nrk.no

Derfor «jukser» vi mer enn du kanskje tror på Heimebane

Kategorier: NRK-stoff & TV



Du er kanskje ikke klar over det, men Heimebane er en produksjon som bruker veldig mye visuelle effekter.

I TV-serien Heimebane møter vi fotballtreneren Helena Mikkelsen, spilt av Ane Dahl Torp, som blir hovedtrener for det fiktive herre-eliteserielaget Varg. Handlingen foregår for det meste i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.

Det ville derfor være naturlig å tenke seg at tilnærmet alt ble filmet der, men det var faktisk ikke tilfellet. Utendørsopptakene ble gjort på Sunnmøre, og innendørsscenene av «Helenas hus» og kontor ble gjort i studio i Oslo.

For å kunne gi publikum illusjonen av at studio-opptakene også var filmet i Ulsteinvik, ble det brukt grønnvegger utenfor alle vinduer. Slik kunne vi legge til bakgrunner fra Sunnmøre i ettertid.

I tillegg til grønnvegg-opptakene utførte vi i NRK Grafisk design såkalte «screen inserts» på mobiltelefoner, PC-er, TV-er og resultattavler på stadionene. Vi gjorde også diverse retusjeringsarbeid, som for eksempel fjerning av mikrofoner og andre uønskede objekter som syntes i bildene.

Stardust Effects gjorde i tillegg den store jobben med å legge til publikum på stadionbildene i serien.

Alt i alt resulterte dette i at Heimebane har cirka 100 bildeklipp i hver episode som er tillagt visuelle effekter, ofte forkortet til VFX. I lengde varierer klippene mellom 2 til rundt 30 sekunder. Med sine ti episoder i første sesong er Heimebane dermed i norsk sammenheng en av de produksjonene som i størst grad har benyttet seg av VFX.

Før du blar videre bør du se videoen under:

Hvorfor ikke filme alt på Sunnmøre?

Det er sikker flere som lurer på hvorfor vi har benyttet oss av grønnvegger i en serie som Heimebane. Den skal jo tross alt være autentisk og hverdagslig.

Spesielt tenker jeg mange vil lure på det når man jo like gjerne kunne filmet «på location» på Sunnmøre.

Neida, Ane Dahl Torp ser kun på en grønnskjerm. Foto: NRK

Det er flere grunner som gjør det lettere å jobbe med grønnskjerm i Heimebane. Først av alt pågår handlingen over flere årstider. I tillegg benytter serien seg av flere værforhold og tider på døgnet.

Det ville ført til en veldig lang og uforutsigbar opptaksperiode om vi skulle ventet på rett øyeblikk å filme hver scene. I praksis måtte vi også disponert huset til Helena Mikkelsen store deler av året.

Å filme i studio gjorde det mulig for produksjonen å ha større kontroll og fleksibilitet overfor disse faktorene. Vi kunne for eksempel filme en natt-scene på dagtid. Det er også lettere å få tak i bemanning og andre ressurser i Oslo-området på kort varsel.

Lange tagninger

Grønnvegg-opptak er ikke noen ny oppfinnelse. Det er en teknikk som har blitt brukt i utallige filmer og tv-serier.

Hovedutfordringen i Heimebane sammenlignet med flere andre produksjoner hvor vi har vært involvert er den store mengden grønnvegg-opptak, og at det ofte ble brukt lange tagninger. Da får publikum bedre tid til å oppdage «feil» i arbeidet vårt, fordi man ikke raskt bare klipper seg videre til et nytt bilde.

Produksjonen stilte også høye krav til kvalitet – målet er at jobben som ble utført skulle være usynlig for seeren.

Dette betydde at vi måtte forsøke å beholde så mye av detaljene i opptakene som mulig – refleksjoner i vinduene, regndråper, skitt på vinduene, og ikke minst håret til skuespillerne …

Ane Dahl Torp har mange små-hår som lett kan «kuttes» bort i ettarbeidet om man ikke er forsiktig. Foto: NRK

Nettopp troverdighet er ekstra viktig i en serie som Heimebane, hvor resten av formspråket er forholdsvis realistisk. Effektene skulle ikke være spektakulære i seg selv, slik man kan se i enkelte blockbuster-filmer, men i stedet bidra til å skape illusjonen av at karakterene var i jordnære Ulsteinvik.

Laget 3D-modell

Huset til Helena Mikkelsen ble filmet eksteriørt på location i Ulsteinvik.

For at interiørbildene fra huset som ble filmet i studio i Oslo skulle bli så troverdige som mulig ble det gjort opptak av den reelle utsikten i Ulsteinvik. Av disse opptakene lagde vi såkalte panorama-bilder. Dette for å gi oss nok bildeinformasjon på studio-opptak med mye kamerabevegelse som potensielt avdekker mye av bakgrunnen.

Under er to eksempler på slike panoramabilder. Disse ble retusjert og manipulert etter behov. For eksempel er strømledninger fjernet i flere bilder hvor vi mente det kunne virke distraherende.

Sammenlappede bilder. Foto: NRK

For å plassere denne bakgrunnen korrekt i studiobildene brukte vi Google Maps for å måle opp avstanden til geografiske nøkkelpunkter i bakgrunnen.

Området sett ovenfra. Foto: Kartverket

Denne informasjonen brukte vi deretter som et utgangspunkt for å plassere panoramabildene i en 3D-modell relativt til huset.

Her var ikke målet nødvendigvis å være 100 prosent fysisk korrekte, men mer å danne en realistisk ramme for hva utsikten ville vært i de ulike opptakene fra studio. Dette ble gjort i samarbeid med regi, foto og manusforfatter.

Når flere bilder skal bli til ett

Alle bildene er filmet med bevegelig kamera. Dette gjør at bildene må «trackes», som forenklet betyr at man analyserer hvordan kameraet beveget seg under opptak.

Denne bevegelsen blir så lagt på bakgrunnen som vi legger inn. Slik danner vi en illusjon om at «utsikten» endrer seg på samme måte som den ville gjort i et reelt opptak på location.

Selve grønnskjermen fjernes med noe som kalles keying-teknikk. Det betyr at området som er grønt blir «gjennomsiktig», i den forstand at dersom man legger et annet bildet som bakgrunn, så vil dette vises hvor det var grønt på opptaket. Denne prosessen kaller vi compositing, som veldig forenklet betyr at man setter sammen flere bilder som for seeren oppleves som ett.

Her ser du hvordan vi legger bildene oppå hverandre:

Alt i alt gjorde prosessen at serien kan følge skiftende årstider, morgen og kveld uten at man må planlegge opptakene etter det.

Om du ikke har sett første sesong av Heimebane finner du serien på NRK TV.

Dette er bare et lite utsnitt av arbeidet for å få til de visuelle effektene i Heimebane. Har du flere spørsmål om hva vi har gjort eller om andre typiske utfordringer på feltet svarer jeg gjerne i kommentarfeltet.

17 kommentarer

  1. Jeg så alle episodene av Heimebane og syntes det var en virkelig flott produksjon både innholdsmessig og teknisk. Nå skjønner jeg at det er enda mye mer som ligger bak for å få det til så bra. Tusen takk for at dere deler slik informasjon. Det er lærerikt og inspirerende.

    Svar på denne kommentaren

  2. Som filmstudent er jeg litt mind-blown over hva som faktisk går an. Det henger helt på greip at dere valgte å gjøre det slik, med tanke på hvor fort vær og lysforhold kan forandre seg på Vestlandet. Likevel var det ikke noe jeg la merke til i det hele tatt når jeg så serien! Inspirerende 🙂

    Svar på denne kommentaren

  3. Så hele heimebane, og jeg tenkte en gang at det var imponerende at dere filmet alt på location. Det var så gjennomført at det falt meg aldri inn at mye av innescenene er filmet i studio.

    Jobbet selv med greenscreen i studio under læretiden min som mediegrafiker. Selv syns jeg småpirket er det mest imponerende, disse hårene, regndråpene og ikke minst hvordan man har klart å fjerne grønt gjenskinn på ansiktene og generelt inne i huset. Hva er teknikken for dette?

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Veberg (NRK) (svar til Kjell Inge)

      Hei, og takk for tilbakemelding!

      For å ta bort grønt gjenskinn (Green spill) i rom og ansikter bruker vi en teknikk som kalles «despill». Hver piksel i bildet har en RGB-verdi (Rødt, Grønt og Blått). Litt forenklet kan man si at programvaren (i dette tilfellet Nuke) analyserer hver piksel i bildet, og dersom den finner at grønn-verdien er større enn snittet av rødt og blått, så erstattes den originale grønn-verdien med snittet av rødt og blått. Da nøytraliseres det grønne til å bli mer en gråtone. Denne effekten må selvsagt maskes av slik at ikke grønne planter etc blir grå…

  4. Christian Ruscetta

    Interessant artikkel. Men lurer på hvorfor dere f.eks hadde en innspilling på Lerkendal stadion tidligere i sommer, under en reell eliteseriekamp, når det virker som om dere uansett bare kan klippe inn hva som helst av visualiteter, som publikum, tribuner etc.

    Svar på denne kommentaren

  5. Nina Tollefsen

    Aller først: tusen takk for en fin serie! Jeg trodde ikke at jeg kunne bli hekta på fotball..Gode skuespillere jeg gleder meg til å se mer av.

    Tusen takk for delt informasjon! Den så jeg ikke komme.

    Svar på denne kommentaren

  6. Den «klassiske» betegnelsen på teknikken er vel «bluescreening»: Det brukes blå farge, ikke grønn. Fargen brukt som «gjennomsiktig» farge bør ikke finnes i deler av bildet som ikke skal være gjennomsiktige og vise bakgrunnen.

    Jeg er litt overrasket over at grønn her blir foretrukket istedetfor blå. Det betyr vel at dere måtte være særlig varsomme med f.eks. å ha grønne planter i vinduskarmene.

    Er digitale teknikker så mye mer presise enn de gamle analoge at de ikke lar seg lure av andre grønn-nyanser enn den dere bruker i greenscreeningen? Eller brukes digitale analyseteknikker som skiller mellom en stor, jamnt grønn flate (som utenfor vinduet) og en liten flate som varierer vesentlig i grønntone over flaten?

    I så fall: Bruker denne analysen informasjon fra flere billedruter for å identifisere hva som er «ekte» greenscreen, sånn at f.eks. et grønt blad på en potteplante som duver fram og tilbake avslører det at dette er «naturlig grønt», ikke greenscreening – eller har dere omgått det problemet ved å unngå andre grønnfarger i bildet?

    I prinsipp kunne man bruke vilkårlig farge til «xxx»-screening, så lenge fargen ikke finnes naturlig i scenen. Man brukte vel blå i analog-tiden fordi den er en egen kanal i et RGB-signal, og lett å trigge på med analoge teknikker. Med digital behandling kunne det like gjerne vært orange eller sitrongult eller signalrødt. Med så mye naturlig (bokstavelig talt!) grønt rundt oss, er det nærliggende å tro at det lett kunne komme inn grønt i bildet som ikke skal være gjennomsiktig. Hva er argumentet for likevel å bruke grønt framfor en annen «mindre naturlig forekommende» farge?

    Det tradisjonelle problemet med bluescreening er at det fungerer dårlig med bevegelig kamera – bakgrunnen endrer seg ikke slik den «burde» når kameraet flyttes. Det var interessant å lese om 3D-modellen som brukes for å «fordreie» bakgrunnsbildene slik at de blir riktige i forhold til kameraposisjonen.

    Da lurer jeg på: Hvordan registrer dere kamera-posisjon / orientering? Logges sensorer fra f.eks. gyro-baserte mekanismer som indikerer hvordan kameraet er plassert (slik at det kan fungere også på håndholdte kameraer), eller bruker dere motorstyrte kameraer slik at det registres hvor mekanismen mener å plassere og orientere kameraet?

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Veberg (svar til keal)

      Hei!

      Takk for tilbakemelding!

      Det er flere grunner til at vi valgte å bruke grønnvegg, og ikke blå på Heimebane. Grønnfargen som brukes er veldig «irrgrønn» og opptrer faktisk relativt sjelden naturlig i bildet, men f eks grønne planter vil være et problem. Derfor er det heller ingen planter rett foran vinduene til Helena-karakteren 😉. Min erfaring er at blått i mye større grad enn grønt forekommer i f eks kostymer. Dersom det hadde vært viktig for produksjonen at Helena skulle ha grønne planter foran vinduet, ville vi nok heller vurdert å bruke blått. I tillegg er det som regel mer digital støy i blå-kanalen fra digitale kameraer, som igjen ofte vil bety mer støy i den genererte «matten» (svart/hvitt-bildet som bestemmer hva som skal være gjennomsiktig eller ikke).

      Når det gjelder prosessen med å få bakgrunnen til å bevege seg slik den «burde» sammen med et bevegelig kamera, så bruker vi ulike «tracking»-teknikker, som betyr at vi analyserer bildene med tanke på bevegelser. Da leter vi etter elementer i bildene som vi vet at står stille, noe som betyr at en evt bevegelse skyldes at kameraet har beveget seg. Noen ganger gjøres dette bare i 2D, mens andre ganger trenger man en 3D-track, som betyr at vi genererer et virtuelt kamera som beveger seg på samme måte som det opprinnelige kameraet som filmet scenen. Det virtuelle kameraet kan da i programvaren brukes til å «filme» bakgrunnen som skal legges inn, og gi illusjonen av at den beveger seg slik den skal.

      Vi har ingen posisjons/orienteringsdata fra kameraene (dessverre 😉). Kameraene brukes i stor grad som om det var en ordinær scene uten greenscreen. Dette mener jeg også er med på å gi troverdighet til bildene.

  7. Trodde du virkelig Varg spilte for fulle tribuner?

    […] sesong én gjorde vi stadionbildene og NRK resten av de visuelle effektene. Du kan også lese Øyvind Vebergs artikkel fra i fjor om hvordan de brukte grønnskjerm for å filme mange av scenene hos fotballtrener Helena Mikkelsen […]

    Svar på denne kommentaren

  8. Heimebane: Norway's Football Drama – Life in Norway

    […] of the indoor scenes were shot in Oslo. Filming in the Oslo studio made it possible for the production to have greater control and […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.