nrk.no

Kunsten å lese med ører og fingre

Kategorier: NRK,Tilgjengelighet & Webutvikling

NRKs kantine med et filter som gjør at man bare så vidt kan skimte taklys og konturene av mennesker som sitter rundt runde bord.
Omtrent slik beskriver Kristoffer Lium at han ser NRK-kantina. Foto: Christine Rehn Jensen/NRK

Jeg har en kollega som har jobbet i NRK i over ett år, men som aldri har sett kantina. Han legger ikke merke til at kjente fjes som Bjarte Tjøstheim eller Anne Lindmo haster forbi. Og han har aldri sett sin egen sjef i øynene.

Vi jobber i Medieutvikling – en avdeling i rask vekst. I perioder kommer det nye folk hver uke. UX-designere, backend-utviklere, driftsingeniører og konseptutviklere – mange smarte hoder. Så mange at jeg sliter med å lagre navn, ansikter og roller på alle umiddelbart. Denne nye kollegaen, derimot, han hadde jeg i «cachen» fra før.

Jeg så ham for første gang da han besøkte NRK for et drøyt år siden. Han så ikke meg. Hadde han gjort det hadde han sett at jeg satt måpende ytterst på stolen i det fullstappede møterommet.

Kristoffer Lium (27) er praktisk blind. Han og en kollega i Blindeforbundet holdt foredrag for avdelingen vår. De demonstrerte hvordan blinde og svaksynte navigerer på NRK.no og Yr ved hjelp av skjermleser og talesyntese. Det gjorde inntrykk da den kunstige stemmen de vanligvis får rett i øret, ble spilt høyt for oss alle.

– Så lei de må bli av den stemmen.
– Så utrolig fort det går!
– Hvordan klarer de å få med seg alt?
– Så mye hopping frem og tilbake for å finne riktig vei.
– Shit, det er tøft gjort å stå og prate foran 100 mennesker man ikke ser.

Etter stemningen i rommet å dømme var det ikke bare jeg som ble berørt av denne seansen.

Kristoffer Lium gående med hvit stokk og bestemte skritt bortover gangen i NRK.
Kristoffer Lium kategoriseres som blind med sin synsrest på bare én prosent. Han har lyssans og kan så vidt skimte skygger og sterke farger. Han har alltid vært blind og bruker en hvit stokk for å navigere rundt i NRKs mange bygninger og kriker og kroker. Her er han på vei til plassen sin. Foto Henrik Lied/NRK

NRKs egen UU-ekspert

En stund etter foredraget ble Kristoffer og jeg kollegaer i NRK, og jeg er fortsatt berørt. Av og til også opprørt.

Opprørt over digitale løsninger som er vanskelige å bruke for blinde og svaksynte. Opprørt over alle de ulike variantene av vannkraner, dørhåndtak og betalingsterminaler som finnes. Helt ordinære ting vi møter i det daglige, men som likevel kløner til manges liv ved å fungere helt forskjellig.

Som allmennkringkaster har NRK et spesielt ansvar for å gi et fullverdig tilbud til hele den norske befolkningen – uavhengig av hindringer rundt syn, hørsel og kognitive ferdigheter.

NRK har en tilgjengelighetssjef, en egen tegnspråkredaksjon, tekstere og en rekke andre tilgjengelighetsarbeidere. Men selv om det er over ti år siden vi begynte å jobbe målbevisst med tilgjengelighet i de digitale tjenestene, har vi aldri hatt noen som har jobbet dedikert med universell utforming (UU) på nett.

Det har vi nå. Kristoffer Lium er vår UU-ekspert. Med sin informatikk-utdanning og rådgiver-erfaring kan han delta hele veien fra konsept til implementasjon, design og testing.

Kristoffer er også en levende påminnelse om at det finnes 180.000 blinde og sterkt svaksynte i Norge. Tilsvarende har rundt 750.000 en hørselshemming som påvirker hverdagen. Mange av disse er avhengig av tekst som et alternativ til lyd.

Og så er det alle de som verken er blinde eller døve, men som likevel opplever store hindringer rundt lesing og lytting. De som ikke hører den som prater når det spilles bakgrunnsmusikk. De som ikke ser eller treffer knappen fordi den er for liten. De som ikke oppdager viktige skiller i grafikken når kontrastene er for dårlige.

Kristoffer tenker på dem hver eneste dag, og har allerede gjort flere av NRKs digitale produkter tilgjengelig for langt flere.

– Det som inspirerer meg mest, er når jeg finner en pen, teknisk løsning som raskt kan implementeres, slik at det gjør en forskjell for publikum, sier han.

Leser nettaviser med ører og fingre

Der de fleste nordmenn ser og hører alt som skjer på internett, må for eksempel syns- og bevegelseshemmede bruke spesialtilpassede verktøy.

Selv foretrekker stort sett Kristoffer å «høre» innholdet på nettsider ved å bruke maskin-produsert tale – også kalt talesyntese.

Det er dette som er den vanligste måten for blinde å konsumere digitalt innhold på. Og med inntoget av stemmestyrte dingser i flere og flere hjem, utvikler denne teknologien seg i høyt tempo nå.

I videoen under demonstrerer Kristoffer hvordan han navigerer på NRK.no. Legg merke til hvor utrolig fort stemmene avspilles. Det må et trent øre til for å fange opp innhold og nyanser:

Et alternativ til talesyntese er en leselist med bevegelig punktskrift som lar brukerne «lese» teksten med fingrene. Den kobles til datamaskinen eller mobiltelefonen.

En leselist fra Humanware og smartklokken Dot Watch.
Blinde og svaksynte kan dra fingertuppene over de dynamiske punktene på leselisten for å lese det som står på PC- eller mobilskjermen. Det finnes også smartklokker med punktskrift. Ganske smart! Denne kalles Dot Watch. Foto: Christine Rehn Jensen/NRK

Skjermleser

En skjermleser er det viktigste verktøyet for blinde og svaksynte når de bruker nettbrett, mobiltelefon og PC. Det er skjermleseren som tolker innholdet på f.eks. NRK.no, slik at innholdet kan presenteres på en leselist eller ved syntetisk tale. Både iPhone- og Android-telefoner leveres med skjermleser-funksjonalitet. Kristoffer bruker selv VoiceOver på sin iPhone X.

Hvordan fungerer disse hjelpemidlene?

Kristoffer har prøvd å forklare meg hvordan en skjermleser fungerer. Den organiserer alle elementer i en lang liste, uavhengig av hvor de visuelt er plassert på skjermen.

Element-listen kan sammenlignes med rekkefølgen når du navigerer med tab-tasten på en nettside. Om siden ikke har en logisk struktur, eller f.eks. «Legg i handlekurv»-knappen ikke kan klikkes på uten mus, vil man effektivt kvitte seg med en del potensielle kunder.

I motsetning til tab-tasten, som kun tar brukeren til knapper, lenker, utfyllingsfelt og skyveknapper, inneholder også skjermleserens liste ikke-klikkbare elementer som overskrifter, avsnitt, bilder og annet som må være med for å gi mening når man er på en nettside eller app.

Hvert element har også informasjon som tilgjengelighetsprogrammer benytter seg av. Det at man for eksempel hører «Meny, minimert knapp» fremfor «Meny» gjør at man skjønner at dette er en knapp som vil åpne en meny, om den klikkes på.

Strukturen gjør også at man kan lett kan hoppe til øverste overskrift, direkte til første avkrysningsboks eller finne lenker som begynner på «log» om man leter etter «logg inn»-knappen.

– Alt dette gjør at skjermleserbrukere kan bli like effektive som andre brukere, sier Kristoffer.

Teknisk om skjermlesere

Her er en litt dypere teknisk forklaring fra Kristoffer og hans kollega Eirik Backer på hvordan skjermlesere egentlig fungerer:

Det nettleseren viser til brukeren kalles et render tree. Det skjermleseren leser kalles accessibility tree.

Render tree kombinerer innhold (HTML) og design (CSS) for å bygge visuelle brukergrensesnitt.

Accessibility tree inneholder kun hvilken struktur som skapes av HTML og CSS, og hopper over informasjon om visuell fremstilling. Her kan imidlertid noe gå tapt, og da er det fint å berike accessibility tree med informasjon som for eksempel role="tab" (dette er en fane) aria-expandend="false" (denne knappen er en lukket nedtrekksmeny). Når hele accessibility-treet er ferdig komponert, sendes dette videre fra nettlesere til skjermleseren eller annen tilgjengelighetsprogramvare.

Om man f.eks. lytter etter museklikk og gir semantisk informasjon til et generisk element div role="button" som plukkes opp i accessibility tree, fremfor å bruke en faktisk knapp (button) som nettleseren ville forstått noe av, vil man ikke kunne nå knappen med bruk av tab-tasten eller kunne velge med enter- eller mellomromstasten selv om skjermleseren nok vil hevde at det er mulig.

Informasjonen om at dette er en knapp ligger i accessibility tree, som nettleseren ikke selv bruker, men som skjermlesere og stemmestyringsprogrammer baserer seg på.

Den eneste muligheten for å trykke på en slik knapp uten å bruke en mus eller berøringsskjerm er ved hjelp av et accessibility tree. Ved å navigere i treet og å bruke det samme API-et til å simulere et museklikk kan de mest trente skjermleserbrukerne likevel klare å bruke et svært utilgjengelig grensesnitt.

Får ikke med seg terningkastet i anmeldelser

Her er typiske problemer man kan støte på når man navigerer på dårlig tilgjengelige nettsider ved hjelp av skjermleser:

Får lest opp masse støy

En dårlig kodet side kan være nærmest umulig å forstå med skjermleser. Når ting verken er strukturert eller tagget riktig, vil alt kunne oppleves som et kaos av tekst, tall og lenker. Det er også mange eksempler hvor nettleseren avbryter skjermleseren mens man leser en side. Det kan være klokker som forteller om tiden eller f.eks. annonser som stadig maser.

Får lest opp bildetekster to ganger på rad

Bilder på nett skal som hovedregel ha en alternativ bildetekst, en såkalt alt-tekst. Det er viktig at alt-teksten beskriver bildet slik at de som ikke ser det kan se for seg hva det er bilde av. Men ofte slurves det med denne teksten slik at den bare blir en plagsom gjentakelse av selve bildeteksten. Det er også verdt å merke seg at ved manglende alt-tekst kan et langt og ubrukelig filnavn bli lest opp i stedet for.

Går glipp av viktige ikoner eller grafiske elementer

Når Kristoffer leser en anmeldelse på P3.no får han ingen opplysninger om terningkastet. Han kan lese anmeldelsen, men vet ikke at det ligger et terning-ikon ved siden av som viser hvilket terningkast filmen eller spillet fikk. En liten, men viktig detalj. (Dette vil snart bli fikset.)

Får ikke lov til å navigere til alle elementer ved hjelp av tastaturet

En datamus er ikke mye til hjelp for en som ikke ser musepekeren. All funksjonalitet på en nettside bør derfor også være tilgjengelig kun ved hjelp av tastaturet. Her har mange nettsider mye å gå på.

Vet ikke hva knappen gjør

Da jeg skulle vise Kristoffer nettjournalistenes publiseringsløsning, Polopoly, dukket det opp mange knapper han ikke hadde sjanse til å gjette hva gjør, enten fordi de er navnløse eller fordi de har et langt, ubrukelig navn som ikke forteller noe som helst om hva som skjer når de klikkes på.

Dette har vi fikset

UU-ekspert Lium har allerede fikset mange universelle utfordringer i produktene Medieutvikling har ansvar for å videreutvikle. Produkter som NRK TV, NRK Radio, Yr, NRK.no og NRK Super. Her er noen eksempler på konkrete forbedringer den siste tiden, takket være Kristoffer og hans kolleger:

  • Søkefeltene på NRK.no byttes i disse dager ut med et nytt som fungerer med både skjermleser og tastatur-navigasjon.
  • Antallet øyne på terningkast-symbolene på NRK.no-forsiden blir nå lest opp av talesyntesen. En viktig detalj som man glemte å tenke på da NRKs nye forsideredigeringsverktøy ble laget. Se video av hvordan det funker:

  • Talesyntesen forteller også hva som er Satiriks-saker – satiresaker laget av underholdningsredaksjonen. Det gjorde den ikke tidligere – noe som kunne være litt skummelt når man plutselig fikk servert overskrifter som «SP vil felle halve bestanden som deltok på hyttetur».
  • TV-appen på iOS har gått fra å være «pinlig utilgjengelig» til å kunne brukes av alle.
  • Den nye Yr-appen har blitt like fin å bruke for de som ikke kan se de virtuelle skyene.
  • Sosiale medier-redaksjonen har blitt oppdatert på viktigheten av tilgjengelighet også på Facebook, Instagram og Snapchat.
  • Vi har laget biblioteket core-components med universelt utformede komponenter for søk, faner, dato, scroll etc. Biblioteket implementeres i disse dager i alle NRKs digitale produkter og finnes for både Javascript (vanilla) og React. Det er åpen kildekode så også alle utenfor NRK kan dra nytte av det.

Noen ganger er det lekende lett å gjøre stor forskjell. Kodesnutten aria-live=»polite»; var alt Kristoffer trengte å få inn i NRKs videoavspiller før han kunne dele nyheten om at vi nå kan tilby lydtekst for skjermleserbrukere.

«Det vil si at om man har vanskelig for å forstå talen eller teksten i en video så kan man fra i dag få opplest underteksten med en syntetisk tale», skrev han da han delte nyheten med sine kollegaer.

Lurer du på hvordan det virker? Se eksempel på undertekst som blir lest opp i klippet fra «Le Bureau» under:

Testing og kjipe tilbakemeldinger

NRK fikk mye skryt av de to foredragsholderne fra Blindeforbundet da de besøkte NRK for ett år siden. Jeg kunne også ane en lett logring fra førerhunden. Men Kristoffer og kollegaen fant flere feil – de fleste i toppstripa der NRK-logoen og menyene ligger.

Feilene gjorde NRK.no til en kjip opplevelse for alle svaksynte som måtte navigere seg gjennom mye støy hver gang de besøkte siden.

Og det er jo veldig synd om det hakker allerede der. Det aller meste var heldigvis enkelt å fikse og er allerede tatt hånd om.

Nettopp det er et av budskapene Kristoffer har vært god til å formidle etter at han begynte å jobbe hos oss: Det er gjerne små endringer som skal til for at brukeropplevelsen skal bli mange hakk bedre.

I tillegg kan en fiks glede mange flere enn de man egentlig gjorde den for:

For eksempel er det flere enn hørselshemmede som setter pris på at NRK tekster videoer som legges ut på sosiale medier. Det er ikke alltid det passer å ha på lyd. 85 prosent av alle Facebook-videoer ses faktisk uten lyd.

Hemmeligheten

Vi må hele tiden ha i bakhodet at ikke alle ser innholdet vårt med øynene sine. At ikke alle hører det vi sender. At ikke alle forstår alt vi publiserer. De må ikke stenges ute fordi de konsumerer NRK med andre sanser.

Kristoffer Lium sitter ved pulten sin i det åpne landskapet i NRK. To kollegaer sitter og jobber i bakgrunnen.
Kristoffer Lium jobber heltid som UU-ekspert i NRK.

Vi i NRK er heldige som har Kristoffer og hans kompetanse på huset, men alle kan gjøre enkle grep for å tilgjengeliggjøre produktene sine. Hemmeligheten bak brukervennlighet og tilgjengelighet er testing. Tidlig testing og mye testing. Å teste produktene på forskjellige mennesker og i forskjellige situasjoner.

Men universell utforming på nett er bare en del av det store arbeidet som gjøres med å tilgjengeliggjøre hele NRK. Lydtekst hjelper synshemmede, dyslektikere eller f.eks. innvandrere som ikke er så sterke i skriftlig norsk. Tolkekanalen NRK Tegnspråk hjelper hørselshemmede. Og takket være synstolking kan Kristoffer nyte TV-serier som «Heimebane» og «En natt» fullt ut, slik at han kan skravle om dem i lunsjen – i kantina han aldri har sett.

Om du opplever områder der NRK er for lite tilgjengelig, tips oss gjerne i kommentarfeltet under. Vi jobber hele tiden for at brukeropplevelsen skal bli bedre for enda flere.

23 kommentarer

  1. Jeg er hørselshemmet og har ikke funnet noe utstyr som virkelig hjelper meg, men med en spesiell god høretelefon klarer jeg følge med på nyhetene,unntatt når NRK sender språk med bakgrunns BRÅK. I mange måneder har jeg påpekt dette for NRK, men de syns at jeg og de langt fler enn 750.000 hørselshemmede personer ikke er noe å ta hensyn til, de syns tilbudet med BRÅK, særlig ved oppsummeringer er glimrende. Jeg har prøvd å få hjelp av mange instanser feks Hørselshemmede Landsforbund og diskriminering-råd, og andre men ingenting hjelper NRK er ikke for personer som på en eller annen måte har hemminger, NRK består rett og slett av mange kriminelle selvgode egoister!

    Svar på denne kommentaren

  2. Spesielt irriterende er nettsider som skjuler statisk innhold bak en masse unødvendig Javascript (selv nrk.no har begynt å gjøre dette i de såkalte dybdeartiklene).

    Det hadde vært fint om alle nettsider med tekst, bilder, video, og filer tilbød en enkel versjon med kun teksten, bildene, videoene, og en lenke til filene uten alt det andre.

    Svar på denne kommentaren

    • Kristoffer Lium (svar til Lin)

      Takk for konstruktiv tilbakemelding! 🙂 Det er faktisk allerede noe på gang her og din tilbakemelding blir så avgjort tatt med i dette arbeidet. Når det er sagt så er det også viktig for oss at universell utforming ikke skal begrense NRKs innovasjonsevne og bruken av ny teknologi. Jeg håper at du vil oppleve de nevnte dybdeartiklene som bedre for deg når vi blir ferdige med å se på dette og at du kan leve med at vi nok ikke kommer helt tilbake til en klassisk visning her slik du beskriver over. Ta gjerne kontakt med meg på [email protected] om du ønsker å utdype eller har andre tilbakemeldinger.

    • keal (svar til Lin)

      Jeg er ikke selv synshemmet, men skulle likevel gjerne sett at din oppfordring ble fulgt opp!

      Det er for mange web-sider som bærer litt for mye preg av at en web-utvikler har funnet på (eller kopiert andre som har funnet på) ett eller annet som bare er fiffig, teknisk dill som ikke tilfører noe som helst positivt til leseren. Bortsett fra iblant en tilfredsstillelse av å se noe som er «moderne i utformingen», selv om det forstyrrer lese-opplevelsen.

      Jeg må dessverre medgi at jeg stort sett har resignert. Dagens web-utviklere er først og fremst interessert i å imponere sine kollegaer, ikke i å formidle informasjon mest mulig effektivt til brukeren.

      Men når først du tar det opp, da henger jeg meg på med full støtte.

  3. Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK

    I NRK jobber vi for at hele vårt publikum skal kunne bruke det vi lager. Les gjerne mer om dette her.
    For 2 år siden startet vi et fokusert arbeid på hørbarhet. Det er laget retningslinjer for hørbar lyd. Og mange redaksjoner har tatt grep. Blant annet har Dagsrevyen senket volumet på sin bakgrunnsmusikk i starten av sendingene. NRK er et stort produksjonshus. Og vi har mange eksterne som lager innhold til oss. Det vil derfor ta tid å spre kompetansen på hørbarhet.
    Den teknologiske utviklingen gir oss flere og flere muligheter. Vi følger med og håper at vi over internett etter hvert kan tilby mer personlig tilpasset lyd. Det vil si at vi på enkelte sendinger forhåpentligvis kan tilby hver enkelt å justere ned/bort bakgrunnsmusikk.
    Her er retningslinjene for produksjon av god og hørbar lyd.
    I arbeidet med hørbarhet trenger vi tilbakemeldinger på konkrete programmer som leverer dårlig. Send meg gjerne slik informasjon. Min epost er [email protected]

    Svar på denne kommentaren

    • Kjære Siri Antonsen, bakgrunns BRÅK (det er ikke musikk) har ingen annen funksjon enn å gjøre talen, som blir framført samtidig, vanskeligere hørbart for mange.
      En myk gjenkjenning-trudelut ved starten kan tolleres men deretter gjelder kun formidlingen via stemmen.
      Så godt som alle som er eldre en 50/60 år vet at de ikke lengre klarer å følge med i selskapene hvor det snakkes i munn på hverandre slik som NRK syns er så fantastisk med blanding tale/BRÅK.
      Det at det samme brukes i program som dere kjøper kan dere ikke noe for, annet enn å oppfordre de andre å slutte med denne usiviliserte uvanen.
      Det at NRK må jobbe med dette tyder på ingenting annet enn en enorm mangel på kunnskap og total fraværende hensyn til andre

  4. Jeg hadde lyst til å svare feil på quiz’en … falt for UU forklart som «Universell Utfordring». Det er på en måte ganske beskrivende.

    (Dessuten er vel «challenged» en etablert evfemisme for funksjonhemmet på engelsk.)

    Svar på denne kommentaren

  5. Forslag til produkt: En nettleser-plugin for NRK TV som henter tekstlinjene med tidsstempler (f.eks. .srt-format) og sender det ut på leselist-utgangen synkronisert med videoen.

    I dag kan du hente fram tekstingen i en egen rute, og standard leselist-programvare kan i og for seg vise det på leselista. Men uten tidsstempler er det lett å miste sporet av hvor langt i tekstingen filmen har kommet.

    Det er ikke SÅ mange ulike leselister på markedet, og HMSene vil være behjelpelige med å skaffe dokumentasjon til dem. (Dessuten er det stort sett snakk om å sende ren tekst ut på en USB-utgang, eller COM-port for eldre varianter).

    Svar på denne kommentaren

  6. Igjen kommer dette med teksting av alt under ett – både norsk og fremmedspråk: Jo mindre som trekker oppmerksomheten bort fra bildet, jo bedre. Når det rasler i leselista, flytter du oppmerksomheten dit – selv om det som sies er på norsk.

    Kan dere skille mellom norsk og andre språk, slik at vi kan velge hva vi vil ha (det være seg på skjermen eller på leselista), ville både normalt seende og synshemmede sette pris på det.

    (Helst ville jeg hatt en liste med språk der jeg kunne krysse av alle jeg ikke vil ha tekstet – engelsk, dansk, svensk, … – men jeg har forstått at tekstingen kun er kodet med norsk og ikke-norsk.)

    Svar på denne kommentaren

    • Kristoffer Lium (svar til keal)

      Hei, og takk for tips. 🙂 Skal prøve å svare på det du skriver her:
      Internett anno 2018 har et stort mulighetsrom når det kommer til digital historiefortelling, og NRK ønsker å være i lederfeltet på dette området i Norge. Vi ser i tallene våre, at de gangene vi kombinerer design, utvikling og journalister, så får vi langt mer trykk på sakene våre. De har lenger lesetid, de blir godt lest, og grundigere lest. Den samme erfaringen vet vi at andre mediehus også har. Det er utvilsomt utfordrende å sørge for universelt utformet innovasjon, men NRK jobber for å likevel kunne få til dette og dermed treffe unge som gamle, funksjonshemmede og funksjonsfriske.

      Støtte for ulike språk på undertekster er vi helt enig i at ville vært gull. Tør ikke love noe her, men kan si at dette heldigvis allerede er snakket om internt. 🙂

      Når det gjelder egen plugin for nettlesere så kontakt meg gjerne på [email protected] om du har eksempler hvor noe tilsvarende er gjort. Nå fungerer det jo etter mitt sjønn godt med de vanligste skjerm- og nettleserne på NRK TV ettersom at tekstene sendes til skjermleseren så fort de dukker opp visuelt.

  7. Håvard Ravn Ottesen

    Utrolig inspirerende lesning. Jeg husker enda da jeg solgte sourroundanleggets bakhøytalere til en blind person, som skulle «se»/høre filmen.

    NRK gjør en kjempeinnsats for tunghørte, tegnspråkbrukere og svaksynte. Det skrives også at dere har et særskilt ansvar for personer med kognitiv svikt. I tillegg kommer personer med fysisk funksjonsnedsettelse og manglende talespråk.

    Opplæringsloven styrker nå retten til alternativ supplerende kommunikasjon og dette er også på høring i endring for barnehageloven.

    Disse barna har behov for et språkmiljø hvor de blir forstått og hvor ASK blir en del av dagligtalen. I så henseende, svært spennende om NRK kunne tilby ASK symboler som et «overlay» til å forsterke handling i programmene.

    Tar dere utfordringen

    Svar på denne kommentaren

    • Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK (svar til Håvard Ravn Ottesen)

      Dette er noe vi ser på. Vi hadde besøk av 3 deltagere fra Digijobb i april der vi fikk en demonstrasjon av hvordan personer med forskjellige fysiske og kognitive utfordringer bruker NRK. Og hva de savner. ASK var et av ønskene som kom opp. Vi følger opp dette.

  8. Arne Kristian Gansmo

    Son NRK-journalist er jeg stolt over å jobbe i en bedrift som tar universell utforming på alvor. Jeg er også stolt over å jobbe i en bedrift som ansetter blinde og svaksynte. Her i Trøndelag har jeg selv hatt en svaksynt kollega som var en racer på å skrive og lese nyhetsbulletiner.
    Kristoffer Lium er et glimrende eksempel på at blinde og svaksynte kan ha jobber vi ofte forbinder med seende.
    Dessverre er terskelen svært høy for at en sjef med personalansvar tør å ansette folk med spesielle behov for hjelpemidler, selv om staten dekker opp alt dette. Selv ikke offentlig sektor er gode på dette.
    Ifølge Blindeforbundet mottar 34 prosent av svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år uførepensjon. Hele 44 prosent av dem som har uføretrygd, fikk det da de var 20 år eller yngre. Trist for dem det gjelder, og et stort tap for samfunnet.
    Min blinde far Jan Henrik hadde det på mange måter enklere da han var ung på 1950-tallet. Han ble først «utdannet» til å betjene en stansemaskin på en emballasjefabrikk (som altså produserte esker i papp). Siden gikk han i lære for å bli pianostemmer, og har vært yrkesaktiv hele livet.
    Nå er de fleste manuelle jobber automatisert eller digitalisert, og piano er det nesten ingen som vil ha lenger (de dumpes på Finn over en lav sko).
    Mye tyder på at min pappa ville vært uføretrygdet som 18-åring dersom han hadde vokst opp i verdens rikeste land i dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Kristoffer Lium (svar til Arne Kristian Gansmo)

      Så hyggelig at du setter pris på at NRK har gitt meg en sjanse Arne Kristian Gansmo – den gleden deler vi så avgjort! 🙂 Vil håpe og tro at din far Jan Henrik ville funnet arbeid om han var ung og på vei inn i arbeidslivet i dag, men det er utvilsomt vanskelig å få jobb generelt og for funksjonshemmede spesielt. Jeg føler meg utrolig heldig som har valgt et fag (og egentlig også fritidsinteresse) som er godt egnet uten syn og hvor det er jobber å få, men deler så avgjort din bekymring. Synshemmede og andre med funksjonshemninger har et begrenset utvalg av jobber å søke på, spesielt kritisk om man ikke har formell utdannelse, og lav kompetanse hos de som lager mye av de arbeidsverktøyene som brukes i arbeidslivet gjør situasjonen unødvendig mye verre. Dette synes jeg virkelig at er frustrerende å se på, og et enormt tap for samfunnet, men først og fremst for de personene dette gjelder.

      Jeg håper jeg kan gjøre NRK til et mest mulig brukervennlig sted å komme til for alle uansett forutsetninger og utstyr, at NRK kan dele kompetanse og vise at det er mulig å lykkes på flere måter ved å ansette «en sånn som meg», samt at jeg kan bidra til at fremtidige arbeidstagere for et realistisk forhold til hvilket mulighetsrom man faktisk har.

  9. Berit Vegheim, leder Stopp Diskrimineringen

    Faktum er at fortsatt i 2018 oppfyller ikke NKR sitt samfunnsoppdrag overfor en stor befolkningsgruppe som ikke kan nyttiggjøre seg å lese norsk oversettelse. Særlig alvorlig er dette når det gjelder nyhets- og aktualitetsprogram på TV som Dagsrevyen, Urix, dokumentarer osv. Siden dette har med retten til ytrings- og meningsfrihet å gjøre, bryter NRK FN konvensjonen CRPD (funksjonshemmedes menneskerettigheter).
    I motsetning til tilsvarende problematikk når det gjelder språk, holdes denne kritikken unna alle debattfora og slås ikke ned på av Medietilsynet. Kritikerne slipper ganske enkelt ikke til; fordi vi ikke anses som en viktig nok gruppe.
    Et meget stort men ukjent antall mennesker sliter med å lese tekst av mange ulike årsaker som dysleksi og synshemning. Det kan angå så mye som 1/3 av befolkningen i varierende grad. Dette er såpass alvorlig at det er med i sivilsamfunnets rapport til CRPD-komiteen som overvåker konvensjonen.
    I tillegg kommer et stort antall programmer hvor hele poenget er at du må se for å kunne gjette riktig svar eller få noe meningsfylt ut av det. I samtlige tilfeller lar det seg løse enkelt om man vil (jf. dubbing av Alltid Nyheter før, radioversjonen av 20 sp. osv.) Det er som om vi ikke eksisterer som lisensbetalere og det er et demokratisk problem.
    Selv bruker jeg BBC og andre utenlandske kanaler som sikrer dubbing som en selvfølge. Og merk at de ikke gjør det fordi de tenker primært på synshemmede, men på alle. Universell utforming er nemlig ikke en strategi for funksjonshemmede, den skal sikre tilgang for flest mulig. Det gjør ikke tekst. Vi kan miste opptil 40 % av innholdet i Dagsrevyen. Uten BBC ville vi aldri fått vite hvordan syrerne, kineserne, russerne osv. tenker og mener. Det er alvorlig.
    Ytrings- og meningsfrihet eksisterer ikke i et vakuum: man er nødt til å få input for å kunne danne seg frie og informerte meninger. Det ansvaret har enda ikke NKR tatt på seg.

    Svar på denne kommentaren

    • Her kan jeg ikke si annet enn at jeg er lei meg for at situasjonen ikke er helt tilfredstillende enda, men mener i hvert fall at NRK har gjort konkrete tilltak inn mot dette på den tekniske siden.

      På tradisjonelle TV-mottakere finnes NRK1, NRK2 og NRK3 i lydtekst-utgaver slik at undertekst blir opplest. Se nrk.no/tilgjengelighet/nrk-lydtekst-1.12177460

      Rett før julen 2017 lanserte vi lydteksting for PC og Mac for de fleste skjermleserbrukere.

      Apple-TV-appen til NRK TV har mulighet for opplesing av undertekster. Dette har også vært mulig tidligere i iPhone-appen, men det ser ut til at en endring fra Apple sin side har ført til at denne funksjonen midlertidig er ute av drift. Dette håper vi å få på plass igjen så fort som mulig.

      Og for Android-brukere og ellers brukere uten sskjermlesere ønsker vi å tilby lydteksting på sikt, men dette lar nok dessverre vente litt på seg.

      Det jobbes også med å få lydteksting på nyheter. Her er et større arbeid godt i gang for å få det tekniske på plass, så det nærmer seg noe her også på NRK lydtekst-kanalene og i NRK TV på nett og mobil.

      Med andre ord så jobbes det med saken som dere kan se, men det er bra dere er utolmodige og har full forståelse for at dere er nettopp det. 🙂 Innholdsmessig er det også mye som kan gjøres og vi forsøker å øke bevisthetsnivået, men det er litt utenfor mitt virke og noe Ssiri Antonsen holder mer i. Husk at dere alltid kan sende tilbakemeldinger til [email protected] og gjerne kopi til meg og/eller Siri. 🙂

  10. Mine siste saker – Christine Rehn Jensen

    […] Jeg har en kollega som har jobbet i NRK i over ett år, men som aldri har sett kantina. Han legger ikke merke til at kjente fjes som Bjarte Tjøstheim eller Anne Lindmo haster forbi. Og han har aldri sett sin egen sjef i øynene. Les saken på nrkbeta.no […]

    Svar på denne kommentaren

  11. Kommentarer og nyhetsbrev jeg har skrevet for NRKbeta – Christine Rehn Jensen

    […] Jeg har en kollega som har jobbet i NRK i over ett år, men som aldri har sett kantina. Han legger ikke merke til at kjente fjes som Bjarte Tjøstheim eller Anne Lindmo haster forbi. Og han har aldri sett sin egen sjef i øynene. Les saken på nrkbeta.no […]

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva er en leselist?

Hvor mange blinde og sterkt svaksynte er det i Norge?

Hva står UU for?

Legg igjen en kommentar til keal Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.