– Kunne ikke gjort dette uten folkefinansiering

Kategorier: Open Source, Teknologi og forbruker & Utvikling

Elias Bakken med en deltaprinter i forgrunnen. Foto: Martin Gundersen (CC BY 4.0)

Elias Bakken lanserte sin første Kickstarter-kampanje i 2015. Siden har han hentet inn 1,2 millioner kroner på tre ulike kampanjer for komponenter til 3D-printing.

– Det hele startet med at jeg naivt gikk i gang med å lage et kontrollkort for å styre en 3D-printer, sier Bakken, som har kontor på makerspacet Bitraf i Oslo.

Nå utvikler han den tredje generasjonen av et kontrollkort for 3D-printere. En annen komponent, en liten LCD-skjerm som er tilpasset elektronikk-prosjekter, produseres nå i Kina.

Disse to komponentene kan sammen være hjernen og ansiktet til en 3D-printer basert på åpen kildekode, eller noe helt annet om du har kreativitet og skapervilje nok.

En 3D-printer med Bakkens LCD-skjerm og kontrollkortet Replicape:

Foto: Privat

Kickstarter-prosjektene har så langt ikke vært spesielt lønnsomme, men de har vist at han leverer produkter av god kvalitet. Det kan nå gjøre at større distributører tar inn produktene til Bakken.

– For meg er Kickstarter alternativet til en investor. Og plattformen er god til to ting: skaffe kapital og hjelpe med markedsføring. Jeg vet ikke om en stor investor ville sett potensialet i et så lite firma, drevet av en enkeltperson, sier Bakken.

For å vise hva produktene kan brukes til har Bakken delt en rekke større og mindre prosjekter på sosiale medier:

Se prosessen bak på Imgur. Foto: privat

Et annet litt spesielt prosjekt er kaffetrakteren som heller kaffe i en rolig sirkelbevegelse slik at du selv slipper:

Se hele prosjektet på Hackaday. Foto: Privat

Danmark og Sverige er langt foran Norge

Folkefinansiering er en av flere måter innovative og små bedrifter å hente inn kapital. Norge ligger et stykke bak Sverige og Danmark i utnyttelsen av folkefinansiering, noe du kan lese mer om i dette dypdykket.

Bakken har ikke noen umiddelbar plan om å skalere opp driften eller hente inn større summer fra enkeltinvestorer, men han har noen venner som har spyttet inn litt kapital og jevnlig kommer med råd.

Foto: Fredrik Winge/Flowmotion (f.v.), Moviemask, Wiral.

De siste årene har flere oppstartselskaper innen kategorien forbrukerelektronikk tatt i bruk ulike folkefinansieringsplattformer:

  • Flowmotion skal få slutt på ustøe mobilbilder. De har hentet inn 12 millioner i forhåndssalg på Kickstarter og Indiegogo, samt 1,1 million kroner ved å selge aksjer på plattformen Folkeinvest.
  • Moviemask lager skjermbriller som gir deg «kinofølelsen». De har hentet inn nesten tre millioner kroner på forhåndssalg via Kickstarter, Indiegogo, og Startskudd.
  • Wiral lar deg sende kameraet ditt langs en line. De har hentet inn over ni millioner i forhåndssalg på Kickstarter og Indiegogo.

Selskapene har til felles at de jobber med produkter som må testes og produseres lenge før de eventuelt kan selges. Forhåndssalgskampanjer har slik vist seg å være en snedig måte å betale for produksjonen.

– Av erfaring ser jeg at det fort må investeres 400 000 kroner for å få i gang produksjon i Kina, sier Bakken.

Etter hver kampanje har han endt opp med et varelager som han så har videresolgt med bedre fortjeneste. Det er slik det haer gått rundt de siste årene.

Nå håper han å få distribusjonsavtaler med større leverandører for å selge flere enheter.

Åpen kildekode


Kontrollkortet kalt Replicape er basert på Beaglebone, en liten linux-pc. Den bruker egenutviklet programvare kalt Redeem sammen med et web-grensesnitt for 3D-printing kalt Octoprint.

Både programvaren og elektronikken er basert på åpen kildekode, og for videreutvikling av Redeem har Bakken hjelp av fem andre som bidrar med jevnlige oppdateringer og feilsøking.

Til venstre: en kartesiske 3D-printer som bruker XYZ som koordinatsystem. Disse er de vanligste for forbrukere. Til høyre: Deltaprinteren har tre armer som styrer printerhodets posisjon. Den bruker også XYZ som koordinatsystem, men det krever mer regnekraft for at printerhodet skal følge en rett linje. Foto: Tila Monto (CC BY SA 3.0) og Johann C. Rocholl, (CC BY SA 3.0)

Der de fleste kontrollkort for 3D-printing har lite maskinkraft og minne, har Replicape mer enn nok.

Det vanligste i dag er å styre 3D-printere med 8-bits prosessorer, men disse har lite regnekraft og minne til å gjøre beregninger. Spesielt for en type 3D-printere kalt deltaprintere kreves det mer regnekraft fordi printerhodet ikke følger en rett linje, men en bue. Det gjør at veibanen må deles opp i mange deler, ofte ned til én tiendedels millimeter for å sikre et godt resultat.

Foto: Martin Gundersen (CC BY 4.0)

Elias Bakken er bare en av mange som har hatt en god idé som er blitt til et fysisk produkt. I en gjennomgang av folkefinansering kom vi over 70 kampanjer med norske skapere som har samlet inn mer enn 200 000 kroner. Vi har bare omtalt noen av de vi fant, og det flere av de små vi ikke oversikt over.

Kjenner du til en innovativ idé eller en kul kampanje som flere burde vite om? Gi dem i det minste ei litta shoutout i kommnentarfeltet.

9 kommentarer

  1. Jeg synes NRK er litt lite kritisk i sin fremstilling av folkefinansiering her. Kickstarter, for eksempel, følger ikke sine egne regler mht prosjekter som ikke klarer å levere, og i slike saker aksepterer Kickstarter intet ansvar – de bare tar sin andel og toer sine hender.

    Å si det er udelt negativt at Norge er «bak» Sverige og Danmark er dermed kanskje ikke helt riktig. Kanskje vi bare ikke er like lett å lure?

    Svar på denne kommentaren

    • Tror du er inne på noe her. Det er mange år siden jeg ble fasinert av tanken med Kickstarter, men det at det ikke er noen kontroll gjør at jeg holder meg borte.

    • Hei Are! Jeg er helt klar over at det er mye falske produkter som selges på Kickstarter og Indiegogo. Om du leser dypdykket som jeg har lenket til her og i saken vil du få mer bakgrunnsinformasjon hvilke kampanjer som har gjort det best.

      Av de store kampanjene vi har hatt i Norge har det vært lite regelrett svindel slik jeg kan se det.

      Jeg ser ikke bort fra at det er blir en sak på sikt om de negative sidene med folkefinansiering, men jeg har så langt ikke funnet noen interessante historier å følge i det sporet.

    • Her misforstår du meg ganske grundig. Jeg snakker ikke om falske produkter, men reelle kampanjer som til syvende og sist ender opp med å ikke levere det de skal, og Kickstarters manglende evne til å følge opp sine egne regler og ta ansvar for regelbrudd.

      Og har du ikke klart å finne noen interessante historier om slikt kan du umulig ha lett særlig grundig. Jeg vil foreslå at du starter med 3D-printeren Tiko og går derfra.

    • Det er nok heller du som har misforstått tanken bak folkefinansiering. Det synes klart som at du vil ha en absolutt garanti for at ethvert Kickstarter-prosjekt er nærmest juridisk forpliktet til å «levere det de skal».

      Et prosjekt som det er 100% sikkert at vil lykkes, slik du krever, har sjelden vanskeligheter med å få «tradisjonell» finansiering; de behøver ikke folkefinansiering. Hvis ikke én eneste bank er villig til å stille opp, og ingen er villig til å kjøpe aksjer i et nytt aksjeselskap, da er er det fordi de ikke har sterkn nok tro på at det vil lykkes.

      Det er da folkefinansieringen kommer inn: Du erklærer at «Selv om ikke bankene tror dette vil lykkes, selv om ingen aksjekjøpere tror det vil lykkes, så tror JEG at det vil lykkes, og derfor bidrar jeg!» Men det er fortsatt ikke sikkert at det vil lykkes. Slik er virkeligheten!

      Mange banker har trodd på prosjekter, gitt lån, det har gått i grøfta og banken har tapt pengene sine. Mange nyetablerte aksjeselskaper har fått små-investorer til å kjøpe aksjer som har gitt startkapital for å utvikle et produkt, men et par år etter er selskapet defunkt og aksjene verdiløse. Å tro at det som verken banker eller aksjekjøpere tror på likevel skal være garantert å lykkes, og «levere det de skal», det er en sjanse det er du som tar, med pengene dine.

      Det virker som at du ønsker at Kickstarter skal ta på seg ansvaret for å vurdere om – og garantere for at – prosjektet vil lykkes. Det er som å gå til børsen og gi dem ansvaret for at aksjene du kjøper i framtida vil stige og stige i verdi, aldri falle, og selskapet aldri gå konkurs. Men børsen er ikke en institusjon som vurderer aksjeselskapers framtid for deg; dens ansvar er å tilby en arena for kjøpere som tror på et selskap og selgere som vil hente inn kapital (ved nyemisjon: Til selskapet aksjene er i).

      Kickstarter er like lite som børsen en institusjon for å vurdere prosjekter og firmaers soliditet; deres ansvar er å formidle kontakt mellom den som ønsker å hente inn kapital ved «nyemisjon», men uten å administrere det som aksjer med fast pålydende, uten å oppfylle kravene til et AS.

      Likevel er det greit å tenke på Kickstarter som en børs for nyemisjoner. Kan du investere 5, 10 eller 20 dollars, tenk på det som analogt til 1, 2 eller 4 aksjer á 5 dollars. Tenk på det du får tilbake, hvis prosjektet lykkes, som aksjeutbytte. Et aksjeutbytte er avhengig av firmaets suksess. Du går ikke til em aksjemegler og klager på at du ikke får utbytte på de aksjene han solgte deg for et år siden. Du går ikke til Kickstarter og klager på at prosjektet du satset på ikke var noe å satse på likevel. Det er ditt ansvar, ikke Kickstarters ansvar.

      Hvis ikke du selv vil ta ansvaret for å vurdere hvilke prosjekter som har sjanse for å lykkes, da har du et greit alternativ: Ikke bruk pengene dine på Kickstarter-prosjekter.

    • Er ikke helt enig.

      For de 100% «trygge» prosjektene er det fullt ut mulig å skaffe seg finansiering på tradisjonelt vis. Er det trygt nok får du banklån. Den typen prosjekter trenger ikke folkefinansiering.

      De som trenger det, er de prosjektene ingen andre tror på, ingen vil satse på. Det er usikkert om det vil bli til noe. Men hvis DU tror på det, da kan du gamble på at det går bra. Det er gambling; det er nettopp derfor prosjektet må gå til folkefinansiering istedetfor banklån. Og når du gambler, da risikerer du å tape pengene dine.

      Den som tror at folkefinansiering først og fremst er en mekanisme for å få levert det nye produktet før alle andre får det, og til en lavere pris, har misforstått ideen. Det er heller tvert imot: Prosjekter som ingen andre tror på, i tilstrekkelig grad til å finansiere det, men som du tror på. Hadde det vært en garanti for at de hadde «klart å levere», da ville det ikke vært noe behov for folkefinansiering.

    • Elise (svar til keal)

      Det er dessverre ikke alle som har den muligheten til å ta opp lån i en bank. Det skal mye til for at banken godtar et lån, på bakgrunn av et oppstartsprosjekt, du må derfor sitte på verdier du kan ta opp lån på, om du ønsker å ta opp lån selv.

      Samtidig er Folkefinansiering en veldig fin ting for de som ikke har kapital, det er vanskelig å få investorer med på laget fra begynnelsen, men dette kan endre seg etter du har fått startet opp med ideen.

      Men! ideen må være god, og du må være flink både til å promotere egen idè, og stå inne for den… det er vel dette som skiller en god og en dårlig günder 😉

      Mener det er på høy tid å få dette godt implementert i Norge, men kanskje en bør se på noe register, eller mulighet for sertifisering for å unngå de useriøse prosjektene, og aktørene i markedet.

    • Hvis banken tror fullt og fast på at prosjektet vil lykkes, er sjansene for at de vil gi et lån svært store. Om du ikke får et lån, er det fordi banken ikke har tilstrekkelig tro på det.

      Banklån er slett ikke eneste finansierings-muligheten: Du kan selge inn prosjektet ditt til et større firma, få dem overbevist om at det er liv laga for prosjektet ditt. Ulempen er at de ofte har mer faglig innsyn enn banken, med mer solid bakgrunn for å avvise det som håpløst…

      Vi har jo hatt folkefinansiering i mer enn hundre år: Du kan forme et aksjeselskap og invitere hvemsomhelst til å bidra til startkapitalen ved å kjøpe andeler, med løfte om at hvis prosjektet lykkes, vil de få tilbake utbytte. Du behøver ikke selv å ha stor kapital; alt du må gjøre er å skaffe mange nok interessenter til at de til sammen bidrar med 30.000 kr (for å hjelpe de som er låst i Kickstarter-konsepter: Det er under 4000 US dollars) – og såpas startkapital trenger nær sagt ethvert prosjekt.

      Hvis prosjektet ditt er så usikkert at du ikke får noen bank til å tro på det, du får ikke overbevist noe firma i bransjen, du får heller ikke aksjeinvestorer (inkludert slektninger og venner) overbevist om at de bør bidra til en startkapital på 4000 USD, da kan du naturligvis gå til Kickstarter.

      Eller sett fra den andre siden: Hvis du ikke har lyst til å støtte de som setter opp et selskap der de tilbyr deg å kjøpe aksjer, der du blir permanent deleier og kan få utbytte hvert år framover, dersom prosjektet lykkes, da kan du heller satse på det som møtes med skepsis av banker og investorer, og du får «utbytte» én eneste gang, uten permanent andel i selskapet / prosjektet.

      Jeg har ingen motvilje mot at det finnes mekanismer for å samle inn penger på denne måten. Heller ikke Lotto bør forbys, selv om det reelt er en straffeskatt for å ha lært for lite statistikk på skolen. Tilsvarende: Å satse på prosjekter som mislykkes i å få banklån, støtte fra større bedrifter og aksjekjøpere, har ofte svært begrenset bakgrunn i risiko- og investeringsanalyse.

      Realiteten er naturligvis at det som driver de aller fleste til å bidra har null og niks å gjøre med å støtte gründer-idealer: Det blir reklamert med en eller annen «dings» som du vil være den første til å motta, hvis prosjektet lykkes. Når du har fått dingsen din, da er du fornøyd og kan glemme hele prosjektet; da kan det gjerne dø, for din del. Du har fått ditt. «Gründer»?? Totalt irrelevant!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.