NRK-stoff & NRKTV

Dyret vi håper å se

Dette er det vi håper å se på TV-sendingen — en majestetisk isbjørn som vandrer over et isdekt landskap. Foto: Sindre Skrede/NRK


Å lage direktesendt innhold om natur og dyreliv er en risikosport, kanskje fanger man et unikt øyeblikk. Kanskje er dyrene et helt annet sted.

Det er med skrekkblandet fryd vi legger ut på Isfjorden på Svalbard. I en liten, åpen båt kalt RIB kommer man tett på sjøen, vinden og den spektakulære utsikten. En opplevelse for livet, så absolutt.

Likevel er det vanskelig å la være å tenke på alt det tekniske utstyret vi har med oss. Det ligger under presenninger forut i båten, men likevel. Ligger det godt nok nedpakket? Tåler det ristingen? Overlever det turen helt fra Longyearbyen til Isfjord radio?

Lasting av utstyr i havn i Longyearbyen. Foto: Hallgrim Hals

For det er dit vi skal. Ytterst i Isfjorden ligger en radiostasjon, bygget i 1933, som lenge var knutepunktet for kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. I dag er selve radiostasjonen fjernstyrt, men brukes som hotell og overnattingssted — derfor er det også mobildekning på stedet.

Fra Isfjord radio skal vi sende direkte natur-TV søndag kveld, og sendingen kan også strømmes på NRKs nettsider.

— Sammen med fem andre europeiske land skal vi vise mangfoldet av Europas flotte natur. I Slovenia skal vi få se fjellgeit, mens Irland skal vise brugde — og vi fra Norge skal vise isbjørn, forteller prosjektleder Nils Arne Sæbø.

— Kanskje, da.

For sjansen for at isbjørnen er akkurat der vi vil ha den, akkurat når vi trenger den på direktesendt TV tror vi er ganske liten.

Heisekran til hjelp

Etter en to timer lang båttur får vi endelig øye på radiostasjonen i det vi runder en odde og svinger sørover. På stasjonen legger vi til en betongkai, og starter arbeidet med å heise utstyret opp fra RIB-en: heldigvis er kaien utstyrt med en kraftig kran, slik at vi slipper å bære de to hundre kiloene med utstyr opp de bratte og sleipe trappene.

Ved hjelp av en stor heisekran fikk vi losset av RIB-en ved Isfjord radio. Foto: Sindre Skrede/NRK

Selve stasjonen består av flere forskjellige bygninger: her er båthus, generatorhus, garasjer, brakker og hundegård. Totalt er det overnattingsplass til rundt førti personer. Egentlig er stasjonen fullbooket — men de dårlige snøforholdene fører til at turistgruppene ikke kommer seg frem, og vi har hele stasjonen for oss selv.

Det er kanskje like greit, for det som egentlig er en «enkel» direkte TV-sending med to kamera, én programleder og én gjest krever sitt av både utstyr og plass.

Inne i stasjonens hovedbygning rigger vi opp regikontrollen på konferanserommet. Et digert isbjørnskinn henger på veggen — en slags påminnelse om dyret vi, og de fleste andre som reiser til Svalbard, ønsker å se.

Hallgrim Hals kobler opp det som snart blir er ålreit kontrollrom. Foto: Sindre Skrede/NRK

Etter noen timers arbeid begynner kontrollrommet å ligne på et kontrollrom. Ved hjelp av noe som heter LiveU kan vi sende bilde- og lyd videre til NRKs kontrollrom i Oslo via mobilnettet. NRKs teknikere sender derfra signalet videre til en satellitt — som igjen sendes videre til Irland, hvor hele sendingen skal styres fra.

Prøver i stiv kuling

Du vet det blåser kraftig når regnet havner på innsiden av regntrekket til kameraet ditt. I stedet for å lete etter bilder av fugler, svalbardrein eller — kanskje — isbjørn, har jeg mer enn nok med å holde kameraet på rett kjøl under generalprøvene lørdag 5. mai.

Vi har direktesendte prøver med alle de andre landene, og venter på at det skal bli vår tur.

— Yes, Norway — over to you! hører jeg over sambandet. Vi er på!

Nede ved grensen mot fuglereservatet på Kapp Linné står Nils Arne Sæbø, programleder Helge Søfteland og svalbardguide Lene Dyngeland. De har problemer med å holde seg på bena, men Lene forteller tappert om livet på Svalbard, faren for isbjørn og den spesielle naturen man finner her oppe.

Etter to timer ute i regnet og vinden er vi både våte og kalde alle sammen. Ingen vanntette jakker, hansker eller luer klarer å holde regnet ute.

Like før vi skal pakke sammen tar vinden et kraftig tak i både meg og kameraet mitt, slik at vi begynner å velte begge to. Jeg rekker så vidt å dempe fallet til det store, tunge kameraet og den enda tyngre telelinsen, men det ser likevel mørkt ut en stund: selv om kameraet er på melder Hallgrim Hals i regikontrollen at bildet er borte fra kameraet mitt. Har kameraet blitt helt ødelagt?

Håper på bedre vær

Kameraet våkner heldigvis til live igjen, og en liten halvtime etter at generalprøvene er klarner det opp, slutter å blåse og solen titter frem.

Nå ser det ut til at det blir bra vært, men det kan fort snu. Håpet er å vise Svalbards natur fra sin aller beste side, sammen med vakker natur fra Irland, Nederland, Romania, Slovenia og Spania.

Så får vi bare håpe at også isbjørnen møter opp og viser sin beste side.

Du kan se hele programmet her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *