nrk.no

Slik lages «Helene sjekker inn»

Kategorier: NRK,NRKTV & TV

Foto: Anders Leines

Det høres så enkelt ut: ta med et kamerateam og flytt inn på en institusjon i fem dager. Men det er faktisk ikke så enkelt. «Helene sjekker inn» er det mest omstendelige og etisk utfordrende prosjektet jeg noensinne har jobbet på.

Det er to dager før opptak av episode to i den andre sesongen av «Helene sjekker inn,» og snart skal vi inn på Politiets utlendingsinternat på Trandum. Stressnivået og temperaturen er høy.

-Hysj, Helene må ikke vite noe!
Folk i redaksjonen ser seg rundt etter programleder Helene Sandvig.
-Hvor er Helene? Puh, hun er ikke her nå!

Intensjonen vår er å vise seerne hvordan det er å bo og jobbe på ulike institusjoner, og målet med dokumentarserien er å bryte ned fordommer gjennom åpenhet og menneskelige møter. Det er derfor litt ironisk at vi i startfasen gjør det ved å snakke bak ryggen på vår egen programleder.

Men det er en god grunn til akkurat det: Helene skal være som TV-seerne – oppdatert i nyhetene og nysgjerrig – og ikke noe mer. Derfor får hun nesten ikke vite noe om stedet hun skal til, eller hvem hun skal møte.

Jeg har hovedregien, og dermed ansvaret for alt innholdet i episoden der Helene sjekker inn på Trandum. Vi er to på regi per episode, som forbereder opptakene, er med under innspilling, og en av oss gjør klippingen i ettertid sammen med en redigerer.

Mange har kontaktet oss om hvordan vi lager serien. Derfor ønsker vi å vise fram arbeidsprosessen vår, og forklare hvordan vi jobber med blant annet den vanskelige etikken i denne serien.

Målet er at programlederen skal stille de umiddelbare spørsmålene. De enkle og direkte spørsmålene både hun og seerne lurer på. Det blir en umulig jobb hvis hun vet for mye. Redaksjonens jobb er å legge arbeidsforholdene mest mulig til rette slik at hun får jobbet godt når hun kommer til institusjonen.

Trygghet og tillit

Selv om Helene ikke er med i arbeidet før vi er på opptak, har vi i redaksjonen gjort et grundig forarbeid over flere måneder.

På Trandum har vi i forkant snakket mye med ledelsen og de ansatte på institusjonen. Vi har hatt mange møter, slik at de ansatte skulle bli trygge på oss og forstå hvordan vi jobber med denne serien.

Som prosjektleder Kjersti Brokhaug i «Helene sjekker inn» sier:

Tillit er et viktig nøkkelord her, og den går begge veier.Kjersti Brokhaug, prosjektleder

Etter hvert begynner vi å være sammen med og snakke med de innsatte. Vi «henger»  på institusjonen for å lære hvordan det er å bo og jobbe der. Det er en intens og krevende opplevelse, men også sterkt og lærerikt.

Noe av det første vi gjør i en slik prosess, er å bli godt kjent med menneskene. Vi jobber for å finne ulike typer folk som representerer forskjellige sider av institusjonen, slik at vi kan vise fram varierte aldersgrupper, personligheter og historier.

På informasjonskanalen på cella til de innsatte ble to tidligere programmer av «Helene sjekker inn» sendt i «loop», slik at alle kunne se tidligere programmer og vite hva de eventuelt ble med på.

Vi har stor respekt for at menneskene vi møter på institusjonene er i en sårbar situasjon, og vi skal være ekstra varsomme. Men vi mener samtidig at disse menneskene også har en rett til å bli hørt.Kjersti Brokhaug, prosjektleder

Det ble hengt opp informasjonsark på 14 språk for at de innsatte skulle være klar over hva programmet gikk ut på. Her er en versjon på forenklet engelsk og en på kinesisk.

Planlagt og spontant

Noe av det mest fascinerende og fine under opptak, er nettopp å se samspillet mellom det spontane og planlagte.

Siden vi under researchfasen har jobbet lenge sammen med menneskene på institusjonen, har vi også opparbeidet en gjensidig tillit. Under opptak kan vi derfor henge med på alt som plutselig utfolder seg i deres hverdag, på en naturlig måte.

I løpet av de fem dagene vi gjør opptak på institusjonene vi besøker, er Helene veldig «på».

Hun er klar for opptak 24 timer i døgnet uten pause. Teamet som er sammen med Helene består av én fotograf og én på regi som også har ansvar for å holde mikrofonen (trådløs mikrofon på bom).

På dette tidspunktet i prosessen er vi to team som deler arbeidsdøgnet; ett team har dagvakt og ett har kveldsvakt.

Hovedkamera vi bruker er Sony Fs7, og Helene har på seg en trådløs mygg for å sørge for at vi alltid har god lyd på henne. Helenes lille kamera, det hun filmer med selv på natta når teamet ikke er der, er av typen Sony Handycam HDR CX-560.

I noen av opptakssituasjonene henger vi på Helene og følger det som skjer. Andre ganger har vi en avtale, men Helene vet fremdeles minimalt. Hun har da bare fått noen stikkord for hva samtalen kan handle om.

Ofte trekker slike opptak ut i tid, og det er ikke uvanlig at vi jobber opp til en time i strekk i samme situasjon. Kamera er alltid håndholdt, og fotografene kan bli slitne av denne typen intens jobbing.

Fotografens jobb under disse lange opptakene, er å dekke situasjonene uten å bryte inn og avbryte, og de filmer derfor varierte bildeutsnitt, og veksler mellom enskudd (en person i bildet) og toskudd (to personer i bildet). Slik blir det lettere å klippe sammen de ulike sekvensene av programmet i etterkant.

Vi ber nesten aldri om å gjøre opptak eller situasjoner på nytt. Da mister vi hele effekten av at vi «henger på» og filmer det som faktisk skjer. Vi setter heller ikke på mygg på andre enn Helene. Det er fordi et slikt stopp, selv om det er kort, vil bryte opp de ekte situasjonene, og de som filmes blir mer selvbevisst.

Selv går jeg inn i en «boble», hvor opptaket så å si er det eneste jeg tenker på. Hva må vi følge opp? Hva må vi huske på? Selv om jeg ikke har vakt, tenker jeg på opptaket hele tiden, og det er vanskelig å forholde seg til alt fra forpliktelser til familieliv.

Programleder Helene Sandvig bodde på Trandum i fem døgn og sov på en celle som vanligvis er forbeholdt innsatte. Foto: Anders Leines/NRK

Serieproducer Gry Frimann følger med fra sidelinja. Hun er ikke fysisk tilstede, men hennes jobb er å holde oversikten over de store linjene i innholdet og sørge for at vi holder «malen» – altså at programmene holder seg innenfor en ramme som gjør at de utgjør en serie.

– Vi kaller henne «masa», fordi hun maser om stort og smått som vi må huske på, ler Helene.

Serieproduceren minner teamene på alt fra å ta ekstra bilder til å følge opp nye hendelser som skjer under opptak.

– Og det trenger vi! Det er helt nødvendig at en holder oversikten når vi som er på opptak er dypt nede i detaljene, sier Helene.

Skuldrene senkes

Helene får god kontakt med både innsatte og ansatte under opptak. Her er hun med innsatt Homide på en røykepause. Foto: Anders Leines/NRK

På andre dagen med opptak, skjer det ofte noe på institusjonen vi besøker, og det kan oppleves som nesten magisk for oss som er der. Skuldrene senkes.

Både ansatte og beboere på institusjonen slapper mer av foran kamera, og det gjør at både Helene og teamet også finner roen. Det er ofte da de ekstra gode møtene og situasjonene oppstår.

Da oppleves det som om kamera er glemt, og folk er helt seg selv.

Det er veldig godt når vi opplever denne flyten.Helene Sandvig, programleder

Parallelt med opptakene inne på institusjonene, gjør NRK luftfoto ofte opptak med en drone over institusjonen, og tar samtidig signaturbildet av at Helene går inn i bygningen.

Fotograf Anders Leines kommer også inn på institusjonen og har ansvar for å ta stillbilder og såkalte stocks. Dette er bilder som blir brukt i pausene mellom de ulike situasjonene, hvor vi ser alt fra dagliglivet på institusjonen til bygningene.

Vanligvis bruker NRK luftfoto drone, men på Trandum måtte de bruke en lang stang på grunn av droneforbudet rett ved flyplassen.

270 000 nedskrevne ord

Fra Trandum hadde vi over 37 timer opptak. Det er mer enn hva vi har fra de fleste stedene vi besøker, men uansett hvor vi har vært, oppleves mengden av opptak overveldende i etterkant.

Etter opptak pleier både Helene og teamet å avspasere i et par dager. Deretter begynner fasen hvor vi ser igjennom alt stoffet og logger, noe som betyr at vi skriver ut, absolutt alt som blir sagt. Vi får heldigvis noe hjelp, men logger også mye av dette selv.

For eksempel fylte loggen fra Trandum en hel ringperm og var 762 sider lang – nærmere bestemt over 270 000 ord:

Denne fasen er overveldende og litt tung, men den må til for at vi skal få oversikt og kunne redigere alt materialet. Hva blir sagt hvor, og hvilke bilder har vi?

Fra 37 timer til 59 minutter

Etter at vi har skaffet oss oversikt, begynner jobben for å plukke ut de beste og mest representative opptakene. Vi passer på at hvert opptak tilsammen gir et riktig totalbilde av institusjonen. Hver situasjon skal ha et mål, og vi spør oss selv: hva vil vi med denne situasjonen?

Det er som å legge et enormt puslespill hvor man i tillegg må klippe ut brikkene selv. Her bruker vi post-it-lapper i alle regnbuens farger, samtidig som vi diskuterer hva som er riktig å ta med.

Da tenker vi hele veien journalistisk: Hva vil vi ha med? Hva er viktig? Hva er representativt for det vi filmet og sett på institusjonen?

Og vi tenker på dramaturgien: Hva skal komme hvor? Hva er logisk? Hva må følges opp, og hvor?

Fotoredigerer Gjermund Tornholm og Ellen Kasnes på regi er i klipperommet helt i sluttfasen av Trandum-programmet. Foto: Anders Leines/NRK

Det finnes litt forskjellige metoder for å klippe programmene, men ofte starter vi med en versjon som er rundt fire timer lang. Så klipper vi oss ned.

Selv om vi bare er på opptak i fem døgn, tenker både jeg og de andre i redaksjonen mye på de menneskene vi møter. Det gjelder både beboere og ansatte.

Vi sitter i klipperommet i ukevis. Der ser vi på dem og gjenopplever det vi hadde sammen. Og vi følger dem opp, snakker med dem ved behov på telefon og bryr oss. Men samtidig er det viktig og riktig å ha en profesjonell distanse.

Gjennom hele prosessen er serieproducer Gry innom for å gi tilbakemeldinger. Det gjør vondt å ta bort gode opptak, men til slutt sitter vi igjen med 59 minutter.

Etikk

Du tror kanskje vi nærmer oss slutten, men mye gjenstår fremdeles.

Å jobbe med «Helene sjekker inn» er en vanskelig etisk balansegang. Det er utrolig krevende å jobbe med alle hensyn som skal tas, og vi diskuterer etikk daglig i redaksjonen.Kjersti Brokhaug, prosjektleder

Før sending skal som hovedregel de som er med i episoden få mulighet til å se seg selv. Vi er opptatt av å vise hverdagen på godt og vondt, og at folk kjenner seg igjen. Etter disse visningene gjør vi justeringer. Dette er også en måte for de involverte å mentalt forberede seg på hva som kommer.

Det kan også hende noen personer blir omtalt som ikke er tilstede. Da kontakter vi dem. Hvis det kommer beskyldninger, gir vi dem anledning til samtidig imøtegåelse: de skal få mulighet til å svare på anklagene i episoden dersom det gjelder alvorlige påstander.

Noen ganger henter vi ut informasjon fra for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Oslo tingrett for å vite mer om bakgrunnen slik at framstillingen vår blir riktigst mulig. Selvfølgelig skjer det med samtykke fra dem det gjelder.

Vanskelige etiske vurderinger løftes til redaktører i nivåene over.

Etterarbeid

Når vi er ferdig med redigering og har farge- og lydjustert en episode, begynner jobben med å sladde dem som ikke ønsker eller skal være på tv. Her får vi også hjelp fra de ansatte ved institusjonen til å kontrollere at sladdingen er korrekt og god nok.

Innsatte og ansatte informeres så i god tid før programmet sendes på NRK, og de involveres i nettartikler og innlegg til sosiale medier. Vi gjør alt vi kan for å ivareta dem i prosessen. Vi ringer dem, tekster og sender epost.

Det er viktig for oss at de tas godt vare på, spesielt siden de har vært så modige og åpnet seg opp for oss og for alle som ønsker å se på.

Et ærlig oppdrag

Det å lage «Helene sjekker inn» er altså mye mer tid- og arbeidskrevende enn man kanskje først skulle tro. Men det gir enormt mye tilbake! Det oppleves veldig meningsfylt å ha dukket ordentlig godt ned i tematikken og gjort grundige vurderinger slik at vi speiler hverdagen til institusjonene.

Det som i tillegg oppleves veldig befriende med dette prosjektet, er at det ikke er noen vinkling på saken. Det er ingen som skal «tas».

Oppdraget er ærlig og enkelt:

Vi skal vise hvordan det egentlig er å bo og jobbe på innsiden av institusjonene – på godt og vondt.

Målet med serien er å bryte ned fordommer gjennom å bli kjent med menneskene der. Så er det opp til seerne å vurdere om vi har lykkes.

Ble du inspirert av å lese saken kan du se episodene som ligger tilgjengelig på nett her.

33 kommentarer

  1. Takk for en veldig interessant artikkel.

    Lurer på noen ting angående det at dere skriver ut alt som blir sagt.

    Har dere noen spesiell programvare eller andre verktøy dere bruker i denne prosessen?

    Har dere en god måte å holde orden på koblingen mellom videomateriale og det dere har skrevet ned?

    Noterer dere bare akkurat det som blir sagt, eller legger dere også til notater, for eksempel ting som skjer i bildet som ikke blir sagt, eller om det skjer noe spesielt viktig?

    Svar på denne kommentaren

    • Ellen Kasnes (NRK) (svar til Brage Breivik)

      Hei, Brage!
      Takk for hyggelig kommentar!
      Vi bruker et loggeverktøy som heter CatDV.
      Loggen blir overført til redigeringsverktøyet Adobe Premiere, slik at alt som blir skrevet ned også finnes på klippene, og det er søkbart i Premiere.
      Vi noterer bare det som blir sagt i selve loggen, men vi tar notater ved siden av over bilder og viktige situasjoner.

  2. Odd Henning Gilje

    Takk for veldig spennende artikkel. Jeg var litt overasket over det med at Helene ikke skal vite så mye på forhånd. Jeg ville tenkt at det var lettere for henne å vite hva hun skulle spørre om dersom dersom hun viste mer? Har dere testet dette ut, eller dere erfaring fra andre prodjekter?

    Svar på denne kommentaren

    • Ellen Kasnes (NRK) (svar til Odd Henning Gilje)

      Hei, Odd Henning!
      Takk for spørsmål.
      Vi ønsker at Helene skal stille de umiddelbare spørsmålene som en seer trolig også tenker. Det er den rollen vi har valgt at hun skal ha i dette programmet: åpen og nysgjerrig. Vår erfaring er at ingen klarer å «spille» overrasket over det de hører hvis de vet for mye på forhånd.
      Hun får også en retning fra oss på regi om hva det kan være lurt å snakke med personen om, for eksempel skam eller familie.

  3. Gunnar Littmarck

    Hej jag ville bara testa om det var enkelt att svara utan att offra mer än 20 sek på artikeln.

    Får jag tid så läser jag den och ser kanske något avsnitt då jag anser att programidén är spännande, men jag kan tillägga att jag aldrig skulle brytt mig om SVT gjorde något liknande, ty de har alltid en illa dold agenda att uppfostra sin publik.

    Svar på denne kommentaren

  4. Hei.
    Jeg arbeider med undervisning innenfor fagfeltet psykiatri / rus. Jeg har vist studentene flere episoder av Helene sjekker inn. Det har jeg gjort fordi dere «treffer» så utrolig bra med serien. Helenes spontanitet og ekthet i spørsmålene er viktig for å forstå både beboere og personalet. Vi har i klassen diskutert etikken og noe av utfordringene ved å vise mennesker som er så sårbare og syke som vi tidvis har sett. Jeg syntes dere klarer balansegangen på en meget god måte. For meg er dette kvalitet..

    Svar på denne kommentaren

  5. Dag R Christensen

    Tusen takk for flotte programmer som belyser deler av virkeligheten som vi sjelden ser. Flott at vi har et mediehus som NRK med kompetanse, interesse og ressurser til å lage slike programmer!!

    Svar på denne kommentaren

    • Ellen Kasnes (NRK) (svar til Joanna B)

      Hei, Joanna! Takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Så moro at du setter pris på å vite mer om hvordan vi jobber.

  6. Solfrid Steinsund

    Alle programmene med Helene er utrolig bra laget.Det er også veldig sterkt å komme inn på menneskjebner på denne måten.Skulle ønske alle kunne følge hvert program,og se at det er det enkelte mennesket som er verdt å møte.Tusen takk!

    Svar på denne kommentaren

  7. Tusen takk for en bra bakomartikkel! Er også veldig fornøyd med dokumentarserien, som gir gode og viktige innblikk i steder det er vanskelig å forstå seg på ved å lese seg opp. Gleder meg til flere sesonger, for det er vel fremdeles mange institusjoner å belyse før vi får «Helene sjekker inn på folkehøgsjole». Men til neste sesong MÅ dere få tak i en bedre mikrofon til Helenes «nattkamera». Det må finnes mange små og anvendelige kameraer med bedre innebygget mikrofon enn det som er brukt her. Stå på!

    Svar på denne kommentaren

    • Ellen Kasnes (NRK) (svar til Georg)

      Hei, Georg!
      Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding!
      Når det gjelder mikrofonen på Helenes kamera, er det godt sett at du har lagt merke til at det er dårlig lyd ett konkret sted i en av episodene. Vi kan ikke skylde på kamera her, men mikrofonen hadde vridd seg i ett av opptakene. Fordi dette er Helenes hjemmekamera, og fordi vi tross alt hører hva hun sier, valgte vi å bruke det likevel.

    • Ellen Kasnes (NRK) (svar til Hans)

      Hei, Hans!
      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.
      Det vet vi dessverre ikke ennå. Men du får følge med, programmet kommer til en skjerm nær deg i løpet av 2018 en gang.

  8. Jeg synes dette var veldig interessant å lese, jeg har hittil sett alle episodene av Helene sjekker inn, men jeg ante ikke at prosessen rundt dette programmet var så omfattende. Dere gjør en kjempebra jobb alle sammen, og Helene er både modig, og dyktig til å gi av seg selv!
    Jeg har blitt rørt mange ganger og felt en del tårer underveis i programmene, og det arbeidet dere gjør er så innmari viktig.
    Jeg har selv hatt mine fordommer, det skal jeg være så ærlig å innrømme, og måten dere viser virkeligheten på hos de som både bor og jobber på de institusjonene, det har vært en øyeåpner for meg.
    Jeg mener med hånden på hjertet at dere uten tvil lager en av de sterkeste og viktigste dokumentarseriene som vises på norsk TV i dag, og jeg håper å få se flere sesonger og nye mennesker, og ikke minst at jeg får nye åpenbaringer som følger av disse, i årene fremover.
    Tusen hjertelig takk!
    Jeg ønsker dere alt godt, og masse lykke til med fremtidig arbeid med denne serien 🙂

    Med vennlig hilsen Maren

    Svar på denne kommentaren

    • Ellen Kasnes (svar til Maren)

      Hei, Maren!
      Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Så godt å høre at serien når ut og treffer. 🙂 Tilbakemeldingen er sendt videre til redaksjonen til inspirasjon. Ønsker deg en strålende dag! Vennlig hilsen Ellen

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor mange ord har blitt skrevet ned etter innspillingen på Trandum?

Hvorfor vet Helene Sandvig så lite på forhånd?

Hva er intensjonen med dokumentarserien?

Legg igjen en kommentar til Odd Henning Gilje Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.