Luftfartstilsynets tall viser en jevn vekst i antall uønskede dronehendelser, men økningen er mindre enn hva tilsynet fryktet.
De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet på de negative konsekvensene av å fylle luftrommet med droner. For eksempel stanset to droner, på samme dag, flytrafikken til Gardemoen Lufthavn i juni. I juli omtalte flere medier en hendelse der en luftambulanse ble hindret fra å lette etter en trafikkulykke fordi det surret en drone i området.
Til Adresseavisen fortalte da innsatsleder Ingrid Tøndel ved Dombås lensmannskontor at de «oppdaget dronen mens vi drev med førstehjelp».
Disse hendelsene kommer etter at Luftfartstilsynet i fjor høst varslet om en opptrapping i kampen mot ulovlige flyvinger.
Kan gå mot rekordår
NRKbeta spurte i forrige uke Luftfartstilsynet om å oppgi antallet innrapporterte hendelser fra profesjonelle aktører innen luftfart som de oppfatter som ubehagelige, uønskede, eller klart ulovlige.
I løpet av de syv første månedene i 2018, fra 1. januar til 27. juli, har tilsynet oppført 35 hendelser, mot 45 for hele 2017. I 2016 var det rapportert 26 hendelser.
Disse tallene speiler antall oppføringer i politiets operasjonslogg på søkeordet «drone», et grovt estimat på hvor mange ganger politiet av ulike grunner må forholde seg luftrommets nye gjester. En andel av disse oppføringene gjelder også forhåndsvarsler fra erfarne droneoperatørene i tilfelle politiet skulle få inn bekymringsmeldinger.
Bransjeforeningen for droneoperatører, UAS Norway, opererer med at det totalt er solgt mer enn 250 000 droner av alle størrelser i Norge, der de påpeker at flesteparten er leketøy. Av dem regner de med at omkring 10 000 droner brukes av godkjente operatører til næringsformål.
– Forventet flere
Jeg tok derfor en telefon til seksjonssjef for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, Bente Heggedal, som det siste året har fått flere kollegaer til å følge opp både profesjonelle operatører og hobbyister.
– Nå var det ikke så mange rapporterte hendelser som jeg hadde trodd. Det er jo flere som har droner nå enn for ett år siden, og de generelle publikumshenvendelsene har økt ganske kraftig, sier hun.
Det ser ut til at vi går mot nok et rekordår i antall rapporterte hendelser, er du bekymret for at dette på sikt kan føre til tap av liv?
– Vi ser at risikoen øker for at det på et eller annet tidspunkt kan komme en fatal ulykke. Samtidig ser vi også at det i årene fremover vil komme flere hjelpemidler og ny teknologi til å overvåke det ubemannede luftrommet.
Tiltakene Heggedal refererer til er blant annet innføring av elektronisk merking av droner for å lettere identifisere dem som flyr.
– Det vi også ser er at risikoen ikke øker proporsjonalt med antall aktive droneoperatører, sier Heggedal.
Kan skade de seriøse aktører
Hennes bekymring nå er at uvettig dronebruk blant amatører vil skade den profesjonelle næringens rykte, og at det kan føre til problemer for seriøse aktører.
I Norge er det blant annet slik at regelverket forskjellsbehandler mellom amatører og ulike kategorier av profesjonelle droneoperatører. Enkelt fortalt kan profesjonelle aktører med det høyeste sertifikatet (RO-3) gjøre en rekke operasjoner enn privatperson ikke får lov til.
Det betyr at en profesjonell aktør skal ha gjort nødvendige vurderinger før de for eksempel flyr over en folkemengde eller i urbane strøk.
– Selv om dronen er lett blir det er ordentlig hardt krasj om den faller fra 10 eller 15 meter. Om det er fatalt er usikkert, men det er uansett veldig farlig.
Det er likevel indirekte de konsekvensene av droner i luftrommet som bekymret Heggedal mest. I Norge har droner som hovedregel ikke lov til å fly høyere enn 120 meter eller nærmere enn 5 kilometer fra en lufthavn, noe som i de fleste tilfeller vil holde dem unna helikoptre og passasjerfly.
Det hender likevel ubemannet luftfart kommer farlig nær:
– Hovedbekymringen er at piloter skremmes til å prøve en unnamanøver, og slik havarerer.
Les gjerne NRKbetas oppsummering av regelverket eller besøk Luftfartstilsynets informasjonsside for hobbyister kalt dronelek for mer detaljer.
*Saken er oppdatert med en ekstra setning som forklarer at erfarne dronepiloter ofte forhåndsvarsler politiet ved spesielle operasjoner.
Det fremkommer ikke artikkelen om det er kontrollert for disse henvendelsene fra erfarne dronepiloter. Om disse ikke er holdt utenfor, kan man da heller ikke bruke tallene til noe som helst, og i alle fall ikke til å si noe om en økning i antall uønskede hendelser?
Jeg ser at man gjerne skulle hatt mer finkornede tall på akkurat dette, men det har jeg foreløpig ikke.
Jeg valgte derfor å si at dette er antall oppføringer som viser hvor mange ganger politiet i en eller annen grad må forholde seg til droner.
Forstår ikke hva du prøver å si. At du mistenker at hendelser fra «erfarne dronepiloter» er holdt utenom opptellingen? Eller at det kun er tall for «erfarne dronepiloter»?
Det er ingenting i artikkelen som antyder at tallene ikke er total-antallet. Men om det nå hadde vært f.eks. tall kun for amatører ville det ikke vært verdiløst: Man kan f.eks. over tid se effekten av å innføre sertifikat, obligatorisk sikkerhetskurs, innstramming i regelverket, etc. etc. for å se hvilken effekt slike tiltak har.
Det som ville vært mer interessant var å finne ut i hvilke grupper «hendelses-pilotene» befinner seg. Er de alle amatører – ingen yrkesbrukere? (Skulle ikke forbause meg det minste!) Er det erfarne piloter som tror at de er dyktigere enn de reelt er, eller er det uerfarne noviser? Er det unge jyplinger eller gamle gubber – eller kvinner det ikke må knyttes adjektiver til? Er det byfolk med manglende respekt for andres aktivitet, eller landsbygdas folk som er vant med at lensmannen som regel er milevidt av gårde?
Det er vel først de siste par årene det er blitt mange nok hendelser til en grundig statistisk analyse, men jeg er ganske overbevist om at det blir gjort. Og for det formålet er det meningsløst å prøve å holde noen av hendelsene «hemmelig».
Jeg tror vi om ikke lenge har nådd toppen.
Det er vel i hovedsak amatører som ikke vet hvordan de skal te seg. Og hva bruker de dronene til? Først og fremst: Ta bilder. Se, sånn ser det ut sett ovenfra! Næææ! Her husene sett ovenfra. Fjelltoppen ovenfra. Fossen ovenfra. Reinflokken ovenfra…
De siste par årene har ulike billedfora flommet over av hvordan ting ser ut ovenfra – men de aller fleste bildene er egentlig dødskjedelige, som bilder betraktet. Hvis du var maler med pensel og palett ville du neppe sløse bort maling på noe så intetsigende som åtti prosent av alle dronebilder.
Så lenge det har nyhetens interesse, har det nyhetens interesse. Det er stadig noen få ting vi ikke har sett mange nok ganger hvordan ser ut ovenfra, men det meste begynner å bli dekket. Når du ikke lenger får «Næææ!»-reaksjoner på bildene dine, da blir det mindre tiltrekkende å sende opp dronen for å ta enda flere bilder ovenfra.
Det blir alltid noen igjen, de som virkelig vet å utnytte mulighetene til å akape fotografisk sett gode bilder – men de vet som regel å oppføre seg. De ustyrlige som gir blaffen i regler og kunnskap bare for å få tatt et bilde som gir «Næææ!»-reaksjon vil trolig ha gått lei i løpet av et par år – og forhåpentligvis går antall «hendelser» ned.
En annen utvikling jeg forventer: Trolig vil det om fem år være utviklet effektiv «antiluftskyts» som med videoteknikker kan identifisere og låse seg på droner, og skyte tilstrekkelig harde pulser av mikrobølger til at de går ned. Piloten får neppe noen erstatning, og var det en paparazzi-pilot fra en tabloid-avis vil det nok føre til både vesentlig svekket innhold på driftskontoen og vesentlig svekket rennomé.
Her er drone brukt synonymt med kameradroner. Racing/freestyle-droner er laget for å fly, ikke ta bilder. Lekedroner er stort sett lette og gjør liten skade. Det vil gi mening å skille dem på vekt.
Jeg har inntrykk av at de som bruker drone i profesjonell sammenheng ofte både har god peiling på regler og også har god dialog med lufttrafikktjenesten.
Men det jeg virkelig ikke skjønner er Luftfartstilsynets regler om f.eks 5 km og 120 meter.
Her i Bodø kan man f.eks helt lovlig fly drone i 1500 fot hvis man står på Keiservarden som er 5.1 km fra flyplassen. Siden reglene handler om 120 meter over bakken så ville man rett og slett daglig kunnet skape farlige situasjoner.
Jeg skulle likt å visst om menigmann i gata har like god kontroll på reglene som de profesjonelle og om man rett og slett har hatt flaks hittil?
[…] at droner har skapt problemer for flytrafikk over hele verden. I fjor ble det registrert en rekke nesten-ulykker mellom droner og fly også i […]