Lyd & Teknobabbel

Gjør hodetelefonene trådløse for under 200 kroner

Slik gjør du headsettet trådløst. Foto: Kjartan Michalsen

Du er kanskje som meg. Hjemme i dingseskuffen ligger et par gamle, men veldig gode hodetelefoner. Forvist med et snev av dårlig samvittighet til en sedat pensjonistalder uten TT-kort og turer ut av huset.

Mine gamle favoritter er et par Polk Buckle. Først og fremst fordi de er gode med briller og mitt minimalistiske hår. Og så låter de fett. Spesielt til finsk electro-pop.

Men så var det den ledningen da. Jakke, laptop-skulderveske og full t-bane er ikke bestevenner med hodetelefoner og ledninger.

Reddet av Ali

Mine gode venner hos nettbutikken AliExpress har heldigvis løsninger på det meste.

Som på mange mid til high-end-hodetelefoner, har også mine Polk Buckle ledning som kan byttes ut. I tillegg er Bluetooth, en standard for trådløsoverføring, blitt langt mer strømgjerrig med årene.

Resultatet av dette er at det har dukket opp et godt utvalg av små kompakte Bluetooth-mottakere.

For eksempel kan du for en neve dollar få en liten mottaker du kan klipse til jakka og plugge i in-ear hodetelefoner, noe som er supert til trening. Eller du kan kjøpe en variant med 2.5 eller 3.5mm plugg som kan erstatte ledningen på hodetelefoner som mine.

Slik kan hodetelefonene dine snakke til de fleste mobiler på markedet.

Vinner ingen Hifi-pris

Én måned etter bestilling kom det lille adapteret i posten.

Mine Polk Buckle har en 2.5mm inngang. Jeg valgte derfor en enhet med det søkemotoroptimaliserte navnet MLLSE Bluetooth Audio Transmitter Cable For Bose On-Ear2 OE2 OE2i Quiet comfort QC25 2.5mm Headphone Transform Into Wireless.

Jeg monterte den på siden med en liten teipbit av typen 3M Command Strips i tilfelle jeg angret, og plugget ledningen i headsettet der hvor kabelen til mobilen vanligvis går.

En liten halvtime senere var det nok strøm til at jeg kunne teste lyden.

Den vinner ingen Hifi-priser.

Forskjeller i lydkvalitet

Bluetooth-stereolyd er en standard det ikke er helt lett å få oversikt over, men jeg kan gi en liten introduksjon.

Advanced Audio Distribution Profile (A2DP) heter standarden for Bluetooth-overføring av lyd. Lyd kan overføres på en rekke måter, men de rimelige Bluetooth-varianter benytter som regel av den eneste pålagte overføringskodeken; SBC.

Det er denne min Polk Buckle nå benytter seg av. Det fine er at den krever lite datakraft, baksiden er at lydkvaliteten er på linje med DAB. Ikke dårlig, men en anelse flatere lyd enn med ledning.

Moderne telefoner har også støtte for andre kodeker. Apple på sin side har AAC, noe som gir høyere lydkvalitet. Samsung, Sony og andre high-end-merker støtter både AAC og APTX. Sistnevnte gir i tillegg til veldig god lydkvalitet, også veldig lav forsinkelse slik at også videoseeing blir bra.

Men på en bråkete t-bane til jobb fungerer mitt oppsett utmerket til både nevnte finske electro-pop og norske ironiske visesangere.

Så nå slipper jeg både ledninger og å bli kald på ørene.

31 kommentarer

  1. For de som har eldre bose qc så finnes det adaptere som er laget spesielt for å passe. Airmod heter de. Ser bedre ut og man slipper teip og forhåpentligvis så er det bedre lyd og batteri. De koster ca 600 kr på ebay. Har litt lyst på. Desverre finnes de bare i svart, og jeg har hvite qc25.

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Michelsen

    Ledninger fungerer supert. De gjør at jeg har en liten dings på ledningen med mikrofon og med volumkontroll og stopp og startknapp. Dessuten leder de lyden nesten uten tap til ørene mine og ledningen er ikke i veien der den henger innafor jakka mi. Så ledning er supert på høretelefoner. Det er ikke alt nytt som er nødvendig for alle.
    Hilsen Øyvind som er IT-konsulent og klassiskmusikk-lydentusiast i Oslo.

    Svar på denne kommentaren

  3. Frode Fredriksen

    Dette er jo bare løsningen for de som ikke stiller krav til lydkvalitet. Men det er jo mesteparten av «musikkforbrukerne». Komprimert lyd sendes med Bluetooth og blir enda et hakk dårligere… og samfunnet får enda mer elektronikksøppel å håndtere.

    Hadde vært fint om Lyd & Teknobabbel konsentrerte seg om kvalitet i stedet for forurensende dritt. Kanskje det hadde ført til at man kunne ta dem mer seriøst enn denne reklamen for AliExpress…

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Frode,

      Nå nevnes det her overføringskodeker som gir bedre lyd enn den overnevnte løsningen.

      Er man nøye med hvilke overføringskodeker Bluetooth-enheten til hodetelefonen og mobilen støtter kan man få lite reduksjon i lydkvaliteten om man velger noe annet enn SBC.

    • Full (ikke LE) BT har fysisk bithastighet opp til 3 Mbps, BLE opp til 2 Mbps. Pakkene er så små at en relativt høy andel går bort i administrasjon (akkurat som i IP…), men du står uansett igjen med flere hundre kbps i utnyttbar kapasitet.

      Jeg har ikke hatt adgang til en APTX kodek for testing, men har ABX-testet både MP2/3 og AAC+ ganske grundig. Særlig AAC+ gir svært god lydkvalitet ved lavere bitrater enn du skulle tro. Det er betydelig «fare for» at du i en dobbelt-blind ABX-test ville ha store problemer med å skille original CD fra ABX+ kodet/dekodet lyd på 96 og 80 kbps. For en del typer musikk/lyd kommer du til å melde pass også ved 64 kbps. Ingenting av dette er noe problem for BT/BLE å overføre.

      Hvis du ikke reelt har gjennomført en ABX-test av AAC+ og vist at jeg tar feil, prøv deg, og vis det! Jeg har ikke testet med mine ører, men med en lang rekke unge lydfreaks som har gått opp som en løve mot MP3/AAC+ … og falt ned som en skinnfell når de har forsøkt seg på en ekte dobbelt-blindtest.

      Artikkelforfatter skriver «lydkvaliteten er på linje med DAB. Ikke dårlig, men en anelse flatere lyd enn med ledning» – problemet er at du vet at ledningen er der; det er ikke engang en enkel (og langtfra dobbel) blindtest. DAB bruker AAC+, og hvis han «vet» at SBC og DAB er på linje, «flatere lyd enn med ledning», da bør han teste AAC+ (som i DAB-radio) i en dobbelt blindtest.

      Kjartan Mikaelsen: Jeg sender deg gjerne standard-settet mitt med lydprøver og et ABX-testprogram (for Windows), hvis du lover å offentliggjøre loggen som viser hvor stor treffprosent du hadde på å skille original CD og 80 kbps AAC+ før du får vite fasiten (om det var A- eller B-alternativet som var original CD). Jeg har gitt samme utfordring til et par dusin mennesker; samtlige har meldt pass etter at de har prøvd seg i enerom.

      Legg merke til at det ikke finnes noen standard for AAC+ koding – kun for dekoding. Det finnes åpent tilgjengelige «rett frem etter nesa»-kodere som ikke bruker noen «lure triks», og utytter bitraten elendig. Det finnes også proprietære kodere fra f.eks. Dolby og Fraunhofer med masse lure triks som gir langt bedre kvalitet for samme bitrate. Men da må man betale etpar kroner i lisensavgift for koderen, og det byr en del mennesker så sterkt imot at heller vil bruke noen hundre tusen, eller mer, på å lage sin egen koder, eller iblant sitt eget komprimeringsformat. Så ender vi opp med et par dusin konkurrerende standarder. («Det gode med standarder er at det er så mange å velge mellom».)

      «Ulempen» med AAC+ (og tidligere med MP3) er at selv om dekodingen (i hodetelefonene) er effektiv og rask og lett, og krever minimalt med CPU-kraft, krever kodingen mer kraft. Det var et problem da vi hadde 8080-CPUer 🙂 På min PC går det med hastighet 25-30X – en hel CD komprimeres på ca. to minutter. Selv en ARM M0 burde klare 1X, og det er alt som kreves for å sende musikk i sanntid over en BT/BLE-forbindelse!

      Jeg tror ikke AAC+ er med i det gode selskap av BT/BLE -kodeker: Andre selskaper sier at «Nei, dere skal ikke betale lisensavgift til Fraunhofer for AAC-kodeken – dere skal betale lisens til oss for en annen kodek, for vårt format!» Men hvis det er slik at du kunne fått god BT/BLE-lyd med f.eks. en Fraunhofer AAC+ kodek, men blir avskåret fra det fordi noen annen vil ha proftitten, da er jo det synd, for å si det sånn.

  4. Kjell Tidemann Bjønnes

    Nokia har laget svært mye rart – og mye fint! Jeg kjøpte for seks – syv år siden et headset av merket Nokia, for både trådløst og med ledning (alle mulige adaptere fulgte med i det solide etuiet). Headset’et har også et velfungerende støyreduksjons-system.

    Jeg er litt overrasket over at Nokia har laget et så bra headset. Jeg prioriterer lydkvalitet når jeg tar med meg Chicago, Queen, Supertramp og 10cc i flysete 15F (nødutgang) og foretrekker da ledning – den er ikke i vegen. Forøvrig, mitt Nokia headset er mindre enn flere Bose jeg har sett, og er svært lett og behagelig å ha over ørene. Batteritiden har overlevd de lengste flyturer.

    Svar på denne kommentaren

  5. Geir Ommundsen

    Hei

    Jeg har den motsatte utfordringen. Jeg trenger å ta lyden fra høretelefonuttaket på min gamle TV og sende den med Bluetooth til mine Bose QuietComfort 35.

    Finnes det en dings som gjør det?

    Svar på denne kommentaren

    • Har ny Samsung tv uten Bluetooth. Den har heller ikke 2,5/3,5mm jackutgang. Den har flere usb, men ingen gir lyd til høreklokker ei heller over en Bluetooth usb jeg bruker fra en pc. Likeledes over HDMI/ HDMI over dekoder (og/eller Scart). Da gjenstår optisk utgang, som er standard utgang til enheter, men da blir dingsene i butikkene kun analoge og ikke til Bluetooth ut fra tv’n og dessuten for dyre til å eksperimentere med. Help

    • Leif Randen (svar til Geir Ommundsen)

      «Samsung Level Link Bluetooth Adapter» er en genial liten dings. Den har en bryter på siden, hvor du veksler mellom «send», «av» og «motta. Den er altså både en bluetooth-sender og -mottaker.

      Minijack-inngang/-utgang (avhengig om du bruker den som sender eller mottaker) for lyd.

      Mikro-USB (samme som på Android-telefoner) til lading.

      Den kan være vond å få tak i. Jeg kjøpe 2 stk. Lefdal for rundt 3 år siden. Fant nylig 2 til min bror på Finn.no. Svenskenes svar på Elkjøp, Elgiganten, har den fortsatt:
      elgiganten.se/product/ljud-bild/tillbehor-ljud-bild/LEVELLINKBK/samsung-level-link-tradlos-adapter-e…

  6. Kjetil Kilhavn

    Like genialt som The Vamp – thevamp.co.uk/ – som gjør en gammel høyttaler av god kvalitet om til en trådløs høyttaler med skikkelig lyd. Jeg hadde en Infinity-høyttaler som ikke ble brukt (skam å si det) – men nå har den fått nytt liv.

    Svar på denne kommentaren

  7. Trond Michelsen

    Er det noen som har en teknisk forklaring på hvorfor lydstandardene på blåtann alltid bruker komprimert lyd? Ukomprimert stereolyd i CD-kvalitet krever jo bare 1,4Mbit/s (1,5Mbit/s om man bruker 48kHz samplingrate)

    Dette burde da være godt innafor hva man kan overføre med blåtann, selv om man spanderer på seg generøse mengder feilkorreksjon?

    Svar på denne kommentaren

    • BLE, som er det mest aktuelle om du ikke har din egen batterifabrikk, ble først utvidet til 2 Mbps i den nyeste standarden. Du kan ikke regne med at så mye utstyr har kommet opp på versjon 5.x enda; det meste er 4.x, med maks hastighet 1 Mbps.

      1 Mbps er helt nede på fysisk lag. BT ble utviklet for å sende helt korte, oftest asynkrone meldinger: Et tastetrykk, en mus-bevegelse, en sensor-avlesing. Før versjon 4.2 hadde en pakke et datafelt («payload» på nynorsk) på maks 39 bytes, med 6 bytes overhead på fysisk lag. Det er ikke mye utstyr som har kommet seg forbi denne grensen: Pakkeformatet er gjerne handtert i hard logikk av radiokretsen på brikka (både for hastighet, strømforbruk og system-kompleksitet), og å utvide radioen til å handtere større pakker kan være en betydelig utviklings-jobb. Dessuen må naturligvis begge sider, både master og slave, støtte større pakker. Selv om iPhone-utviklerne som selger BT-mastere (les: iPhones) i bøtter og spann til ti tusen kroner, har råd til å utvikle en brikke med en ny radio, har ikke utviklerne av en øreplugg til to hundre kroner, og som selger i kanskje hundre tusen eksemplarer, like god råd til stor nytuvikling – de hlder på de gamle løsningene så lenge de kan.

      Det må mobil-produsentene forholde seg til. De må kunne snakke med pre-4.2-slaver, som ikke har noen mulighet for å kjøre ukomprimert lyd (selv over klassisk BT, ikke BLE).

      På høyere lag går det noen bytes bort i å identifisere logisk forbindelse, enda flere for å identifisere protokoll, sekvensnummer etc. Og det er flere lag å ta av…

      Ikke glem at ingen enhet har kanalen helt for seg selv; det går på rundgang hvem som får lov til å bruke kapasitet. Selv om andre enheter ikke er aktive akkurat må den sentrale masteren gjøre en del administrasjon for å slå det fast: Det er en del venting i kommunikasjonen. Noe av det som gjør BLE til Low Energy er at master og slave har avtale av type «vi snakkes om åtti millisekunder» – og så kan slaven slå av hele radioen for å spare strøm, fram til den avtalte tiden for neste overføring. Det er ingen kontinuerlig åpen kanal; det er en «Hei igjen, headset – nå er det din tur å få nye data».

      Wikipedia-artikkelen om BLE antyder en kapasitet på 270 kbps på applikasjons-nivå. Jeg tror det er litt pessimistisk (eller, som noen kaller det: realistisk). Uansett forutsetter det at du har én eneste slave på den masteren, med hele kapasiteten til den ene forbindelsen.

      270 kbps er rimelig kurant for moderne komprimeringsmetoder. I en dobbelt blindtest hører du neppe forskjell på original CD og 128 kbps AAC-lyd. Ukomprimert er 270 kbps ganske kleint, ikke minst om det blir hakking i lyden hver gang termometeret rapporterer temperatur og luftfuktighet :-).

      Alle som jobber seriøst med lyd i dag vet at å overføre lyd ukomprimert er grov sløsing med ressurser. Komprimeringsteknikkene er så gode at om du ikke vet at lyden har vært gjennom komprimering/dekomprimering, da er lyden glassklar, distinkt, med stor dynamikk og alle andre buzzwords. Det er bare hvis du vet at lyden har vært komprimert at du synes at den er flat, matt, mangler trøkk i bassen og alle andre minus-ord. Det er det produsentene av BT-utstyr (og annet digitalt lydutstyr) vet: I dobbelt-blindtester skal du langt ned i bitrate før selv audiofile med gullører klarer med rimelig sikkerhet å skille original CD fra det som har vært gjennom komprimering. Hvorfor da kaste bort 10-20 ganger så mye kapasitet som ingen likevel klarer å høre?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *