Mobil

10 år med iPhone: Hva har smarttelefonen gjort med oss?

Første iPhone-generasjon er ikke så ulik dagens versjoner Foto: Laura LaRose/Flickr

For ti år siden idag kom den første iPhonen i salg i USA. Det gir oss en fin anledning for å stoppe opp et øyeblikk og observere hvordan teknologiske endringer påvirker livene våre.

iPhone var ikke den første smarttelefonen, det var ikke engang den første telefonen med touch-tastatur. Spesielt teknologisk overveldende var den heller ikke.

Det nye lå snarere i at den var veldesignet, intuitiv, og attraktiv for flere enn de spesielt interesserte.

For ikke å snakke om designgrepet med å fjerne det innfløkte menysystemet samtidige telefoner hadde, og heller legge én og én funksjon opp i dagen, med apper med én oppgave hver.

Skjermskudd fra iPhone’n min anno 2011

Da App Store åpnet sommeren 2008, og alle kunne utvikle apper, aksellererte innovasjonstakten voldsomt. En periode var det en real app-bonanza:

Disse tingene (og sikkert flere) bragte en bølge som førte til at de aller fleste av oss 10 år senere tilbringer masse tid daglig med telefoner.

Men kanskje uten å faktisk ringe noe særlig.

Disse telefonene henter fortsatt mesteparten av sitt grunnleggende tenkesett fra denne lille tiåringen – enten vi bruker Androider, iPhoner eller andre ting.

Og etterhvert som utviklingen stadig har tatt disse telefonene og deres apper videre, har de spist seg inn i dingsesamlingen vår, medievanene, selve de sosiale vanene våre.

Dette ser vi kanskje ikke alltid i hverdagen.

Så la oss forsøke å gjøre en liten vareopptelling sammen ved tiårsmerket.

Skjønt ti år; i norsk perspektiv blir det litt feil å snakke om dette som et tiårsjubileum.

Den første tiden var iPhone operatørlåst i USA. De første modellene var ikke allment tilgjengelige i Norge. Kun de mest hardcore apple-nerdene som hadde dem.

Den reelle debuten kom først et år senere, da iPhone 3G ble lansert – låst til NetCom-avtaler.

Og denne alliansen mellom operatør og produsent gjorde det mulig å seriøst melke folk. Den enkleste modellen kostet 6-13 000 kr inkl 12 måneder med NetCom.

I helgen var jeg gjest hos noen som ved et nær magisk lykketreff hadde VG fra torsdag 10. juli 2008 liggende.

Magisk fordi akkurat denne avisen innehold en test av den første iPhonemodellen i regulært salg i Norge.

Slik så testen ut:

Faksimile av VG torsdag 10. juli 2008 s. 12

Nettversjon: Vi har testet Norges iPhone | VG Teknologi

Det er interessant å lese denne anmeldelsen med 2017-øyne. Telefonen omtales f.eks. som stor, klumpete og relativt tung.

Og i landskapet den ble vurdert gir det kanskje mening; her ligger en ur-iPhone omkranset av vanlige telefoner fra ca samme periode:

Litt av NRKs mobilmuseum

Den er jo litt… annerledes.

Men stor og klumpete?

Til sammenlikning: Her er en iPhone 3GS ved siden av telefonen jeg selv drasser rundt i bukselommen i hverdagen:

Utviklingen i hva jeg uten protester bærer rundt i bukselommen henger antagelig tett sammen med hvor mye jeg bruker telefonen til både jobb og moro.

Idag finner jeg stadig vekk meg selv sittende og gjøre etellerannet på telefonen mens jeg sitter ved macen og jobber. Underlig nok føles det ofte enklere.

Den forrige telefonen jeg hadde før jeg til slutt lot meg sluke av iPhone-universet i 2009, var en Nokia N95. Den så slik ut:

Den var en kraftpakke som var bra til masse. Men det var betydelig mer klums og kløn.

Lurte jeg på om det ble regn før jeg skulle hjem igjen fra jobb, måtte jeg værsågod trykke «61999777166-666 OK» på tastaturet.

tastaturet på en Nokia N95

På min første iPhone var det etpar trykk i Safari.

Idag trenger jeg bare swipe til siden for å få opp værutsiktene:

Jeg husker noen sånne ting som dette, men har antagelig glemt vel så mye.

Det er lett å miste av syne hvordan de prosaiske hverdagssmåtingene faktisk var før gjennom historiens tåkeslør.

Men kanskje kan vi få et glimt av det om vi ser på hvilke ting VG-testen lister opp at telefonen gjør og kan. Dette er antagelig representativt for folks forventninger og forståelsesramme for en mobil den gang.

Faksimile fra VG torsdag 10. juli 2008 s. 12

Vekkerklokke, notatblokk, kalkulator. Funksjoner som minner om alle de tingene som lå gjemt sammen med Snake II i dypet på ulike steder inne i menystrukturen, og som man aldri ble helt ekspert på.

Google Maps og YouTube er der faktisk. Men hvor er alle de tingene som er helt sentrale i mobilbruken min idag? Messenger? Spotify? Mindnode? Vipps? Kindle? Facebook, Twitter og Reddit? #Ruter-appen?

Det er interessant å tenke på hvor lite vi i 2008 visste om hvordan ting skulle bli bare noen år fremover i tid.

Selv om vi i de nærmeste årene ikke nødvendigvis skal gjennomgå like grunnleggende endringer som mobilens inntog i livet, er det en OK påminner om at vi ikke har noe særlig apparat til å forstå ting som ligger rett rundt svingen.

Uansett. Nå er vi her.

Selv husker jeg sånne ting som at jeg ikke lenger går rundt med både telefon, kamera, musikkspiller, og en bok, at jeg sparkler igjen mange flere øyeblikk med sosiale medier eller at jeg i mange situasjoner synes det er vanskelig å kommunisere skriftlig med folk uten å legge på en emoji eller en GIF for å nyansere hva jeg mener. Men det er sikkert vel så mange detaljer som er glemt.

Når du prøver å se tilbake, og huske hvordan du levde livet for rundt 10 år siden, hva er det samme, hva er forskjellig etter smarttelefonen?

Hvilke ting ser du?

12 kommentarer

  1. Nils Ove Bredvold

    Implementeringen av smarttelefon har vært en suksess. Den brukes nå stort sett hele tiden, overalt og av alle – det være seg fotgjengere, syklister, bussjåfører, flyveledere, barnevakter, foreldre, elever, studenter, joggere, møtedeltakere, unge, gamle, lastebil- og taxisjåfører og andre bilister i rundkjøringer, ved skoler m.m.

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke glem at smarttelefoner har gjort mange yrker betydelig mer effektive. Se f.eks. på hvordan NSB gjør billettsalg om bord med en kompakt og intuitiv telefon, istedet for en sånn tung sak med hundre taster som måtte holdes i «den magiske vinkelen» for å skanne strekkoder på billettene. For ikke å snakke om at de aller fleste kjøper billetten selv på smarttelefonen.

      Men jada, det er enkelte som ikke klarer å legge fra seg sosiale medier på jobb. Selv om jeg ikke synes vi skal skylde utelukkende på smarttelefonen for dette, kan man jo ikke nekte for at den har vært en medvirkende faktor.

      Svar på denne kommentaren

    • Jeg hadde «dum mobil» fram til for et års tid siden. Da krevde et prosjekt at jeg fikk meg en noe smartere.

      Utenom det prosjektet? Tja… Vekkerklokka er litt lettere å justere enn på den gamle Nokia’en. Jeg bruker en app for å logge hjemme-PCen på nettverket på jobben hjemmefra. Og så har jeg lagt inn en app for å bestille drosje til der jeg i øyeblikket befinner meg – jeg bruker den maks en gang i måneden.

      M.a.o. det er ikke nødvendig å gå helt bananas i apper, selv om man har en smart-telefon. Jeg var forberedt på å lade den nye smartmobilen hver dag istedetfor hver uke, men det er jo slik at når jeg bare bruker den slik jeg brukte den gamle, behøver den ikke lades opp særlig mye oftere heller.

      Men: Jeg har vært grundig gjennom alle menyer og konfigurasjons-innstillinger og slått av massevis av privlegier og funksjoner. Jeg vil definitivt ikke at vilkårlig person eller institusjon skal kunne detaljert spore meg bare fordi jeg har en smarttelefon (Gammeldags GSM er galt nok!) Og jeg finner ikke på å lagre personlige data på telefonen. Om jeg skulle f.eks. ha tatt bilder med dem, flyttes de over til mitt arkiv så snart råd er, og slettes fra telefonen.

      Svar på denne kommentaren

  2. Noen andre som kjøpte den første iPhonen (AT&T låst) fra http://www.apple.com uten via noe fraktselskap eller noe.

    Fikk min 3-4 dager etter lansering, kjøpt via Apple.com, med norsk kredittkort, shippet til norge.

    Gikk ca 1 uke før den ble jailbreaket og funka med norsk SIM.

    Synes det var veldig stas 😜.

    Imponert over touchen, den bar fantastisk i forhold alt annet, hovedsaklig MS Mobile x.x.

    Hatt iPhone ever since.

    EM

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette er beviset på at NRK er blitt en aktør som bruker lisenspenger til å fremme abonnement hos kommersielle aviser. Det finnes et utall av aviser som bruker de mest katastrofale overskrifter, vulgære, motstridende osv. Skulle tro at hver dag en eller annen bruker uttrykket «har du lest hele artikkelen» får NRK penger fra promototører.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *