nrk.no

Vi gir etter og skriver «iPhone», men prinsippet er håpløst

Kategorier: Nettkultur,NRK & NRK-stoff


Kommentarfeltet tok fyr da NRKbeta skrev «Iphone» – og stavet merkenavnet i tråd med NRKs språkregler. Vi i NRKs språkstyre har nå snudd på hvordan vi skriver merkenavn, men det gjør vi ikke med lett hjerte.

– Hva er egentlig greia med Iphone, spurte Christine Rehn Jensen i en frisk kommentarartikkel på NRKbeta i november. De fleste av de 115 kommentarene dreide seg om teknologi og brukervennlighet, men ikke så rent få handlet om stavingen av merkenavnet.

«Blærete og idiotisk» og «arrogant slurv som selv NRK burde holde seg for god til», smalt det fra kommentarfeltet. De krevde at det skulle skrives iPhone.

Christine pirket borti en debatt som har gått i flere år om hvordan merkevarer skal skrives. Hun er ikke den første som er i konflikt med lesere – språk er ofte nær knyttet til identiteten vår, og vekker dermed sterke følelser.

Selv sitter jeg i NRKs språkstyre. Vi jobber for at NRK skal fremstå med et helhetlig, forståelig og konsistent språk på tvers av våre plattformer, men det er på ingen måte enkelt.

La meg derfor forklare hvordan vi kom fram til de nye språkreglene i NRK og hvor debatten om merkenavnene startet.

Da Tek.no gikk lei av markedsføringsspråket

I 2008 hadde nettstedet tek.no (tidligere Hardware.no) fått nok av merkenavn som var konstruert for å skrike etter oppmerksomhet. iPod og nVIDIA var ille nok; enda verre var det da megaPACK lanserte GameRULer DeLuXe.

Tek.no slo fast at dette var «bevisste forsøk på å snike inn produsentens eller produktets logo i våre redaksjonelle tekster». De bestemte seg for å bruke stor forbokstav på merkenavn, ferdig med det.

Faksimile: Tek.no

Den som trodde Språkrådet var en gjeng stivbeinte regelryttere, fikk snart noe å tenke på. Det tok bare tre dager før rådet rykket ut og tok parti for logosnikerne. Selv om merkevarenavn er egennavn og i utgangspunktet skal skrives med stor forbokstav, slo rådet fast følgende:

Om nokon likevel vel eit namn med liten forbokstav og andre raritetar i skrivemåten, bør andre nytte same skrivemåte. Det dreier seg om respekt for beskytta varemerke og – kanskje ikkje minst – for andres namneval.Språkrådet i 2008

Argumentet etterlater ubesvarte spørsmål. Hvor langt bør vi strekke respekten for rariteter? Skal vi for eksempel godta at den amerikanske fotografen Bob Mitchell! staver navnet sitt med utropstegn?

Vi tok en ryddesjau

Vi i NRK kan dessverre ikke skryte av at vi har vært konsekvente. Vi har vinglet med Apples iDingser og andre navn, men også med tegnsetting, tall, store og små bokstaver, norske og engelske former.

Ryddesjauen begynte i fjor, da NRKs språksjef Ragnhild Bjørge satte en arbeidsgruppe på saken. Vi i gruppa tvilte oss fram til en såkalt blåbok, som du kan sjekke ut selv her. Betegnende nok var innstillingen delt: Noen ganger er det omtrent like gode argumenter for det ene som for det andre.

I oktober var det opp til språkstyret i NRK (der jeg også sitter) å ta et valg. Helst ville vi følge vanlige skriveregler hele veien. Eventuelle avvik burde oppsummeres i noen få enkle punkter, så klare at vi ikke trengte å gjøre unntak.

Det gikk ikke helt. På et eller annet tidspunkt kolliderer noen viktige prinsipper.

I saken om merkenavn endte vi med å legge mest vekt på leseflyt og forståelse. Leserne bør helst ikke distraheres med stavemåter de ikke er vant til å se. Det var grunnen til at vi landet på iPhone – og tilsvarende for eBay.

I respekt for navneeierne godtar vi også store bokstaver inne i et ord dersom de innleder et nytt semantisk ledd, som i NextGenTel og OneCall, for eksempel.

Derimot setter vi foten ned når sammensatte norske navn særskrives. Hos NRK blir det derfor hetende Kon-Tiki-museet og Kongsberggruppen, til tross for at de selv kaller seg Kon-Tiki Museet og Kongsberg Gruppen.

Møbelgiganten Ikea får bare én stor bokstav i navnet, selv om de ønsker seg fire.

Vi tar også parti for de tradisjonelle skrivereglene, slik de fremkommer i ordbøker, når det kommer til Fremskrittspartiet. Selv forkorter de navnet FrP, men i NRK blir det heretter liten p til slutt, slik vi også har liten p i Sp. (Men stor F i KrF, siden bokstaven representerer et nytt ord.)

Vi velger smått

I offisiell rettskrivning er det i stor grad valgfritt om man vil bruke store eller små bokstaver i forkortelser og initialord. Her gjør vi et skille: Hvis forkortelsen leses bokstav for bokstav, skal det skrives med store bokstaver hele veien: PC, TV, BH.

Hvis de derimot leses som et ord, skal det bare være stor forbokstav, som i Nato og Unesco. Det er først og fremst av hensyn til et pent skriftbilde.

Men logoene viser tydelig hvordan de selv vil det skal skrives.

Likevel får organisasjoner beholde inntil tre store bokstaver, som i NAF og FIS.

Følger helst Språkrådet

I utgangspunktet følger NRK anbefalingene fra Språkrådet, av åpenbare grunner: De har både kompetanse og høy status, og som en bonus slipper vi jobben med å ta stilling til ethvert problem selv.

En sjelden gang gir selv Språkrådet råd vi av ulike grunner ikke ønsker å følge. De vil for eksempel ha mellomrom som skilletegn i store tall på fem sifre eller mer, og dessuten mellomrom foran ellipse.

For ordens skyld kan jeg nevne at ellipse er tre punktum – eller i profesjonell typografi et eget tegn bestående av tre prikker – som signaliserer at noe er utelatt eller ikke fullført.

Dette fungerer greit når man har mulighet til å skrive et hardt mellomrom; da unngår man ufrivillig linjedeling midt i et tall, eller mellom siste ord i setningen og ellipsen.

NRK leverer tekst på mange plattformer som ikke støtter det harde mellomrommet. Det gjelder sosiale medier, men også – i alle fall inntil videre – vårt eget publiseringssystem Polopoly. Derfor deler vi store tall med punktum, og vi dropper mellomrommet før ellipsen.

Inkonsekvente – og vi vet det

Den nye blåboka vår innebærer at vi bøyer oss for Apple, men ikke for Fremskrittspartiet og Ikea. Med en viss rett kan vi anklages for å være inkonsekvente. Noen vil kanskje til og med beskylde oss for å ha en agenda, men egentlig har vi bare prøvd å navigere mellom kryssende hensyn.

Når vi nå har tatt et valg, kan vi også slutte å kaste bort arbeidstida på ørkesløse diskusjoner om stavemåte.

Så får vi se hvor lenge reglene blir stående. Hvis vi skulle skifte mening, kommer vi i godt selskap. Aftenposten skrev iPhone, men gikk gradvis over til Iphone i løpet av 2015. VG har gått motsatt vei og endt på iPhone. Der er også NTB og Dagbladet (i alle fall som oftest).

Selv tek.no, som gikk så høyt på banen i 2008, har gitt opp motstanden. Nå skriver også de iPhone.

Språk og skrivemåte er kontroversielt, og det er vi klar over. Med den nye blåboka og de nye reglene for å skrive merkevarer håper vi at vi har truffet en god balanse mellom leservennlighet og respekt for rariteter.

Kom gjerne med spørsmål om språk og deres tanker. Her er også en lenke til blåboka for de som er interessert.

82 kommentarer

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til JEV)

      NRK faller på mange måter under denne «organisasjoner beholde inntil tre store bokstaver, som i NAF og FIS.»

      På grunn av NRKbeta er «beta-versjonen» av NRK har vi valgt å sette dem sammen slik. Vi legger merke til at andre redaksjoner skriver NRKbeta på andre måter enn oss.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Martin Gundersen)

      Kontrabeskjed! NRK faller under «Forkortingar med stavingsuttaler». Altså at man sier hver enkelt bokstav. Derfor har NRK bare store bokstaver. Det samme gjelder: FN, LO, NHO, KFUM.

    • Martinius Vetvik (svar til Vidar)

      Ja jøss, her har man virkelig gått igjennom isen rett før man tråkket rett i salaten. Dette forårsaket faktisk syndefloden, så grovt var det.

      Nei, nå går jeg og føler meg krenket på Frp’s vegne, hvilken forbrytelse!

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Vidar)

      Jeg tror det skyldes at Fremskrittspartiet foretrekker FrP. Da tror jeg man har vurdert det slik at det blir finere med Frp istedenfor FRP.

    • Man velger altså bevisst å ikke forholde seg til enkelte «regler» fordi man subjektivt synes noe er finere enn noe annet i enkelttilfeller? Hva om jeg synes Nrk er finere enn NRK?
      Faller ikke P’en inn under det å ha respekt for navneeier – der P’en begynner et nytt semantisk ledd?

    • Øyvind (svar til Vidar)

      NRK er i tråd med vanlige språkregler fordi det er en forkortelse av flere ord, som NAF eller FN eller NSB. Fremskrittspartiet er ett ord og forkortes dermed Frp. FrP ville det jo uansett aldri blitt, etter noen regel i hvert fall.

    • Øyvind (svar til Øyvind)

      Dette med at organisasjoner får beholde tre store bokstaver er for å skille mellom de som har flere pga lesbarhet (Nato, Unesco), det har ingenting med Frp å gjøre.

    • Vidar (svar til Øyvind)

      Dette har ikke med regler for organisasjoner som Nato og Unesco som nevnt. Jeg skrev i tidligere kommentar at jeg lurer på hvorfor man ikke bruker denne reglene på FrP: «I respekt for navneeierne godtar vi også store bokstaver inne i et ord dersom de innleder et nytt semantisk ledd, som i NextGenTel og OneCall, for eksempel.»

    • Vidar (svar til Øyvind)

      Nrk er ikke særlig annerledes enn Frp i hva som forkodes av selvstendige ord. «Norsk rikskringkasting». Legg merke til at det ikke er noe separat ord for K der.

    • Bjørn (svar til Øyvind)

      Men da må jo i følge dine egne betraktninger NRK skrives NRk siden ‘rikskringkasting’ er ett ord? Dette går nok åt skogen..

    • Ingrid Nilssen (svar til Martin Gundersen)

      Jeg tar kanskje feil, men jeg trodde det var fordi forkortelsen NRK representerer tre ord, mens r-en i FrP er en del av ordet «fremskritt». Det vil dermed være rart å skrive det med en stor R, på lik linje som at Kristelig folkeparti forkortes KrF. (Og ja, jeg er klar over at rikskringkasting samskrives.)

    • Gunnar Lilleaasen (svar til Ingrid Nilssen)

      Det finnes ingen måte at de kan skrive både NRK og Frp uten å være inkonsekvente.

      NRK er en forkortelse for to ord, «norsk» og «rikskringkasting». FrP er en forkortelse for ett ord, «fremskrittspartiet». KrF er en forkortelse for to ord, «kristelig» og «folkeparti».

      Da burde det skrives enten:

      NRk, Frp, og KrF – her regnes samskrevne ord som ett ord, og kun det første delordet i et samskrevet ord får stor forbokstav. Dette er det NRK har argumentert for i denne artikkelen når de snakker om at Frp og Krf skal skrives «Frp» og «KrF», men da er det inkonsekvent å skrive NRK.

      NRK, FrP, og KrF – her regnes delord som er en del av samskrevne ord som enkeltord, og får da stor forbokstav. Dette ville være konsekvent med hvordan NRK ønsker å skrive deres eget navn, men er da ikke konsekvent med hvordan de ønsker å skrive FrP.

      NRK, FRP, og KRF – her er alle bokstavene store, fordi det følger reglen om at forkortelser hvor man leser bokstav for bokstav. Her er NRK også inkonsekvente, siden dette heller ikke passer med hvordan de ønsker å skrive FrP (for eksempel, hvis de skal være konsekvente med hvordan de velger å skrive FrP, så burde de også skrive Tv, Pc, og Bh).

    • Takk for en god og opplysende artikkel. I vår redaksjon har vi landet på omtrent samme konklusjoner som dere, men må innrømme at det i blant glipper i en hektisk hverdag. Hos oss skriver vi imidlertid alle forkortelser med stor forbokstav og resten små, så sant de utgjør et uttalbart ord – også om ordet bare har tre bokstaver. F. eks. «Nav».

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Are Knudsen)

      Glipper hos også noen ganger, men det hjelper å ha en liten regelliste for å være konsistente over tid.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Steinar)

      Det er kanskje mer snakk om hvor mye vi som privatpersoner og som samfunn skal «bryte» de vanlige skrivereglene for å ta inn særskrivning som organisasjoner ønsker.

      Mange navn har vi blitt så vent til at vi skriver dem på deres foretrukne måte. Apples i-produkter er et eksempel på ord vi nå skriver etter deres ønske.

  1. Jeg må bare påpeke at det er en vesensforskjell om man bruker mellomrom eller ikke før en ellipse. Det skal ikke være mellomrom før en ellipse som erstatter bokstaver som mangler fra et ord, altså en avbrutt setning («Nei, men fy f…!»), mens det skal være mellomrom før ellipsen når det er utelatt ord fra setningen, altså en setning som blir hengende litt i lufta («Det går jo ikke an å …»). Så her bør NRK vurdere å gjøre litt om på retningslinjene.

    Svar på denne kommentaren

    • Jon Inge Teigland (svar til Edward)

      Dette har du selvsagt helt rett i. Men som det ble påpekt her, skaper dette et problem når man ikke kan bruke hardt mellomrom. Det vil nemlig ikke se helt bra ut dersom det står «Det går jo ikke an å
      …»

      Så her sier de seg enige i at det bør være mellomrom før ellipse. Men at det kan skape problemer, og at de derfor velger ikke å gjøre dette.

  2. Altså, «dette» er berre komplett tøv. Ingen skal la seg diktere av (høg)kommersielle selskap -eller liknande/tilsvarande. For den som vil er det berre å skrive Iphone og Ebay -den som måtte verte fly forbanna som følgje av det har sjølv eit problem. Hei:-)!…

    Svar på denne kommentaren

  3. Det eneste språkmessige jeg reagerer på i denne teksten er bokstaven «g». Liten g i den fonten dere bruker lurer øyet mitt til å tro at leg leser en papirutgave der rusk har kommet på papiret og laget flekker der trykksverten ikke kom til.

    Svar på denne kommentaren

    • Det ikke merkeligere enn at en rekke gammel stil skriftsnitt har g-en på den måten. Gå til f.eks. en.wikipedia.org/wiki/List_of_typefaces og kikk på serif-skriftene – de fleste viser hele alfabetet, og du ser at for flertallet av serif-fonter er g-en på denne måten. Du ser den i stort format om du slår opp på «g» i Wikipedia. Engelsk Wikipedia har et eget underkapittel med diskusjon av de to g-formene.

      Nesten alle sans-serif-fonter har g-er slik vi har den i «moderne» håndskrift, men det finnes unntak (den første jeg finner er Andalé Sans).

  4. Lexidh Solstad

    Jeg må innrømme at jeg blir litt forvirra når det står Ebay og ikke eBay for eksempel, og i alle fall ikke Nvidia/nVIDIA, lurer et bittelite øyeblikk på hva det dreier seg om før jeg kobler det. For leseforståelsens skyld er jeg glad for at dere «gir etter» og lar ting ha de navnene de har.

    Svar på denne kommentaren

  5. Bertil Knudsen

    I utgangspunktet virker det naturlig å respektere det navnet en produsent har valgt for produktet sitt. Med hensyn til iPhone er det jo en forklaring på navnet også – i betyr internett (eller Internet[t]) som det også ble skrevet på den tiden).
    Derimot er det ingen åpenbar grunn til å godta latterlige navn som nVIDIA, megaPACK eller GameRULer DeLuXe. Før eller senere blir folk bak slike navn sikkert lei av at folk ikke klarer å skrive navnene riktige, og så lager de et normalt navn. Velkommen etter. Det samme vil sikkert gjelde Fremskrittspartiet, som av en eller annen merkelig grunn vil ha stor P i forkortelsen. Jaja.
    På den annen side: Med det larmende språklige forfallet i mediene ville det jo ikke skade om folk fikk et bevisst forhold til språket og begynte å tenke etter hvorfor ord blir skrevet som de gjør. Da ville de f.eks. kanskje ikke automatisk ta for god fisk det Språkrådet anbefaler. Et godt eksempel er formen «verken» som ble tvangsinnført på slutten av 1950-tallet som en konsesjon til nynorskfolket. Da så Microsoft etter hvert la inn formen i staveprogrammet i Word, begynte folk å si at «det heter jo verken».
    Og når artikkelforfatteren sitter i Språkstyret i NRK (liten s?), er det litt rart å lese at «[vi] som en bonus slipper … jobben med å ta stilling til ethvert problem selv». Jobber man med språk, burde det vel være en glede å ta stilling til ethvert problem.

    Svar på denne kommentaren

    • i’en i iPhine står for interim (midlertidig)- ikke internet som du skriver. Steve Jobs hadde tittel interrim CEO etter at han kom tilbake til Apple, som han forkortet til iCEO. De konservative kreftene i selskapet ville ikke ha Jobs tilbake, men visste at de ikke kunne klare seg uten, så dette var et slags kompromiss. Jobs beholdt tittelen iCEO, selv om han i realiteten var varig leder av selskapet.i-en ble et symbol for Jobs.

  6. Odd Arne Roll

    Dette synest jeg ikke NRK skal bruke tiden sin på. La hver jounalist skrive med språket de har, så går det seg til.
    Språk er og bør få være en levende greie.
    Vær så snill Nrk, bruk skattepengene våres på noe bedre en dette vaset.

    Svar på denne kommentaren

    • Strengt tatt ikke. Lisenspengene går i statskassa, og har gjort det i flere generasjoner. Stortinget bevilger et grunnbeløp til NRK som «tilfeldigvis» er like stort som det som kasseres inn i lisens. I prinsippet kunne Stortinget velge å halvere tilskuddet til NRK og beholde lisensavgiften uendret. (I praksis er det vel litt annerledes.)

      Det er ikke så sjelden at NRK får mer fra statskassen enn lisenspengene. Når vi har store nasjonale arrangementer der alle regner som selvsagt at NRK stiller opp med «alt de har» av utstyr, får NRK tildelt et passende beløp for å dekke ekstraordinære kostnader. Det gjaldt f.eks. ved OL i 1994 og den kongelige singingsferden i 1991. (I forbifarten kommer jeg ikke på noen fra de siste få årene, men det er stadig vekk noe!)

      Strengt tatt er lisensen en skatt, akkurat som årsavgiften på bil er en skatt. Det bevilges fra statskassen til å bygge vei, det bevilges fra statskassen til å drive NRK. Veier er skatte-finansiert, NRK er skatte-finansiert. Det er ingen prinsipiell forskjell.

    • Frode Svendsen (svar til Odd Arne Roll)

      jA, laa Ås KASTE ale skrive regler å bare BARE gør akurrad slik som 1 will! bl1r mYe 1klere og 4midle noe somhelst DA!!

  7. Jeg ser at bruken av semikolon er noe annerledes enn den jeg selv ville ha valgt. I setningen «(…) hardt mellomrom; da unngå (…)» ville jeg normalt brukt tankestrek, men dette er kanskje feil? Er også setningen etter semikolon fullstendig?

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg ser en viss nyanseforskjell mellom de to: Det er mer årsak-virkning-forhold når du bruker tankestrek (av type: Om du tenker deg om, følger …), mens semikolon ligger næremere to sideordnede elementer, uten at det andre følger av det første.

      Grensene er langt fra skarpe; de er tildels svært ulne. I all hovedsak er jeg enig: Det kan være en smakssak om du velger semikolon eller tankestrek. Men en det av den smaken er i hvilken grad du vil betone (eller tone ned) årsak-virkning-forholdet mellom setningene.

  8. Når det gjelder blåboka og partinavn. Forstår Frp og KrF – men MDG…? På samme måte som preposisjoner ikke skal skrives med stor bokstav (UiO, HiOA), skal vel heller ikke artikler forkortes med store bokstaver. Hvorfor ikke MdG? Ja, jeg så at partiene bestemmer selv, men når dere bestemmer at Frp tar feil, kan dere vel bestemme at MdG tar feil også?

    Svar på denne kommentaren

    • Knut-Sverre Horn (svar til Eva)

      Ja, i prinsippet kan vi jo det. Men her har vi skjelt til hva som er vanlig. Høyskoler og universiteter bruker selv liten i sine forkortelser, mens MDG selv og andre medier skriver nettopp MDG.

    • keal (svar til Eva)

      Jeg uttaler det allt «furp» (og f.eks. «en furper») og «kruff» (og «en kruffer» eller «ei kruffe»).

      Sant nok: De som tilhører disse partiene viser i blant litt negative reaksjoner, og vil ha annen uttale, men jeg snakker slik jeg vil.

  9. Så hvis forkortelsen leses bokstav for bokstav, skriver dere BH. Men Frp (F R P) og andre partier skrives med stor forbokstav (ikke alle store) fordi det er to sammensatte ord (Fremskrittspartiet).

    Hvorfor skrives da NAF med store bokstaver og ikke Naf? Vi leser det «naff» og organisasjonen heter Norges Automobilforbund (NAf – liten f hvis vi skal følge Frp-reglene).

    Samtidig vil Språkrådet at vi skal skrive slik organisasjonen/bedriften ønsker.

    Dette gjør meg mer forvirret enn klok.

    Svar på denne kommentaren

    • Kenneth (svar til Magnus)

      NRKs regelverk – eller snarere NRks regelverk – innebærer da at landets største universitet ikke får omtales som NTNU, men Ntnu? Snodig.

    • Knut-Sverre Horn (svar til Kenneth)

      Neida, vi leser NTNU bokstav for bokstav, og skriver det slik de selv gjør. Eksempelet er nevnt i blåboka.

    • NTNU skrives ikke Ntnu ifølge NRKs regelverk. Siden NTNU uttales bokstav for bokstav, skal det skrives med store bokstaver. Dette i motsetning til f.eks. Nato, som uttales som et ord.

    • keal (svar til Mats)

      For å fortsette: Det gamle NTHs idrettslag kunne man klare å uttale selv sent en lørdagskveld: NTHI. Men NTNUI får tunga til å slå fullstendig krøll på seg! Eneste måte å komme gjennom det er å lese det som et ord, ikke som fem bokstaver, med uttale som «ente-nu-i». Men gjør vi det skulle det jo vært skrevet Ntnui!

  10. Kall det smarttelefon, apples smarttelefon, og lignende. Det er jo det det er! Nettbrett, pc.. ferdig snakka. Det er bare klikkoverskrifter fra tabloidene som «må» skrive merkenavn i sine overskrifter.

    Svar på denne kommentaren

    • Knut-Sverre Horn (svar til Kvidar)

      Ja, det er et viktig poeng. Vi skal selvsagt bruke generiske navn når vi kan og ikke favorisere enkelte merker.

    • Egentlig reagerer jeg på «smarttelefon» – det er som å kalle en PC for en «smartskrivemaskin». For det første kan vi diskutere graden av smarthet. For det andre har den eventuelle smartheten fint lite å gjøre med telefonifuksjonen.

      For det tredje betydde «smart» i tre-fire årtier (og delvis fortsatt) «fiks, elegant» – unge kvinner har vært smarte på håret og hatt smarte kjoler i en generasjon. Å bruke «smart» som en kortere ord enn «intelligent» er noe som har kommet inn fra engelsk de siste 10-20 årene. «En smart kvinne» gikk først og fremst på utseende, i dag vet du ikke om det hører til under #metoo eller om det er en honnør for intellektuelle evner. (Hvis den som bruker betegnelsen er over 60 er den ene betydningen mest sannsynlig, er vedkommende under 30 er den andre nesten garantert den riktige. Mellom 30 og 60 kan det være begge veier… Ord som endrer betydning er forvirrende!

  11. Rettskrivning er én ting, men mange av overskriftene på NRK.no gjøres tvetydige ved at man fjerner ordet «at». Eksempel fra i dag: «Obduksjonsrapport etter spedbarn døde». Javel, så obduksjonsrapporten døde.

    Svar på denne kommentaren

    • Knut-Sverre Horn (svar til Irene Nilsen)

      Jeg finner ikke overskriften nå. Vi får håpe det var en blunder som fort ble rettet, ikke et bevisst valg. Uansett: Hvis du ser en feil, må du gjerne sende e-post til journalisten bak saken – eller til [email protected] om det er feil på fronten.

    • Skulle jeg skrevet til journalisten hver gang jeg ser en språkfeil i en nettavis måtte jeg nok si opp jobben … 🙂

      Jeg begrenser meg i praksis til innholds-feil, og direkte oversettelsesfeil som at amerikansk «billion» blir til norsk «billion». Eller når det stokker seg med antall negasjoner av negasjoner – det blir også en type innholds-feil, selv om alle forstår ut fra sammehengen hva meningen er.

      Det argumentet er jeg grundig lei av: «Du skjønner godt hva jeg mener» – enten det gjelder «tunfisk biter i vann», billioner eller kroner istedetfor dollar, eller … Jeg har gullmedalje i å feil-lese både enkeltord og hele setninger, og lurer stadig på hvorfor «Betalest» ikke bruker en produksjonsklar lest. For noen måneder siden så jeg en overskrift «20-åring voldtok tre» og tenkte umiddelbart at det er et ekstremt utslag av arbofili. Hvis vi ikke har et bevisst forhold til hvordan vi uttrykker oss kan vi i verste fall oppleve langt verre skader enn et latterbrøl!

  12. Øystein Bach

    Hva er det da egentlig som skal til for at et parti eller en kjede eller hva det nå skal være ønsker at deres forkortelse/logo skal skrives AKKURAT slik dem ønsker? Er det f.eks. IKEA (c) som skal til? Eller FrP (c)
    Det står i artikkelen at forkortelser på inntil 3 bokstaver er greit (f.eks. NRK). og senere i samme artikkelen så skrives det KFUM…

    Svar på denne kommentaren

  13. Håkon Meidel Andersen

    Det er ryddig av NRK å komme med plausibel forklaring på hvordan de velger å forholde seg til temaet i fremtiden. Dette må ikke forstås som den eneste korrekte skrivemåten; men hvordan NRK forholder seg til dette. Jeg finner det nesten påkrevd at at enhver redaksjon gjør som NRK, slik at budskapet fra hvert enkelt mediehus forholder seg konsekvent.
    Takker for oppklaringen.

    Svar på denne kommentaren

  14. Aleksander Nordgarden-Rødner

    Jeg er helt enig med dere i en ting; prinsippet er håpløst. Da blir det ikke bedre av at dere hardnakket velger å ri prinsippet.

    IKEA er ikke «bare» et merke, det er også et akronym av «Ingvar Kamprad, Elmtaryd, Agunaryd», senere retconnet til å skulle stå for «Ingvar Kamprad elskar alla». Det samme er tilfellet for NATO, UNESCO, og en rekke andre slike navn.

    Reglene er også internt inkonsekvente. Dere sier NRK men Frp (og for den sakens skyld også Sp, Ap, og Krf), til tross for at alle disse eksemplene leses bokstav for bokstav.

    Jeg er som sagt helt enig med dere i at prinsippet er håpløst, og stiller spørsmål ved verdien av å ri et håpløst prinsipp.

    Svar på denne kommentaren

    • Legg merke til at også laser er et initialord (light amplification by stimulated emission of radiation), uten at noen skriver LASER av den grunn. Det er altså ikke slik at akronymer skal skrives med store bokstaver på norsk. Inkonsekvensene – som vi er fullt klar over og påpeker helt åpent – er et resultat av kryssende hensyn, der både skriveregler, tradisjoner, andre mediers bruk og merkevareeiernes egne ønsker spiller inn. Vi prøver å være mest mulig konsekvente innenfor et felt som i utgangspunktet er kaotisk, vel vitende om at det finnes gode argumenter for å velge annerledes på flere punkter.

    • Aleksander Nordgarden-Rødner (svar til Knut-Sverre Horn)

      Det er forsåvidt et interessant argument, og flere andre eksempler finnes (radar og nylon kommer meg raskt i hu). Å stave disse med små bokstaver er ordinær stavemåte, og NRK skiller seg derfor ikke ut der.

      Den etablerte stavemåten for IKEA er dog IKEA, og ikke Ikea. Den etablerte stavemåten for iPhone er iPhone, nVIDIA=nVIDIA, etc. etc. ad nauseam, ad absurdium.

      Det fortoner seg for meg som i beste fall håpløst, i verste fall vitende arrogant – vi alene vite – å skulle insistere på å fravike fra alment etablert stavemåte for å tilfredsstille det som virker som en relativt arbitrær standard.

    • Laser er på norsk ikke en forkortelse, skal man følge Språkrådet sin liste over forkortelser.

      Bare fordi noe er en forkortelse i det opprinnelige språket trenger ikke bety at det er en forkortelse når det tas inn i det norske språket.

      Nylon er også skrevet som «nylon» i ordboka, så der har du et eksempel på at et merkenavn kan bli tatt inn som et allment ord i det norske språket.

    • Tidligere (før min tid, jeg tror det var før krigen) forsøkte en tannpasta-produsent å få gjennomslag for «Hva slags Stomatol bruker du?» – det fantes riktignok både rød og hvit Stomatol, men poenget var at det ikke skulle finnes noe annet.

      En del merkenavn lyktes bedre enn Stomatol: Unbraco (selv om mange tror det heter Umbraco), Thermos, Primus, i USA: Scotch, … Produsentene gråter krokodilletårer når noen «stjeler» deres merkenavn, men det er jo akkurat det de ønsker: Å være den som setter standarden. IPhone har lyktes den dagen det blir vanlig å si at «Jeg har en Samsung iPhone» – selv om det ikke er et epleprodukt.

      (Legg forøvrig merke til konflikten i denne setningen: Hvilken regel trumfer den andre – at iPhone skal skrives med liten i, eller at setninger skal starte med stor bokstav?)

      Den dagen alle bruker iPhone som et generelt substantiv (slik vi i dag snakker om termos og primus), også for telefoner av andre merker, da er det ikke lenger noen slags ‘reklame’ å bruke betegnelsen – men da er det heller ingen grunn til å bruke stor P. Før vi er kommet dit er det å «redaksjonelt» framheve ett bestemt varemerke. I media refereres det stadig vekk til iPhone der det overhodet ikke er signifikant at det er et epleprodukt. Den spesielle skrivemåten gjør at leserne asossierer det med ett betstemt mobil-fabrikat, og da fungerer det som halv-skjult tekstreklame for dette fabrikatet.

      I dag er de færreste klar over at Thermos og Primus er varemerker. Hvis, dengang det var alminnelig kjent, f.eks. Fjell og vidde (DNTs medlemsblad) hadde skreveten artikkel om «Hvilken Thermos holder kaffen best varm?» ville det hatt en annen effekt enn «Hvilken termos holder kaffen best varm?», og «Kok kaffen på Primus istedetfor bål når det er tørt i skogen» noe anet enn «Kok kaffen på primus…»

      Dagens iPhone-eiere framhever: Det er jo en iPhone de tester, da må de jo skrive det, ikke ‘mobil’! … Akkurat som man kunne si for 70-80 år siden: Det er jo en Thermos de tester, da kan de ikke skrive ‘termos’. Når det kommer slike innsigelser er det aldri snev av tvil om hvilket merke innsigeren har satset på!

      Kuriosa: Det tok månedsvis fra Ford Ka kom på markedet til det gikk opp for meg at Ford prøvde å ‘overta’ car-begrepet. Mange av mine venner så det ikke før jeg påpekte det. Overtagelsen var ikke helt vellykket.

  15. I IT-verdenen finnes forskjellige navngivingskonvensjoner for å skille ord. Når man programmerer funker mellomrom i variabelnavn, metoder/funksjoner, klasser osv dårlig. «camelCase» brukes mye. Det vil si at man skiller ordene med stor forbokstav mens første bokstav i første ord er liten.

    Foreksempel: int theAnswerToLifeUniverseAndEverything = 42;

    Kanskje det er derfor mange IT merkevarer som iPhone og eBay er skrevet på den måten?
    NRK/Språkrådet kunne vurdere å akseptere disse navngivingskonvensjonene som er vel etablerte i IT-verdenen?

    Svar på denne kommentaren

    • Høres ut som en strålende ide. Vi kunne hente mange gode regler fra IT-verednen. La meg foreslå noen flere:

      Som i tradisjonell Fortran bør bare de sju første tegnene være signifikante, slik at Henriksen, Henriksøn og Henrikson er samme navn.

      Som i C-gruppen av språk bør store og små bokstaver være ulike (for IT-folk: case significant), slik at henrik, Henrik og HENRIK med sikkerhet refererer til tre ulike personer. (Da kan/må vi også kvitte oss med den foreldede regelen at vi starter setninger med stor bokstav – det fungerer ikke med case sensitiv navning.)

      Som i de fleste tradisjonelle progrmmeringsspråk: Navn (egentlig alle identifikatorer) begrenses til det amerikanske alfabetet, A-Z og a-z. Men vi bør tillate siffer (bare ikke som første tegn), slik at foreldrene kan døpe sine barn ‘datter1’, ‘datter2’, ‘soenn3′ og så videre. Et slikt navneskjema gir også ekstra semantikk til navnet: Det formidler entydig både kjønn og aldersforhold til søsken.

      At vi tillater mellomrom i navn skaper store problemer; du vet ikke sikkert når det er slutt på navnet. Går vi til det skritt å tillate mellomrom bør også settet med tillatte tegn utvides, så en gutt kan få navnet «Robert’); DROP TABLE Students;» (ref: xkcd 327).

      Fra DOS kan vi ta opp en grense på 8 tegn i fornavnet, 3 i etternavnet. (Axel Jensen skrev en roman om Epp, som kom så høyt på strå at han fikk endre navn fra Ep til Epp, men noen Eppe ville han nok aldri bli…). Det kan være fornuftig å binde sammen for- og etternavn med et punktum, slik at de kan handteres som ett navn, ikke som to deler.

      Alternativt kan vi endre navningsreglene slik at vi bruer patronymikon (eller matronymikon) som familienavn og skriver det som prefiks, adskilt med en garstrek: Om vi bør bruke Olav\Henrik eller Olavssoenn\Henrik kan diskuteres.

      Mange ønsker naturligvis å bruke ikke-amerikanske tegn, f.eks. æøå. IT-verdenen kommer til hjelp også her: Vi kan enten bruke URL-notasjon med %xx eller %uxxxx-koding av non-ASCII tegn.

      Eller vi kan bruker ‘character entities’, med ampersand fulgt v enten navnet på tegnet, ellerampersand, #, og desimal tegnkode, eller x + heksadesimal tegnkode, det hele avsluttet med semikolon. For heksadesimale verdier kan vi eventuelt velge å holde oss nærmere C og andre programmeringsspråk, og bruke 0x som prefiks, ikke bare x.

      Eller vi kan bruke garstrek og heksadesimal tegnkode, \xx (merk: garstrek kan kollidere med separator til slektsnavnet), oktal tegnkode (\0xx) – \uddddd for et Unicode-tegn (desimal tegnkode).

      Eller vi kan bruke QP-koding, =xx, for de tegn som ikke finnes i ren ASCII.

      Eller vi kan Base64-kode hele navnet. Eller BinHex-koding. Eller UUencoding. Eller AtoB/BtoA (for gamlekara). Eller XXencoding.

      Som vi ser, IT-verdenen tilbyr en lang rekke løsninger for alle formål. Hver for seg er de entydige og konsistente, og du har mange å velge mellom. Så hvorfor ikke hoppe på dem, alle sammen? (Det finnes en god del flere enn de jeg har nenvt her!)

      IT-standarder løser aller problemer!

    • Så du mener at NRK ikke bør ha noe bevisst forhold til språk, ikke bruke ressurser på å holde ved like en språkbevissthet?

    • Så snart jeg får et nytt tastatur i hende finner jeg fram en liten teskje til å vippe bort tastetoppen på Caps Lock så jeg ikke skal komme uforvarende borti den.

      Må jeg bruke andre tastaturer enn de jeg selv disponerer skjer det til stadighet at jeg kommer borti den. Skjønner ikke helt hvorfor det skjer – på mine tastaturer der toppen er fjernet havner aldri lillefingeren ned i hullet etter den. Men hvis det skjer, må det være mulig.

    • Spraakraadet anbefaler også «CD-er». Og MS Word insisterer på å rette «CDer» til «Cder» hvis du ikke har registrert det som unntak.

      Apostrof-syken er vel ganske engelsk-inspirert, og da mest for genitiver. Her har f.eks. «Byen’s pizzarestaurant» – første gang jeg så skiltet tok jeg Byen for å være navnet på innehaveren, antagelig av asiatisk opphav. Det viste seg å være skivebom; pizzaen er norsk som noen.

  16. Jarle Skrallespann

    Om dere skal følge konseptet om å unngå å snike inn markedsføring i redaksjonelle tekster, hvordan skal man da stille seg når man omtaler nettsteder? Jeg vil mene at man da skal skrive «nettstedet tek» og «nettstedet finn», uten «.no»

    «.no» blir tatt med som markedsføring av omtalte nettsted, og det er god reklame. Dersom man ikke skal skrive merkenavn slik merkenavneieren ønsker, så bør man vel heller ikke skrive nettstedsnavn med suffiks. Et nettstedsnavn er jo også et merkenavn.

    Svar på denne kommentaren

    • Hva med iRack og iRan? 🙂

      Ti år gammel klassiker: youtube.com/watch?v=rw2nkoGLhrE

      Det er ikke Apple-hets (det er i så fall bare i den aller ytterste fernissen). Selv etter å ha sett sketchen et dusin ganger, flirer jeg. (Men det hjelper å ha vært litt internasjonalt orientert for ti år siden.

  17. Irriterer meg forøvrig over at Politidirektoratet forkortes POD. Hvorfor stor O her? Den er jo ikke en gang en initial…
    Det vil forbedre lesbarheten veldig om dette ble stavet Pod (evt. PoD hvis man mener at direktorater må ha stor D i forkortelsen sin)

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva gjorde Christine som fikk flere i kommentarfeltet til å reagere?

Hva har NRKs språkstyre bestemt seg for?

Hvilke redaksjon tok i 2008 et oppgjør med stavemåten for merkevarer?

Legg igjen en kommentar til Øystein Bach Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.