nrk.no

Hjælp, jeg klarer ikke å se Le Byrå!

Kategori: Åpen post

Mathieu Kassovitz spiller den franske spionen med kodenavn «Malotru». Foto: Xavier Lahache Top / Canal+

Hva jeg lærte av å prøve å se tv-serien alle mine venner snakker om.

Spionserien «Le Byrå» er en av de tv-seriene alle snakker om. Folk er hekta.

Vennene mine er bekymra for at det bare blir seks sesonger, og de er så lykkelige for at NRK har fått rettigheter i flere år. Per Sandberg dro jo også til Iran med tjenestemobilen i lomma for en liten stund siden, noe som bare gjorde serien enda mer aktuell i lønsj-praten der ivrige Le Byrå-seere hadde et klart forsprang på Twitter.

Så jeg har prøvd, jeg har det asså. Jeg har sett Guillaume slå opp med Nadia sikkert 30 ganger. Men stort lenger kommer jeg ikke.

Problemet mitt er at jeg ikke kan fransk. Dermed må jeg følge med på tekstingen, jeg må faktisk se på skjermen.

Det var først da jeg oppdaget at min tv-seeing har blitt en i-beste-fall sekundæraktivitet.

Jeg holder visst alltid på med noe annet når jeg ser på serier. Jeg har ikke tv-apparat, så det jeg ser av tv-innhold er på Macen. I nærheten av den har jeg stort sett alltid mobilen og lesebrettet, i tillegg til at jeg har etpar smarthøyttalere innenfor snakkerekkevidde. Og nettleser’n har som kjent flere faner.

Dette skjer: Jeg starter å se en episode. Så kommer et pling, jeg sjekker meldingen og forblir nede i telefonen. Men oftest er det ikke engang et pling (for jeg har da skrudd av varslinger og ringelyder og app-merker, jeg gjør som NRKbeta sier).

Det er jeg som distraherer meg selv. Det kommer alltid et innfall som jeg bare må følge opp. Eller et some-sug: Har jeg fått en snap? Har noen reagert på bildet av min utbrente radio på Instagram? Fikk jeg ikke en melding tidligere i dag som jeg glemte å svare på?

Plutselig er det gått 10 minutter av Le Byrå og jeg har falt helt ut. Igjen.

Jeg har prøvd å legge telefonen et annet sted. Det funker i omtrent 20 minutter.

Jeg har også prøvd å følge den eminente podkasten Note to Self’s 6-dagers utfordring for å redusere mobilavhengighet og selv-distraksjon, men det har ikke hjulpet såå mye.

Faktisk hjalp det en del å fjerne Facebook fra telefonen … Men jeg klarer å surre nok med epost, sosiale medier, og diverse jobbgreier til at jeg stirrer på skjermen både seint og tidlig.

Tror du det skyldes at mitt liv i sosiale medier er så jæla spennende? Tro om igjen, det skjer egentlig veldig lite. Det betyr uansett ikke at jeg er mindre på mobilen.

Nå er det gått ett år, jeg er fortsatt på sesong én, episode to.

Noen som har et tips, som funker?

51 kommentarer

  1. Jeg har akkurat flyttet og ser TV på laptop i stedet for 46 tommers tv som jeg gjorde før. Telefonen lades på laptopen så den blir mye mer tilgjengelig, og det er noe med TV-titting på laptop som også føles mindre forpliktende på et vis, litt mer som å se på Youtube. Ergo distraherer jeg meg selv mye mer.
    Det eneste jeg kommer på som kan hjelpe er å skaffe deg TV og en behagelig sofakrok til TVen, for å gjøre TV-tittingen mer til et event i stedet for tidsfordriv. Da jeg hadde TV brukte jeg den til å se på det jeg ville se, ikke til random zapping. Og kun til streaming. Ikke opptak eller «appointment based» TV.

    Le Byrå er også en av de tøffere seriene å komme inn i må man kunne si, men belønningen er veldig stor hvis du kommer over kneika. Lykke til!

    Svar på denne kommentaren

  2. Strikketøy anbefales. Noe som er ganske enkelt (når du først har lært det), og hendene blir opptatt, samtidig som du kan titte opp mye av tiden og lese tekstene. Og den delen av hjernen din som ikke følger med på filmen/serien kan konsentrere seg om strikking istedenfor hva som kan ha skjedd ute i den store (sosiale) verden.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kjente meg sååå igjen. Men jeg klarte det på 3. forsøk. Da la jeg telefonen på lading på andre siden av rommet- avslått og ipaden i 2. Etasje. Gjorde som noen andre her nevnte- så serien på den store smart tven i stua. Le byrå var en wake up call ifht hvor distrahert jeg blir av å ha telefonen i nærheten når jeg ser film eller serie.

    Svar på denne kommentaren

  4. Raymond Stubben

    Det burde ikke være så vanskelig å komme over distraksjonsutfordringene dine – du har sikkert en venn eller flere som liker å oppholde seg i naturen med telt og fiskestang – spør om å henge med på en to dagers tur, og ikke gjør så mye ut av det underveis, men forsøk å bare være! Pakk med blokk, spisser og blyant – samt fargestifter, om du har plass i sekken.

    Svar på denne kommentaren

    • Raymond Stubben (svar til Raymond Stubben)

      Tja, en kollega av deg (i Newton)(over)levde på sjokolade i 10 dager (underlig nok, syntes skikkelig synd på henne), så hvorfor burde ikke du forsøke å leve uten digital påvirkning i minst to? Jeg tror kanskje man legger for mye i ting i vår tid – hvor deilig er det ikke bare å stå helt stille, med beina i bakken og bare kjenne på seg selv – la seg falle innover, på en måte. Fungerer selv på betong, dersom innstillinga er tilstede. (du var produktutvikler i nrk?, vær grei å gjøre noe med kommentarfeltfunksjonen her er du grei, den er bortimot commodore 64 – jeg føler at jeg skyter fra hofta, her jeg sitter).

  5. Aldrin Thatcher

    TA MED ET EKSEMPLAR AV HERMANN HESSES «STEPPEULVEN» MED DEG UT I NATUREN, SAMMEN MED 300 MG LSD («SYRE») – LA DITT SELV GÅ I OPPLØSNING; SNART VIL DU MERKE AT FACEBOOK IKKE HAR EN INTENS TILTREKNING PÅ DEG LENGER

    Svar på denne kommentaren

    • Thor Solberg (svar til Ingri)

      En av tingene som er fantastisk med seruen, ef at den er intelligent laget og byr på overraskelser. Den krever at du følger med, skal du få noe ut av den. Hvis man skal se på en enklere serie som kan kombineres med å gjøre alt mulig annet, så se på en amerikansk serie. Forutsigbare, dønn like og du vet uansrtt hva som kommer til å skje. Noen gode unntak, men ikke mange.

    • Per Perald (svar til Ingri)

      Serien er hverken spennende eller intellektuellt inspirerende (eller utfordrende), den er kort og godt fransk.

      Den forsøker på lissom å forutsette noe hos sine seere, og de seere som lissom «skjønner» det som ligger under, de føler at de er medlem av et selskap som verdsetter kvalitet…..

      Det hører med hos enkelte å tråkke på amerikanske serier som lages etter de mer kjente mønster.

      Serier skal fremst underholde, og denne er faktisk for kjedelig til å holde interessen, for skaperne av serien vektlegger ting som vi føler er uviktige.

      Det er vel et år eller to siden jeg kastet bort noen timer på serien, jeg er ikke god i fransk, men det utgjorde neppe forskjell.

      Persongalleriet er enten kjedelige franskmenn, eller psykopatiske franskmenn ,arabere og persere.

      Serier skal ha helter, det er derfor de underholder, her er det kjedelige personer som dubbes i etterhånd (som skikeen er i Frankrike)

  6. Jeg har merket på meg selv hvor ekstremt lett distrahert jeg har blitt i det siste, både på jobb og hjemme. Det er skremmende å se hvor avhengig man blir av telefonen over tid. Leste nylig boken «Deep work. Rules for success in a distracted world» av professor og forfatter Cal Newport og fikk vanvittig mange skumle aha-opplevelser. Den anbefales på det sterkeste. Her er link: amazon.com/Deep-Work-Focused-Success-Distracted-ebook/dp/B00X47ZVXM/ref=sr_1_1?s=digital-text&i…

    Svar på denne kommentaren

  7. Gunnar Morkenstein

    Jeg kan ikke fransk, men jeg elsker «Le Byrå». Som så mye annet krever det noe av deg, og av alle oss andre, å prøve ut noe. Nummer en er at man helt reelt prøver. Hvis jeg tolker deg riktig, har du prøvd å ha på «Le Byrå» i bakgrunnen, i konkurranse med en haug med andre ting. Det er for det første en direkte farlig måte å håndtere gjøremål på: klikk.no/kvinneguiden/helse/multitasking-er-direkte-farlig-2574307 I tillegg viser man null respekt for de flere hundre bidragsyterne som har jobbet hardt og lenge for å gi oss noe unikt. Det eneste som kreves av oss seere, er at vi følger med, at vi konsentrerer oss om denne ene tingen. Liker vi ikke serien? Helt fair. Men utifra det du skriver her, har du IKKE prøvd å se en TV-serie, men prøvd på switch tasking enda en gang. Da blir det slik du beskriver. Fordi du IKKE har prøvd. Ikke på ordentlig.

    Svar på denne kommentaren

  8. Thor-Egil Aarvik

    Vidars tips om å lage seg en «cave» er et godt råd. Det vil hjelpe deg å holde fokus. For mange muligheter forvirrer. Et eksempel på dette er da Aftenpostens journalist testet MSM Music (tidlig strømmetjeneste ala Spotify). Etter noen måneders bruk la han merke til at han fordypet seg i albumene langt mindre enn tidligere. Han lyttet mer fragmentarisk og springende når han hadde all verdens musikk tilgjengelig, i stedet for å være begrenset av fysiske medier (CD, LP og MC). Med andre ord – hvilken form et medie har gjør også noe med vårt fokus og oppmerksomhet. Kanskje er det også en grunn til at mange liker best å lese på papir….det er lettere å bli «borte i boka».

    Svar på denne kommentaren

    • Takk. Mens vi er inne på det er det også grunnen til at jeg har vært litt skeptisk til Kindle. Hvis jeg ikke liker en bok med en gang, er det bare å bytte. Som med Netflix. Man gir en film utrolig lite sjanser nå i forhold til da man bare hadde dratt med seg den ene filmen fra videosjappa. Med fare for å høres dritgammel ut, er det noe som har gått tapt:)

  9. Bra serie! Her fungerer det fint å ha full jobb og et par-tre småunger, og derav være fullstendig slakta når klokka endelig slår 20:00. Da er det armkrok på mor, et par druer på far og en episode der vi kan drømme oss litt bort i det franske, flotte, samfunnsaktuelle og litt spennende byrået. Dette før vi hiver oss i seng før en ny hverdag er i gang. Tommelopp!

    Svar på denne kommentaren

  10. Bare skjerp deg, for ditt eget beste. Virker ikke som det kan bli verre. Hvis det andre er så viktig, slutt å følg med på serien da vel. Eller innse at nysgjerrigheten din for det sekundære er viktigere og lev med det. Kjenner meg igjen, men klarer heldigvis å ikke la meg distrahere. Bare kutt, stakkar. Amused to death…

    Svar på denne kommentaren

  11. Jeg støtter en tidligere kommentar her; strikking. Jeg føler det er en kombinasjon av fiklebehov, redsel for å gå glipp av noe og fragmentert mediehverdag som har ødelagt konsentrasjonen vår. Ingenting hjelper like godt som å la hendene være opptatt av noe meditativt og produserende mens man følger med på serier.

    Svar på denne kommentaren

  12. Utrolig patetisk innlegg. Hvis du ikke er interessert i å se en serie så la det være, selv om kollegaene dine sier at den er sååå interessant. Dette er overmette velstandsproblemer.

    Forøvrig; hvis du vil ha en kur mot mobilavhengigheten, så selg «smart»-telefonen din og gå for den gamle enkle varianten, ikke kokketér med dine liksomproblemer…

    Svar på denne kommentaren

    • Vidar Olsen (svar til Knut M)

      Så,så:) Det at folk sliter med å konsentrere seg med alle inputs syns jeg faktisk er et relevant og legitimt problem som sikkert gjelder haugevis av millioner av mennesker i dag. Sikkert flere i i-landene da, som du er inne på. Jeg tror ikke Le Bereau i seg selv var så viktig, men et ekspempel der forfatteren ble klar over at det ikke gikk an å ikke følge med på skjermen pga språket. Jeg kjenner mange som oppdaget det samme med akkurat Le Bereau.

      NRK Beta handler om teknologi og medier, så denne syns jeg var klart innafor.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Knut M)

      I kommentarfeltet her er vi høflige (så dropp «patetisk innlegg» neste gang).

      Når det er sagt: Vi i redaksjonen spurte Marit om hun ville skrive dette fordi vi vet mange kjenner seg igjen i større eller mindre grad.

      At det ikke er utrolig alvorlig betyr ikke at man ikke skal skrive og diskutere det.

    • Beklager, trekker tilbake at det var et utrolig patetisk innlegg.

      Jeg så ikke at dette var en del av nrk beta heller, bare klikket meg inn rett fra nrks nettside og så dette som en generell betraktning over livet. Så med det som utgangspunkt så var nok artikkelen relevant.

      Når det er sagt, så synes jeg det er veldig trist hvordan vi menneskene har blitt så oppslukt av mobil og andre digitale leketøy som vi gjør til sentrale elementer i vårt liv. Og dette har skjedd på bare ti-femten år. Jeg er gammel nok til å huske livet før mobil og internett; da man gjorde avtaler og holdt seg til dem, uten stadige justeringer; da man så på hverandre på buss og bane, eller så ut av vinduet og fikk et glimt av en bjørkefink i ei busk, eller fargespillet i høstløvet. Da man kunne oppleve noe flott uten å måtte ta bilde av det eller filme det. Nå sitter ni av ti med bøyd nakke og glaner inn i en liten plastboks. Veldig meningsløst å kaste bort livet på å glane inn i mobilen synes jeg.

      Artikkelen kommenterer denne avhengigheten og forfatteren erkjenner at hun er avhengig. Det er et godt første skritt ved avhengighet. Så er spørsmålet hva hun ønsker å gjøre med det. Å lære fransk som mange foreslår er ikke noen løsning. Du følger ikke bedre med i serien selv om du forstår hva de sier, hvis du likevel sitter og følger med på ipad og mobil samtidig. Problemet ditt er ikke at du ikke kan språket; problemet er at du grunnet digital avhengighet ikke lenger evner å konsentrere deg over tid. Hvis du vil komme tilbake til et fokusert liv så er en god start det jeg skrev i mitt første innlegg. Kvitt deg med smart-telefonen og kjøp deg en enkel vanlig mobil, hvor du kan melde og ringe det du trenger. Du vil oppleve det alle avhengige opplever; abstinenser, sorg og tap av følelse av mening. Men det er en overgang. På den andre siden venter en stor belønning; at du kan se gjennom alle tre sesongen av Le bureau som ligger på nrk, med fokus og innlevelse og glede.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Knut M)

      Fint med det lange svaret ditt Knut M. Marit har skrevet er kommentar lengre nede i tråden som oppsummerer (og nevner at hun ikke er helt «distraktoman»).

      Vi har publisert en rekke innlegg om avhengighet fordi vi mener det er noe mange i ulik grad kjenner på kroppen. Noen har funnet måter å tøyle det på, andre ikke.

      Derfor varmer det også at vi kan få til et fint kommentarfelt hvor det kommer ulike innspill og meninger om hvordan man best kan koble skikkelig ut.

  13. Hei Marit.

    (Ikke tenk TL;DR, bare hold ut og les alt)

    Jeg ser mange av mine venner og bekjente ha samme problem og min observasjon er at de ikke klarer å sitte i ro og tenke en tanke i fred og ro. De fikler med noe hele tiden.

    Problemet ditt er ikke om du fjerner FB eller bytter til stor TV eller ei, men heller at du selv ikke har ro nok til å fokusere på kun en ting av gangen. Det krever tålmodighet og trygghet til seg selv. Altså ikke være så opptatt av hva andre, som ikke er der du er, tenker eller gjør. Men heller fokusere på det som skjer der du er nå.

    Tålmodighet er som en muskel, den må trenes. Man må trene på å tenke og gjøre kun en ting av gangen, med full tilstedesværelse i den ene tingen du ønsker å fokusere på.
    (Det betyr ikke at man senere ikke kan tenke samtidig som man gjøre noe, men det må i større grad være unntaket enn regelen.) Selv har jeg begynt med å gjøre rene fysiske hobbyer, for å ta fri fra abstrakte ting, som internett. Så jeg har begynt å snekre litt, lære meg gitar, fotografi, kjøre motorsykkel o.l. Alt dette krever konsentrasjon om det jeg holder på med i øyeblikket. Flott trening.

    Ideen om at mennesker kan multitaske er en moderne sosial oppfinnelse, ikke en biologisk evne. Vi mennesker klarer ikke å gjøre flere ting samtidig, som krever oppmerksomhet og kognitiv kapasitet. Vår hjerne har bare veldig begrensede muligheter til det. Det er derfor vi ikke klarer å huske mer enn 5-7 ting samtidig.

    Du kan trene på konsentrasjon på mange måter, eksempelvis ved å gå en tur i skogen og ikke tenke andre tanker, bare oppleve skogen på din måte (min er å føle på skogens lukter, lyder og bevegelser og kjenne stillheten og skogens egen puls). Ikke vurder eller analyser, bare opplev det. Det samme kan du gjøre med en bok eller ligge på gresset og se på himmelen.

    Som sagt det er en treningssak. Du vil etter hvert få mye mer igjen for hver enkelt opplevelse. En opplevelse er noe mye mer, enn bare å være der, men det krever fokus på den ene tingen.

    Thomas

    Svar på denne kommentaren

  14. Marit Rossnes (NRK)

    Takk for tips, gjenkjennelse og forferdelse i kommentarfeltet!
    Strikking skal jeg ta opp til vurdering, jeg kunne det jo på 90-tallet.
    Skog-og-mark og praktisk arbeid driver jeg med og da er jeg heldigvis ikke distraktoman. Hvis jeg kan komme med et tips tilbake; vedkløyving er min favoritt.
    Syre kommer jeg nok ikke til å teste.
    Og til dere som er bekymra: jeg er bedre på bøker og podkast, asså. Enda godt jeg jobber med radio.

    Svar på denne kommentaren

  15. Haha, kjenner meg igjen! Derfor har vi TV-en i kjellerstua. Hvis jeg først går ned dit for å se på «ordentlig» TV, lar jeg telefonen ligge oppe. Men – en ting som av og til funker er å spise, eller drikke noe som tar litt tid, som te, et glass vin også videre, samtidig som man ser på serier på iPaden eller Macen. Da er man liksom opptatt med noe, og ser mindre på telefonen 😉 Lykke til!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Olav Torbjørn Skare Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.