nrk.no

1800 brev + over 500 timer på telefon + skattejakt på loftet = Datoen

Kategori: NRK

Taxisjåfør Tore Johan Brynjulfsen hadde aldri vært i rampelyset, men ble valgt som hovedperson i TV-programmet Datoen. Foto: Runar Blekken

Research-arbeidet blir litt utenom det vanlige når man skal lage TV-program om tre personer født på samme dato.

– Jeg har aldri trodd at livet mitt skulle bli et TV-program, men jeg har nok tenkt at det godt kunne ha vært det, sier taxisjåfør Tore Johan Brynjulfsen fra Askøy.

Brynjulfsen har levd et liv utenfor rampelyset, men når TV-programmet «Datoen» går i gang med sin tredje sesong etter nyttår, er han plutselig én av hovedpersonene.

51-åringen, som er født samme dag som Fredrik Skavlan, forteller i programmet blant annet om at han ble utbrent og sykemeldt over en lengre periode. Den første legen ba ham bare om å skjerpe seg, før den neste tok grep.

– Jeg synes det kan være fint å åpne opp om ting som ikke var vanlig å snakke om den gangen, men som i dag er helt akseptert, sier han.

Hvordan finner programskaperne sånne som ham, vanlige folk som er født på samme dato og har historier å fortelle? Og hvordan går man fram for å lage TV-underholdning om livene til helt vanlige folk? Det kan faktisk være ganske komplisert.

1800 brev

Anne Skaardal er produsent i Monster Entertainment, produksjonsselskapet som har laget «Datoen». Serien, som handler om tre mennesker født på samme dato, er nå inne i sin tredje sesong. Skaardal forteller at de starter med å rekruttere åtte kjente personer, én til hvert program.

Deretter begynner arbeidet med å finne vanlige folk født på samme dato som profilene. Det er her castingen i «Datoen» skiller seg fra de fleste andre TV-produksjoner.

Produksjonsselskapet skaffer seg først en liste over alle nordmenn født på de åtte datoene. Så sender de gode, gammeldagse brev til alle sammen. Totalt er det snakk om over 1800 brev, for det er født flere hundre personer på de fleste av datoene i serien.

1800 brev betyr 1800 ark å printe ut, 1800 adresser å fylle ut for hånd og 1800 konvolutter å slikke på.

– Vi vil nå alle. Utgangspunktet er at alle har en historie, sier Skaardal.

På telefonen i hundrevis av timer

Så starter den kanskje største jobben: å ringe rundt og dybdeintervjue alle som vil snakke, mellom 500 og 1000 personer.

– Av disse er det jo noen som ikke vil snakke med oss, og det må vi jo bare respektere. Men vi snakker med nesten alle, sier Skaardal.

Samtalene varer minst en time hver, gjerne lenger. Det må til, for alle de personlige historiene i «Datoen» skal fortelle noe større enn seg selv. De tre livsløpene skal sammen si noe om Norges historie, enten det handler om flyktninger fra Bosnia eller om hvordan det var å bli født under andre verdenskrig.

I samtalene kan praten gå om løst og fast i nesten en time før vedkommende plutselig forteller noe som vekker programskapernes interesse.

– Da snakker vi gjerne en time til, sier Skaardal, som anslår at castingen av bare ett program av «Datoen» tar rundt fem uker.

Leter etter bilder på gamle loft

For Tore Johan Brynjulfsen ble én times samtale med produksjonsselskapet til en ny, dobbelt så lang prat. Så møttes de til en lunsj som varte i tre timer, hvor Brynjulfsen også hadde med seg fotoalbum. Etter hvert sa han ja til å stille opp.

Men det gjenstod fortsatt mye jobb.

Programskaperne må nemlig opp på loftene til folk, ned i alle gamle boder og skuffer, for å finne videoklipp, fotografier, brev og dokumenter fra livene til de medvirkende. De ringer både venner, slekt og til og med gamle naboer på jakt etter materiale. De 8 programmene inkluderer totalt 24 hovedpersoner, så det tar sin tid.

Når det ikke finnes bilder, lager programskaperne rekonstruksjoner. Da jobbes det mer som om det var en dramaproduksjon, med rekvisitter og kostymer. Produsent Anne Skaardal anslår at hele tredje sesong av «Datoen», fra research til klipping, har tatt 16 måneder for rundt 15 personer.

Resultatet kan du se selv fra 1. januar.

6 kommentarer

  1. Runar Andersen

    Interessant med slike innblikk. Jeg er imponert over hvor mange timers arbeid som går med på å lage slike programmer som i utgangspunktet bare er 1 time. Jeg tror det ofte undervurderes.

    Svar på denne kommentaren

    • De får ikke betalt, men utgiftsdekning.
      DE får tapt arbeidsfortjeneste og kost og losji der det skulle bli aktuelt, det gjelder også kjendisene.

Legg igjen en kommentar til Per Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.