nrk.no

Sigarettens svar på iPhone tar USAs unge med storm

Kategori: Samfunn

Populært å vise fram i sosiale medier. Fra venstre: Meghan (20), Braden (18), og Trinity (18). Foto: privat/alexleevisuals


Produktet har gjort «røyking» kult i USA. Neste år kan det komme til Norge.

– Den første gangen jeg prøvde, lånte jeg min kjærestes Juul, sier Megan, om det populære merket for elektroniske sigaretter.

Hun er 20 år og foretrekker smaken agurk. For henne kommer mint på en god andreplass av totalt åtte ulike typer «pods» som fås kjøpt gjennom Juul Labs nettbutikk i firepakninger for 130 kroner.

På få måneder har hun gått fra å røyke vanlige sigaretter til å dampe e-sigaretter, eller å «juule» som det heter i statene.

Hun er ikke den eneste som har falt for Juul, faktisk er det flere elever på videregående skole i USA som konsumerer e-sigaretter enn som røyker tradisjonelle sigaretter, ifølge en rapport fra Centers of Disease Control and Prevention.

Wall Street Journal kaller det en «epidemi» og New York Times stiller spørsmål ved om Juul Labs lurer ungdommer til å bli nikotinavhengige kunder for livet.

Alt dette henger sammen med innovativt design som til stadighet sammenliknes med iPhonen og dens inntog i mobilmarkedet i 2007: På få år klarte en nykommer å redefinere produktkategorien og danne seg en lojal følgerskare.

Allerede neste år kan det norske forbudet mot e-sigaretter med nikotin være historie, og slik åpne for juulske-tilstander. Spørsmålet er så: Vil norske ungdommer bite på og er det egentlig så farlig?

Et sosialt nikotinprodukt

– Som de fleste andre ungdommer hørte jeg om Juul via sosiale medier, skriver amerikanske Braden, til meg på Instagram.

Braden (18). Foto: Privat

E-sigaretten som på få år har tatt 70 prosent av e-sigarettmarkedet i USA lever nå sitt eget liv i sosiale medier. På Instagram florerer det av innlegg med emneknagger som #juul, #doingit4juul, og #juulnation. I twitterverset er det jevnlig referanser til dampemerket.

Her deler amerikanske ungdommer memer, triks, vitser, og selfier. Det var slik jeg fant Megan, og det er slik jeg kommer i kontakt med Braden, Trinity, og flere andre fra tidlig tyveårene til en 14-åring fra Florida.

Blant annet har det blitt en greie å påpeke hvordan Juul likner på kontorrekvisita og lightere:

16 dager etter at jeg sendte min første direktemelding svarer Braden «sure» på å intervjues om hvorfor han legger ut triksevideoer av seg selv på Instagram. Under pseudonymet nug_vapes har han lagt ut 23 innlegg om Juul.

– For meg var det å lære triks med Juul en måte å distrahere meg fra å røyke sigaretter.

Han er en helt vanlig fyr som følger 292 og blir fulgt av 267, og når han legger ut Juul-videoer får han mer likes enn om han hadde lagt ut noe annet. Det er ingenting spesielt med ham. Han er bare litt opprørsk, og har en drøm om å eie sin egen tatoveringssjappe.

Designet for at du skal bli avhengig

Siden 1960-tallet har det vært forsøk på å utvikle elektroniske sigaretter, men ingen av oppfinnelsene har hatt den samme appellen som den tradisjonelle sigaretten.

De første prøvde å etterlikne, men fremstod som bleke kopier. De som kom etterpå nådde kun en smal målgruppe av teknisk interesserte.

En typisk e-sigarett i dag kan fort kreve at man forholder seg til bomull, metallelementet som varmes opp, og utallige væsker med ulike smaker og nikotinkonsentrasjoner.

Til venstre har man e-sigarettene som prøver å etterlikne en tradisjonell sigarett. Til høyre har man de større og mer modulære e-sigarettene. Foto: Regis Duvignau/Reuters (venstre) og Frank Augstein/AP Photo

Med sin firkantede form og avrundede hjørner plasserer Juul seg i det estetiske landskapet som Apple har gjort til sitt kjennemerke. Filosofien om at produktet skal være enkelt å bruke gjør vurderingen om å kjøpe eller ikke kjøpe til kun et om penger og status.

Det er «plug and play», ikke manualer og teknisk know-how.

Dampen blir aldri varm slik som de siste trekkene av en sigarett. Hvor en tradisjonell kreftpinne tar rundt seks minutter å konsumere i sin helhet, kan man få den samme rusen på under minuttet med Juul.

Å lade enheten er som å lade hvilken som helst annen dings i huset, og den mer diskré fremtoningen i damp og utseende gjør den lettere skjule på skoler og i hjemmet.

Men kanskje aller viktigst er den patenterte måten Juul binder nikotinet til blodet: De tilsetter benzosyre til nikotinsalter for å etterlikne sigarettens raske nikotinlevering. Det gjør at nikotinen fra en Juul absorberes raskere til lungene og hjernen enn en konkurrende e-sigarett, og at nikotinrusen oppleves som likere tradisjonelle sigaretter.

Norge åpner opp

I påvente av at EU-direktivet om nye tobakksprodukter trer i kraft klør helsepolitikere, forskere, og byråkrater seg i hodet: Hvor strenge skal vi være med den nye siggen?

Under de nye reglene vil e-sigaretter kunne kjøpes i dagligvarebutikker og på nett. I første omgang vil de heller ikke pakkes inn i den gusjegrønne standardinnpakningen som nylig ble innført for snus og sigaretter.

Standardpakning til venstre. Foto: Anders Fehn/NRK

Juul Labs har allerede kommet til England. Der har den startet en debatt om nye tobakksprodukter, men de har – som Norge – troen på at forbudet mot markedsføring av e-sigaretter vil redusere rekrutteringen av unge som ellers ikke ville røykt.

Det som nå diskuteres er hvor synlige e-sigarettene får være: Skal de få stå synlig i butikkhyllene eller må de gjemmes bort i nøytrale skap som snus og sigaretter?

Tar e-sigaretter helt av vil kravet om standardinnpakning også dukke opp, noe som fort kan ta bort appellen eller – som noen mente om snusboksene – gjøre dem mer stilige.

Hva sier loven?

  • Norge har vedtatt et EU-direktiv om tobakk i Stortinget som ennå ikke har trådt i kraft. Det er ventet at det vil skje i 2019.
  • For å lansere Juul i Norge kreves det at de registrerer produktet sitt hos Statens legemiddelverk. Det innebærer blant annet å sende inn dokumentasjon og tilfredsstille en rekke krav om produktet som ingredienser, helserisiko, og produksjonsprosess.
  • Fra det nye lovverket er implementert i Norge vil det kunne ta opptil seks måneder å få et e-sigarettprodukt registret hos Statens legemiddelverk.
  • Juul Labs har allerede registret produktet sitt i England, et land som følger det samme direktivet Norge venter på. Det senker terskelen for å få produktet lansert i Norge selv om det ikke er noen automatikk i at det godkjennes.
  • For Juul Labs vil det i tillegg vil være en begrensning på nikotininnholdet i en beholder, som ligger langt under det som er tillatt i USA, og krav om synlig merking.

Flammen dreper

– Folk som hadde Juul virket viktigere. De var på toppen av kulhetspyramiden. Det gjorde at alle ville skaffe seg en Juul siden de trodde det ville gjøre dem populære, sier Braden, om hvordan Juul spredte seg i skolegården.

Når jeg ringer Karl Erik Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet, tenker jeg at han vil advare meg mot e-sigaretten jeg har fulgt på Instagram og amerikanske nettaviser. Neida.

– Røyk har tjære, tungmetaller og mye annet faenskap.

Hans overordnede punkt er at det ikke er nikotinen som dreper, men alt det andre som brenner med. Faktisk skal det godt gjøres å designe noe som er like skadelig som sigaretter. Enkelte studier trekker det så langt som å si at to-tredeler av røykerne dør av livsstilsvalget.

E-sigaretter som Juul kan overtale «Hizbollah-røykerne», den harde kjernen som nekter å stumpe røyken på tross av årevis med advarsler, til å velge et mindre farlig alternativ.

Lund trekker frem forskning som tilsier at e-sigaretter er «toppen fem prosent» så farlig som sitt biologiske søsken. Snus er i noe av det samme landskapet.

En «snus-positiv»-forsker. Karl Erik Lund i 2007. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Han beskriver reaksjonene fra bekymrede politikere og anti-tobakksbevegelsen som en «moralsk panikk» og legger heller trykk på at elektroniske sigaretter er «lam i ulveklær».

– Det er unødvendig at røykere skal risikere livet for å få sin nikotindose, sier Lund, som i en årrekke har argumentert for at norske myndigheter bør se mildere på snus.

18 år gamle Trinity fra Washington er ofte innom Instagram, og tar modelloppdrag på siden av dagjobben hun ikke nevner med navn.

Trinity. Foto: Gage Allen/@gageinglife

– Jeg røykte faktisk ekte sigaretter før jeg prøvde Juul, sier hun, og beskriver røyk generelt som: «veldig visuelt og noe vakkert på sin helt egne måte.»

Hun er en av mange som ville nikket anerkjennende til Lunds budskap. De vil ha estetikken og nikotin-rusen, ikke kols og kreft. Hun er også en tidligere røyker som uansett ville eksperimentert. Er det ikke bedre at hun nå skyr ilden?

En reise mot null

Norge har hatt lite tradisjon for tankeeksperimentene til Karl Erik Lund, men i forrige folkehelsemelding ble det åpnet for dette perspektivet i en rapport ført i pennen av ingen ringere enn Lund selv.

Der argumenterer han for at forskning til nå viser at elektroniske sigaretter ikke har den uimotståelige effekten på unge som man først skulle tro. Fra norske undersøkelser er det bare 4,7 prosent av e-sigarettbrukerne som ikke har en fortid som røyker.

Lund mener også tallgrunnlaget fra USA må leses utfra at det er svært få unge røykere og at de fleste kun prøver ut røyking og damping. De blir ikke nødvendigvis nikotinavhengige hele livet, og det er jo tross alt i unges natur å være rebelske.

Ifølge ham er det derfor et akseptabelt bytteforhold: Skulle 10 000 røykende nordmenn gå til damping vil netto folkehelsegevinst være null selv om man får 200 000 nye e-sigarettbrukere i Norge.

– Vi er nesten i mål med å hindre nyrekrutteringen av røykere, sier Knut Inge Klepp.

Også han jobber i Folkehelseinstituttet, men er to hakk mer restriktiv enn sin kollega. I Norge er det nå bare 3,5 prosent som daglig røyker mellom 16 og 24 år.

– Tobakkindustrien er nok ikke fornøyde med å kun tiltrekke seg de eksisterende røykerne, men vil appellere til unge og nye brukere.

Det mener han vi har sett i lanseringen av snusprodukter med smakstilsetninger og design rettet mot unge, og påpeker at markedsføringen i mindre regulerte markeder som USA minner «om det vi så på 50 og 60-tallet med sigaretter».

Det var lenge helt normalt å røyke på tv. Her fra et bokprogram på NRK fra 1970 hvor det var helt greit å ha et tobakksprodukt i hånda. Foto: NRK

– Bekymringen er at e-sigaretter kan gi en ny generasjon som er avhengig av nikotin. Vi vet ikke svaret her, men vi tenker at det er en reell risiko.

For e-sigaretter og nikotin er ikke er helsefremmende, ikke på noen måte. Det sier de alle jeg har snakket med som forsker på tobakk, forskjellen er bare frekvensen og alvoret i måten det sies.

Et annet problem er mangelen på robuste langtidsstudier. Analyser av innholdet i e-sigaretter tilsier at de er mindre farlige, men hvor farlige og på hvilken måte vil vi sannsynligvis først vite sikkert noen tiår frem i tid.

Enkelte studier viser til uheldig påvirkning på mor og foster under graviditet ved å bruke e-sigaretter. I en amerikansk rapport fra 2016 trekkes det også fram at finkornede partikler i dampen kan inneholde skadelige stoffer. Samme rapport mener også at nikotin kan skade hjernens utvikling hos unge.

En oppsummeringsstudie fra 2018 konkluderer med at vi vet for lite om langtidseffektene på lungene som følge av damping, og at det hovedsakelig skyldes at produktene er nye på markedet. De mente samtidig det var moderat bevis for at e-sigarettbrukere fikk forverret astma og at unge hostet mer som følge av å bruke e-sigaretter.

Amerikanske helsemyndigheter: «epidemi»

Onsdag ba det amerikanske Nærings- og legemiddeldirektoratet (FDA) Juul og fire andre e-sigarettprodusenter legge fram en plan for å redusere salget mot dem under aldersgrensen for nikotinprodukter innen 60 dager. FDA mener de ser tydelige tegn på at de har å gjøre med en «epidemi».

Om selskapene ikke kan bevise at de lykkes, vil FDA vurdere å nekte produsentene å selge enkelte eller alle av sine smakstilsatte produkter inntil problemet er løst.

I en pressemelding skriver Juul Labs at de vil samarbeide med FDA og bidra til at e-sigaretter ikke «ender opp i hendene på unge». Selskapet har tidligere uttalt at de støtter en aldersgrense på 21 år for e-sigaretter, noe selskapet praktiserer i sin amerikanske nettbutikk, istedenfor 18 årsgrensen de fleste statene i USA opererer med.

Juul Labs har så langt ikke ønsket å stille til intervju, men har henvist til tidligere uttalelser. Der sier de blant annet at de investerer 30 millioner dollar i forebygging og forskning på feltet. Videre understreker selskapet at de følger strenge regler for markedsføring, og at de eksklusivt retter seg mot voksne røykere.

I juli var selskapet verdsatt til 15 milliarder dollar, og enn så lenge fortsetter ungdommer å legge ut bilder av seg selv med e-siggen i hånden.

Braden, vil du juule for alltid?
– Nei. Det vet jeg sikkert. Jo mer jeg bruker den jo raskere går beholderne. Før pleide de å vare en stund, men nå kjøper jeg nye annenhver dag.

51 kommentarer

  1. Jeg rækte sigaretter i 43 år. Hadde store plager med hoste. Har også utviklet KOLS. For 4,5 år siden begynte jeg med e-cig. Det tok bare 1 uke før jeg begynte å bli kvitt hoste. Bronkier har nå også bedret seg.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Luva (svar til Rolf Olsson)

      Den motbydelige stanken kommer fra alle de rare smakene. Jeg damper mentol, og det stinker ingenting. Selve nikotinvæsken er luktfri, men enkelte av smakene stinker altså balle.

  2. Jeg røyket 20 prince om dagen. For 2 år siden bestemte jeg meg for at dette er ALT for dyrt og dårlig for helsa er det også. Jeg kjøpte et såkalt starter-kit og har ikke tatt en røyk siden. Merket kun etter 2 dager hvor forferdelig røyklukt jeg hadde i klærne. Nå bruker jeg 300 kroner i mnd kontra de 3000 pluss jeg brukte før. Jeg kjøper e-juice på Svenskegrensa og føler meg MYE bedre. Anbefaler røykere å bytte over.

    Svar på denne kommentaren

    • Kai Reinertsen (svar til Herr Sunn)

      nå er vel det viktigste at Nikotin ikke er Kreft fremkallende ,og 99% av giftstoffene fiines ikke lengre , så om statlig frykt for fortjenetse på sigarett beskatning er tilstede , kan man kansje tenke på enorm fortjenestepå Kreft klinikker..

    • Har til og med hørt at friskluft brukest til pusting, det er ikke måte på hvor galt det får bli før politikerne reagerer!

      Alt var forøvrig mye bedre før.

  3. Jostein Johansen

    Nikotin er et tragisk middel. For noen blir det et livslangt avhengighetsforhold. Når man først har blitt avhengig er også rusvirkningen minimal. Det som i praksis føles godt da er at man blir kvitt abstinensene og føler seg normal.

    Det er et stort dilemma dette med e-sigaretter. Det kan hjelpe røykere til et bedre liv, men det er samtidig en stor fare for at det kan føre til en ny generasjon med nikotinavhengige mennesker. Spesielt hvis det fremstår som ikke farlig. Farlig eller ei, så er det meningsløst når man først har begynt å bruke det fast.

    Kanskje det beste vil være å betrakte det som et legemiddel som skal skrives ut på resept til røykere som ikke klarer å bli kvitt nikotinavhengigheten sin.

    Svar på denne kommentaren

    • Nikotin finnes overalt i naturen. Det er komplett umulig å leve uten å få i seg nikotin. Alle grønnsaker inneholder niotin.

      Det som er skadelig ved tobakk er ikke nikotinen, ganske mange av de mer enn 7000 -sjutusen tisatte kjemikaliene. Inkludert blåsyre, cyancalium, arsenikk, bly, kvikksølv, asbest, karbonmonoksid, svovel og sprøytemiddelrester bare for å ramse opp noen.

    • May-Lis Skotheim (svar til Jostein Johansen)

      Er dette noe du vet, eller er det noe du tror? Har du lest noe forskning rundt nikotin og dens skadevirkninger? Hvis du ikke har det kan jeg informere deg om at nikotin ikke er spesielt sunt, men skadepotensialet ligger omtrent på linje med koffein. Nikotin brukes også i diverse legemidler, blant annet mot Altzheimer og Parkinsons.

    • Paul – ja, det er sikkert helt umulig å unngå å få i seg nikotin, akkurat som det er helt umulig å unngå å få i seg en rekke andre potensielt skadelige stoffer, men det er et spørsmål om mengder, så påstanden din er meningsløs gjelder like mye for alle de andre stoffene du nevner. Det er forskjell på å få i seg mengden alkohol fra et glass kefir, å drikke 5-6-7 enheter på en kveld eller å tømme ned et par helflasker sprit.

    • Roger Malmedal (svar til Jostein Johansen)

      Det bør og sies, at gjentagende er nesten all forskning med nikotin siden -50 tallet, vært i forbindelse med tobakk… der nikotinen er kun ett stoff av mange tusen. Utenom det kan det nevnes at selv legemiddel røykesluttpreparater, og tobakk inneholder effektøkende stoffer, noe som ikke er i damp ( e-sigaretter)

      Juuls «extra effektivitet» er diskusjonstema med sin nikotinsalt type, men vil ikke være samme gjeldende i «Europeisk TPD» versjon hvor nikotinstyrken er begrenset til maks 20mg.

    • Det er alt regulert via fast lege, og legeerklæring.
      Dette skjedde i Januar i år.
      Har vert til fastlegen og fått legeerklæring, slik at en har lov å importere nikotin 🙂

    • Roger Malmedal (svar til Jostein Johansen)

      Benny, nå skal og sies, det finnes ikke et eneste beviselige tilfelle, hverken forskningsmessig eller annet at en som har begynt å dampe, har blitt røyker. Og det finnes det mange forskninger som har slått ihjel om at denne tesen, er en teoretisk tanke uten realitet.
      Om unges økning i bruk v/feks rapportene fra feks 2016 i din referanselink, skal og sies at selv en person som hadde prøvd en gang siste 30d ble der regnet som en bruker.

  4. Ingenting hadde vært bedre enn at ingen røyka.
    Men nå er det enda sånn at vi har mange her til lands som røyker. Og etter alt å dømme kan vi forbedre situasjonen for dem betraktelig dersom vi legger opp til bruk av e-sigaretter for de som ikke klarer å slutte.

    Desverre drar norske myndigheter ut tia, selv om tobakksdirektivet allerede er vedtatt, så har vi kun innført forbudene til nå.

    Det er ikke bare positivt for helsa til de som røyker, men også for vår kollektive lommebok dersom færre pådrar seg kols og lungekreft.

    Jeg gikk selv over på e-sigaretter i fjor, etter å ha røyka 20 om dagen i 13 år, og jeg er i bedre form nå, enn jeg var for 10 år siden.
    Hadde før det prøvd å slutte mange ganger, både med og uten hjelpemidler, men klarte ikke å droppe uvanen.

    Jeg trener ikke, men har likevel fått bedre kondisjon, mer energi og orker mer. Med e-sigarett har jeg full kontroll over nikotininntaket, og trapper gradvis ned i håp om å lettere kunne slutte fullstendig.
    Det tar kanskje tid, kanskje et år til for alt jeg vet, men i mellomtida har jeg bedre helse og kan være en mer aktiv pappa, og det kan jeg takke e-sigaretten for.

    Svar på denne kommentaren

    • Roger Malmedal (svar til Espen)

      stemmer, det det handler om er om en røyker som ikke klarer legge bort tobakken, skal ha en generell mulighet til skaderedusering av sin «last» eller ikke. Røykesluttprodukter har vist seg i flere undersøkelser gi mye mindre mulighet for at en blir røykfri enn ved damp (e-sigarett)

  5. Kommentar til nyhetsreportasjen:

    Neimen huff & huff!
    Er det virkelig fare for at en kan falle i «cool» og «trendy» kategorien ved bruk av dette nye og «ukjente» utstyret…??
    Nei sånt kan vi ikke ha noe av!

    Konklusjonen av denne berikende nyhetsreportasjen (med uttalelser fra flere amerikanske skoleungdommer og allting) må jo for sikkerhets skyld da bli:
    Røyk SIGARETTER hvis du først skal drive med det! Ekte tobakk!
    Og dø som et mannfolk!

    Dette nymotens e-sig greiene virker jo veldig «rart» på folk flest, og må for all del ikke havne i hendene på ungdom. Ungdommen får røyke vanlige sigaretter slik som VI gjorde, hvis de absolutt må eksperimentere!
    Ja, vi VET at sigaretter ikke er å anbefale for NOEN, men det er nok tryggest allikevel, siden vi har lang forskning og tradisjon på akkurat dette!
    Og dessuten er vel e-sig/damp sikkert ikke helt ufarlig dèt heller! Bare så det er sagt. (Selv om nyere forskning med mer langtidsstudier bekrefter at damping er 95-97% «bedre» helsemessig enn vanlig sigarett-røyking.)
    Huffa meg….

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Opp Gitt)

      Jeg tror vel heller man bør sitte igjen med:
      1) Hvis du ikke røyker i dag, ikke begynn med e-sigg
      2) Hvis du røyker i dag, begynn med e-sigg (eller slutt)

      Så er det mye litteratur om ungdommer som er i risikosonen uansett og som vil eksperimentere med noe. Her mener Lund det er bedre at de eksperimentere med e-sigg enn tradisjonelle sigaretter.

      Andre igjen mener det er bedre å øke terskelen for all eksperimentering med nikotin, men da akspeterer at flere av de få som gjør det vil eksperimentere med trad. sigg.

    • Flott! Da begynner vi å bli einge! Vi må være så pass realistike, og se på hva alternativet er for både etablerte røykere og «eksperimenterende» ungdom. Slutte helt/la være å prøve, er selvfølgelig det mest idéelle, men verden er ikke idèell.
      Mitt (til de grader) sarkastiske innlegg var et utfall av oppgitthet over etter hvert ubegrunnede «føre vár» holdninger som ser ut til å ha fått feste i samfunnet, og hos myndighetene. Det er heldigvis i endring.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Opp Gitt)

      Som er nevnt i saken er åpning opp for e-sigaretter og noe som kalles heat-not-burn (tobakk som varmes, men ikke antennes) et skritt mot skadereduksjon.

      Det bærer ved seg noen farer og som jeg har vist i saken er det en avveining forskere og helsepolitikere må gjøre.

      Fint at det ble mindre opp gitt 😉

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Odd-André)

      Selskapet har gått fra å ha null i markedsandel til 70% på tre år. Det er altså ikke så rart at du ikke har hørt om det, og de fleste jeg snakket med til saken (nordmenn i USA, amerikanere jeg kjenner, forskere) kjente kun i begrenset grad til Juul.

      Jeg opplever det som viktig å løfte fram Juul da den kan snu røykefallet de siste 15 årene på hodet om det skulle ta skikkelig tak i Norge.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Odd-André)

      @Funky Fourier, jeg vel ganske tydelig at det er en fare for at Juul kan gjør flere til dampere i Norge, også av dem som ikke tidligere var røykere.

      Når det et er sagt vet jeg ikke hva som kan skje.

    • > Jeg opplever det som viktig å løfte fram Juul da den kan snu røykefallet de siste 15 årene på hodet om det skulle ta skikkelig tak i Norge.

      Øhm. Fordi det er viktig å snu røykefallet?

  6. Det nevnes ikke i artikkelen at det er et fritt valg for brukerne av disse dampproduktene om de inneholder nikotin eller ikke. Jeg har ingen informasjon hvor mange av de unge som ikke har røykt tobakk før, men som velger å smykke seg med damping, velger bort nikotinen men jeg antar at det er en ikke så liten andel. Man kan fint dampe med en stilig e-sigarett med agurk- eller kokosbollesmak uten at den inneholder et snev av nikotin. Det hadde vært interssant å få denne informasjonen med i diskusjonen, for det virker som alle tar det for gitt at damping er lik med nikotininntak. For oss som har gått fra røyking til damping er det selvsagt nikotinen som er sakens kjerne og da byr dette alternativet den beste avvenningsmåten så langt; man slipper de dårlige helseeffektene, den vonde lukten, de smertefulle utgiftene tobaksforbruk drar med seg og stigmatiseringen. Dessuten kan man, som noen har nevnt, trappe ned på nikotininnholdet og dermed bli fri for avhengigheten på et nokså umerkelig vis.

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Jon)

      Hei,

      jeg gikk ikke mer detaljert inn på damping da denner artikkelen fort ville blitt tre ganger så lang om jeg skulle tatt med alt av relevant tilleggsinformasjon.

      Dette er såpass nytt at for nordmenn flest vil det være nok å sammenlikne tradisjonelle sigaretter med e-sigaretter med nikotin.

      Når lovendringen trer i kraft blir det sannsynligvis en åpning for å gå mer i dybden på de forskjellige trendene og nyansene som finnes.

    • Christian Mathistad (svar til Jon)

      Juul kommer ikke uten nikotin. Juul kommer faktisk med fem ganger mer nikotin enn det som brukes i vanlige esigaretter.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Jon)

      Du har helt rett Christian, og siden fokuset var på Juul har jeg valgt å ikke skrive så mye om e-sigg uten nikotin.

      Når det gjelder Juul i Europa vil det være krav om å ha mindre nikotin i beholderne enn i USA. Approx: 20 versus 60 mg/ml.

  7. Jan Roger Hagen

    Røykte sigaretter i ca 12 år, Nå har jeg snart dampet i 2.5 år. Kan bare si at jeg har blitt kvitt alt av grums jeg hadde i forbindelse med røyken. Pust, bronkier og lunger føles bedre. Slutt på morra hoste også. Med damp mere tilgjengelig i Norge, så er jeg ganske sikker på at flere mennesker som røyker vil gå over på damp, og få ett helsemessig bedre liv.

    Svar på denne kommentaren

  8. Tobakksindustrien i USA har drevet med lobbyvirksomhet lenge for å stoppe salg av e-liquids. Det er en av hovedgrunnene til at FDA er så ivrige med å innføre nye restriksjoner.

    Merk at samtidig som tobakkindustrien driver med lobbyvirksomhet, utvikler de selv bak i kulissene sine egne e-liquid linjer. Målet deres er å utvikle mer potente nikotin produkter til e-sigaretter.

    Når det gjelder Norge, så vil det være lurt å kontrollere og begrense inntoget av e-sigaretter.
    Det er lurt å forby salg av e-liquids uten nikotin, siden det vil påføre mer skade enn gevinst. Glycerolen kan faktiske ødelegge alveolene i lungene og føre til popkorn-lunger!

    E-liquids med nikotin bør kun selges til de som er over 18 år, og som allerede røyker. Dette kan man få til ved å unngå dagligvarebutikkene, men istedenfor bruke selvvalget i apotekene. Det er lovpålagt at de som jobber i apotekene skal formidle riktig kunnskap til kunder/pasienter angående legemidler/nikotinprodukter.

    Anbefaller dokumentaren av Michael Mosle, da får man et overblikk over dette temaet.

    bbc.com/news/magazine-36338280

    Svar på denne kommentaren

  9. jeg røkte fast i 40 år men bestemte meg for å slutte for 2 år siden. Gikk over til e-sigaretter ,og røkte disse i ca. 3 mnd.disse hadde kun nicotin , som er lett og slutte å bruke.Det er de andre stoffene i tobakk som er verst når det gjelder avhengighet, Jeg fant at det å kutte ut nicotin etter en tid var egentlig ganske enkelt, og jeg har ikke smakt noe som helst siden jeg kuttet ut elektronisk røyk.Jeg brukte det for å stoppe med røyk, og mente det var hele poenget med e-sigarett som et alternativ til f.eks. tyggis etc. Har gått opp 8 kilo, men lukter ikke lenger annet enn meg selv.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det tok meg tre forsøk å slutte, men har nå vært røykfri i ca 3 år. Røykte ganske mye i over 15 år, og fikk redusert lungekapasitet og forverret astma og allergi som resultat. Det har vel også kostet meg mange hundre tusen i utgifter.

    Skulle ønske jeg hadde greid å slutte før – eller helst lot være å begynne… Vil aldri bli helt god igjen, mtp. lungekapasitet og -funksjon.

    Hvis e-sigaretter kan hjelpe folk å slutte, så burde de være på blå resept. «Rekreasjonsvarianten» bør ha minst 18 års grense. …for hva gjør en sånn «damper» hvis han eller hun er tom for påfyll til sin e-sigg? Da kan de velge vanlig røyk… Og det vil vi vel ikke?

    Svar på denne kommentaren

  11. Jeg synes det er litt rart at man har her valgt å fokusere på trend i USA gremfor å faktisk fokusere på trenden i Norge/Europa. Særlig i og med at regleringer også er veldig annerledes i EU/Norge og USA. 60mg nikotin er jo blant annet en sinnsyk mengde nikotin å få i seg. En vanlig sigarett ligger jo på omkring 18.. at man velger å gokusere på den helsefarlige trenden i USA fremfor å løfte frem den helsegevinsten det faktisk har hatt for utrolig mange mennesker, er jo også en vinkling man kan stusse over. Hvorfor publiseres det nesten utelukkende artikler med «sprengte batteri, ødela hele kjeven» og «farlig vapetrend blant unge»? Det er en veldig ensidig vinkling av e-sigaretten i media i dag…
    Hva med alle de som har bremset kols? Som har fått livet tilbake på grunn av e-sigaretter? Det er langt mellom disse sakene…

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Brith Nilsen)

      Hei! Jeg vil påstå at jeg balanserer mellom å si at dette har positive og negative sider.

      Før publisering var vi bekymret for å være for positive, men det kan kanskje se ut til at vi oppleves som for negative?

      Uansett: Karl Erik Lund får en prominent plassering i saken hvor han argumenterer (godt) for at e-sigg sannsynligvis er bare 5% så skadelig som tradisjonelle sigaretter.

      Jeg har også et avsnitt med Trinity hvor det kommer tydelig fram at hun røyket tidligere, men gikk over til damp. Hun er altså et eksempel på en ung voksen som valgte det mindre farlige alternativet.

      Jeg avser også god plass til å snakke om lovverket i Norge og avveiningene norske forskere gjør. Jeg har også vært i kontakt med andre som ikke er nevnt i saken, men «bakt inn» i måten den er skrevet på.

  12. Sjur Helmersen Vaage

    Jeg har dampet i seks år, etter femten år med røking og snus. Jeg har aldri hørt om Juul før, men jo flere som kutter røken for damp, jo bedre, og hvis Juul kan være med på den utviklingen, så sier jeg go for it!

    Jeg føler meg så mye bedre etter at jeg sluttet med tobakk. Jeg har bedre kondisjon, smak- og luktesans har returnert, og jeg blir ikke lenger tungpustet av å gå opp trappen. Jeg har også mer overskudd til å trene og å gå tur, noe jeg aldri hadde mens jeg røkte.

    Det er også positivt hvor mye mindre penger jeg bruker på dampeprodukter kontra tyvepakninger med sigg og tårn med snus.

    Svar på denne kommentaren

  13. Forhindre at barn begynner med dette er vell de fleste for. Men barn er barn, og vi har også en glemt fortid som det.
    Vi ser allere nå lover blir laget av personer som ikke vet, eller ikke bryr seg om og lage ett regler basert på nøkten fakta, forskning, sunn fornuft. Dette er en sjeldent vare i visse kretser..
    Regler som er allerede innført er i ferd med og ødelegge damp. Vokse liker ikke div. smaker, bare barn. Voksne mennesker må maks få kjøpe 20mg nikotin, og små flasker pga forsøpling er noe vi kan kjempe for en annen gang. Voksne mennesker må ha upraktiske egenskaper, folk må helst ikke ville bruke dem og viss til må det innebære mer stress og arbeid. Det blir sørget fir at styrken må være lavest mulig,så lav at produktet vil være skuffende for personer som vil prøve damp, om det er for nytelse (istedenfor tobakk, etc) og det må for all del ikke være mulig for voksne mennesker og lage ei væske som passer dem. Så grensen på nikotinbase er så lav at den blir ubrukelig… Det er selvfølgelig obligatorisk at det skal koste mest mulig. Vi er tross alt en del av en vestlig verden der ideen om vokse kan ta ansvar over sitt eget liv, og frihet settes svært høyt og noe man alltid tar i betrakting fremfor forskjellige utopier når vi lager lover og regler som former fremtidens samfunn…

    Svar på denne kommentaren

  14. Dette bør forbys på grunn av følgende fakta:

    Etter et enkelt søk på tre av stoffene som dette nikotin stoffet inneholder, gir oss følgende resultater.

    TRIETHYLENE GLYCOL:
    pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/triethylene_glycol#section=Toxicity

    Propylene Glycol:
    pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/1030#section=Toxicity

    Glycerin:
    pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/753#section=Toxicity

    Nicotine:
    pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/89594#section=Toxicity

    Alle gir enten reproduksjons-effekter, dvs. at de påvirker reproduksjonen i høyere doser.
    Man kan selvsagt si at disse sigarettene inneholder små doser, ved å henvise til innholdet av nikotin. Men det er de andre stoffene som faktisk er i store volumer. Så mye som 7mL per dose. Det innebærer at en uke med røyking fort kan gi doser opp i 700 mL. Hvor mye som finnes av de forskjellige veskene er ikke oppgitt, og er sikkert en bedrifts-hemmelighet.

    Dessverre står det ingenting om hvordan stoffene reagerer og påvirker menneskene når det er fordampet. Sikkert ikke til det bedre, da stoffene sikkert er dobbelt så reaktive i damp-form.

    Men vi kan håpe noen forskere tar tak i saken og sørger for å stoppe disse idiotene.
    Vi har kaffe og alkohol. Skaper ikke det nok problemer, respektivt arbeidsnarkomane og alkoholikere.

    Tenker at det er umulig å stoppe utviklingen av mat-gjæringsprosesser. Men en røyk utviklet av en god miks av kjemikalier som de hevder er sunne å spise er jo helt på jordet.

    Hilsen Jonny Jonny; uten reproduksjons evner!

    Svar på denne kommentaren

    • Det er ingen som damper 7mL pr dose. Tanken på en e-cig kan max romme 2mL iht EU-regler.Man får ikke kjøpt e-jus beholdere, med nikotin, på mer enn 10mL. Og 700mL på ei uke, det er faktisk 0,7L; nesten en hel liter.

    • Alt er skadelig i store nok doser. Hvis du noensinne ser et toxicity chart med doseringer i størrelsesorden gram/kg så kan på generell basis slappe helt av.

  15. Røykfri hadelending

    Ok, så i Norge er det lov og røyke, og vape når man er 18 år! Man er myndig, i stand til å bestemme over eget liv.

    Jeg er så lei av norsk idioti, besservissen, byråkrati, kapitalisme, og overformynderi!

    Når det er sagt, er vaping noe som ble skapt for å UNNGÅ å røyke, og slippe de farlige stoffene!
    Det største problemet, kanskje ikke i Norge, men i statene er at tobakk-industrien ikke vil at vaping skal ta kundene.
    OG, selvsagt, i dagens kapitalistiske samfunn, er det alltid noen som finner nye veier å tjene penger! Folk er lettlurte, følger trender, spesielt ungdom! Det er nesten INGEN regler for å tjene penger, sparke dem som ligger nede, økonomisk og helsemessig, osv!
    Ta tak i DET istedet for å ta fra oss muligheten til å gå fra tobakk til vape!
    Juul er en ting som får resten av vape-samfunnet til å se dårlig ut!
    Det er nok forskning som sier at vaping er sunnere enn å røyke!

    Vape er en BEDRE mulighet til å slutte å røyke enn noe annet! Jeg har prøvd tyggis, plaster, spray… Det virker ikke! (For meg)

    forbes.com/sites/jacobsullum/2016/04/28/royal-college-of-physicians-says-e-cigarettes-can-prevent-al…

    Svar på denne kommentaren

    • Røykfri hadelending (svar til Røykfri hadelending)

      Jeg glemte, de «farlige stoffene» er også noe både forskere, den seriøse vape-industrien, og vape-samfunnet prøver å eliminere, ved å se på hva som er i smaksstoffene!

      Slutt å hykle, vi betalte MASSE penger i avgifter for tobakk, for at vi skulle «slutte å røyke», uten å få noen form for hjelp til å slutte!

      Å vape er en mulighet for folk, som er avhengig av ALLE former for tobakk, til å slutte! Jeg kjenner folk som har sluttet med ferdig sigg, rulletobakk, oliver, og snus. Vet ikke om tyggetobakk fremdeles finnes, men muligheten er vel der også.

      Det er farlig å leve, man dør av det!

      Min sønn røyka aldri, fikk kreft, døde av behandlinga! I verdens beste helsenasjonn,27 år gammel!

  16. Til alle dere eks røykere som damper i vei på e-sigaretter.
    Jeg trodde poenget med å slutte å røyker var å slutte! ikke å finne en ny hobby som er prikk lik den dere egentlig sluttet med. Hva får dere til å tro at det finnes noe mer fornuftig å dampe i vei på en USB pinne fylt med den samme giften, som finnes i en siggarettene dere har kvittet dere med? Hadde det ikke vert fint å være fri fra dette slaveriet istede for å starte hele greia på nytt?

    Svar på denne kommentaren

    • Til Stian.
      Er ingen moralist eller bedrevitere.
      Har selv røyket i 10 år. Men hvorfor er det ingen som snakker om EASYWAY??
      Det er et mye bedre alternativ for røykere, enn å tilby dem en ny måte å fortsette avhengigheten på.

  17. Til Stian.
    Er ingen moralist eller bedrevitere.
    Har selv røyket i 10 år. Men hvorfor er det ingen som snakker om EASYWAY??
    Det er et mye bedre alternativ for røykere, enn å tilby dem en ny måte å fortsette avhengigheten på.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva kan man si om forskere som Karl Erik Lund?

Hva er Juul?

Hva mener Knut Inge Klepp?

Legg igjen en kommentar til Jonny Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.