Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.
Vi sitter på kjøkkenet, og det som skulle vært en hyggelig aften med mat, drikke, nydelige melodier og stearinlys har blitt et inferno av dubstep og blått lys. Hvordan havnet vi her?
Vi var tidlig ute med å skaffe oss en såkalt smarthøyttaler. En slags futuristisk kjøkkenradio som du kan snakke til. Den første vi kjøpte er laget av netthandelselskapet Amazon. De kaller den Amazon Echo. Men for å vekke den må du si det magiske ordet «Alexa». Så det er stort sett det vi kaller henne.
Stemmestyring av dingser har eksistert lenge. Jeg husker at jeg kunne starte programmer på datamaskinen min ved å si for eksempel «start Photoshop» allerede en gang på nittitallet. Og det var selvfølgelig helt meningsløst. Det gikk jo mye fortere å klikke på ikonet for Photoshop enn å si hele ordet og håpe at maskinen forstod.
Hjemme vil vi styre med stemme
På mobiltelefonene har vi «OK Google» og «Hey Siri». Begge bruker jeg med sånn middels suksess og nytte. Men hjemme i leiligheten gir stemmestyring mer mening. Mobilen ligger på lading og fjernkontrollen vet jeg ikke hvor er. Da er det greit å bare kunne si «Alexa, play discover weekly» så starter hun min perfekte spilleliste fra Spotify.
Vil jeg dimme lyset sier jeg bare «Alexa, dim the living room lights» og vil jeg legge til smør på handlelisten når jeg står og titter inn i kjøleskapet og har hendene fulle sier jeg bare «Alexa, add butter to my shopping list». For enn så lenge må jeg snakke engelsk til assistenten min.
Snart på norsk
Men utviklingen går fort. Det er nå bekreftet at Googles generelle assistent også kommer på norsk. Det vil mest sannsynlig bety at deres hjemmebaserte boks også vil forstå flere språk. Apple er også på vei med sin Home Pod. Og siden Siri allerede snakker norsk så kan nok den dingsen også forstå vårt hjemlige språk når den dukker opp i butikken. Vi vet ikke akkurat når det vil skje, men tidligere erfaring med disse selskapene burde tilsi at de i det minste vil prøve å rekke julesalget også her til lands.
Men de har formert seg. Jeg kjøpte en ekstra liten Echo til bruk i bilen og har også utvidet med den tilsvarende dingsen fra Google. En «Google Home». Sistnevnte er ganske flink. Den oppdaget at vi hadde en googledings koblet til TVn i stuen. Så nå kan jeg bare si «OK Google, play House of Cards». Så ruller Netflix på den store skjermen.
Pee-too
Google Home er også generelt flinkere til å skjønne hva jeg sier. Den noe spesielle øvelsen det er å få en amerikansk dings til å spille NRK P2 ved å si: «Play en-ar-key-pee-too» fungerer oftere hos Google enn hos Amazon. Mens Amazon på sin side for tiden har bedre støtte for utvidelser og dermed spiller nyheter fra NRK automatisk selv om jeg bare sier «Alexa, what’s in the news?». Takketvære Kjartans spesielle skill utviklet for Echo.
Enorme mengder godteri
Sist jeg var i butikken og sjekket handlelisten stod det plutselig uendelige mengder med sjokolade, is og potetgull på den. OK, tolvåringen hjemme har oppdaget Alexa. Han har stått på kjøkkenet og lirt av seg «Alexa, add 100 chocolates to my shopping list». Osv…
Leksehjelp
Men vi liker den. Lurer vi på noe når vi sitter rundt middagsbordet så har vi et orakel som har hele internett til rådighet hele tiden. «Alexa, how high is mount everest?». Og guttene får hjelp til engelskleksen. «Alexa, how do you spell exciting?».
Men så var det denne fredagskvelden. Alexa spiller taffelmusikk, lyset er dempet og det er behagelig konversasjon rundt bordet. Så kommer 14-åringen forbi og titter inn på kjøkkenet. Og sier: «Alexa, play Infinite Power», «Alexa, volume 11» og «Alexa, turn the kitchen lights blue».
Og vi kan ikke annet enn å applaudere. Dette er 2018-humor fra dagens ungdom.
Har du en talestyrt dings hjemme? Har du nyttige, unyttige eller morsomme erfaringer med slikt? Vi hører gjerne fra deg i kommentarfeltet.
Kjøpte en Sonos One med Alexa her for et par uker siden. Kjempefornøyd, selv om det selvfølgelig er noen «snags» fremdeles.
Jeg har absolutt trua på at dette kan slå an i Norge, men det som mangler er naturligvis ikke bare norsk tale – men også inngående kjennskap/data om norske forhold. Den store fordelen ved Alexa er alt jeg kan spørre den om anglosaksiske nyheter, kultur, sport, oppskrifter, spill og så videre. Alexa på norsk må derfor ikke bare kunne snakke norsk, men også kunne svare
godt på spørsmål om alt fra tippeligaen til stortinget til skisport og tips til fredagstacoen.
Først da tror jeg de aller fleste utenom kun spesielt interesserte her i landet vil få opp øynene for talestyrte dingser. Derfor spennende å se at dere allerede har testet dere litt frem ved å legge inn NRK Nyheter, det blir interessant å få testet senere i dag!
Har ellers sansen for sønnen din, å irritere andre ved å sette på dårlig musikk på høyt volum når det minst passer har nok kanskje skjedd ved «uhell» et par ganger i leiligheten vår óg…
Hvordan fikk du Alexa på Sonos One?
Du må sette adressen din til usa. Da skal det gå. Gjør et søk hvis du får problemer
Stemmer som Lars sier, men kan også legge til at både Amazon-kontoen og Sonos-kontoen din må være registrert i enten US eller UK for at Alexa skal kunne aktiveres.
Personlig lagde jeg to dummy-kontoer både hos Sonos og Amazon registrert i UK for å være sikker på at det ikke ble noe krøll.
Et annet punkt som kan forvirre er at Sonos tilbyr to høyttalere med håpløst like navn og utseende: Sonos One og Sonos Play:1.
Det er imidlertid kun førstnevnte (Sonos One) som støtter Alexa, sistnevnte (Sonos Play:1) er en eldre modell.
Du har helt rett i at også kunnskapen og informasjonen i boksen må tilpasses norske forhold. Jeg merker det veldig på den lille Echo Dot som jeg har i bilen at den egentlig ikke er laget for den konteksten. Helhetlig tilpassing til sted og kultur er viktig i tillegg til språk.
Hva vil være norsk språk? Vil jeg måtte knote standardisert bokmål? Eller kan jeg lære dingsen opp til å forstå meg, og hva da når vi snakker ulikt i familien?
Det blir spennende å se. Språkteknologi er alltid utfordrende for mindre språk som for eksempel norsk. Og ekstra utfordrende fordi vi har relativt store dialektforskjeller. Jeg vil anta at det blir sånn passe til å begynne med, men forhåpentligvis blir bedre etter hvert som systemene lærer.
Første gang jeg testet norsk Siri på iPhone, ba jeg den å sende en beskjed til kjæresten min. For å være litt vanskelig snakket jeg trøndersk. Siri skrev beskjeden på bokmål og sendte den til rett person, uten at jeg behøvde å gjenta noe som helst. DA var jeg imponert da. Men jeg har ikke brukt Siri til noe særlig mer …
Jeg solgte rett og slett min Echo Dot. Den var tilnærmet ubrukelig og jeg er ikke så sikker på at denne typen personlige assistenter blir en stor suksess. Jeg flipper opp telefonen og starter Sonos-systemet og jammen kommer jeg meg ikke fremdeles opp av sofaen når jeg må skru av eller på et lys eller justere varmen. Det jeg likte, var å si «add bread to shopping list». Ellers bruker jeg heller ikke stemmeassistentene på laptopene, nettbrettet eller telefonen.
Kanskje er det kjekt å få med om man i dag skulle kjøpe en eller flere av de minste Sonosene.
Alexa skal vel nå kunne skille på stemmer og kunne trenes opp til gjenkjenne ulike stemmeprofiler. Men da forsvinner noe av moroa også 😉
amazon.com/gp/help/customer/display.html?nodeId=201601940
Her er et empirisk studie av hvordan Alexa blir snakket med i familier. Det skal presenteres på CHI konferansen i Montreal i april. Det er vel litt av de samme problemstillingene som tas opp her.
cs.nott.ac.uk/~pszjf1/papers/CHI2018-VoiceInterfaces.pdf
Når jeg leser anmeldelser for disse produktene, echo & co, så nevner journalisten svært sjelden det faktum at mangir fra seg enorme mengde informasjon til produsenten. Jeg er overbevist om folk trenger litt bevisstgjøring rundt dette. Det bør nevnes i slike artikler etter min mening.
Jeg fasineres av slike produkter selv, men ikke nok til å betale for å gi fra meg informasjon om meg selv.
Jeg er helt enig her, er ikke så veldig keen på å dele alt som foregår i stuen med Amazon eller Google. Har allerede merket at jeg får reklame som er tilpasset en samtale jeg har hatt med mobilen i nærheten.
Hva man deler og hvordan man deler er et meget interessant spørsmål. Her er to saker som tar for seg spørsmålet om for eksempel Facebook faktisk lytter på alt du sier:
theguardian.com/technology/2017/nov/09/facebook-spying-on-you-microphone-creepy-data-conspiracy-theo…
soundcloud.com/replyall/109-is-facebook-spying-on-you
Jeg synes ikke NRK skal bruke lisenspengene våre på å lage reklame, og særlig ikke for slike produkter.
Det er vi helt enige i. Men det å drive med redaksjonell omtale av, og å dele erfaringer med ny teknologi syntes vi er viktig. Denne saken tar for seg smarthøyttalere fra forskjellige leverandører og beskriver en del erfaring med dem.
Problemet er vel at artikkelen seiler under falsk flagg – den gir inntrykk av å være kritisk til denne teknologien (komplett med en skikkelig clickbait-overskrift) mens det egentlig bare er pludring om at «vi er sååå fornøyd». Jeg lurer på om dere ville skrevet det samme for 100 år siden – «Elektriciteten ødela aftenen» etter at en av ungene hadde blinket med lyset og skrudd på radioen.
Personlig mener jeg moderne teknologi forlengst har krysset grensen for «diminishing returns», den medfører enorme problemer i form av kompleksitet, sårbarhet og overvåkning i bytte mot fullstendig ubetydelige latmanns/bekvemmelighetsfunksjoner. Dere burde heller være mer kritiske til digitalisering og tvangsmodernisering og etterlyse bedre muligheter til å velge bort ny teknologi uten å bli utsatt for ulemper og represalier.
[…] er også bekreftet at Google Assistant nå skal få norsk stemme, noe som antyder at en norsk lansering for Googles smarthøytalere ikke […]
[…] Smarthøytaleren som ødela kvelden […]
[…] Smarthøyttalere er det knyttet store forventninger til når de etterhvert blir tilgjengelig for det norske folk, og med norsk tale. Det kan bli hjemmets nye, om ikke så stumme tjener, som kan formidle auditivt innhold, også fra NRK; det være seg podkaster, siste nyhetssendinger, lineær eller valgbar radio. […]
Jeg har Google Home og hører mye på NRK live radio.
Dette må jeg gjøre via TuneIn.
Problemet er at jeg vil høre på NRK P1 Østfold sendingen. Det har Home’en problemer med å forstå..
Det går greit å si «ok google, play NRK P3 from Tunein», eller «play NRK P1+».
Men akk, ikke «NRK P1 Østfold»…
Noen som har en fix på dette? Eller kan NRKBeta gjøre noe?
Akkurat det du peker på der er et generelt problem så lenge disse dingsene ikke støtter norsk språk. Man kan prøve seg frem med forskjellige engelsk-justerte uttaler av de norske ordene. Men den blir nok ekstra forvirret av «Ø» i Østfold. Så der har vi dessverre ikke noen god løsning før de kommer med støtte for norsk i høyttalerne sine.
[…] i mobiltelefonen din kan la seg lure. Men det er kanskje vel så viktig at de mer og mer populære smarthøyttalerne som folk har i stuen sin også kan […]
[…] dette som er den vanligste måten for blinde å konsumere digitalt innhold på. Og med inntoget av stemmestyrte dingser i flere og flere hjem, utvikler denne teknologien seg i høyt tempo […]
[…] Det blir spennende å se om dette er en teknologi som blir bra nok på norsk og om den finner sin plass i hjemmet. […]
[…] har alle i flere år hatt smarte høyttalere som vi kan snakke til. Vi har latt oss imponere og fascinere av alt de kan gjøre, men jeg lurer på om det må mer til for at jeg skal se på dem som et nyttig […]