Med flere tilkoblede dingser og smartere assistenter senkes terskelen for smartere hjem i år. Men hvem gir du egentlig kontrollen?
I løpet av sommeren kommer IKEAs smartbelysning til å støtte styringssystemene til noen av de største teknologiselskapene: Amazons Alexa, Google Home og Apples Homekit.
Vi har lenge eksperimentert med smart-produkter for hjemme-publikummet hos NRKbeta, men det er ikke til å stikke under stol at dette foreløpig har hatt størst oppslutning blant de spesielt interesserte. De eksisterende produktene er gjerne kostbare, og ikke nødvendigvis enkle å koble sammen med andre smarte-tjenester til bruk i hjemmet.
Men ved hjelp av teknologi-gigantenes apper og IKEAs pærer kan det nå se ut som automatisert belysning i hjemmet vil bli langt billigere og mer tilgjengelig enn tidligere.
Høyttaler-bølgen
Da Apples lanserte «Homepod» for et par uker siden og Microsoft nylig begynte samarbeid med flere høyttaler-produsenter, ble en ny trend tydelig. Alle de største teknologiselskapene er nå representert i et nytt produktmarked: Høyttalere.
Skjønt, det er egentlig ikke dét som er hovedsaken, selv om de presenteres som det. Disse dingsene er snarere fysiske hjem for de smarte assistentene Alexa, Siri og Googles «assistant».
Disse smarte assistentene er altså første steg på veien til å styre alle de tilkoblede dingsene du har hjemme. Ved hjelp av kunstig intelligens forstår de hva du sier og kan hjelpe deg med å organisere handlelista di, svare på spørsmål du måtte ha, eller altså styre lyset hjemme. Foreløpig.
Med syv mikrofoner innabords er Amazons Echo svært god til å oppfatte hva vi sier. Selv på tvers av stua.
Nøkkelen er det du ikke ser
Og det er stua, hjertet av hjemmet, disse selskapene nok en gang ønsker innpass i. Med bare en høyttaler i stua blir dingsene som en allstedsnærverende maskin du alltid kan spørre, ikke ulikt science fiction variantene vi har sett på film – bare hjemme hos deg.
Selv om teknologi er med på å endre normene våre, er det fortsatt ikke alle som er komfortable med å prate med mobilen på gata. Hjemme er terskelen lavere.
Sophia Yeres i markedsførings-selskapet Huge, fortalte på SXSW-konferansen i mars at hjemmet kanskje er det stedet denne teknologien gir mest mening.
– Kjøleskapet ditt, lyspærene og andre dingser du har hjemme begynner etter hvert å bli smarte nok til å kunne fjernstyres. Men få av dem har skjerm eller egne knapper for betjening. Dermed passer stemmestyring godt inn, sa Yeres.
Det er praktisk når mobilen din kan søke, svare på enkle spørsmål eller lage en avtale bare ved hjelp av stemmen. I hjemmet er det i ferd med å åpne seg et hav av muligheter.
Og når aktører som Amazon først er på plass, vil de ta over mer av hjemmet ditt. Det kan på sikt føre til utfordringer både for deg, og de som leverer tjenester til plattformen.
Baksiden av medaljen
I sin ferskeste bok «Radical Technologies: The Design of Everyday Life», skriver Adam Greenfield om de framvoksende teknologiene som er i ferd med å endre livene våre. Stemmestyring er selvfølgelig på lista.
Han trekker fram deres «alltid på»-modus som et potensielt faremoment i framtiden. For å skjønne når du snakker til enheten er mikrofonene alltid aktivert. Allerede da Samsung innførte ny personvern-policy på sine Smart TVer satt sammenligningen til George Orwells beskrivelse av overvåkingssamfunnet i boken 1984 løst:
Vær klar over det du snakker om, inkludert personlig og annen sensitiv informasjon, vil bli registrert og sendt til en tredjepart om du bruker stemmegjenkjenning.
Samsungs brukermanual
Altså burde du være forsiktig med hva du snakket om i din egen stue, for det kan bli delt med en tredjepart – hvem nå enn det er.
Informasjon om hva du snakker om hjemme vil utvilsomt være nyttig for både markedsføring og andre mindre hederlige formål. Og Samsung har som ambisjon om at alle produktene de lager skal være tilkoblet internett innen 2020. Sikkerheten rundt alle de tilkoblede dingsene og dataene de samler inn, er stadig et uløst og tilbakevendende tema.
På den andre siden skriver Greenfield om det som kunne vært komisk, hadde det ikke vært for at det også er urovekkende eksempel på hvor sammenkoblet alt nå er. Et eksempel var da en radio-reportasje fra den amerikanske allmennkringkasteren NPR fikk Amazon-høyttalere over hele USA til å reagere – og det i minst ett tilfelle ble rapportert om at den også endret termostaten.
Hvem styrer egentlig innholdet?
En annen potensiell utfordring er hva du faktisk får servert. Å skru på lyspærer og musikk er en relativt harmløs affære, men etterhvert som kjøp og salg gjennom den nærmest usynlige teknologien blir dagligdags, vil det åpne for nye utfordringer.
Greenfield skriver at det vil bli vanskeligere å vurdere informasjonen du får. Er søketreffene resultat av en sponset plassering? I dagens søkemotorer har du visuelle indikatorer på dette, men med usynlige menyer mener Greenfield vi kan bli langt mindre kritiske til informasjonen vi blir servert.
Professor Scott Galloway ved NYU Stern mener teknologien potensielt vil kunne ta livet av merkevarer. Han har bedt Amazons Alexa om å legge til batterier til handlelista si og demonstrerer hvordan han da kun får presentert Amazons egne batterier og ingen andres. Da må han inn på mobilen for å se mer.
Når du ikke fysisk ser et prisskilt eller sammenlignbare priser, benytter Amazon også muligheten til å øke prisen litt når du bestiller varer via stemmen.
Utberedelsen
Det ventes at 30 millioner «voice first-devices» vil være solgt i USA ved utgangen av året. Tall fra den britiske radiobransjeorganisasjonen viser at de fleste er svært fornøyd med produktet, og nærmere 80% av de spurte kunne tenke seg å ha det samme systemet installert i bilen.
Foreløpig er ingen av enhetene i salg i Norge, men flere har allerede funnet veien inn i landet. Vi har lansert en liten test med hvordan NRKs nyheter kan passe inn på stemmestyrte-plattformer. Ingen lanseringsdato for Norge er klar, men Apple ventes å lansere sin Homepod her til lands i 2018. Den er foreløpig den eneste som snakker norsk via smart assistenten Siri.
Hør om lyspærer og ringeklokker som blinker med taklyset når noen står utenfor inngangsdøra di i vår podcast om «home automation».
Apple har taklet problemet med personvern på en ganske fin måte med sin HomePod høytaller. Der vil mikrofonene lokalt kun lytte etter det spesifikke kodeordet for Hei Siri, før den slår seg på og sender informasjon. Og selv da vil informasjonen være fullstendig kryptert fra ende til ende.
Det fungerer slik på både Google Home og Amazon Echo…
..som alt annet, har Apple kopiert det. Kryptert spiller ingen rolle, bortsett fra man-in-the-middle, Apple sitter forsatt på nøkkelen i andre enden. Uansett, du har absolutt INGEN garanti for at det er kun da den reagerer….kommer aldri til å ha en slik sak i huset, selv har jeg masse hjemmeautomasjon, uten å sende en byte til noen 3-parter.
Det er ganske mange hjem med andre som heter Siri. Jeg kan tenke meg at de får et lite problem.
Jepp, kult når dattera mi på 4 heter Siri…
Så hver gang noen skal slå på lyset, eller åpne en lås, eller justere lydstyrken, kommer hun løpende og spør om det er noe hun kan hjelpe dem med 🙂
Jeg har drevet unger/ungdom nærmest til vanvidd med at jeg hver eneste gang de sier «Herregud!» (og for enkelte er det i annenhver seting) løfter på hodet og spør «Ja? Kan jeg hjelpe deg med noe, mitt barn?». Det har faktisk fått enkelte av dem til å si «Herregud!» litt sjeldnere…
På den mer saklige siden: Det et en smal sak for Siri-utviklerne å legge inn en mekanisme der du selv snakker inn den ordet (eller den frasen) som skal aktivere Siri. Gjenkjenningen blir mer pålitelig når det er en «kjent» stemme som sier det, og fremmede kan ikke like lett kommandere din Siri. Den eneste grunnen jeg kan tenke meg til at de ikke har lagt inn det fra starten av er at de av markedsførings-grunner vil ha ett navn, ett lett identifiserbart konsept å referere til. Hvis alle sier «Siri» til sine lillebrødre, fester de seg mye bedre ved Siri-konseptet enn om hver av lillebrødrene hadde ulike navn.
Tror egentlig at ingen vil ha høyere strømpriser. Derfor kan man trygt kalle dem idioter når de fyller husene sine med unyttige og nyttige duppeditter som mangler avknapp og står på «»standby» hele tiden.
Om ikke lenge vil strømprisene overgå en families matbudsjett hvis ingen tar til vettet.
En ting som dette bruker nesten ingen strøm i det hele tatt..
Nå antar du mer enn du vet.
Hjernen i mitt automatiseringssystem er en Raspberry Pi, som bruker 2-3 watt når den går på tomgang, og ubetydelig mer under bruk.
Det man har i tillegg, er typisk av/på-brytere eller dimmere.
Ofte vil det motsatte være tilfelle: hvis du f.eks setter automatiseringsopplegget til å senke temperatur eller skru av lys når du forlater bolig, vil dette kunne sørge for lavere, snarere enn høyere, strømregning totalt.
For de som ikke har til vane å alltid gjøre overslags-beregninger i hodet: Utstyr som står påslått 24/365 øker den årlige strømregningen med ti kroner pr watt. Har du, som meg, et 11 W lysrør stående på kontinuerlig på badet, koster det deg en drøy hundrelapp i året. Per Øyvinds Raspberry Pi koster 20-30 kr i året.
For små-duppedittene kan overslagene dine få prosentvis store feil. F.eks kan det godt hende at strømforsyningen til en Raspberry Pi har 2-3 watt i varmetap, og det reelle strømforbruket dobbelt av hva du tror. Men i absolutte mål blir det likevel ikke stort.
For strømregningens del går det store skillet mellom det som står på 24/365, og det som trekker strøm kun ved aktiv bruk. Effekten betyr null og niks for apparater som du selv må være aktiv for å bruke, som el-verktøy og kjøkkenmaskiner. (EUs effektgrense på støvsugere for å spare strøm er latterlig!)
Dere klarte selvfølgelig å fullstendig ignorere at Microsofts Cortana kommer i en Harman Kardon-høytaler også.
Ren latskap av journalist, eller misliker han Microsoft?
Hei Karl! Takk for tipset. Den hadde rett og slett gått under radaren, men skal legge den inn i saken og huske den til senere.
Ikke så rart. De siste årene har vel NRK gjort alt de kan for å ignorere Microsoft-brukere.
Jeg ser vel godt det tiltalende med disse «snakketøyene», men du verden som jeg også fornemmer det vanvittig motsatte.
Når det sittende regime pålegger at slike tjenester skal kunne logges på tilsvarende måte som for annen internettrafikk.
Å male seg inn i et hjørne er vel bare er forbokstaven i fornavnet når dette tas helt ut.
Hvorfor ikke også koble opp kameraer i huset slik at alt du gjør ikkeverbalt også kan komme med? Det ville kunne være nyttig for døve?
Fantasien min gir meg ståpels at slik løsninger.
Flott og vakkert, men et potensielt fremtidig helvete.
Hhhsbsbsbsbssgsss