NRK & TV

Utvidet virkelighet på valgnatta

Slik vil nedtellingen til de første offisielle valgprognosene mandag klokken 21.00 se ut.


Under årets valgnatt 11. september vil NRK bruke «augmented reality» til å vise oss hvem som skal styre landet de neste fire årene.

For TV er det en utfordring at valgsendinger i stor grad er drevet av tall, og tall kan fort bli visuelt kjedelig.

Men valg er også en begivenhet mediehus bruker til å flotte seg skikkelig ved å vise fram tekniske løsninger og annet øyepryd.

I 2013 la NRK blant annet grafikk på Stortingets fasade for å vise mandatfordelingen, og i år skal sendingene ta i bruk mer sofistikert augmented reality (AR).

Slik brukte NRK grafikk i 2013 til å vise resultatet av de første prognosene.

Begrepet, som på norsk kalles utvidet virkelighet, betyr å legge på datagenerert grafikk på virkelige filmklipp. I motsetning til virtual reality (VR) er ikke målet å viske ut forskjellene mellom ekte og virtuelt, men å berike bildet.

En kan tenke seg at målet med AR-grafikk er at det skal være så likt en fysisk kulisse som mulig. Der grønnskjermer og store LCD-skjermer tydelig er i bakgrunnen, er AR-grafikken en del av studioet programlederne arbeider i. Det samme gjelder «superen» som tydelig er plassert i forgrunnen på bunnen av skjermen.

Valgnatten i 2015 hadde grafikk på bordet som viste valgresultatene for hver enkelt kommune: Legg merke til at kartet er det eneste av de grafiske elementene som prøver å se tredimensjonalt ut.

En forutsetning er derfor at den datagenererte grafikken oppleves å ha fysiske egenskaper.

Det har vært viktig for oss å knytte AR-grafikken til rommet slik at den oppleves som naturlig. Blant annet kaster noen av elementene fargede skygger på studio-gulvet.

Anders Baggethun, grafiker

AR-grafikken for 2017

AR-grafikken for 2017 låner lærdom fra tidligere år og er inspirert av blant annet BBC og Al Jazeera.

Grafikken er likevel mer nøktern enn hva du kan forvente å se på amerikanske sportssendinger og store turneringer i e-sport.

Tallene som brukes i tester for 2017-grafikken hentes fra Valgdirektoratets simuleringer, basert på stemmer i fylkestingsvalget i 2015. Disse avviker betydelig fra de fleste meningsmålingene.

Programleder Gry Blekastad Almås kommer under deler av valgnatten til å stå mellom platået og storskjermen. Etterhvert som kvelden utarter seg vil hun vise hvordan mulige regjeringsalternativer kan nås på høyre og venstre side.

For mange vil det være mest spennende hvilke småpartier som kommer over og under sperregrensen. Derfor har NRK valgt å lage en egen grafikk som følger akkurat hvor mange stemmer partiene er unna å få de viktige utjevningsmandatene.

For noen: Kveldens viktigste grafikk.

Sporten har vært i front

NRK var tidlig ute med å eksperimentere med AR på TV. Grafiske løsninger har de siste årene forbedret seg betraktelig, men tradisjonell nyhetsdekning gir lite rom for å eksperimentere med grafikk. Derfor har sporten på NRK vært fremst med å prøve ut AR i sine sendinger.

Legg merke til at programlederen holder hånda under den roterende gullmedaljen – gøy!

Torino_AR-screen
NRK bruker AR i 2006 under OL i Torino

I dag vil antageligvis denne grafikken se noe datert ut. Et stort hopp i ambisjoner og presentasjon var ski-VM i Falun. I 2015 eksperimenterte NRK med å legge AR i front på forskjellige måter. Blant annet ble Twitter-meldinger og ski-løyper visualisert.

For interesserte lesere anbefales det virkelig å lese Christan Eide og Anders Baggethuns sak fra 2015 om hva de gjorde.

Modellen ble laget i 3D-modelleringsprogrammet Cinema 4D.

Nye forbedringer ble gjort under årets sendinger fra ski-VM i Lathi hvor grafikerne i NRK har lagt på istapper som «henger» fra taket i front. For å gjøre effekten mer naturtro brytes lyset slik at objektene bak får en ny plassering i bildet.

Slik fungerer AR i Studio 5

Valgnatt starter klokken 18, men først klokken 21 kan NRK og andre nyhetsmedier gå ut med de første prognosene for avlagte stemmer. Sendingene filmes i Studio 5 på Marienlyst. Studioet brukes til vanlig for nyhetssendinger som Dagsrevyen og Kveldsnytt.

Studio 5 under testing av kameravinkler og datagrafikk.

I studioet på Marienlyst styres fire av de åtte kameraene på skinner fra kontrollrommet. Én person er da ansvarlig for å påse at kameraene er i korrekt posisjon til enhver tid, en jobb flere gjorde manuelt for inntil to år siden.

I en periode var det også en antropomorf-robot i studio, men det er en annen historie.

Fordi kun ett av kameraene har AR-funksjonalitet må man passe på at det ikke klippes slik at seere opplever en jump cut hvor AR er tilstede, men så plutselig borte. Derfor har også alle AR-elementer under valgsendingene en ut-animasjon som fjerner dem fra skjermen.

Legg merke til at det er en forsinkelse mellom skjermen og resten av bildet. All video, lyd og grafikk er forsinket slik at de er synkronisert.

Siden grafikken ikke er synlig for programlederne legges den på en plattform slik at de vet hvor de skal titte bort, og slik at de ikke «går på grafikken» og bryter illusjonen.

Hvordan fungerer AR på kameraet

Det AR-funksjonelle kameraet bruker trackingsystemet Red Spy av selskapet Stype. Red Spy-boksen har led-lys som sender ut et infrarødt lys i rommet. Reflekterende klistermerker i studioets grid brukes så til å bestemme kameraets posisjon og vinkler av et 4k-kamera på toppen av boksen sammen med et innebygd gyroskop og akselerometer.

Blå firkanter gir reflekterende klistermerker, grå kryss er lyskilder.
En kameraenkoder leser ut kameraets zoom og fokus. Disse parametrene mates deretter inn i et grafikk-kort som i sanntid rendrer AR-grafikken.

Skjermen øverst til venstre viser programlederne og gjestene hva som filmes. Øverst til høyre er Red Spy-modulen.

Programlederen styrer AR-grafikken

For å gi programlederne mer frihet under valgsendingene har NRK utviklet en egen applikasjon som styrer AR-grafikken i studioet. Hvis en av dem ønsker å vise resultatene til akkurat Senterpartiet kan de gjøre det via en iPad i studioet.

Slik blir også AR-grafikken mer tilstede i rommet – programlederne beveger seg i nærheten av grafikken og kan styre dem etter eget ønske.


AR-teknologi er fortsatt kun i sin spede begynnelse. Framover skal NRK eksperimentere mer med AR i sine sendinger. Hvor og hvordan vil du se mer bruk av AR?

19 kommentarer

  1. Det er påfallende hvor venstrevridde alle de simulerte valgresultatene gir ventresiden flertall hvor ap går frem med 3% og regjeringspartiene går tilbake med 10%. Så kan man sikkert si at dette bare er illustrasjoner, men kjøper ikke den fra Arbeiderpartiets Rikskringkasting

    Svar på denne kommentaren

  2. Kjempekult! Lykke til på mandag!

    Ett tips – mulig ikke relevant for dere, men send det gjerne videre til rett person: Sørg for at prosenttall mellom 3.95 % og 3.99 % ikke rundes opp til 4.0 % på skjermen, men ned til 3.9 %. Dette skapte mye forvirring for fire år siden, da programleder gjentatte ganger måtte påpeke at SV egentlig ikke var over sperregrensen selv om grafikken viste 4.0 %.

    Svar på denne kommentaren

    • Akkurat hvordan prosenttallet skal skrives rundt 4% er blitt diskutert av de tekniske og redaksjonelle medarbeiderne som jobber med valgnatten.

      Problemet er at NRK henter tallene direkte fra Valgdirektoratet. De oppgir kun prosenttallene med ett desimal 🙁

      Jeg skulle også sett at NRK brukte to desimaler fra 3.90 til 4.10 for å virkelig vise ståa.

      Du får stole på programlederen under sendingen og se nøye på tallene nederst i sperregrensegrafikken som oppgir + eller – antall stemmer til sperregrensen.

      Svar på denne kommentaren

      • Takk for svar, godt å høre at det er diskutert iallfall. Men om dere vet, og om det finnes tall (som du henviser til) som viser om partiene er over eller under sperregrensen, burde man ikke kunne legge inn en liten if-setning som omgjør 4.0 % til 3.9 % i grafikken dersom man er under? 🙂

        Svar på denne kommentaren

        • Det er nok mulig å legge inn en betingelse ja. Samtidig er det også misvisende å skrive 3.9 når tallet er 3.98.

          Jeg tror nok ikke dette vil løses til årets valg, men vi får håper Valgdirektoratet oppgir to desimaler, som er den optimale løsningen, til neste valg.

          Svar på denne kommentaren

          • Når tallet er 3.98 er det mye mer misvisende å vise 4.0 enn 3.9 når sperregrensen er så avgjørende som den er. (Jeg personlig klarer nok å holde oversikten, men det er ikke gitt at alle får med seg dette til enhver tid.) Ja, dere får pushe på for det. 🙂

            Svar på denne kommentaren

            • Vidar (svar til BE)

              Enig! Den avrundinga på rundt 4.0 % er jo så viktig at det burde vært markert veldig tydelig.

              Kanskje partier under sperregrensa kunne markeres med en egen bakgrunnsfarge/ikon – eller om antallet utjevningsmandater de ligger an til kunne vises eksplisitt?

              Svar på denne kommentaren

              • Jeg er helt enig i at det var forvirrende under valgsendingen.

                Håpet er at de til neste gang kan finne bedre måter å markere visuelt hvordan f.eks et parti vipper.

                I år var det Venstre som vippet mellom mest, og det var ikke alltid like enkelt å vite akkurat hvor de lå til enhver tid.

                Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva menes med augmented reality (AR)?

Hvem har vært i front med å bruke AR i NRK?

Hvor mange kamera er AR-funksjonelle i Studio 5?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *