Snart kan nødsentralen få din nøyaktige GPS-posisjon

Kategorier: Nettjenester, Samfunn & Sikkerhet

Det er forventet at nødetatene får langt mer presise stedsangivelser med AML. Illustrasjon: Martin Gundersen; Kart: NRK/MapBox/OpenStreetMap; Telefon: Webflippy

I dag får nødsentralen vite posisjonen din med noen hundre meter til flere kilometers nøyaktighet. En ny løsning kan sirkle inn posisjonen din til rundt 50 meter.

En enkel tjeneste vil gjøre at nødetatene lettere finner deg i en krisesituasjon. Det fungerer slik at GPS-posisjonen din sendes automatisk fra mobilen til nødsentralen når du ringer et nødnummer.

Min fascinasjon for denne tjenesten kalt Advanced Mobile Location (AML) startet ved at jeg kom over en avisartikkel i Die Welt om at dette snart skal tas i bruk av nødsentralene i Tyskland.

Det fikk meg til å lure, hvorfor har vi ikke tatt i bruk denne geniale løsningen i Norge?

Når ulykken inntreffer

Før vi går inn på det tekniske, la oss dvele kort ved hva med dette som er så bra.

Tenk deg at det tar fyr i båten eller at du kommer først til en bilulykke langs en litt øde landevei. Da ringer du selvsagt 110, 112 eller 113. De spør deg hvor du er.

– Tja … Godt spørsmål, svarer du. Kanskje mumler du noen ord om at du er i bunnen av bakken fem minutter etter avkjøringa til …

Det er ikke alltid vi vet nøyaktig hvor vi er, ingen av oss planlegger tross alt å komme i en ulykke eller være vitne til en.

Andre ganger kan man være i sjokk og ikke vite helt hva som foregår.

Noen har også taleproblemer som gjør det spesielt vanskelig å si hvor man befinner seg.

GPS er vesentlig mer presis

Når du ringer et nødnummer på en mobil, får sentralene allerede i dag automatisk oppgitt hvor du ringer fra. Men posisjonen de får kommer fra basestasjonen som telefonen har kontakt med.

Samferdselsdepartementet beskriver selv dagens system slik:

Posisjonsangivelsene som overføres i dag er ofte unøyaktige, og kan også være direkte feil. […] Som regel oppnås en nøyaktighet som varierer fra noen hundre meter til noen kilometer, men i mer grisgrendte strøk kan unøyaktigheten gi et søkeområde på flere hundre kvadratkilometer. Den lave nøyaktighetsgraden utgjør en betydelig utfordring for nødetatene, som må bruke lang tid og store ressurser på å finne faktisk posisjon for innringer.Samferdselsdepartementet i et høringsnotat

For å illustrere problemene med dagens system la departementet ved et bilde fra en faktisk situasjon hvor store deler av Oslo var leteområde:

Oslokart av i dag
Figur: Samferdselsdepartementet

Med Advanced Mobile Location kombinerer man flere kilder (satellitt, wifi-nettverk, basestasjoner) og resultater fra Storbritannia viser at AML i 90 prosent av tilfellene gir en posisjon som er innenfor et område på 50 meter eller mindre.

Hvem lagde dette?

Løsningen ble utviklet i Storbritannia, i et samarbeid mellom selskapene BT, EE og HTC. For to år siden kom AML i drift der.

Google (2016) og Apple (2018) har implementert støtte for dette i sine operativsystemer for smarttelefoner. Systemet ligger derfor klart i de fleste mobiltelefonene på det norske markedet. Mange land i Europa har allerede implementert AML, og enda flere følger etter.

Her hjemme har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) jobbet for innføring av dette i flere år. EENA, som er den Europeiske nødnummerorganisasjonen, er også en pådriver for innføring av AML i Europa.

Hva må til om man vil sette dette i drift i Norge?

  • Telefonen må kunne sende posisjonsdata automatisk når noen ringer et nødnummer. Status: Så og si alle mobiler støtter AML.
  • Mobilnetteierne (Telia, Telenor og ICE) må kunne videreformidle disse SMS-ene til nødsentralen. Status: Klart.
  • Nødsentralene må kunne ta imot informasjonen. Status: Ferdig.
  • Avklare AML juridisk. Status: På høring.

Bekymret for personvernet

For å gi sin tilslutning til AML, forutsetter Datatilsynet at personvernet blir godt nok ivaretatt. De mener det er viktig at uvedkommende ikke får tilgang til systemet som etableres med AML og utnytter det til å skaffe posisjonen din. Dette gjelder også involverte store aktører, som ikke må benytte løsningen til andre formål.

Åpenhet rundt tjenesten er viktig, og vanligvis betaler man for tjenester eller personopplysninger. At AML tilbys gratis gjør det naturlig å stille spørsmål om Apple og Google kan utnytte dataene fordi denne funksjonen ligger i operativsystemet til mobiltelefonene.

Det er også en bekymring at noen kan lure telefonen med en falsk nødsamtale til å oppgi din posisjon uten at du er klar over det.

Kanskje blir det en regelendring

Samferdselsdepartementet vil innføre et pålegg for teleoperatørene, slik at de sette AML i drift. Nød skal veie tyngre enn personvern, mener departementet, som nettopp sendte ut et høringsnotat for endring av ekomregelverket. Fristen er 23. mai, og Datatilsynet vil levere et høringssvar på dette.

Hvis høringen går gjennom, vil sykebilen, brannbilen, og politiet sannsynligvis finne deg raskere enn før. Og det kan skjer fra og med i sommer.

I høringsforslaget ligger også et forslag om å tillate å sende SMS (manuelt) til nødnumre. Det har ikke vært mulig tidligere, og det vil eventuelt gjøre at døve, hørselshemmede og talehemmede er bedre i stand til å kontakte nødsentralen.

Slik nød-SMS er nylig innført (21. mars 2018) som et pilotprosjekt, men forslaget til en ny regulering vil gjøre det tydelig at pliktene gjelder alle tilbydere.

Oppdatert: Appen «Hjelp 113» av Stiftelsen Norsk Luftambukanse har i dag mulighet til å gi nødsentralen din presise posisjon ved å bruke GPS-lokasjonen til mobilen din. Appen finnes her til Android og Iphone.

33 kommentarer

  1. Kristian Hystad

    jeg hadde for noen år siden en app for luftambulansen?? hvor de kunne finne min posisjon når jeg ringte opp? Eksisterer ikke denne lenger? Helt enig at hjelp for nød stillte bør komme foran datatilsynets til tider merkelige krav om personvern. Mennesker som ikke har noe å skjule… har ikke problem med å fortelle hvor de er??
    Få dette systemet i gang fortest mulig. Hilsen båtmann/mc mann og bilist 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Virker som en oppringning trigger OS-et til å slå på AML. Ser ikke ut som dette er noe som er «på hele tiden» utfra det jeg sitter på av info.

      Men: Dette er en funksjonalitet som potensielt kan trigges av andre om man finner en sårbarhet i systemet.

    • Operativsystemet i telefonen skal selv slå GPS-en på, finne og formidle posisjon, og slå seg av igjen. Et poeng med å slå av igjen skal være at dette skal redusere sjansen for at en eventuell siste rest av batterikapasitet forsvinner pga at GPS skrus på.

  2. En nærliggende problemstilling er å få fram hvordan ambulansen faktisk må kjøre for å komme fram fortest mulig. Jeg har vært borti glere tilfeller hvor de har havnet i blindveier, innkjørsel hos naboer i nærliggende veier osv. Så må de ringe og spørre hvor de skal kjøre og taper mange minutter som i verste fall kan utgjøre forskjellen på liv og død. Ambulansearbeidere jeg har snakket med sier de bare har posisjonen på kartet og ingen angivelse av hvordan de må kjøre.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er jo dårlig da teknologien finnes allerede vel
      . Med Google maps kan jeg koklikke på et punkt hvor jeg skal og finne raskeste vei til fots, bil osv. Kan umulig være vanskelig å legge noe lignende inn hos ambulansesjåførenes systemer?

    • Joda. Vi har full mulighet til å få kjørevei opp, som på de fleste andre navigasjonsenheter. Problemet, er dersom det ikke er tegnet inn rett kode for bom eller at en vei går over til å bli en gangvei.

    • Frode Evensen (svar til Hans Petter Birkeland)

      Nødetatene (brann og ambulanse) benytter systemer der de får opp posisjonen og har rutenavigasjon med tale (om ønskelig).

      Utfordringen er ved feil i kartet, eller f.eks. at det er vanskelig å finne riktig kjørevei i et boligområde der alle veier er gangstier og med mange bommer.

  3. I Danmark har vi et stykke tid haft en app, der hedder 112( det er nødnummeret i Danmark til politi, brand og ambulance.). Hvis man bruger den, sender den samtidig en gps-position, om hvor man befinder sig.
    Man kan også bruge appen Hjertestart, der viser, hvor den nærmeste hjertestarter befinder sig, samtidig med at man får hjælp til at give hjertemassage. På denne app kan man også kalde 112.
    Jeg er selv en del af en frivilligt korps af Akuthjælpere, der har fået et udvidet førstehjælpskursus. Vi har også adgang til hjertestarter, oksygenapparat og andet førstehjælpsudstyr. Hvis en person i vores lokalområde kalder 112 og vagtcentralen skønner, at en ambulance vil være mere end 20 min om at nå frem, bliver vi kaldt ud nat som dag. Vores responstid er på under 5 min. og vi kan bl.a. komme hurtigt frem, fordi vi kender lokalområdet.

    Svar på denne kommentaren

    • Man kan jo legge mye funksjonalitet i en app som man ikke får via dette systemet. Det er vel og bra. Men når AML ligger i OS-et, så får ambulansen posisjonen fra telefonen, selv om du ikke har tenkt på å legge noen slike tjenester til på din telefon. Det er selvsagt det gunstige med denne tjenesten.

  4. Fredrik Øvergård

    SmartHelp (www.smarthelp.no) er en helhetlig løsning som tar i bruk app, sms, chat og håndteringen av mange samtidige hendelser.

    Den har vært operativ siden 2014 og har vært klar for hele landet siden april 2016.

    Vesentlig bedre og mer helhetlig til alle alternativ. Hvorfor ignorerer dere dette til fordel for noe mye mindre anvendelig?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Fredrik, jeg hadde ikke ambisjon om å finne fram til den beste tjenesten som finnes. Jeg skjønner at det er flere gode tjenester å finne, og det er jo veldig bra.
      Dette er bare en beskrivelse av AML, som vil virke uavhengig av tilleggstjenester. Jeg synes det er en fin forbedring at standard oppførsel er å sende presis posisjon rett til nødsentralen.

    • Fredrik, først synes jeg at du burde synliggjøre at du har en relasjon til denne appen.
      Ut over det, så er det vel ikke noen tvil om at AML integrert i os et, uten å måtte tenke på, eller bruke en app er mer formålstjenlig for de fleste av oss.

    • Prøv å stå på fjellet med dårlig batteri og Edge-dekning og se om du får lastet ned SmartHelp på 32 MB…

      Hvis SmartHelp har vært tilgjengelig i hele landet i 2 år, da burde det ihht din beskrivelse være unødvendig å implementere AML… siden direktoratene nå ønsker å innføre AML, så må jo det være fordi de har erfart at din/deres app ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet.

  5. Vi er i ferd med å teste ut verdens største hjertestarter app i Norge. Den heter GoodSAM, er utviklet i England og på vei ut i over 30 land.

    Vi integrerer det norske nasjonale hjertestarterregisteret via api.

    Fordelene med GoodSAM er at den har nøyaktig posisjon, kryptert live videostreaming m.m allerede integrert og fungerer i hele verden. Selvfølgelig er de nye personvernregelverket på plass.

    Bare ta kontakt for ytterligere informasjon.

    Svar på denne kommentaren

    • Det var rart. Det ville være et brudd på eKom-loven…
      I tillegg er det vel slik at du som innringer ikke skal merke noe som helst, posisjonen sendes bare inn i det skjulte.

      Har du SmartHelp installert? Kanskje det var den som gjorde det?

    • Sven: Men siden AML ikke er aktivert enda, så skal vel ikke mobilen slå på GPSen for å finne posisjon? Eller er det slik at den gjør det og sender den inn, men at det ikke er noe som «tar i mot» i andre enden enda?

  6. Eivind Motland

    Det vil være en klar fordel om stedstjenester skrus på automatisk med AML – og av igjen etter en viss periode. Det er jo noe klatt å skru på og av dette selv.

    For øvrig burde det vært konsolidering av app-løsningene som er nevnt her i kommentarfeltet (Smarthelp og Hjelp 113). Fordelen med Hjelp 113 er at den deler posisjon med 113- og 110-nødsentralene i hele landet (112 kommer). Fordelen med Smarthelp er at det meste av data og dialog med sentralen blir gjort i appen. Ulempen er at systemet bare brukes i Trøndelag.

    Her burde gode krefter fra direktorat- og utviklerhold gå sammen og implementere alt til 1 fullgod tjeneste.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Terje)

      Du treffer ikke helt. Generelt har Norge fulgt internasjonale standarder i svært stor grad, ikke minst innen elektronisk kommunikasjon. Tidligere har vi også vært sterke pådrivere i internasjonalt standardiseringsarbeide. Mye på grunn av det har vi tradisjon for å ha godt innsyn i de tekniske aspektene ved standardene før de er formelt vedtatt, slik at vi tidlig kan implementere dem.

      Særlig innen elektronisk kommunikasjon har vi på en rekke felter vært tidligere enn mange andre land i å implementere nye standarder – iblant har vi vært først. Hvis du ikke har innsyn i arbeidet som gjøres, kan det hende du tror at fordi andre land er treigere med å tilpasse seg standarden, har vi noe sær-norsk. Men slik er det ikke.

      På enkelte felter har internasjonal standardisering vært basert på erfaringer i Norge gjort før det fantes noen internasjonal standard. F.eks. hadde Norge en digital kart-standard mange år før den ble internasjonal, med noen tilpasninger og utvidelser. Da tok det noe tid før de norske kart-systemene ble justert til å passe den nylig vedtatte standarden.

      Vi hadde noe tilsvarende i digital telefoni: ISDN-standarden har en zillion opsjoner, og i prøveperioden (før ISDN ble et ordinært tilbud) hadde sentraler og telefoner støtte for noen funksjoner som ikke ble med i det europeiske standard-utvalget (den «profilen») som fikk navet Euro-ISDN. Andre funksjoner ble definert som obligatoriske i Euro-ISDN-profilen, og en del apparater manglet det og var ikke lenger akseptable (på sentral-siden kunne det løses med en programvare-oppdatering). Prøvekunder visste de var prøvekunder, og at det foreløpige funksjonssettet var foreløpig, og at Norge ville gå over på den europeiske profilen så snart den var vedtatt.

      Du må argumentere tungt og lenge for å få gjenklang hos de som faktisk arbeider med standarder, om du vil holde på at det typiske er at Norge ikke følger internasjonale standarder men «utarbeider sine egne spesifikasjoner».

  7. Jeg har null tillit til at denne mekanismen er laget slik at det er fullstendig umulig å aktivere den fra en sentral i det stille. Hvis politiet er på jakt etter en terrorist, en overgriper eller en narkotikasmugler, og det viser seg at en slik samfunnsfiende blir fakket takket være at de kunne aktivere AML på forbryterens telefon, vil folkemassene juble over dette.

    Fram til Faiza Ashraf i 2010 ble bortført og drept trodde 99% av befolkningen i Norge at politiet i Norge måtte ha godkjenning fra en dommer for å spore og avlytte en mobil. Men fordi sporingen var svært vesentlig i jakten på kidnapperne kom det ut at dommer-godkjenning er en ren papir-bestemmelse: Ved enkle knappetrykk kan politiet på et par sekunder spore og avlytte enhver mobil innenfor Norges grenser, uten å innhente godkjenning fra noen som helst. Siden det gjaldt en forbryter-jakt godtok folk flest det uten så mye som å løfte på øyenbrynet.

    I Faiza-saken ble sporing gjort ved krysspeiling fra basestasjoner, og presisjonen var ikke god nok til at politiet klarte å ta kidnappings-bilen før Faiza var drept (bilen tok av på en sidevei, og politiet ikke hadde nok ressurser til å ha sperringer overalt, så det tok for lang tid før de oppdaget at de hadde bommet på sporingen). Hadde de hatt AML, ville de trolig klart å stoppe bilen i tide.

    Neste gang en tilsvarende situasjon oppstår, vik kanskje politiet halvt motstridende medgi at de med enkle tastetrykk kan aktivere sporing av bevegelsene til enhver norsk mobiltelefon, med presisjon bedre enn femti meter, selv uten at et nødnummer blir oppringt. (På nye biler behøver ikke føreren aktivere noen sending av posisjon til alarmsentralen; bilen gjør det automatisk, men kanskje den også kan gjøre det på forespørsel.)Da vil folk juble og si: Er det ikke fantastisk at takket være AML fikk fakket forbryteren? … uten at du bekymrer deg over at den dagen myndighetene ønsker å spore deg og alle dine bevegelser, har vi gitt dem alle de mekanismene de trenger. Winston Smith hadde mer privatliv…

    Svar på denne kommentaren

  8. Mener dere SMS eller MMS når det gjelder å gi posisjonen? fordi SMS er vel bare symboler så viss det blir brukt så blir det sent symboler. viss MMS blir brukt så blir det jo bare sent en fil på begrenset størrelse.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Halvard)

      Det er ingen grunn til å bruke noe mer komplisert enn SMS. Gjør det så enkelt som mulig. En enkelt SMS-melding har mer enn stor nok kapasitet til å formidle både koordinater, en unik ID, ekstra info om f.eks. alarm som har slått ut (hvis f.eks. dette kan kobles mot medisinsk utstyr som pacemakere etc – jeg aner ikke, men blir ikke forbauset om det kan det!). Det er helt kurant å kryptere en SMS, så den ikke kan avlses på veien og personinfo avsløres.

      Jeg blr svært forbauset om de har brukt noe annet enn SMS.

  9. Stig Mathisen

    «Nød skal veie tyngre enn personvern, mener departementet»

    Slike ordlegginger høres veldig blåøyd ut. Klart nød er viktig, men personvern må tas skikkelig på alvor. Det nytter ikke å bare si at man tar det på alvor og så ikke skjønne bæret av sine handlinger. Med slike uttalelser så har man ofte kun fokuset på de situasjonene hvor informasjonen faktisk overleveres til rette instansen under de rette vilkårene, alle er enige i den bruken, men poenget til Datatilsynet og andre er at data faktisk kan misbrukes. Nød veier ikke så tungt at ethvert potensielt misbruk er greit, tas ikke faren for misbruk på dypeste alvor kan faktisk det også føre til nye nødstilfeller. Eks. er det mennesker som må leve i skjul pga. fare for livet om en tidligere samboer får greie på hvor en er. Slutt å skape et stort skille mellom personvern og sikkerhet takk, i de fleste tilfeller er de to sider av samme sak.

    Svar på denne kommentaren

    • Stig Mathisen (svar til Stig Mathisen)

      Edit: Føler for å presisere at jeg synes det er flott med tiltak som dette, men poenget mitt er det ikke må finnes noe rom for å være slepphendt med datasikkerhet. Opplever ofte at politikere spesielt skaper et kunstig og i ytterste konsekvens farlig skille i ordskiftet. Målet helliger ikke middelet. Flott tiltak ellers 🙂

    • Jeg er enig i at den formuleringen er en forenkling av saken. Kall den gjerne blåøyd. Men jeg synes likevel at den oppsummerer problemstillingen nokså godt. For om vi lar personvernshensyn stoppe implementasjonen, da vil vi kunne få situasjoner der mennesker i nød ikke blir reddet fordi utrykningen finner fram i tide. Omvendt, kan vi risikere at personers private data blir eksponert, fordi implementeringen er god nok. Ergo står hensynene litt mot hverandre. Og jeg har inntrykk av at forslaget som er på høring skal «tvinge» teleoperatørene til å ta AML i drift. Jeg tror vel (litt blåøyd) at personvernshensynet er nokså grundig evaluert i vurderingen av tjenesten, både av Datatilsynet og Nkom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.