Lag din egen luftkjøler

Kategori: Tips & Tricks

Boks med vifte i lokket og kjøleelement inni
Bordvifte type super-deluxe med innebygget kjøling. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Denne boksen gir deg timer med en jevn strøm av nedkjølt luft. Den fungerer som en super-effektiv bordvifte som kan hjelpe deg når varmen er så sterk at det ikke var nok å rømme inn i skyggen.

Du får ikke kjølt ned et helt rom, men om en flyttbar, jevn og sval liten bris høres fristende ut bør du lese videre. Du trenger en beholder, en vifte og noen plastflasker eller kjøleelement. Vi benyttet oss av en kjøleboks siden den isolerer. En boks som ikke er isolert vil fungere den også, men vil skape mer kondens og fukt på utsiden. Viften vår er 140 mm stor og beregnet på kjøling av datamaskiner. Er du litt kreativ kan du bruke andre vifter også.

Det viktigste med viften er at den er noenlunde stillegående og kraftig nok til at du får en behagelig luftstrøm. Til vår boks som er basert på en 10 liters kjølebag valgte vi en vifte som flytter 134 kubikkmeter pr. time.

1. Merk av hull til viften

Du trenger et hull for å blåse inn luft. Merk av rundt i en radius som stemmer med viftebladene.

Vifte og tusj som merker av.
Merk av rundt viften. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta
Lokk med avmerket sirkel.
Her skjærer vi ut hull til luftinntak. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

2. Skjær ut hull til luftinntak

Vi benyttet en tapetkniv. Men om du har en boks med kraftig plast kan det hende du må bruke en stikksag eller mer solid verktøy.

Skjær eller sag ut hullet. Kjølebagen er isolert så vi måtte skjære ut to lag. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta
Første lag skåret ut. Merk neste lag og skjær en gang til. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

3. Merk og skjær ut hull til utløpet

Vi laget en rektangulær slisse for utløp. Men her kan du også velge runde hull eller andre løsninger.

Lokk med ferdig utskåret hull og avmerket utløp.
Vi laget et utløp som er ca 120 x 20 mm. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta
Lokk med rundt hull til inntak og firkantet til utløp.
Inntak og utløp ferdig. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

4. Monter vifte og luftstyring

Vi gjorde det enkelt. Tape rundt viften og en papp-bit for å styre luften som strømmer ut av boksen.

Lokk med vifte og papp-bit.
Enkelt men funksjonelt. Tape for å feste viften og tape for å feste papp som styrer luft. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta
Papp som er tapet på lokket ved utløpet.
Papp-biten styrer luften. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Viften trenger strøm for å gå. Den som vi har valgt trenger 12 volt, så vi benytter en enkel strømforsyning med den spenningen. Om det er en vifte med tre ledinger er de som oftest svart, rød og gul. Da kobler du pluss på rød og svart på minus. Den gule bruker du ikke. For viften vi valgte som er av typen som kan styres med PWM-signaler er det fire ledinger. Vi kjører den på full guffe og har da koblet pluss til gul og minus til svart. Her bør du sjekke spesifikasjonene for viften du har valgt.

5. Kjøleelement

Vi bruker vanlige kjøleelement for campingboks. Men her kan du fylle noen plastflasker med vann og legge dem i frysen eller rett og slett bruke isbiter eller en annen isblokk.

Prøv å organisere is-løsningen din slik at det blir stor overflate. Da kjøler systemet bedre. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Virker det?

Vi testet i et rom der temperaturen i luften som strømmet inn i boksen ble målt til 28,6 grader.

Termometer som viser 28,6 grader
Måling av temperatur på luften før kjøling. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Med kjøleelement rett fra frysen strømmet det ut luft som var mer enn 10 grader kaldere enn det som gikk inn.

Termometer som viser 16,2 grader.
Effektiv kjøling. Vi målte 16,2 grader. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Det var rett og slett en meget behagelig og kjølig bris som kom ut av boksen.

Men hvor lenge virker det?

Etter en time målte vi ca. 18 grader og etter to og en halv time målte vi 23 grader på luften som kom ut av boksen. Så med vår løsning får du nok nærmere tre timer med luft som absolutt er kjøligere enn den du ellers har i rommet.

Mer inspirasjon

Vi har som vanlig latt oss inspirere av internett og denne gangen var det spseielt den ene av videoene til desertsun02 på youtube som trigget skapergleden. Han har også en video som benytter en bøtte i stedet for en kjøleboks. Ellers har også Popular Mechanics en fin samling løsninger.

Pimp my ride

Dette fungerte så bra at vi selvfølgelig allerede har planlagt diverse forbedringer som vi skal 3D-printe, samt at vi kommer til å montere en arduino som gjør kontinuerlig overvåking av temperatur. Men det får vi eventuelt komme tilbake til i kommentarfeltet.

Har du bygget noe lignende eller andre smarte løsninger for å kjøle deg ned i sommervarmen?

27 kommentarer

  1. marinejegerbomtreff

    Nå som det har blitt så poppis med åpen kjøkkenløsning, så kan dette faktisk gi negativ effekt. Hvis du bruker fryseren på kjøkkenet til å kjøle elementene som du bruker ved sofaen i stua – så kan man like så kun bruke vifte

    Svar på denne kommentaren

    • Haha. Det er nok riktig. Fryseren får mer å jobbe med og dermed utvikles mer varme derfra.

      Om ikke annet så får du med deg litt kjøling ut av frysen som du kan konsentrere i en retning. Så du vil nok føle effekten av kjøligere luft ut av viften selv om eventuelt fryseren faktisk varmet litt mer.

    • Harald Svarte (svar til marinejegerbomtreff)

      Her tar du overhodet ikke høyde for de av oss som har fryser i boden, og dermed kan la den utvikle så mye varme den vil uten at det påvirker varmen innendørs.

    • Jeg frøs mens jeg var på jobb i dag, men det var fordi jeg var småklein…

      Fra spøk til revolver: Hvis det er så hett når du kommer hjem at du må ha nedkjøling da, bør du vel ikke legge sten til byrden ved å la fryseren gi ekstra varme midt i den varmeste solsteiken! Legg heller vannet til frysing på kvelden, for å gjøre kjøkkenet litt lunere når du må tvinge deg opp av senga i sekstiden neste morgen.

    • Kontinuerlig rennende vann vil de fleste steder være ugunstig siden svært varmt vær ofte fører til vannmangel… Da er kjøleelementer eller flasker med vann som du kan fryse flere ganger bedre.

    • Bent Tranberg (svar til Aksel)

      Det har nok ikke så god effekt, men jeg vet en måte å bruke kaldt vann fra springen på som har god effekt. Kjøp varmeflasker på apotek, eller bruk store brusflasker inntullet i håndklær. Fyll dem med kaldt vann, og legg dem i senga om natta. Da blir tropenettene til å holde ut. Det kjennes kanskje ikke så kaldt ut, men poenget er at det ikke blir ubehagelig varmt.

    • keal (svar til Aksel)

      Faseovergangen is/væske krever enorm energi. Hvis du på skituren tenner bål for å tine snø/is til kaffevann, har du brukt nær halve veden før alt har blitt vann, men fortsatt på temperatur 0°C. Tiningen sluker like mye energi som videre oppvarming til 80°C.

      Hvis du satser på sildrende vann: Uten en kostbar varmeveksler bør du ikke satse på at du får kjølt det ned med mer enn f.eks. 5°. Det gir samme kjøling med 16 liter vann som tining av 1 liter is.

      En annen side av saken: I Trondheim koster vann i år 28,16 kr/kbm i volumavgift. Deler du fastavgiften på forbruket, er den for de fleste husholdninger 5-10 kr/kbm – totalpris minst 33-34 kr/kbm. Trondheim er relativt billig – jeg har sett den dobbelte prisen enkelte andre steder.

      En beregning fra et annet bruksområde, men samme problem: Å varme 1 kbm vann 1° krever 1 kWt. Å varme det 30° til dusj-temperatur krever 30 kWt. Selv om du tar med nettleie og alle slags skatter og avgifter, koster hver kWt strøm godt under en krone. Oppvarmingen koster godt under 30 kr, vannet selv 33-34 kr etter Trondheims-priser.

      Har du i tillegg varmtvann fra en varmepumpe med COP 4, bruker den firedelen så mye strøm. Da kommer dusjvannet ned på 6-7 kr/kbm i oppvarming, men stadig 33-34 kr/kbm i vann (og enda mer i en del andre kommuner).

      «Sparedusj» sparer der du ikke ser det – hvem ser på vannregningen? Det er der det teller.

      Og følgelig: Hvis du tror du skal spare penger på å slippe strømkostnadene ved å fryse ned vann – du lar istedet vannet renne fritt – da lurer du deg selv.

  2. En velkjent metode fra kolonitiden i moderne drakt:

    Sett opp en vifte. Anbring langpanna fra stekeovnen foran vifta. Slå vann i panna og still inn slik at lufta stryker over vannflaten før den treffer deg.
    Senker temperaturen fra 28 til 25 her. Ikke allverden, men det hjelper noe.

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas R (svar til KjellG)

      Jeg liker den løsningen mye bedre enn alt styret med kjøleboks og elementer…

      Her brukes grunnleggende fysikk (termodynamikk) til å gi en mer levelig temperatur uten så mye innsats og ingredienser.

      Eneste minus er at man må passe på luftfuktigheten. 😉

  3. det er mye enklere å bruke en vanlig elektrisk kjøleboks og fylle den med vann og så sette den til å varme vannet i boksen,da tar man varme fra luften og flytter dette til vannet,så kan man tømme det varme vannet og fylle på nytt kjøligere vann og fortsette å kjøle ned omgivelsene.

    Svar på denne kommentaren

  4. Øyvind Tveit

    Den gamle nordafrikanske teknikken er store leirkrukker i vinduskarmene. Varm luft passerer krukkene, får vann til å fordampe. Dette krever energi som tas fra omgivelsene. Luften kjøles ned helt uten bruk av fryser. Amerikansk variant er swamp cooler.

    Svar på denne kommentaren

  5. Fryseren bruker litt ekstra strøm. Den ekstra strømmen blir importert fra et tysk kraftverk. Tyskerne må da fyre med en ekstra spade med kull. Så all nedkjøling går utover miljøet. Betyr ingenting. Men hvis en milliard kinesere gjør dette…

    Svar på denne kommentaren

    • Et argument for at vi ikke bør gå inn i EU, eller om vi gjør det, for at EU ikke må bli så tett sammevevet at utenforstående kan behandle EU som én enehet. kan vi si «Vi er bare fem millioner; det betyr ingenting i den store sammenhengen». Hadde vi vært EU-borgere, måtte vi tatt det adskillig mer alvorlig: «Når vi som utghjør en halv milliard mennesker gjør det, begynner det å bli viktig for kloden».

      I dag er USA en av de store forurensings-nasjonene. Hvis (totalt hypotetisk, selvsagt) unionen skulle rakne og hver av de 50 statene bli en selvstendig nasjon, ville det redusere forurensings-problemet dramatisk: I snitt ville hver stat bare bli omlag 20% større enn Norge. På samme måte som Norges forurensing er neglisjerbar i forhold til Kinas, ville hver av de 50 amerikanske nasjonene ha neglisjerbar forurensing i forhold til Kina.

  6. Frank Nordheggen

    Det fungerer også godt hvis man tar lintøy og dynker de i vann og så henger de opp foran vinduer og dører. Fordi lintøy har store masker vil luften passere gjennom tøyet og vannet kjøler ned luften på veien gjennom.

    Svar på denne kommentaren

  7. Til alle disse alternative kjøle-forslagene her:
    Da jeg leste om dette prosjektet, flirte jeg: Dette må han ha hatt mye moro av å finne på, og lage til! … Det er derfor han gjorde det, ikke for å spare penger eller være miljøvennlig eller noe slikt. Tre av fire hobby-mekke-prosjekter er ting vi gjør for å ha det gøy med å lage det!

    Jeg teller stadig på fingrene om jeg skal bruke så mye penger på et kjøle-prosjekt at folk ler rått av meg: Da jeg bodde i USA, var det vanlig med to fot brede vinduer, som ble åpnet ved å skyve ruta rett opp, eventuelt ned i veggen under (med lærstropp, sånn som i virkelig gamle togvogner). Så hadde de store, kvadratiske vifter på to ganger to fot som passet presis inn i åpningen. Med den størrelsen kunne de flytte masse luft, selv om de roterte på så lav hastighet at det var minimalt med støy.

    Jeg har lett etter slike langsomt-gående gigant-vifter til å sette i vinduet her til lands, uten hell. Så fant jeg på: 14 cm PC-vifter satt opp som et smårutete sprosse-vindu (med tre-sprosser), fire i høyden, fire i bredden, blir omtrent som de amerikanske viftene (men med kraft til prodsere en mye sterkere storm…).

    Vifter med 4-pins plugg kan styre hastighet ut fra et PWM-signal. Minste Arduino kan enkelt innebygges i karmen, og kan generere PWM direkte. Den kan avlese opp/ned mini-vippebrytere i karmen. Alt drives på 12V, f.eks. fra bilbatteriet eller et standard nett-adapter. Et par løse føtter kan festes under «vindusramma», slik vifta kan plasseres på vikårlig bord eller hylle, ikke bare i en vindusåpning.

    Om snekkerarbeidet var godt kunne jeg nok få noen anerkjennende nikk til produktet. Ihvertfall fra folk som ikke aner at butikkprisen på en enkelt vifte 14 cm vifte med PWM-kontroll er rundt 250 kr. Seksten av dem koster fire tusen kroner. Stashet rundt (treverk, Arduino, brytere) utgjør knapt vekslepenger.

    Svi av fire tusen kroner bare for å lage en vifte etter sitt hode? Ihvertfall ikke for å spare penger! Jeg må sammenligne med bil-styling, sports- eller foto-folk med utstyrs-dilla, eller noe slikt for å forsvare det. Men da kan det kanskje forsvares: Man må være villig til å betale litt for sin hobby-aktiviteter.

    Svar på denne kommentaren

  8. Mitt beste tips mot alt for varme dager er en våt T-shirt. Når det gjelder natta og søvn har jeg også prøvd dette med kalde vannflasker, men det mest effektive er å henge dynetrekk og håndklær over gardinene slik at ikke sola slipper inn på dagen. Derfor er det alltid ganske kjølig på soverommet.

    Når det er sagt finnes det varmelaken, og da kanskje også, kjølende laken? Om ikke så burde det kunne bli en big business. Jeg tar ti prosent av overskuddet for den ideen;)

    Svar på denne kommentaren

  9. Alle aviser har råd om hvordan man skal kjøle ned huset. Men ingen har nevnt den letteste og beste løsningen : Lukk igjen vinduet på dagen.
    Kjøl ned huset om natten og lukk vinduet om mårran.

    Svar på denne kommentaren

    • Knut (svar til lars)

      Det kan jeg bekrefte, det hjelper selvfølgelig også å bo i et gammelt hus med tykke vegger. Her er det fredag ettermiddag, 33C i skyggen utenfor, og 24,5C innenfor.

    • keal (svar til Same)

      I et lukket rom vil naturligvis CO2-innholdet gå opp, men jeg tror problemet du påpeker er ganske teoretisk.

      Går du tilbake til 1950- og tildels 60-talllet – eller sagt på en annen måte: I tiden før det var vanlig for folk å ha dypfryser hjemme – var det helt vanlig å kjøpe iskrem på meieriets fryselager «innpakket» i blokker av tørris som holdt iskremen frosset i timesvis, fram til desserten. Dette var i hovedsak «før min tid», men jeg har aldri hørt en eneste referanse til at den dampende CO2-blokka skulle ha medført noen som helst fare, eller gjort noen skade, at folk har svimet av på grunn av for lite O2 i lufta.

      CO2 har ingen direkte «giftvirkning» (slik CO har). Det eneste problemet er at prosentandelen O2 i lufta blir redusert. Akkurat som når du har tretti gjester i stua di, med med vinduer og dører lukket: Da faller osgså O2-prosentene og CO2-prosenten går opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.