nrk.no

Dette bør du vite før du kjøper LED-lys

Kategori: Teknologi og forbruker

Om du vil ha fint lys hjemme er det et par ting du bør vite om LED-pærer. Foto: Eirik Solheim / NRK

Vi sparer strøm og pærene varer lenge, men vi sitter der rundt bordet i et grelt og grønnaktig lys. Vi dimmer og justerer, men hyggelig blir det ikke. Vi bruker tid og penger på å velge riktig farge på stoff, maling og møbler. Men dette blir ganske meningsløst om lyset hjemme uansett gir grelle farger og ukoselig stemning. Velg riktige LED-lys, så unngår du garasje-stemning i stuen.

De fleste vet at øynene våre har pupiller som justerer seg etter lysstyrken. Når du kjører inn i en tunnel tar det litt tid for øynene å venne seg til mørket og når du kommer ut av kinosalen kan solen være i overkant sterk. Men øynene kompenserer fort.

Lyset til venstre er ca. 2000K, det i midten ca. 3200K og det til høyre ca. 8000K. Foto: Eirik Solheim / NRK

Hvitbalanse

Det ikke så mange tenker på er at øynene justerer en ting til. Noe som kalles hvitbalanse. Det vi kaller hvitt lys kan være så mangt. De to vanligste forskjellene er inne og ute. Solen har et hvitt lys som inneholder mer blått enn det vanlige glødepærer gir oss innendørs.

Fargetemperatur måles i kelvin. Illustrasjon: Wikipedia / Wikimedia Commons

Vi måler denne hvitbalansen i kelvin. En skala som kort fortalt gir mer og mer oransje lys jo lavere du går, og mer og mer blått jo høyere. Ute i solen har vi ca. 5600 kelvin. Inne i stuen med glødelamper har vi ca. 3200. Altså mer oransje fargetone i lyset inne.

Når vi koser oss med peis og stearinlys blir fargetonen enda varmere. Da kryper fargebalansen gjerne helt ned mot 2000 på kelvinskalaen.

På bildet over er det tre lyspærer. Da jeg tok bildet justerte jeg hvitbalansen på kamera slik at pæren i midten skulle være mest mulig hvit. Det er den lampen som har en farge som minner mest om vanlig lys fra en glødepære. Dersom du hadde sittet inne i et rom med slikt lys så ville øynene dine justert seg på samme måten som kamera. De vil kompensere best mulig slik at en hvit vegg i rommet du sitter faktisk ser hvit ut. Om du da hadde hatt en kjølig vinterkveld utenfor vinduene dine ville det sett omtrent så blått ut som lampen til høyre. Og dersom du så stirret inn i peisen ville flammene se oransje ut som lampen til venstre.

Du har sikkert også lagt merke til at dersom du står ute om kvelden og ser inn så ser lyset innendørs litt oransje ut. Det er fordi øynene dine har justert seg etter lyset ute, som er kaldere i fargetonen enn det som er inne.

En glødelampe av halogentypen. Den gir et varmt lys når den dimmes. Foto: Eirik Solheim / NRK

Problemet med LED og hvitbalanse

Med mindre du jobber som fotograf eller spesifikt med lys har du ikke trengt å forholde deg til dette med hvitbalanse i særlig grad. Men med disse nye LED-lysene har det blitt viktigere.

Glødepærer er ganske enkle. De gir stort sett et ganske varmt og fint innelys. Og når du dimmer dem ned for å få dem til å matche stearinlysene gir glødepærene automatisk et enda litt varmere lys.

Det gjør ikke nødvendigvis LED-lysene.

LED-pærer inneholder som oftest en kombinasjon av flere LED og en del elektronikk. Foto: Eirik Solheim / NRK

De første LED-pærene jeg kjøpte kunne ikke engang dimmes. Så fikk jeg endelig tak i noen som kunne dimmes men slet veldig med å få fint lys om kvelden. Selv om jeg har jobbet som fotograf og har flere vekttall i lys og fargetoner tenkte jeg ikke på det enkle faktum at LED-pærene ikke gir et varmere lys når de dimmes.

Så selv om vi fikk dempet lyset så ble det rett og slett ukoselig. Fordi fargetonen var for kald.

Dimmet LED til venstre og dimmet halogen til høyre. Foto: Eirik Solheim / NRK

Dette vet også produsentene, så etter hvert har det kommet LED-pærer som også lar deg justere fargetonen. Dette skjer gjerne via en app eller forhåndssatte innstillinger i en bryter.

Jeg har god erfaring med både Philips, Osram og Ikea sine pærer som kan justere fargetonen. Men det hele blir uansett litt mer komplisert. De gamle glødepærene gjorde jo denne lille øvelsen automatisk.

Oppdatering:

Som det blir nevnt i kommentarfeltet her så har det også kommet LED med noe som kalles «dim to warm» eller «warmdim». Det er LED-pærer som automatisk justerer fargebalansen når den dimmes. Da oppfører den seg mer som en glødepære og du trenger ikke en egen app eller fjernkontroll for å manuelt justere fargebalansen.

Til venstre LED uten fargetonejustering, i midten dimmet halogen, til høyre LED med fargetonejustering. Foto: Eirik Solheim / NRK

Flere leverandører kan gi trøbbel

I mitt arbeid med å bytte fra glødepærer til LED kom jeg også over et annet problem. Nemlig det at såkalt hvitt og varmt innendørslys fra en leverandør ikke nødvendigvis var det samme som hvitt varmt innendørslys fra en annen leverandør.

Dersom alle pærene i stuen din er fra en leverandør og alle har et svakt grønnstikk, så gjør det ikke noe fordi disse finfine øynene våre justerer seg og gjør at alt ser hvitt ut likevel. Men om du så setter inn en pære fra en annen leverandør som kanskje har et svakt blåstikk. Da blir øynene litt forvirret. De justerer fargebalansen mest etter det lyste som dominerer. Så ender du mer at det borte i hjørnet der den nye pæren står får du et fint skimmer av blått.

Pærer fra to forskjellige leverandører. Begge påstår at de gir hvitt lys. Kamera sliter med å bestemme seg.

Enda en måleenhet

Om ikke det var nok at du må begynne å se etter fargebalanse når du handler lyspærer så er det enda en faktor du bør sjekke: fargegjengivelsesindeks. Eller color rendering index som det heter på engelsk. Derav forkortelsen CRI. For å gjøre dette enda vanskeligere kan du også komme over begrepet RA-indeks.

RA-indeks eller CRI er vanskelig å forklare i detalj. Denne illustrasjonen viser noe av poenget. Øverst ser du en lyspære med høy RA-indeks. Når man bruker et prisme til å bryte ned det hvite lyset i rødt, grønt og blått får man brede områder med overlapp. For den lysrør-baserte pæren under som har mye lavere RA-indeks kan du se at det blir smalere områder med de tre fargene. Det vil også føre til at når lyset fra denne pæren skinner på noe vil fargen ikke bli gjengitt like fint som med pæren øverst. Foto: Wikipedia / Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Kort fortalt er dette en lyspæres evne til å lyse jevnt gjennom hele fargespekteret. Sollys er på en måte referansen for øynene våre og har en RA-indeks på 100%. Så kommer halogenpærer som gir et meget godt lys og har ofte en RA-indeks på 95% eller mer. Lysrør er mye dårligere og ligger gjerne på 60 til 70 prosent. LED-lys varierer også veldig. Gamle eller veldig billige LED har som oftest en svært lav RA-indeks.

For ikke å gå for mye i detalj så kan vi si at sollys og halogen gir noe vi vil oppleve som behagelig lys der tingene rundt oss får naturlige farger. Med tidlige LED-pærer som hadde meget lav RA-indeks ble lyset ubehagelig og farger gjengitt meget forskjellig.

Det er vanskelig å illustrere god og dårlig RA-indeks med et foto. Fordi kamera og skjerm kompenserer og gjengir forskjellig. Bildet øverst er belyst med en god LED-pære med høy RA. Bildet nederst er belyst med en dårlig pære. Her kan du også se at kamera faktisk sliter med å sette riktig hvitbalanse i det dårlige LED-lyset.

Dette har blitt bedre og bedre og dagens høykvalitets-LED kan ha RA-indeks på opp mot 90% og til og med over det. Du bør se etter pærer som har en RA eller CRI på over 80. Problemet her er at det tydeligvis er veldig forskjellige målemetoder. Jeg har pærer som påstår at de har en CRI på over 90 som lyser mye mer ujevnt enn en som har en oppgitt CRI på «mer enn 80».

Her får du både volt, watt, ampere og fargetemperatur. Men ikke CRI eller RA-indeks. Det er dessverre vanlig at leverandørene ikke oppgir pærens evne til å gjengi naturlige farger.

Så når du kjøper LED-pærer bør du se om CRI eller RA er oppgitt på pakningen. Om det ikke står noe kan det tyde på at pæren har en lav verdi og dermed et mer ubehagelig lys. Men skal du være sikker bør du bruke internett og lese deg opp. Det kan også være lurt å eventuelt benytte seg av returrett. Gjør en test når du kommer hjem. Sjekk om lyset ser bra ut sammen med ditt eksisterende lys.

Kjøp kvalitetspærer

Jeg har også opplevd at mange av mine LED-pærer ikke har holdt det de har lovet hva levetid angår. De har slukket etter omtrent like kort tid som en vanlig glødepære. Som oftest er det da ikke selve LED-delen som ryker, men den øvrige elektronikken i pæren som er av for lav kvalitet og som ikke tåler varmen eller spenningsendringer.

Kassen min med LED-pærer som har slukket for godt. Dette er ikke miljøvennlig. Lav kvalitet lønner seg ikke.

Der er erfaringen min meget enkel: billige pærer ryker fort. Dyre pærer varer så lenge at ingen av dem jeg har kjøpt har slukket ennå.

Konklusjon

Kjøp pærer der du kan justere fargetonen. Spesielt i rom der du kan ha behov for å dimme og lage en behagelig stemning om kvelden.

Sjekk CRI eller RA. Den bør være høyest mulig.

Kjøp kvalitetspærer fra en kjent leverandør. Da vil du spare både penger og miljø i det lange løp. Billige pærer som ryker fort er dårlig både for lommebok og miljø.

PS: Dimmere og smarte pærer

Det har allerede kommet inn en del god informasjon om både såkalte smarte lyspærer og utfordringer med dimming i kommentarfeltet. Så her er det verd tiden å fortsette nedover på siden.

94 kommentarer

  1. Tusen, tusen takk for en oppklarende artikkel om et irritasjonsmoment som har gnaget meg i flere år uten at jeg har greid å sette fingeren på hva som er problemet.

    Det gikk nesten bokstavelig talt opp et lys for meg nå.

    Jeg har vel, som folk flest, handlet LED og andre pærer litt på måfå uten å finne et sett for hele stua eller andre rom som gir meg det jeg er ute etter. Ganske typisk at kjøkkenet er det rommet jeg er mest fornøyd med, men det er fordi det ble pusset opp og alt lys (i alle fall lyspærene) ble skiftet til samme type og merke.

    Har lurt på hvorfor kjøkkenet fungerer bedre enn de andre rommene, men nå vet jeg hvorfor! LED-pærene er nye og like.

    Stua er et mareritt. Her har jeg mange pærer av god kvalitet, men de er av forskjellige produsenter (i desperat søk etter noe som fungerer) og noen er gamle med gammel teknologi selv om de lyser enda.

    Jeg har også en bøtte med LED som sluttet å fungere så alt for tidlig, men har trukket den samme konklusjonen; litt dyrere gir bedre kvalitet og levetid. Men har altså ikke skjønt at forskjellige leverandører legger forskjellig i de oppgitte verdiene – uansett kvalitet og pris.

    Savner en klar «dom» over hvilke(n) leverandør som foretrekkes, men det er vel en hårfin balanse om dette er produktreklame eller en objektiv betraktning 😉

    Leser mellom linjene at IKEA ligger over streken. Men min erfaring er at selv om pærene holder mål, gjør ikke lampene det. Fikk som svar fra møbelgiganten at de var klar over at lampene de selger ikke holder mål / matcher pærene og lysstyringssytemet de selger. Da jeg klaget over ubehagelig høyfrekvent lyd fra lampene ved bruk og dimming, fikk jeg som svar at jeg kunne ta de med til bytte&retur.

    Ingen lovnad om at de har planer om å levere kvalitet som matcher på lampene altså 🙂

    Jeg satser på at naturlig svekking av hørselen ved alder går raskere enn utviklingen og at jeg om noen år ikke hører lydene fra lampene mine 🙂

    Igjen: takk for artikkelen jeg har lett etter uten å finne alle opplysningene på samme sted. Spesielt detaljene om CRI/RA var en oppvåkning – og faktisk veldig godt forklart. (Ingen grunn til beskjedenheten i artikkelen)

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jørgen)

      Takk for en grundig og hyggelig tilbakemelding! Vi har ikke gjort en systematisk test av forskjellige pærer, så derfor er det vanskelig for meg å konkludere på spesifikke merker. Men jeg kan jo dele litt mer erfaring her: tidlige IKEA-LED-pærer hadde fint lys, men samtlige av dem jeg har hatt virker ikke lengre. Der har de hatt en utfordring når det gjelder elektronikken. Men det virker som de har skjerpet seg skikkelig og leverer bra med Trådfri-serien sin. Personlig så har jeg meget god erfaring med Philips Hue. Bank i bordet osv… men enn så lenge så har ikke en eneste av mine Hue-pærer tatt kvelden. Har også noen Manitoba Nuevo LED-downlights som har oppført seg eksemplarisk i mange år. Ellers har også de nyeste modellene til LifX blitt bra. Men her kan sikkert flere lesere også komme med sine erfaringer.

      Men det er vanskelig å gjøre skikkelige tester av lyspærer fordi du rett og slett må smøre deg med tålmodighet om du skal få sjekket at de varer så lenge som de skal…

    • Øystein (svar til Jørgen)

      Lyd fra omformere har også plaget meg men nå begynner alderen og øresusen sakte å ta over… 😉

  2. Og så var det dimmerne, et eget forskningsprosjekt det også. Noen som har satt seg inn i hvilke pærer som er «bang for the buck» for øyeblikket? I skillelinjen mellom pris/kvalitet/fargegjengivelse/etc.

    Svar på denne kommentaren

    • Terje Elde (svar til nicolai h)

      Det vi har gjort – og som har overgått forventningene – er å standardisere på Philips Hue, men med en twist.

      Med Hue i bunn, så får vi trådløs styring av alle pærene fra mobilene våre (man kan legge til fjernkontroller også), via en Hue Hub, som er kobler til nettet.

      Hue er nok jevnt over en av de bedre produktserien.

      Men – og dette er den gøye twisten – Ikea Trådfri pærer kan kobles til det samme systemet. Det gjør at vi kan kjøre gode/dyre Hue pærer på de viktigste plassene, og bruke dramatisk mye billigere Ikea-pærer i f.eks gang.

      For oss fungerer det godt, og for det meste styrer vi pærene med den samme programvaren uansett om det er en Philips eller Ikea pære. Unntaket er Apple Home/HomeKit, hvor Ikea pærene ikke dukker opp. I Philips egen programvare fungerer Ikea pærene helt fint.

      Jeg kan selvfølgelig ikke love at det vil fungere like godt for deg, men til prisen av Ikea pærene kan det være verdt er forsøk.

    • Ivar Grunnaleite (svar til nicolai h)

      Har også dårlig erfaring med dette. Har kjøpt dyre (200kr) dimbare pærer av kjente merker som flimrer og er ubrukelig på alt under 100% effekt. Skuffende.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til nicolai h)

      Vi kommer til å følge opp med flere saker om såkalte smarte pærer og styring av lys. Jeg har dårlig erfaring med eksterne dimmere og dimbare LED. Mens Hue, Trådfri, LifX og Osram Lightify fungerer fint fra 100% og hele veien ned til så og si helt mørkt. Men det er alle sammen pærer som kan styres via en hub og som har dimming og styring av fargebalanse via en app.

      For eksterne dimmere er det ofte et problem at LED-pærene ikke gir nok last. Dimmeren er gjerne dimensjonert for halogen og vanlige glødepærer som trekker minst 30 watt. Kobler man en enslig LED-pære som gjerne bare trekker 7 watt til en slik dimmer blir den ustabil og lyset flimrer. Noen ganger klarer den det fra 100% og kanskje ned til 80%, men så når du dimmer mer og lasten blir enda lavere (pæren trekker færre watt når du dimmer den) så begynner det å flimre likevel.

    • Terje Elde (svar til nicolai h)

      Sonerud nevnte at Trådfri sies å kunne brukes med Home/HomeKit nå, og det kan godt tenkes å stemme.

      Bare nevner at det er flere veier alt dette kan kobles sammen. Man kan kjøre Trådfri pærer via trådfri hub, men man kan også kjøre Ikea Trådfri pærer via Philips Hue Hub. Det er sistnevnte vi har gjort her i hus, og som fungerer godt for oss, men som foreløpig ikke har fungert for oss med Home/HomeKit.

    • Erik Schmelck (svar til nicolai h)

      Angående IKEA Trådfri og Apple Homekit så kan jeg bekrefte at det fungerer helt supert. Hadde noen stabilitetsproblemer med første firmware, men det var vel for et år siden. Har nå over 20 Trådfrienheter hjemme og de står som regel alle på den settingen med lavest Kelvin og det ser veldig bra ut hos oss. Apple Homekit har støtte for både automasjon og å enkelt kunne velge «stemninger»; som kontrollerer Kelvin (bare tre valg på Trådfri) og dimming (fra 0% til 100%). Er også mulig å styre dette per rom/sone og helt ned til enkeltpærer om ønskelig.

      Har satt opp automasjon (via Apple TV som base) med «Når førstemann kommer hjem: skru på alle lys; stemning x» og «Når sistemann drar: skru av alle lys». Samt at enkelte lys skrur seg på med litt svakere styrke/»stemning y» hver ukedag på morgenen. Dette fordrer så klart at alle i husstanden har en iPhone for at det skal funke for alle, så det er åpenbart ikke et godt valg for de som foretrekker Android.

      Også veldig digg å kunne skru av alle lys fra sofaen med et klikk hvis man skal se på film og legge seg. Man kan sikkert bruke stemmestyring også, men det er ikke helt min greie.

    • Vidar Sonerud (svar til nicolai h)

      Jeg er ingen ekspert på dette, men mener å ha lest noe for en tid tilbake om at IKEA Trådfri pærene må være tilkoblet IKEA sin «HUB» for å få oppdatert firmware – som er en forutsetning for å fungere med Apple Homekit.

    • Pål Danning (svar til nicolai h)

      Jeg flyttet inn i nytt hus for 4,5 år siden og kjøpte da led til alle lamper. Alle Ikea pærene lyser fortsatt, men durer en del når de dimmes fra en Elko dimmer, og visse pærer blinker/flimrer og kan ikke brukes. Ikea pærene har også det dårligste lyset. Litt sånn grelt kontor lysstoffrør.
      En phillips pære (ikke Hue). Holder fortsatt. Litt grelt lys.
      Downlightspærer fra Clas Ohlson, som skal etterligne halogen. Desidert det beste lyset med en varmere tone, men desidert den dårligste kvaliteten. Her er jeg på runde nr 3 med pærer.
      Downlights lamper (ikke pærer) fra Elkjøp. Lyser fint og holder fortsatt.
      Nyere innkjøpte pærer fra Biltema. Disse har holdt i to år og er kjøpt for å bytte ut Ikea pærer som flimrer. Biltema pærene har bedre lys enn Ikea og fungerer uten problemer ved dimming.

    • Christopher (svar til nicolai h)

      Biltema sine funker veldig bra, men kan ikke kobles via Hue bridgen, men jeg bruker stortsett Tuya appen til alt, siden den har blitt såppas utvidet av muligheter, så har blitt en go to app med alt som har med home automation for min del.. Biltema sine pærer, har sterke farger, og hvit blansene er helt innafor.

  3. John Tollefsen

    Takk for en grei og utfyllende artikkel om LED pærer. Jeg har også slitt med ugreie farger på dem. Har også opplevd at Dimmbare pærer ikke lar seg dimme. Stykket ditt var godt, lettlest, utfyllende og ga meg endel gode svar på ting jeg har undret meg over

    Svar på denne kommentaren

  4. Har prøvd mange led. De som sitter i vanlige spotter, hvarer lenge.
    De dimmbare, ryker etter en uke.
    Har også led med vanlig sokkel, i utelampene.
    Det er bare Osram. Den ene røk etter to mnd.
    Led blir veldig dyrt i lengden, med mye elendig kvalitet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Martin Strand

    Et apropos: I 2016 demonstrerte Adi Shamir (S i RSA!) hvor enkelt det er å overta kontrollen over Philips Hue-pærer. Han gjorde det på humoristisk vis, ved å vise en video av en drone som fløy opp til en teknologibygning i Israel, og overtok alle pærene der, og fikk dem til å blinke SOS.

    Moralen er at man også må tenke it-sikkerhet når man kjøper fancy led-lamper, for de skal jo vare en stund.

    (Den underholdende demonstrasjonen ble filmet, og ligger i YouTube-samlingen fra Rump session på Crypto 2016. Man finner den enklest ved å matche mot programmet, søkeord «screw a lightbulb», men jeg får ikke lenket her jeg står akkurat nå.)

    Svar på denne kommentaren

  6. Eirik Solheim
    Jeg kom over disse http://www.mengsled.com
    Har kjøpt inn et lite parti som jeg bruker til utebelysning, grunnen er at jeg må bruke korte ledpærer i utelampene, og da er det vanskelig å finne noen som lyser sterkt nok. Disse jeg har holder i 2-4 år pluss minus. Kunne vært artig med en test av disse i Norge 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Alfred (svar til Alfred)

      Riktig nok så står de ikke på hele døgnet, og 4 år stemmer ikke helt, men mellom 2 og 3 år i snitt.

  7. Bra artikkel! Vedrørende levetid på led-pærer opplevde jeg stor forbedring etter å ha installert et transientvern (Google det) i tilknytning til led-lampen på hjemmekontoret. Det kan nevnes at badet på samme strømkurs har lysrør, noe som ikke anbefales pga transienter ifm lysrørtenning kan ødelegge led.

    Svar på denne kommentaren

  8. Vil også anbefale folk å klage over LED pærer som ikke varer tiden som er oppgitt. Har selv fått nye LED pærer hos Clas Ohlson fordi pærene slutter å lyse etter 1/2 tiden. Hadde en utelys-pære m/sensor i LED som sluttet å virke etter 2,5 år. Regnet ut at det var 11′ timer og under halvparten av det som var oppgitt, 25′ timer. Skriver derfor alltid på datoen dagen den tas i bruk på pæra.

    Svar på denne kommentaren

    • Bjørnar Hansen (svar til Arild)

      Etter flere dårlige erfaringer med LED-pærer som sluttet å lyse altfor tidlig begynte jeg også å skrive dato på hver eneste nye pære jeg skrur i. Sparer også på kvitteringene. Jeg har stort sett hatt hell med å få byttet de dårlige pærene.

  9. Dimming øker levetiden på glødepærer og halogenpærer dramatisk. Vi har mange halogenpærer som konstant dimmes til ca. 65% og de har holdt seg fint i over 15 år. Men jeg lurer på om dimming er like bra for LED. Sliter elektronikken med det?

    Svar på denne kommentaren

    • Patrick (svar til KDS)

      Det er ingenting som tilsier at elektronikken skal slite med det. Om noe så er det heller omvendt da det går mindre strøm, og utvikles mindre varme, når LED dimmes (akkurat som med glødepærer).

  10. Odd Johannessen

    Jeg undres over at lyskilder/ lamper fremdeles kalles «pærer». Det er lenge siden alle lamper hadde pærefasong. Er er lysrør også en «pære»?
    Ellers har jeg bare «garasjelys» i huset. Kan ikke fordra glorete lys.

    Svar på denne kommentaren

    • De fleste lyskilder for skrusokler er fortsatt vagt pæreformet. Ledutgavene av små halogen- og reflektorpærer er mye samme fasong som glødeutgavene (druer og avskårne pærer).
      Vanlige lysrør er vel agurker, og de klassiske lysrørbaserte spare»pærene» er godt på vei ut. Dermed blir ikke lyspærer helt vilt.

  11. Vidar Rydland

    Takk for informativ artikkel. Den er nyttig når led-pærer skal kjøpes. Jeg har lenge irritert meg over at led-pærene stort sett har hatt et kaldt lys, og derfor i stor grad unngått å kjøpe dem til fordel for halogenpærer. Jeg har også erfart at led-pærer varer til dels mye kortere enn oppgitt.
    Jeg har en liten kommentar til språket, nærmere bestemt å slukke kontra å slukne. Vi kan slukke lyset, mens lyspærer slukner. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  12. OBS! Enda en VIKTIG ting for de som tenker å bytte til LED i en lampe som har trafo før pærene, slik som de med G4, GY6.35, o.l. Etter du har bytta vil du med stor sannsynlighet få heftig blinking på de nye LED pærene du har investert i. Dette er fordi trafoene i disse lampene vanligvis ikke er beregnet for så lav belastning som det har blitt når du bytta fra halogen til LED. Skal du også dimme lampa er sjansen din dårlig for at dette blir bra om du ikke også bytter trafo i lampa.

    Svar på denne kommentaren

    • Einar (svar til Einar)

      stephan: mener du en motstand som har høy nok motstand til ikke å bli særlig varm skulle funke? Jeg vil tro man generelt vil måtte sløse såpass med strøm på en slik bunnlast at man oppnår trafoens minimumskrav. En slik resistor vil bli varm og få lamper har egnet sted å montere den.

    • Frode Pedersen (svar til Einar)

      Et triks som har funket for mine trafoer er å la det stå igjen en eller flere halogenpærer som grunnlast. Dette stopper flimringen, og pærene ser ganske like ut ved maks lysstyrke, men halogenpærene dimmes fortere ned enn LED-pærene. For taklamper med skjulte pærer fungerer det likevel bra.

    • Einar (svar til Einar)

      @Frode: Ja det trikset funker, men hvilke LED pærer har du brukt som er såpass lik halogen? Hos meg blir det da problemet som beskrevet i artikkelen. Har brukt Eglo g4 led 1,8w, og de er vesentlig gulere enn halogen.

  13. LED-lys er lite koselig og vanskelig å dimme, så jeg holder meg til halogen! Har hatt 20 halogenpærer i stua i 6 år og kun byttet 5-6 stk. Har de alltid litt dimmet og da holder de mye lenger enn oppgitt levetid. Kjøper også kun 50 watt pærer da disse kan dimmes mer enn 25/35w for samme lysstyrke og dermed holder lengre.

    Svar på denne kommentaren

  14. Frode Pedersen

    Som verneombud har jeg erfart at 3-4% av de ansatte får ubehag (forskjellig alvorlighetsgrad) på grunn av hvit lys. Problemet har løst seg at pærene med hvit lyst har blitt byttet med pærer med «normalt dagslys». Grunnet til at hvit lys var valgt, var at det var billigere. Spesielt viktig å være oppmerksom på deette i kontorlandskap.

    Svar på denne kommentaren

    • Adrian Bugge (svar til Frode Pedersen)

      Som det står i artikkelen er dagslys hvit lys, men kanskje lyset hadde dårlig fargegjengivelse eller at noe bare liker varmere lys.

  15. John Kr Skjervik

    Hei. mine erfaringer er at mange bruker dimmere som er beregner for ohmsk-last jerkjernetrafoer til LED, da ryker de raskt. Kjøper du ELKO GLED dimmer eller tilsvarende i et annet merke varer LED pærene evig og er flimmerfrie. ELKO GLE laget etter 2015/16 så så vil du også ha en bra LED dimmer. Jeg har nettopp kjøpt 10 stk dimtovarm pærer, kostet 280,- pr pære samt ELKO GLED dimmer, fungerer som fjell, kan dimmes helt ned til 0%, ingen 50hz summelyd og ingen flimring. Etter min smak ble dimtovarm pæra noe for marmt lys. Fornøyd.

    Svar på denne kommentaren

  16. Daniel Olai Danielsen

    For et par år siden byttet jeg om alle lyskilder i leiligheten til Hue, enten pærer eller lamper. Én ting er at lyskontroll har blitt mye enklere, brytere på veggen er nesten helt borte og det meste er helt automatisk eller stemmestyrt. Artig.

    Men det å kunne justere fargetemperaturen avhengig av situasjon viser seg å være overraskende nyttig/behagelig. Utover kvelden dempes lyset rolig og blir ‘gulere’. Når det er tid for vasking har jeg flombelysning ala dagslys. Når jeg skal lage mat har jeg funnet en hvit temperatur som egner seg godt.

    Og hvis brannalarmen reagerer på dårlig luft eller røyk så blir hele leiligheten enten gul eller rød, det er jo også artig :3

    Svar på denne kommentaren

  17. Jeg har også hatt suksess med ELKO GLE-dimmer i kombinasjon med dimtowarm-pærer (Unilamp PrismaCob+ GU10 6″ Warmdim). Fungerer bra, men jeg synes akkurat denne pæren blir altfor rød når den dimmes ned (en del rødere enn halogenpærene som satt i armaturene før).

    Har ellers erfart at Osram sine E27 LED-pærer fungerer bra, om ikke fullt så lenge som reklamen tilsier (disse er ikke dimmet).

    Har også forsøkt meg med Clas Ohlson- og Osram-pærer med G9-sokkel (230 V). Clas Ohlson-pærene hadde katastrofalt dårlig kvalitet (mindre enn en uke for mange av dem) og jeg ga dem opp etter å ha byttet noen ganger hos Clas Ohlson. Osram-pærene er bedre, men også her er kvaliteten MYE dårligere enn Osram lover (noen få måneder for mange av dem). Noe av problemet er nok at pærene er veldig små og det er sikkert vanskelig å få elektronikken liten nok og samtidig med lang levetid.

    Svar på denne kommentaren

  18. geir bøyesen

    «Ute i solen har vi ca. 5600 grader kelvin» unnskyld men temperatur måles i Kelvin (bland annet) og 5600 grader Kelvin er en temperatur man finner på solens overflate. Så her har du rotet med benevningene

    Svar på denne kommentaren

    • For å være litt petimeter: Kelvin er Kelvin – ikke «grader Kelvin». Det står heller ikke «grader Kelvin» i artikkelen.

      For de som ikke tar seg bryet med å slå opp Patricks referanse til SNL: Når et absolutt svart legeme varmes opp, begynner det å gløde – rødaktig ved temperatur 1000 K, gulere når temperaturen blir 4000 K, hvitere og over til blått når temperaturen går opp til 10,000 K. Mao. det er direkte sammenheng mellom varme målt i kelvin, og fargetemperatur målt i kelvin.

      Det eneste som står igjen er dette «absolutt svarte legemeet»: Noe absolutt svart finnes ikke i virkeligheten, selv om enkelte stoffer ikke er så langt fra. Men fysikerne har teoretiske modeller som beskriver hvordan et helt svart objekt ville ha oppført seg ved oppvarming, hvis det hadde eksistert. (De svarteste stoffene som eksisterer oppfører seg svært nær opp til det modellen tilsier, men ikke helt.)

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til geir bøyesen)

      Det er riktig at å skrive «grader kelvin» er feil. Og det var opprinnelig slik i artikkelen. Men har rettet det opp etter at det ble påpekt.

  19. Takk for (nok) en informativ artikkel!

    Vil oppfordre til å beholde emballasje og kvittering når man kjøper LED-pærer og dyre sparepærer.Da er det lettere å reklamere hvis de ryker for fort.

    Etter en stund kan man kikke igjennom esken med emballasje og se hvilke fabrikant og merke som fremdeles fungerer.

    Svar på denne kommentaren

  20. Jeg har satset utelukkende på Philips. Samtidig så har jeg fjernet noen fysiske dimmere. Fysisk dimming på disse pærene lager en ubehagelig støy og lys. Fysiske dimmere er heller ikke nødvendig siden alle pærene har innebygget dimming. Personlig er jeg veldig fornøyd med Philips sitt HUE system og ser ikke for med å bruke noe annet i de første årene som kommer.

    Svar på denne kommentaren

  21. Christopher Hørling

    Ikke kjøp LED fra KINA
    Jeg har kjøpt billige led pærer produsert i Kina og de har slukket for godt etter noen dager. Så de holdt ikke i de 20 000 timene de skulle.
    Etter det har jeg bare kjøpt led pærer fra de stor kjente som Osram og Philip.
    De lyser ennå.

    Svar på denne kommentaren

    • Di fleste er jo laget i Kina, jeg har brukt biltema sine billige 80kr stk, lyser bedre enn hue pærene jeg har.. Eneste negative, er at di bruker wifi.. Så i værste fall må jeg bruke 2 apper.. Noe jeg har valgt å gjøre siden jeg har 9 hue pærer i huset, å resten i biltema sine.. Når hue pærene går, skal jeg aldri ha di i hus igjen..

  22. Har du noen tips for LED-pærer som har grei fargekvalitet, og samtidig er relativt sterke?

    I mange butikker har jeg problemer med å finne ting over 1000 lumen, men jeg har diverse rom der jeg godt kunne tenkt meg 1500 eller mer fra hver lampe. På nett er det mer å finne, men det er ofte venlig vanskelig å finne ut hvilke merker som er av god kvalitet.

    Ja, jeg er veldig glad i veldig lyse rom.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Brekke (svar til Ståle Helde)

      IKEA sin Ledare-serie har mange gode pærer, blant annet hadde de en 1800 lumen med CRI ca 90 til en drøy hundrelapp. Men det ser ut som denne har utgått fra sortimentet nå og en ny en er kommet til (ikea.com/no/no/catalog/products/50363296/). Har ikke testet sistnevnte selv og klarte ikke i farten å finne CRI, men med utgangspunkt i den gamle vi jeg tro det er ca det du leter etter

  23. Bruk led-pærer med dimtowarm funksjon, så blir lyset nærmare av seg sjølv når ein dimmar ned. Det et ikkje behov for smarte pærer med styring via app for å oppnå dette, som artikkelen gir inntrykk av.

    Og for all del, bruk (eller bytt til) dimmar berekna for led.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Bjarte Hoff)

      Takk. Jeg har oppdatert saken for å få med «dimtowarm»-funksjonen som noen LED har. Det er en veldig fin løsning.

    • Nordmenn ønsker gulere lys enn folk i mange andre land. Vi er mer vant med det: Siden strømmen har vært billig her i landet, har vi kjørt pærene på lavere spenning enn de «egentlig» (etter andre lands norm) er laget for: I andre land er 240-245V vanlig, da gir pæra mye mer lys, og mye hvitere lys, enn på 220V i Norge. (Vi bruker heller en 60W pære for å få nok lys, der man i land med høyere nettspenning klarer seg med 40W.)

      Det betyr at mange steder i Europa er man vant med et markert hvitere lys enn vårt mer gulfargede. Dessuten har Norge vært et av svært få land med standard levetid på 2500 timer – de fleste andre steder har det vært 1000 timer, også for normalpærer. Men det kan gjerne ha vært samme pæra: 2500 timer på norsk 220V, 1000 timer på andre lands 240V – de holder betydlig lengre når de kjøres på lavere spenning.

      For noen år siden ble det i «harmoniseringen»s navn vedtatt et europeisk kompromiss: Alle land i Vest-Europa som har hatt 220V spenning som norm skal skru opp til 230V, og de som har hatt 240V eller mer skal skru ned til 230V. Hadde vi fortsatt med glødelamper ville det på noe sikt ført til av vi nordmenn ville blitt vant med noe hvitere lys, og f.eks. i England som pleide å ha 240V (iblant 245V) ville blitt vant med noe gulere lys.

      Med LED er ikke lenger dette direkte relevant – men det kommer inn på den måten at «dim to warm» har et mye større marked i Norge enn i mange andre land. Jeg har ikke forsøkt å kjøpe LED-lamper nedover i Europa, men det skulle ikke forbause meg om «dim to warm» er et ganske ukjent begrep mange steder.

      Også: Det er lettere å få mer lys pr watt om du aksepterer hvitere lys. Selv om LED trekker mindre strøm er mange prisbevisste europeere villig til å akseptere litt mindre «koselig» lys for å holde strømregningen nede. (En tysk kollega ristet sjokkert på hodet når han oppdaget at jeg har et 11W lysrør stående på dag og natt på badet – og han har bodd i Norge i seks år! «Det koster deg hundre kroner i året, det vet du vel!» … Ja, greit det! Han skjønte ikke verdien av at det ikke er kullmørkt på badet om natta, strømregningen var viktigere.) Så regn med at det vil selges mye LED i området 5000-5500 K i Europa.

      Realiteten er av øyet tilpasser seg lyskildens fargetemperatur i så ekstrem grad at de fleste nekter å tro det. Har du et kamera (foto eller video) som du kan sette til ikke automatisk hvitbalanse, så prøv det ut: Still inn på dagslys, 5400-5500K, og ta noen bilder utendørs ei sommernatt klokka to: Alt blir blått i blått (antatt at du er litt sør for polarsirkelen). Smett innendørs og ta noen bilder i tradisjonelt glødelampe-lys: Alt er så orange at det er nesten umulig å skille andre farger. Men vårt øye ser massevis av farger i begge situasjonene.

      I praksis merker du at lyset er «varmt» bare når du har en fast farge å sammeligne det med – f.eks. side om side med en klassisk lyspære (/halogen). Hvis alt lys i rommet har samme temperatur, og du ikke beveger deg inn og ut til rom med annen lystemperatur, gjør det praktisk talt ingen forskjell om lyskilden er 3000K eller 5000K.

      Det betyr mye mer om lyskilden dekker et kontinuerlig spektrum eller bare har enkelte smale striper i spekteret. Der var de første lysrørene elendige, men det ble bedre med årene. Det første LED var også elendige, men de har brukt kortere tid på komme seg opp på akseptabel CRI-verdi (som diskuteres i artikkelen).

  24. Har oppdaget Biltema sine standard led. 2700K, Ra 80 til 69.90 for 3 stykk. De er slett ikke dumme og til den prisen tar jeg det ikke så tungt om de ikke varer evig. Ikke lenger spygrønt i gangen 😀
    Også andre typer som jeg er ganske så fornøyd med.

    Svar på denne kommentaren

  25. Lars Christian Nygård

    Har forsøkt litt forskjellige produsenter og endt opp med biltema sine pærer. Overlegen kvalitet/pris. Har inntrykk av at de matcher i fargetemperatur også. Enda ikke hatt en eneste biltema ledpære som har slutta å virke.

    Dimming er et problem med led på grunn av en helt annen last og teknologi en glødepærer. Det som er verdt å vite er at de fleste veggdimmere kan justeres. Som regel ved å dra det runde hjulet rett ut. Innenfor ses er lite potmeter(?) Som du kan justere med en liten skrutrekker. Skru dimmer til minimum, og juster lysstyrken til ditt hvor lyset slutter å blinke. Det beste er nok å bestille en elektriker til å komme å bytte til dimmere.beregnet på led, men det koster også noen kroner.

    Svar på denne kommentaren

  26. Sivert Sæterbø

    Byttet til 100 % sparepærer tidlig på 80-tallet, ute og inne, men begynte å eksperimentere med slik pærer allerede på midten av 70-tallet. Hadde ingen problemer med dårlige pærer, bare noen få streiket etter kort tid i løpet av en 20 års-periode.

    Begynte å bytte fra sparepærer til led rundt 2010 og hadde etter 2-3 år byttet 100% fra sparepærer til led..

    Kan ikke huske at at jeg har hatt problemer av betydning med fargetoner og nok lys..

    Ledlys er en fantastisk oppfinnelse som gjør at man bruker så godt som null strøm på lys lenger og jeg lar det meste stå på snart hele året.

    Svar på denne kommentaren

    • Du bruker en del mindre strøm, men glem likevel ikke hoderegningen. Har du noe stående på fast, hele døgnet og året gjennom, kan du som tommelfingerregel regne det som som ti kroner pr watt. En 60W pære kostet deg 600 kr/år i strøm, om den stod på hele året. Erstatter du den med to 3W LED (og det må du ha for å få like mye lys) koster det fortsatt 60 kr i året.

      Har du mange slike lyspunkter der du tenker at «det er jo bare noen få watt» blir det hundrelapper på et blunk og tusenlapper om du slipper tøylene. Neida, du ruinerer deg ikke på det, men det er ikke helt gratis 🙂

  27. Har god erfaring med å kjøpe LED-spotter fra England eller Nederland. Da får man gode, dimbare kvalitetsled fra Philips eller Osram til en overkommelig penge (50 – 100kr/stk). Det har litt å si når man har 10 – 20 lyspunkt i en stue alene.

    Det kan også være verdt å merke seg at de fleste har det alt for dunkelt hjemme. Grovt sett bør man sikte på rundt 100 – 200 lumen/kvm, gjerne i kombinasjon med dimmer.

    De mer seriøse produsentene av LED har ofte også samme pære med forskjellig lysspredning. Ofte står det bare x antall grader. Den samme pæren kan du gjerne få i både 30g, 60g og 120g. Jo større spredning, desto lettere blir du blendet om du ser mot pæra fra siden, men den lyser også bedre til sidene. 30g er det som er mest standard.

    Vanlige matbutikker har som regel gode LED, men alt for lite utvalg (og alt for dyrt) til at du kan kjøpe belysning etter dine behov.

    Svar på denne kommentaren

    • Trond Hjerpseth (svar til Andreas)

      Du omtaler et tema jeg har hatt i tankene ved lesing av artikkel og alle kommentarene: grunnbelysning i en 35 kvadratmeter stor stue. Tak er hvitmalt, veggene lys grå. Høyde gulv/tak 2,50 meter. To nyinnflyttede, brillebrukende 75 åringer bor i leiligheten og har foreløpig «bare» bordlamper med ˚koselys». Vi må altså satse på spot i taket. Har du synspunkter på type og antall spot, og merke LED-lys? Takker på forhånd for svar.

  28. Ha ha ha

    Hadde kronikkforfatter satt seg inn i hvordan en LED finker hadde han ikke trengt å skrive så lang artikkel. I utgangspunktet lager en LED et tynn spektrallinje, og flere typer LED blir satt sammen for å få «Hvitt lys» i og med øyet i bunn og grunn kun kan oppfatte 3 farger, rødt blått og grønt, jukser man det til med at man kun bruker disse fargene. Slik har TVer fungert siden de kom i farger. En med «flere vekttall» i farge burde vite dette. Også at «Kelvin skalaen» er basert på hvilken temperatur et sort legeme må ha for å stråle et tilnærmet Planck-kurvefordelt spekter. For en LED er jo ikke dette overhodet likt, og mer en tilnærmet diraq-funksjon ved en bestemt bølgelengde. Dog måler man den med et bredspektret apparat (f.eks et analogt kamera) vil man kunne regne tilbake til Kelvin vet at man likevel antar en viss Planck-fordeling. Har man digitalt kamera har man igjen bare sensorer for rødt, grønt og blått 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Frode P. Bergsager (svar til Jan Hansen)

      Du beskriver hvordan en RGB-LED gir hvitt eller fargetonet lys. 90% av lyspærene bruker en blå LED dekket med fosfor. Dette fosforet eksiteres av det energirike blå lyset og supplerer rødt og grønt som tilsammen gir hvitt lys. Valg av fosfor bestemmer CRI og fargetemperatur, og dette kan ikke justeres etter produksjon. Lysrør bruker også samme prinsipp med fosfor for å gjøre UV-stråling til hvitt lys.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jan Hansen)

      Artikkelen er skrevet for å forklare den jevne leser hvordan forskjellige LED-lys innvirker på belysningen i et hjem.

      Det Jan Hansen skriver er korrekt, men jeg så ikke på det som nødvendig å forklare detaljene i nøyaktig hvordan kelvinskalaen fungerer. Jeg så på det som viktigere å vise hva det faktisk betyr i praksis når man setter opp belysning.

      At noen LED-lys bruker rødt, grønt og blått for å skape hvitt lys slik som i for eksempel en TV er heller ikke så relevant. Som Frode P. Bergsager skriver i sin kommentar her så er de aller fleste LED-pærer til hjemmebelysning er laget ved hjelp av LED dekket med fosfor, ikke ved å blande RGB.

      LED-pærer som kan styres til å gi forskjellige farger har ofte begge deler. Tre LED i henholdsvis rødt, grønt og blått for å skape alle fargene. Og så et sett til med fosforbelagte LED for å skape hvitt lys.

      LED-strip med tre forskjellige lyskilder

      Dette bildet viser hvordan en LED-strip er bygget opp av tre forskjellige lyskilder. En fosfor-basert LED for varmt lys til venstre, en RGB-led i midten med tre farger som til sammen kan justeres til mange farger, og en fosfor-basert for kaldere fargetoner til høyre.

    • Jan Hansen (svar til Jan Hansen)

      For å oppklare litt (og for at man ikke kan kommentere på andres kommentarer, merkelig forum)

      en LED pære består av mange forskjellige LEDer, ikke bare blå. Selv med et fluoriserende lag vil emisjonen fra en blå LED (Gjerne en InGaN PN-overgang) fremdeles være doblet eller tre ganger så sterkt pr bølgelengde en det scintillasjonen fra «Fluoriseringen» gir (Som ikke er fluor, men gjerne fosfor eller lignende, Fluorescence betyr lysende).
      Ingen av disse metodene gir «Hvitt» lys, spektralfordelingen er ikke jevn. Men det gjelder ikke solen heller. Skal man derimot ha fargegjenglivning tilsvarende solen bør man bruke filament av tungsten (wolfram) og gjerne med et halogen i også. Dessverre bruker det mye mer energi å gjengi hele spekteret, og for å spare energi lurer man istedet øyet. Eneste grunnen til at man benytter et fluoriserende lag er at det er billigere enn å justere intensiteten mellom LEDer perfekt.

      Vi har 3 forskjellige «fargesensore» i øyet, topp intensitet observerer vi ved 445nm, 535nm og 575nm. Heldigvis er relativt bredspektrede så de overlapper noe (noe vi utnytter til å «se» andre farger). Dårligst sensitivitet i det synlige spekteret har vi rundt 480-490nm, noe som tilsvarer ca fargen cyan. Øyet klrer ikke å skille en farge fra en annen på noen annen måte enn å sammenligne hvor mye effekt man får inn på den ene fargereseptoren enn på den andre, derfor er det strengt talt ikke nødvendig å få fullt fargespekter heller. Problemet oppstår kun når fargede flater ikke reflekterer den fargen vi er vant til, det vil si forholdet mellom intensiteten på reseptorene i øyet får hjernen til å oppfatte en noe annen farge. Og det er hele poenget. Hva vi er vant til. Det har vært forsket mye på om vi mennesker oppfatter farger likt, og mye tyder på at vi _ikke_ gjør dette og at det meste er tillært. Dette kan også forklare en god del god og dårlig smak, men er også i stor grad fullstendig subjektivt.

      Uansett, det ligger det i LED-pærens natur at den har en annen spektralgjengivelse enn en «vanlig glødepære» eller solen. Skal man lyssette perfekt bør man dermed ha en egen justerbar lyssetting for hvert objekt han har i stuen og justere denne til man oppfatter den som perfekt. Likevel vil en annen person synes dette er noe rart.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jan Hansen)

      Takk for en grundig og lærerik oppklaring.

      Og ja, selve måten kommentarfeltet her fungerer på er ikke optimalt når man går over ett nivå. Du kan svare på en kommentar, men ikke tydeliggjøre at du svarer på en kommentar under en kommentar. Vi bør kanskje ta en runde og se om vi kan finne en bedre kommentar-plugin til WordPress.

    • At du ikke kan kommentere på kommetarer er noe som ble innført for et år eller to siden. Går du tilbake til flere år gamle NRKbeta-artikler, kan du fortsatt lese artikkel-kommentarer i flere nivåer ihvertfall et stykke ut i 2017.

      Det er argumenter for begge deler. Ofte former kommentarer til kommnetarer «logisk sett» bare en rekke sekvensielle innlegg i en debatt, og det er helt naturlig å lese dem som en sekvens, ikke som et nøste. Mange andre fora øker innrykket for hvert «nivå» (som ikke logisk sett er et nivå), og jeg har flere steder sett folk legge sitt innlegg direkte under rot-innlegget fordi det bare er et par tegns linjelengde igjen, med alle innrykkene!

      Slik NRKbeta var for et år siden og mer, var det bare ett nivå innrykk, og du måtte bruke «Svar til » for å se trestrukturen. Klikket du da på «» skrollet bildet slik at det innlegget det var svar til kom øverst i vinduet. Det var en mekanisme jeg likte: Du kan både finne fram til hva det er svar til, og du unngå at all teksten skvises opp til en smal tarm i mot høyremargen. Du ser ikke tre-strukturen i debatten like direkte, men jeg tror at nettopp det fraværet bidrar til at man ikke like lett går ut på irrelevante sidespor.

      Så la oss få tilbake strukturen slik den var inntil for ett til halvannet år siden.

  29. Roald Thygesen

    Når det gjelder dimmere, og også måten elektronikken i LED pærene leverer strøm til selve pærene, er det også noe man bør være oppmerksom på. Google «PWM headache»……

    Svar på denne kommentaren

    • Og her skal vi også ha en rimelig nøktern holdning til de fysiske problemene folk opplever med moderne elektronikk.

      tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/sesong/2/episode/2 er absolutt verd å kikke gjennom, særlig forsøket mot slutten av episoden.

      Å reagere på PWM og kontinuerlig strøm er i praksis det samme som å reagere på annen elektromagnetisk stråling. PWM-regulering av LED-lys gjøres med en frekvens på noen kHz – man ser ikke «blinking» da. (I så fall ville det vært helt umulig å gå på klassisk kino som blinker på 48 Hz, eller TV som blinker på 50 Hz!)

      «I prinsipp» blinker en standard glødelampe på 100 Hz, men glødetråden holder seg såpass varm at den ikke går i svart mellom hver topp. Lysrør/sparepærer har mye mer uttalt 100 Hz blinking. Men det er ikke noe problem. At det nå skulle være et problem med LED på den mangedobbelte frekvensen høres for meg ut som et kroneksempel på en nocebo-efffekt.

    • Roald Thygesen (svar til Roald Thygesen)

      Keal, jeg mener bare at LED er like raske til å slå seg på/av som en blits eller stroboskoplampe, i en såpass grundig gjennomgang av LED som dette, kunne dette vært et tema. Hvis alle er på «noen kHz» er det jo sikkert greit, men jeg hadde likevel foretrukket noen med en liten glattekondensator eller noe, for å få et jevnt lys. Hadde ikke kostet mange ørene.

    • Per J. Helgebotad (svar til Roald Thygesen)

      Fra et forbrukerståsted synes jeg gevinsten ved overgangen til LED pærer i heimen er oppskrytt. Pærene er mange ganger så dyre som de gammeldagse glødelampene, mange av dem varer kanpt nok noe særlig lengre og har helt feil levetid påtrykt pakningen. Et annet problem som sjelden nevnes er at disse pærene lager radiostøy fordi de hakker opp strømmen på høy frekvens. Denne støyen forplanter seg i huset via strømkablene som virker som antenner, og fører blant annet til problemer med å motta DAB radiosignader i områder med marginal DAB dekning. Vår erfaring på hytta er at vi må velge om vi vil ha på lyset eller høre på radioen. Kinapærer er verst – de lages uten å ta hensyn til Europeiske normer for radiostøy.
      LED pærer i heimen er nok en ny teknologi som ikke holder hva den lover, og som applauderes inn av forbrukerorganisasjoner som ikke ser det fulle bildet.

  30. Jan Inge Larsen

    Philips Hue fungerer utmerket, da kan man justere temperaturen slik man ønsker den. Hue appen fungerer bra også og blir også kombinert med IFTTT, enkelt å sette opp og fungerer godt sammen HUE. Noen som har andre apper som er å anbefale for Hue?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jan Inge Larsen)

      For å administrere lyspærer, brytere og sensorer bruker jeg iConnect Hue. Den gir litt mer funksjonalitet enn Philips sin default app. Men så vidt jeg kan se er iConnect Hue kun tilgjengelig for i-dingser.

  31. Kjøpte 30 stk Philips GU10 LED 5W Warmglow for 50 kr stk i vår. Har god erfaring med disse så langt. Dimmer fint ned til varmere lys.

    Skal få montert 4 stk Fibaro Dimmer 2 for å styre disse med Home Assistant til uka.

    Har Philips Hue i resten av huset (15 stk E27 farge, 3 E27 White Ambiance, 4 Lightstrip Plus, 2 Hue Go) og er godt fornøyd med de.
    Blir dog fort veldig dyrt når man må ha 30 stk GU10 spotter når Hue sine koster 250-300 kr stk selv for kun White Ambiance.

    Svar på denne kommentaren

  32. Smarthus del 6: hands-on med hardware « Martin Koksrud Bekkelund

    […] er det ikke slik at en dimmer er en dimmer. Vi vet av tidligere erfaring at en billig dimmer ikke nødvendigvis klarer å dimme en dimbar pære. ELKO, derimot, klarer å dimme det som dimmes […]

    Svar på denne kommentaren

  33. Jeg må ha hatt uflaks. Alle LED-pærer jeg kjøper dør etter kort tid. Ingen varer et år en gang. Gjelder både dyre (300,- kr) og billige (50,- kr) pærer. I tillegg er nå halogen umulig å oppdrive. Kan ikke tro at alle disse døde LED-pærene er så mer miljøvennlig eller ressursbesparende?

    Svar på denne kommentaren

  34. Jeg har noen takskinner (IKEA for noen år siden) som er transformert ned til 12 V. Tror sokkelen på lyspærene er GU5.3. Noen som vet om det finnes 12 volt smartpærer som kan brukes i Phillips HUE eller IKEA-systemet. Eller er det bare 220 V i smartbelysningssystemene?

    Svar på denne kommentaren

  35. Jeg opplever at jeg får store problemer med å lese små tekster der det er LED belysning kontra der det er vanlige lyspærer. Er det andre som har opplevd dette? Jeg fikk fortalt av en bekjent at LED har ikke hele fargespektetet som gamle lyspærer har. Stemmer dette?

    Svar på denne kommentaren

  36. Vi har en lyspære på renseanlegget. Jeg tenkte det er greit med en lyspære som holder lenge og ikke bruker mye strøm. Så jeg kjøpte en Osram 4.5W led pære. Den holdt i to døgn. Jeg reklamerte på den, fikk en ny som holdt i to døgn.
    Nå målte jeg spenningen på anlegget her til 246V Kan det være problemet? Pæra er beregnet for 220-240V.
    Eller er problemet at Osram har flytta fra Drammen, til et sted i Kina…

    Svar på denne kommentaren

  37. Opplever å kunne dimme ned leselampa på soverommet mere ned med en LED pære tilsvarende 35W enn en på 50W (begge fra Osram og kjøpt på matbutikken). Hva kommer det av? Mener jeg lese tidligere her at LED pærene trekker så lite strøm at dimmerne ikke klarer å dimme langt nok ned. Det løste uansett problemer mitt med for sterkt lys og jeg slapp varmen som halogenpærene gav.

    Svar på denne kommentaren

  38. Kjaere Betamen:
    Har hatt denne opplysningsfullt artikkel bokmerket siden 2018; nå er det blitt Mars 2021. Arsdag for det skremmende pandemiet som har holdt oss både i hus og i landet mot vår vilje til å bevege oss ut i dagslys både her og i syden, hvor det skarpe lyset midtvinters både sjokkerer og kvikker opp.

    Det merkes at de 2 kommentarene fra 2020 får ingen svar; håper at dere holder øye med spalten her så lenge den står, og svarer når mulig. Men at mye er foreldet er helt sikkert, så lurer jeg på om dere kan lage en helt ny, oppdatert versjon iår, når både inne-belysning og busjett er viktigere enn noensinne for så mange mange.

    Skulle det la seg gjøre, vennligst la den her originalen stå også, med en OBS! både øverst og nederst som dirigerer lesere til den nyere siden. Dere som kan alle finessene kan muligens merkere det som IKKE fortsatt gjelder i rødt, og skrive ved OBS!en at alt i rødt er utdatert eller modifisert, og man skal se dekning av emnet i den nye artikkelen. Hadde vaert utrolig hjelpsomt!

    For mine spørsmål har dere gitt mange svar, men om HALOGEN paerer er jeg idag i vilrede.
    Varmen fra gamle glødepaerer har gitt meg ca. 1/3 av varmen i den kjølige sesongen. Jeg savner dette VELDIG. Ønsker ikke kjøpe en til varmeaparat når skal ha lys på iallefall. Så har halogen hjulpet, men nå sier de hos Clas Olsson at de finns ikke. Kan det vaere sant?

    Videre har jeg alltid hatt spot lys (60 W) i leselampen, som også tillater håndarbeid for 80 år gamle øyne. En kommentar her nevner gamle øyne, og jeg skal si dette er viktig.
    Hvor kan det idag finnes slike spots??? Er på den siste fra skuffen.

    Var glad for deres opplysning om de paerer med så mye som 1500 lumen. Håper de også finnes idag. Denne vinteren er den 1ste på årevis at jeg har vaert prisgitt Norsk vinterlys (contra sydensolskinn). Som Californian er jeg ikke bygd for dette; kraftig, godt innelys er et «must». Takk igjen; gleder meg til oppdaterings artikkel.

    Hilsen fra Cali

    Svar på denne kommentaren

  39. har jobbet med ledlys siden 2008 og virkelig sett utviklingen fra blåskjær i lyset og frem til det som blir levert idag. Nå kommer også EU med en nytt direktiv rundt dette med flimmerfrie led lys. Det er jo klart at varmen man fikk ifra halogen ikke går å erstatte. Men har man endel lyskilder så blir det jo raskt billigere å finne en annen varmekilde og totalt sett komme positift ut.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Bjarte Hoff Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.