Slik kartla NRK boliger ved gamle søppelfyllinger

---

Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra SSB og Miljødirektoratet for å finne ut at minst 185.000 personer bor i nærheten av gamle deponier.

NRK Østlandssendingen har det siste året skrevet en rekke saker om problemene hos beboere ved det gamle deponiet i Skedsmo.

Vår nasjonale kartlegging begynte med noen spørsmål vi stilte oss på et redaksjonsmøte i februar: Hvor unik er situasjonen i Skedsmo? Er det bygget på eller ved gamle søppelfyllinger mange steder i landet?

Vår nysgjerrighet kommer av at gamle deponier kan være farlige på flere måter:

Alle deponi-eiendommer

For å finne ut hvor mange som bor på en gammel fylling ba vi direktoratet også om en oversikt over alle gårds- og bruksnummer som ligger på deponigrunn. Vi fikk en excel-fil med totalt 4.078 eiendommer.

Deretter ba vi Kartverket om å undersøke hva slags bygninger som ligger disse eiendommene. De klarte å koble 3.632 av eiendommene til matrikkelen, som er Norges offisielle register over fast eiendom, og fant rundt 2.200 bygg til ulike boligformål.

Du kan selv slå opp gårds- og bruksnummeret på alle eiendommer i Norge på Kartverkets åpne eiendomskart.

Tallene fra Kartverket fortalte imidlertid ikke hvor mange som bor i de 2.200 boligene. De viste heller ikke hvor mange som bor i nærheten av et gammelt deponi.

Grunnen til at dette er relevant å finne ut, er at deponigass kan forflytte seg under bakken før den siger opp. Dette er vanlig dersom det går ledninger eller rør gjennom deponiet, noe som er tilfellet i Skedsmo.

For å telle boliger og innbyggere ved deponier i Norge, måtte vi definere hva «ved» betyr. Med andre ord: Innen hvilken radius rundt et deponi skal vi telle boliger?

Her ringte jeg rundt til en rekke eksperter, og fikk som svar at gass kunne forflytte seg «langt», uten at noen tallfestet hvor langt.

Etter en del leting kom jeg over en omfattende undersøkelse av deponier og risiko, utført av danske myndigheter på 1990-tallet, etter at to personer døde da boligen deres, som lå ved en gammel fylling, eksploderte.

Danskene samlet data fra deponiulykker over hele verden og konkluderte med at deponigass kan bevege seg opptil 500 meter under bakken.

Usikre grenser

Mange av deponigrensene i Norge er imidlertid svært usikre. På grunn av denne usikkerheten ville det ikke være hensiktsmessig å sette en standard radius på 500 meter rundt hvert deponi.

I NRKs nasjonale undersøkelse av radonfare, publisert i 2015, brukte vi Statistisk Sentralbyrås (SSB) befolkningsrutenett. Dette viser antall boliger og hvor mange personer som bor innenfor en kartrute som er 250 meter ganger 250 meter.

Dette er godt innenfor de 500 meterne deponigass kan forflytte seg under bakken.

Ved å legge SSBs befolkningsrutenett oppå Miljødirektoratets deponioversikt fikk vi følgende tall:

• 91.856 boliger ligger på eller nær ved et nedlagt deponi
• 185.304 personer bor på eller ved et nedlagt deponi

Personene som er inkludert i NRKs telling bor maksimalt en diagonal rute – det vil si 353.55 meter – fra et deponi.

Vi valgte kun å telle med ruter med markert deponi-areal fra Miljødirektoratet. Dermed vil det i mange tilfeller bo personer i nærheten av et deponi uten at disse er med i NRKs telling. Vårt tall er altså et konservativt estimat.

Miljødirektoratet synes NRKs tall er svært interessante.

NRKs kartlegging sier imidlertid ikke noe om hvor mange mennesker som bor i en faresone. Hvilken risiko et deponi utgjør er avhengig av en rekke faktorer: Grunnforhold, hvor nær boligene ligger avfallsdeponiene, hvor store deponiene er og hva slags avfall som er deponert der.

Ulik forurensningsgrad

Deponiene i Miljødirektoratets database er rangert i fire klasser avhengig av forurensningsgrad. Per Erik Johansen, seniorrådgiver i Seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning, utdyper:

• Grønne områder er en friskmelding av området. Dette betyr at det er blitt gjennomført tiltak på området eller at det har vært mistanke om forurensning, men undersøkelser eller ny informasjon har fjernet mistanken.
• Gule områder. Basert på den informasjon som foreligger, er området vurdert som akseptabel forurensning med dagens arealbruk, men det vil kreves en ny vurdering dersom bruken av området endres. For eksempel stilles det andre krav til tilstand i grunnen om det skal drives næring på området eller om det skal være en barnehage der.
• Røde områder. Området vurderes som ikke akseptabelt forurenset, men dette er ikke en vurdering av hvorvidt det haster å gjennomføre tiltak.
• Lilla områder. På disse områdene er det ikke gjennomført undersøkelser av grunnen. Mistanken er i hovedsak basert på hvilken type virksomhet/aktivitet som har vært eller er etablert på området.

Ettersom utgangspunktet for NRKs undersøkelser var problemene som har oppstått ved den gamle fyllingen i Skedsmo, inkluderte vi kun gule, røde og lilla områder i kartet vi la under SSBs befolkningsrutenett. Det store flertallet av Norges rundt 2100 registrerte deponier faller i én av disse tre kategoriene. Bare 247 er grønne og dermed friskmeldt.

Mer omfattende i Sverige og Danmark

Miljødirektoratets database over grunnforurensning i Norge er tilgjengelig på nettet. Her kan du lese flere detaljer om alle registrerte deponier.

Sammenlignet med våre naboland har Norge relativt få oppføringer av forurenset grunn i sin nasjonale database. Det er registrert rundt 85.000 lokaliteter i Sverige og 30.000 i Danmark, men bare 5.600 i Norge.

Årsaken til den store forskjellen er at våre naboland over lenger tid har gjennomført store bransjekartlegginger for å få oversikt over områder der forskjellig type virksomhet har forekommet.

Miljødirektoratet frykter store mørketall.

– Ja, det er antagelig store mørketall her, men det er vanskelig å si hvilke kategorier de største mørketallene vil forekomme, sier Johansen.

Ifølge Miljødirektoratet er det behov for videre nasjonale kartlegginger av bensinstasjoner, småbåthavner, sivile skytebaner og bransjer med «nye miljøgifter».

Den norske databasen over grunnforurensning ble først lansert i 2002, og bygger på en større nasjonal kartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponier som ble gjennomført på slutten av 1980-tallet.

Tips oss!

NRK følger tematikken søppeldeponier og vil gjerne ha tips! Sitter du på informasjon om det gamle søppeldeponiet i Skedsmo? Eller vet du om problemer som skyldes bygging på eller ved en gammel søppelfylling et annet sted i landet?

Ta kontakt med NRKs journalister her!