Musikk og lyd & TV

På Stjernekamp hører du mer enn du ser


Lørdag 26.august fylte lyden av stadionrock norske stuer der NRK lyste opp skjermen. Du tenkte kanskje ikke på det om du så på, men det er bare seks musikere sammen med artisten på scenen.

Da Benedicte Adrian framførte U2-låta Pride (In the Name of Love) hørte hun og musikerne en rekke klikk i øret. Et klikk etterfulgt av tre litt svakere. De ble gjentatt om og om igjen fra før låta begynte og helt til den sluttet.

Ingen andre enn dem på scenen og noen få i produksjonen hørte de viktige klikkene som styrte hvordan de skulle spille.

Hennes framføring låter på mange måter som en fullverdig studioproduksjon, men er det mulig med kun seks musikere?

Tom Erik Andresen er lydtekniker i NRK, og har vært innom et bredt spekter av NRK-produksjoner oppigjennom tidene. Blant annet har han vært med på alle de tre internasjonale Eurosong-finalene holdt i Norge.

– Nei, det er nok noe som er preprodusert. Folk flest tenker ikke på alt som ligger bak en lydproduksjon, sier Andresen, som sitter i NRK-lydbussen L-1.

Han har medansvar for å mikse musikken til Stjernekamp under første sending. 44 ulike lydkilder fra scenen og ti forhåndsproduserte lydspor sendes til miksebordet til Andresen. Fra der han sitter, peker tre høytalere med en halvmeters mellomrom rett mot ham.

I lydbussen L-1 finjusteres musikkmiksen etter en gjennomgang. Richard Lowe (t.v) gjør endringer på de forhåndsproduserte lydsporene gjennom dagen. Tom Erik Andresen (i midten) har ansvar for musikkmiksen.

Utfra eget gehør balanseres lydkildene opp mot hverandre. Frekvensområder i de ulike sporene blir blant annet forsterket eller dempet for å løfte fram hver lydkildes styrker. Digital romklang legges til for å gi følelse av rommet man mister når mikrofonene står tett på lydkilden.

Videre holdes lydnivået noenlunde stabilt under hele framføringen slik at TV-seere ikke trenger å justere volumet selv.

Det lyttes også aktivt etter lydkilder som søler inn i hverandre. En av de vanligste utfordringene med livesendinger nettopp at noen lydkilder forringer det man egentlig vil ta opp. Derfor plasseres mikrofonene tett inntil det de skal fange opp, samtidig som noen instrumenter plasseres lengre unna hverandre.

Når en låt er ferdig mikset lagres alle innstillingene. Slik kan de ti sangene som skal framføres ha sine helt egne innstillinger for flere av lydkildene.

«Tracks»

Preproduserte lydspor kalles ofte «tracks» av folkene som jobber med lyd. Det er produksjonsselskapet for Stjernekamp, Monster, som på forhånd har sett for seg hvordan livemusikk og preprodusert lyd skal fungere sammen. Klikkene artistene hører er helt nødvendige for å kunne spille i takt med de forhåndsproduserte sporene.

I TV-produksjoner brukes tracks til å gjøre lydbildet rikere. Typisk kan dette være detaljer som ekstra korstemmer eller instrumenter. I Benedicte Adrians framføring er det for eksempel lagt til en rekke korstemmer i refrengene og tamburin.

Live er det vanskelig å legge merke til hva som er forhåndsprodusert. Derfor har vi brutt ned en del av sangen i Youtube-videoen lengre ned.

I videoen ser du sporene nedover som vi har vist her. De ulike sporene tas ut og inn for å vise hva de gjør. Om du følger den hvite streken bortover i videoen vil du se at sporene er når stolpen er mørkegrønn og høyreist.

Videoen er en kjapp miks vi i NRKbeta har gjort på laptop av de 28 ulike sporene fra en av lydprøvene. Vi har ikke Tom Eriks gull-ører, og heller ikke utstyret i lydbussen, så bær over med at dette låter mye bedre under sending, og ikke minst, med vokal oppå. Hovedpoenget er å vise hvordan de ulike bitene i lydmiksen bidrar.

Det øverste sporet du ser er klikksporet. Dette er spilt inn på forhånd og går egentlig gjennom hele sangen for musikere og artister. Men vi tar det ut etter at trommene starter, så du kan høre «publikumsproduktet» ubesudlet. Vi skrur det på igjen en kort stund der koringen starter, så du hører hvordan det gir musikerne en klar idé om hvor de er i takten.

Neste spor vi tar inn er en sammenmikset gruppe av ti mikrofoner plassert rundt trommesettet, som spilles live.

De viktigste trommene, basstromme og skarptromme, har to mikrofoner hver, de øvrige har én hver, og i tillegg er det et stereopar over trommesettet, og en mikrofon på hi-hat’en.

Hører du godt etter, vil du høre litt vokal snike seg inn i trommemikrofonene før det overdøves når resten av bandet kommer inn.

Deretter tar vi inn bassgitaren, som også er spilt live. Den er mikset sammen av to kilder, både et direktesignal og en bassforsterker med mikrofon.

Det neste som kommer inn er keyboardene – også live. Det er to ulike. Det ene spiller akkorder med en piano-og-strykeraktig lyd, det andre er et Hammond B3 tonehjul-orgel med roterende leslie-høyttaler, som fanges av tre ulike mikrofoner. Men orgelet kommer ikke inn før refrenget starter.

Så tar vi inn de tre (!) elektriske gitarene bandet spiller live. Alle virker å være gitarforsterkere med mikrofoner foran, for vi hørte skarptrommen lekke inn i stille partier.

Idet refrenget starter slår vi av alle de levende instrumentene, så man kan høre koristene i all sin velde. Her setter vi inn klikket i starten. Halvveis uti tar vi inn tamburinen, som gir fremdrift i refrenget og litt luft i toppen av lydbildet.

Så skrur vi på bandet igjen, og rett før refrenget er slutt tar vi ut koring og tamburin, så man kan høre tomrommet som oppstår uten.

Alle får ulik lyd

Er du klar over at alle som er fysisk tilstede hører forskjellig avhengig av hvem de er?

Sigurd Andresen har ansvar for å mikse lyden til dem på scenen og programlederne. Han holder til ved siden av scenen i et mørklagt område.

Publikum i salen får en egen musikkmiks som er tilpasset rommet. Der TV-lyden er mikset i stereo, er salens lyd i større grad mikset i mono.

Det gjøres for at publikummerne som sitter på en av sidene skal oppleve hele lydbildet, og ikke bare instrumentene på en av sidene.

De som deltar i programmet har en øreplugg hvor de får egne beskjeder og kan be Sigurd Andresen som har ansvar for monitor om å få mer eller mindre av ulike typer lyd enten inn på øret eller i høytalere på scenen.

Slik kan alle medvirkende høre beskjeder de trenger og lyden de foretrekker på øret.

Pål Iversen kontrollerer fiberkablene bak lydbussen. Kablene er skjøre og må inspiseres nærmere om det oppdages feil eller svake forbindelser.

Manipulasjon gjør ekte

Når en sang er ferdig justeres mikrofonene fra scenen sakte ned, samtidig som publikumsreaksjonene sakte tas inn i lydbildet.

Håkon Aarøen har ansvar for å balansere lyden mellom ferdigmikset musikk, dommere, innslag, og programleder slik at vi ikke legger merke til at noen lydkilder fases inn og ut.

Under Stjernekamp er lyden av musikken stabil over tid, mens TV-bildene bytter mellom ulike kamera med få sekunders mellomrom. Hadde lyden gjort det samme ville du opplevd resultatet som rotete og frustrerende.

Noen unntak er det: Framfører en gitarist en solo justeres sannsynligvis lyden på akkurat denne gitaren høyere.

I 2011 skrev NRKbeta saken Lyden av en mann som flyr forbi . Her kan du blant annet se Håkon Aarøen lydlegge skigåere med et keyboard.

Denne teknikken er ikke brukt i Stjernekamp, men den gir likevel et fint innblikk i vårt forhold til lyd og bilder.

De fleste som kan noe om lyd blir ikke overrasket over at det brukes forhåndsinnspilte lydspor. Det har blitt vanligere å legge til visuelle effekter og lyd for å gjøre TV spennende. Hva synes du om utviklingen?

13 kommentarer

  1. Herregud! Hvordan er det mulig å blande juks og fanteri med ærlig lydproduksjon? 10 mikrofoner på trommene? Det skal vi være glad for. Klikk i øret kom på 70-tallet. Jeg skjønner poenget, men det kommer ikke frem. Du må skille mellom juks og dyktige lydteknikere. Du blander et fagområde du ikke har peiling på, og en viss moral som handler om noe helt annet. Jeg har gjort ca. 150 produksjoner.

    Svar på denne kommentaren

  2. Frode Fredriksen

    Jeg har ikke sett en ordentlig «live» lydproduksjon på TV siden begynnelsen av 80-tallet. Og som lydtekniker vet jeg nøyaktig hva jeg skal se etter. MEN dette er spiselig på TV fordi alternativet er ikke bra. Live musikk som komprimeres til et lydformat for TV eller radio låter rett og slett dårlig.

    Det som skjer på konserter som IKKE er TV-sendt er mye verre. Når Justin Bieberstår og spyr på scenen mens stemmen hans synger videre er det ikke lenger konsert, men CD-avspilling hvor artistene strengt tatt driver med miming og ikke konsertframførelse. Hvis jeg noensinne kommer på en slik konsert, som i tillegg er annonsert som konsert, forlanger jeg umiddelbart pengene tilbake fordi jeg har blitt lurt.

    Heldigvis er jeg ikke noe særlig glad i konkurranser innen musikk og definitivt på noen armlengders avstand fra å like dagens popmusikk. Så jeg slipper problemstillingen både på TV og ved konserter.

    Svar på denne kommentaren

  3. Det er selvsagt ikke mulig å gjennomføre så store lydproduksjoner uten omfattende datahjelp inkludert litt ekstra lydkrydder, og det låter skikkelig bra. Men et lite ønske har jeg til Tom Erik: Litt mer solistlyd. Jeg har et middels godt kinoanlegg, men solisten har ofte en tendens til å slukes av fet orkesterlyd. Vil så gjerne høre stemmen tydelig.

    Svar på denne kommentaren

  4. «Er du klar over at alle som er fysisk tilstede hører forskjellig avhengig av hvem de er?»

    Ja! Og det er derfor alltid når jeg er på konsert der lydmiksebordet står blant publikum, at jeg prøver å stå det så nærme som mulig. Da vet jeg at lyden vil være mikset slik lydmannen hører det, og dermed være nærmest slik de har det på lydprøver.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva gjør Håkon Aarøen på keyboardet?

Hvor mange lydkilder går til lydbussen?

Hva pleier man å kalle forhåndsproduserte lydspor?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *