nrk.no

NRK slutter å eksperimentere med VR og 360° video

Kategorier: 360°-video & VR

Marius Arnesen og Eirik Solheim tester Samsung Gear VR i 2016 Foto: Ståle Grut / NRKbeta

Etter noen år med spennende eksperiment, mye læring og en del imponerende produksjoner setter NRK en stopper for utvikling av VR og 360° video. Her er grunnen.

En fin vårdag i mai 2016 står kollega Marius Arnesen og undertegnede på scenen under Nordiske Mediedager med foredraget «Virtuell virkelighet: fra dokumentar til porno». Hypen rundt VR og 360-graders video er på topp.

Vi er entusiastiske men også usikre. Denne formen for til tider svært oppslukende medieopplevelse gir noen spennende muligheter. Men byr også på utfordringer.

HTC Vive og kollega Henrik Lied i full sving. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
HTC Vive og kollega Henrik Lied i full sving i 2016. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Vi er mest imponert over hva dette kan by på i spillverden og for systemene der du i tillegg til å kunne se rundt deg i 360° også kan bevege deg fysisk. Men ser også hvordan rene videoer i 360° kan øke innlevelsen og få en historie til å virke enda sterkere. På de to årene som har gått siden da har vi testet, fulgt med og lært.

VR vs 360°

Som med mange teknologiske forkortelser brukes VR, eller virtuell virkelighet om mye. Men en fellesnevner er at man erstatter hele synsfeltet med en eller annen form for maske foran øynene. Og at systemet følger bevegelsene dine og endrer det du ser på basert på hvilken retning du ser og for noen av systemene også hvor du beveger deg.

Våre tester

For oss i NRK er det den delen av VR som handler om å fortelle historier som i første omgang er interessant. Det som også kan kalles 360°-video. Vi har flinke folk som har eksperiment og lært mye. Vi har blant annet gitt eldre mennesker mulighet til å få bli med på syttendemaitog og vi har latt publikum få føle hvordan det er å hoppe i Holmenkollen. For serien Jenter som nylig vant en Emmy ble det også gjort eksperimenter med 360°. Og i fjor sommer kunne publikum bli med inn i Sommertoget ved hjelp av tilsvarende teknologi.

Bli med på et hopp i Kollen.

Vi har fått testet forskjellige typer kamera, gjort avansert etterarbeid og eksperimentert med mange former for avspilling og distribusjon.

Utfordrende

Men vi har også sett utfordringene. Mange av de viktigste verktøyene som vi bruker for å fortelle en historie fungerer ikke i dette ellers så altoppslukende formatet. Vi sliter med å lede publikums oppmerksomhet dit vi vil og vi får store utfordringer når vi skal klippe sammen en historie. To virkemidler som er svært viktige for å kunne skape en spennende historie.

På et tidlig tidspunkt i min testing av forskjellige løsninger fikk jeg demonstrert hvordan det var å sitte foran i et jagerfly ved hjelp av VR-briller. Etter ca et minutt ble det rett og slett kjedelig. Og da slo det meg at vi har noen store utfordringer her. Dersom det blir kjedelig å fly jagerfly etter kun kort tid, hva skal da kunne holde på interessen?

Og 360°-video har ikke tatt av. Tvert imot.

Våren 2016 svarte 5% av befolkningen i Norge at de hadde utstyr for å se på VR. Et år senere, våren 2017 var det 4%. Og nå i 2018 er det 6%. Dette betyr i realiteten at det ikke er noen vekst å snakke om. Utbredelsen ligger ganske flatt. En helt ny teknologi som ikke viser tydelig vekst er sjelden et godt tegn.

Brillenes forbannelse

Husker dere 3D-TV? Det ble ikke så stort det. Eller Google Glass? Og nå VR, som også ser ut til å gå ganske tregt.

Til og med kolleger som er yngre og penere enn meg sliter med å ta seg ut med Google Glass. Her er det journalist Ståle Grut som tester.

Vi kan ta en titt på 3D-TV. Hva var problemet der? For publikum betyr 3D-TV at du må ta på deg briller som også begrenser hva du kan se rundt deg i rommet. I tillegg må du være mer nøye på hvor du setter deg i forhold til TV-skjermen. Sitter du for langt ut mot siden av skjermen ødelegges effekten. Men sitter du riktig blir det en slags 3D.

Sånn passe imponerte deltakere på IFA i Berlin i 2008 tester 3D-TV. Foto: Eirik Solheim / NRK

Show me the money

Å produsere for 3D betyr høyere produksjonskostnad. Man må ha egne kamera og komponere bildene på en annen måte. Hvem skal dekke den kostnaden? Er publikum villige til å betale mer for TV-abonnementet sitt for å få 3D? Er annonsørene villige til å betale mer for reklame vist i 3D? Vil folk i Norge være villige til å betale høyere lisens for at vi i NRK skal produsere i 3D?

Svarene på alle spørsmålene er nei. 3D-opplevelsen i seg selv er ikke bra nok. Og du får ulempen med briller og plassering. Så 3D-TV er en teknologi som hverken publikum vil ha eller innholdsprodusentene er villige til å betale for. Da blir det ikke suksess.

Dessuten er nok BBCs teknologikommentator Dave Lee også inne på noe: «If there’s one thing history has taught us: technology fails if using it makes you look like a plonker.»

Imponerende men mye utstyr: HTC Vive i 2016 Foto: Marius Arnesen / NRK

Psykologisk unaturlig

Lider VR under noe av det samme? Helt klart. Det krever mye av publikum. Du må ha ekstra utstyr og være villig til å rent fysisk stenge for hele synsfeltet ditt. Noe som i seg selv er psykologisk unaturlig for oss. Det å blokkere en av de viktigste sansene for alt som kan komme av overraskelser i vår fysiske nærhet krever mer av oss enn å slå på en TV i kroken av stuen.

Så selv om 360° video kan gi deg mye så er det ikke nok. Vi løper ikke ned butikkene og vi sitter ikke hjemme, på trikken eller i parken med store dykkermasker foran øynene.

NRK kommer ikke til å satse mer på VR

Teknologien har et potensial innen flere områder. Blant annet spill og profesjonell bruk innen industri. Men enn så lenge har den ikke slått gjennom for daglig underholdning og medieopplevelser.

Her i NRK tar vi vare på all erfaring og fortsetter å følge med på utviklingen. Men vi kommer ikke til å bruke store ressurser på flere tester og eksperiment med det første. Slik situasjonen er nå blir dette en dyr og vanskelig måte å nå få mennesker.

Hva tror dere? Hvor har eventuelt VR størst potensial?

16 kommentarer

  1. Hans-Olav Kalleberg

    Jeg er enig i konklusjonen. Har selv vært tidlig ute for å teste teknologien med både utviklersettet til oculus rift, og Samsung sitt vr headsett til Galaxy telefonen.

    Hovedproblemet er ikke at teknologien er umoden eller at innholdet ikke er engasjerende. Det største problemet er at det krever din fulle oppmerksomhet. Radio er et sekundærmedium som kan nytes uten å begrense hvilke andre aktiviteter du kan gjøre samtidig. TV er et primærmedium fordi både øyne og ører er i bruk for å konsumere innholdet, men du er fortsatt oppmerksom på omgivelsene rundt deg, og kan ta imot og gi beskjeder til resten av husstanden. VR er en boble du låser deg inne i, helst med hodetelefoner som hindrer deg fra å høre omgivelsene dine for full innlevelse. Du blir rett og slett helt utilgjengelig mens det pågår.

    Det blir rett og slett for høy terskel til å bruke det i noe særlig grad.

    Svar på denne kommentaren

  2. Alt til sitt bruk. Å produsere 360-video har blitt rimelig. Fungerer fint uten briller, man bare snur litt på nettbrettet. Å f.eks. kunne se seg rundt i fotostudio mens fotografen forklarer lyssetting gjør læring mer ineraktiv og utforskende. På samme måte kan man se/utforske steder med begrenset adgang. Men dette er kanskje ikke innenfor Nrk’s misjon?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Johannes Nag)

      Gode eksempler og helt riktig. Til opplæring, øvelse og simulering er både VR og 360 av og til velegnet. Men for NRK til å nå et massemarked har det vist seg for smalt.

    • En av de mest tilgjengelige hverdags-eksemplene på 360° foto er Google Earth Street View. Jeg er imponert, ikke bare over de gigantiske datavolumene, men også over hvor vellykket bildene blir «forvrengt» og sydd sammen for tilpasning til det virtuelle observasjonspunktet. Det er riktignok bare stillbilder, men når du reiser rundt i verden med Google Earth, får du en halvvegs følelse av at landskapet beveger seg rundt deg (selv om det bare beveges rundt deg!).

      Men: Så lenge du først og fremst vil ha en ide om natur og bebyggelse og landskap på et sted, kall det «fakta-informasjon», da er det helt flott. Det gjør ikke noe om det er litt forvrengt perspektiv, enkelte problemer i sammensying av delbildene osv. Du finner den informasjonen du er ute etter.

      Til underholdnings-bruk, eller mer «kunst»-pregede filmer, er det ikke akseptabelt med verken feilaktig perspektiv eller problemer med sammennsying av bildene; det må gjøres så godt at det aldri blir forstyrrende (slik det kan være på Google Earth). Dit har ikke teknologien kommet enda. Da slår det ikke til hos det store publikum.

      For lesehester: En fremragende SF-roman om VR er James P. Hogan: Realtime Interrupt. Forfatteren har dybdekunnskap om datatekniske spørsmål, og han har hatt fagkonsulenter både på MIT og Carnegie Mellon til å gå godt for de faglige sidene.

      Anbefales på det sterkeste – men med en advarsel om at historien kan gå ut over nattesøvnen :-).

      Jeg har aldri sett noen norsk oversettelse, men boka er tilgjengelig f.eks. på amazon.com.

      Men

  3. Kim Baumann Larsen

    Jeg skjønner forsåvidt sammenlikningen med 3D TV i forhold til at det krever for mye i dag å skulle ta på seg disse brillene hele tiden ifht alternativet, men som teknologi er XR fundamentalt forskjellig fra 3D TV og således en dårlig referanse. På sikt vil XR skape like store endringer eller større i samfunnet som de tidligere store transformasjonene vi har hatt for menneske-maskin grensesnitt og kommunikasjon mennesker i mellom over avstand: datamaskinen selv, PC’ene og Mac’ene med et grafisk brukergrensesnitt og smarttelefonene med touch (iPhone i 2007).

    Utfordringen til NRK og andre som lever av å produsere innhold for et stort antall konsumenter er at det kommer til å ta mange år før nok folk kommer til å ha og bruke briller på samme måte som vi i dag bruker mobiltelefoner. Når NRK skriver at de ikke klarer å fortelle eller formidle historier i VR så føler jeg med journalistene fordi man ikke lenger kan bruke alle de gamle virkemidlene fra fillm. Det er imidlertid ikke umulig, noe Google Spotlight Stories er gode eksempler på. Det største problemet er at 360 video ikke er det beste utgangspunktet fordi i VR så må seeren være den viktigste karakterern. Det er det mye lettere å håndtere om man bruker spillmotorer for å generere innholdet. Man trenger imidlertid ikke lage fotorealistiske verdener, noe populæriteten til det sosiale VR spillet Rec Room er et bevis på, eller nevnte Google VR-historier.

    Norge burde ha alle forutsetninger for å gå foran med å eksperimentere med nye fortellingsformer i VR. Vi er relativ homogen som befolkning, har høyt utdanningsnivå, svært mange som er på nett og høy andel av befolkningen som har de siste moderne smarttelefonene og generelt stor interesse for ny teknologi. Jeg skulle veldig gjerne sett NRK eksperimentere med denne type innhold gjennom å bruke liknende verktøy som Google. Det finnes i alle fall masse flinke folk fra både spillbransje og teknologi som står klare til å hjelpe til. Om jeg skal gi et råd så er det å utvikle og produsere historier som også kan konsumeres utenfor Norge. Det har i alle fall NRK bevist at de er flinke til med sin langsom-TV satsing og serier som «Skam».

    Svar på denne kommentaren

  4. Ole Petter Pedersen

    Kan hende er 360 stillbilder bedre, fordi brukeren kan navigere med vanlig utstyr og når man selv ønsker. Journalistisk vil for eksempel åsteder åpenbart kunne være veldig relevant å gjengi i 360. Men bruken må være enkel og understøtte poenget i nyhetsmeldingen (eller hvilken annen journalistisk form som er brukt).

    Svar på denne kommentaren

    • En del av journalistens jobb er å sette fingeren på det vesentlige. Det gjelder også for foto-journalisten.

      Ved å velge kamerautsnitt og billedvinkel har fotografen mye makt til å påvirke det inntrykket du får. Akkurat som skribenten. Man kan si at det er det som er deres jobb, deres ansvar: Å peke på det vesentlige.

      Det du ikke ser i et «vanlig» fotojournalist-bilde er det fotografen vurderte som mindre vesentlig. Du kan ønske å overprøve hans vurdering, sitte i godstolen på stua og ut fra 360-bildet si at «For meg ser det ut som at det er noe annet han heller burde ha vist».

      Jeg er ikke sikker på, som hovedregel, at du gjør en bedre vurdering fra stresslessen din. Tilsvarende kunne du sagt at den som skriver teksten burde snakket med andre mennesker, besøkt andre miljøer osv. Der kan du ikke peke litt til venstre og si at «Du skulle snakket med henne», det er bare med et 360-foto at du har muligheten for å si at «Du skulle heller fokusert på det – det ser ut til å være viktigere!»

      Begge deler er en illusjon. Du kan ikke fra godstolen forstå situasjonen, forstå hva som er viktig. Når vi sender ut journalister gir vi dem et stort ansvar for å velge ut det som virkelig er viktig. Men vi må stole på deres beslutninger, vi kan ikke overstyre deres vurderinger fra stresslessen.

      Hvis fotografen mener at det er noe som er av betydning bak ryggen, da snur han seg og tar et bilde av det. Det er bedre å få se flere bilder av vesentlige ting en å få enda mer usortert, uvesentlig informasjon der vi ikke er i stand til å skjønne om det er vesentlig eller uvesentlig.

      Hvis fotojournalisten mener at et 360-bilde gir vesentlig informasjon som ikke kan formidles gjennom enkeltbilder, kan fotografen naturligvis formidle det. Jeg tror ikke det så ofte er tilfelle. Kanksje ikke nok til å forvente at journalisten normalt skal slepe rundt på 360-utstyr.

  5. Gustav C Tresselt

    Som NRK sikkert merket når de satt sine radiofolk til å skulle lage TV på 50- og 60-tallet:

    Det er viktig å forstå sitt medium.

    VR vs TV er mye som TV vs Radio. VR er et medium som leverer mer informasjon enn TV, og som krever mer forarbeid, bedre teknologi, mer gjennomtenkthet, mer forståelse av seeropplevelsen, og mer penger i alle ledd.

    360-videoer og -bilder til mobil-VR? Det blir nok ikke mer halvveis enn det. Mobil-VR er kvalmeskapende, og 360 har fått svært sterk konkurranse av fotogrammetri og Lightfields.

    Det NRK kanskje i stedet burde gjort, var å avvente litt, de burde sett at VR var et medium de ikke forstod eller mestret.

    I stedet for å være ærlig på at NRK har vært litt kjapp ut av startgropen, smører Solheim tjukt på med synsing om tech-trender for å rettferdiggjøre nedskjæringene. «Kanskje alle har tatt feil om VR?».

    Nja.

    VR og AR er på vei inn i en veldig åpenlys ny bølge i 2018, med virale VRchat-videoer, Lightfields, Skyrim VR, Spielberg’s Ready Player One, ny Google/Valve-teknologi, nye VR-headsett, ny profesjonell software med mer.

    Jeg tipper NRK kommer til å være glad i VR igjen i løpet av 2018. Jeg kan love at internett er klar for å kvalitets-fotogrammetri og lightfields laget med NRK sitt utstyr.

    Og da var vel dette kanskje en litt unødvendig lang artikkel?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Gustav C Tresselt)

      Er enig i alt du sier (med unntak av at jeg synser og at artikkelen er for lang).

      Og dette: nei, jeg tror ikke det blir en åpenlys ny bølge for den typen innhold vi har jobbet med for VR/360 i 2018.

      Så ja, som jeg skriver så kommer vi til å avvente. Vi har gjort viktige erfaringer og knyttet nyttige kontakter. Men utbredelsen blant publikum har gått mye tregere enn forventet.

      Derfor prioriterer vi for eksempel ikke å lage en egen avspiller for 360 nå.

      Vi kommer selvfølgelig til å fortsette å følge med på utviklingen, holde kontakt med øvrige kringkastere og ta opp igjen tråden når plattformer i denne retning er mer modne hos publikum. Da være seg VR, 360, AR eller noe vi ikke har sett ennå.

    • «Det NRK kanskje i stedet burde gjort, var å avvente litt, de burde sett at VR var et medium de ikke forstod eller mestret.»

      Det er omtrent det de nå ha gjort! Det er helt OK å bruke litt ressurser på å undersøke «hvor landet ligger» før man trekker konklusjonen. Det er helt OK at de konkluderer med at «Dette er ikke modent nok for oss enda».

      En moderne, aktiv mediabedrift kan ikke på alle felter vente til alle andre har etablert en teknologi, eller et format etc., før den våger seg ut. Det viser seg også at NRK på en del felter blir lagt merke til internasjonalt, og er med på å «sette dagsordenen». På innholdssiden er Skam en av de mest markerte eksemplene. På den teknologiske siden var NRK først ute med MPEG4 digigal-TV, og på radio-siden med DAB. Skulle vi ventet til andre land hadde utviklet noe Skam-lignende, og så kopiert det, ville det vært ganske sidrumpa. Hadde vi (som andre land) digitalisert TV med MPEG2 ville det vært halvparten så mange TV-kanaler å velge mellom. Hadde vi ventet med DAB i ti år, måtte vi klart oss med NRK P1 på radio, i bystrøk med NRK P3 og i større byer med P2. Pluss kanskje et par reklameradioer.

      Det er bare bra at NRK på enkelte felter ligger i fronten, og ikke bare er rævdilter.

  6. 360 video er vel litt som QR-koder og LinkedIn, hele eksistensgrunnlaget er basert på at ledelsen i markedsavdelingene i store bedrifter har hørt at det er fremtiden og viktig å være tilstede på disse plattformene…

    Svar på denne kommentaren

    • Og kostnadene om du går inn i 360-graders-verdenen er størrelsesordener høyere og krever enormt mye mer kompetanse enn QR og LinkedIn.

      En ganske stor andel av de dominerende aktørene var relativt positive til 3D, og håpet å tjene formuer på det. Oppslutningen blant både utstyrsprodusenter og filmskapere var langt større en for 360, kostnadsnivået langt lavere, kompetansebehovet lavere og primært rent teknisk (historien fortelles på samme måte i 2D og 3) og produktene var ute på markedet, både spillere, skjermer og filmer. Likevel ble det en flopp.

      Det er en «nødvendig, men ikke tilstrekkelig» forutsetning at masse store bedrifter henger seg på bølgen. For 360 er det laaangt igjen, både i oppslutning fra vesentlige aktører og ikke minst i alle de andre forutsetningen som må være oppfylt.

      Den første 3D kinofilmen hadde premiere i 1922. Siden det har det med 15-20 års mellomrom vært gjort nye forsøk på å slå gjennom. Da jeg var guttunge på 1970-tallet fikk vi rød-grønne pappkartong-briller på skolen for å se på molekyl-modeller. Få år senere kom en av mine lærere tilbake fra et 3D-kinobesøk i Oslo, på Colosseum kino, og fortalte super-entusiastisk om hvordan folk dukket ned når brenningene slo mot dem. (Det var spent opp et trådgitter foran skjermen, så du behøvde ikke briller.) Men også den gang feilet det.

      Jeg har enda til gode å høre noen være tilsvarende super-entusiastisk etter en 360-opplevelse. Da er det et stykke igjen…

      Hvilken vinkel dekker en IMAX-skjerm fra første rad? Like mye som jeg er villig til å vri hodet fra den ene siden til den andre! 3D IMAXville ha langt større sjans for å lykkes enn 360. Et film-basert IMAX-kamera veier 42 kg og en filmrull gir deg 15 minutter med opptak. Skulle du dublere optikk og filmhandtering, måtte du ha hydraulisk kran for å løfte utstyret! I dag ville du brukt digitalt utstyr, men for å få tilsvarende oppløsning som film-utgaven må du ha ekstreme sensorer, og optikk som klarer å utnytte dem (teoretisk tilsvarende 18K scan-linjer, i praksis rundt 12K). Men når du sitter så tett på skjermen, i forhold til formatet (for at skjermen skal dekke hele synsfeltet ditt), du ha ekstrem oppløsning.

      Digital IMAX kan ha en viss sjans for å lykkes. Kanskje 3D IMAX blir det 3D-formatet som en gang i framtida kan slå gjennom. Det vil være en skrittvis utvikling som det er mulig å gjennomføre uten å ta alt for store steg.

      Å tro at at den vellykkede overangen fra 3:4 til 16:9 betyr at vi er fullstendig klare for kvantespranget til 360 er litt for optimistisk.

  7. Eg forstår veldig godt kvifor de ikkje ser potensialet til VR når alt de har brukt det til har vert passive opplevingar. Å sitje å sjå på 3D video i VR tilfører jo forholdsvis lite.

    Alle VR opplevingar eg har hatt som har vert positive – og det er mange etter å ha hatt HTC Vive i 2 år – er interaktive opplevingar. Anten spel der ein faktisk kan bruke armer of bevegelse for å samhandle med den virtuelle verden, eller sosiale rom der man kan snakke og dele innhald med andre personer frå rundt om i verda.

    VR er eit aktivt medium. Da fungerer det dårleg å produsere passivt innhald og skylde på teknologien for at det ikkje er spesielt engasjerande.

    Svar på denne kommentaren

  8. 9. Spill som kommunikasjonsform – Hellemsbakkens studentblogg

    […] de siste fire årene har vi fått tilgang på ny teknologi for 3D-visualisering. Teknisk Ukeblad lanserte i 2015 en egen seksjon dedikert til VR. Det de her presenterer er 360º-videoer. Med det menes det […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Johannes Nag Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.