Minutt for minutt, NRK & TV

Bak kamera på Reinflytting minutt for minutt

Jan Benkholt på sin spesial-scooter med avansert kamerautstyr Foto: Sindre Skrede/NRK

Uten eksisterende mobil- og satellittdekning skal NRK sende reinflytting direkte. Teknologien må vi ha med oss på snøscooter og beltevogn.

Det er hektisk aktivitet på den vesle gårdsplassen ved Suossjavri fjellstue. Midt på tunet står en merkelig tilhenger på meier, proppet full av teknisk utstyr og med minst førti rare antenner på taket. Rundt på tunet haster tjue mennesker med kabler, kameraer og annet teknisk utstyr mellom et virvar av sleder, snøscootere og store tilhengere. Det rigges og mekkes, skrus og pakkes: forberedelsene er i gang til en av de mest vanvittige minutt for minutt-sendingene NRK noensinne har prøvd seg på.

Riggingen er til forveksling lik mange andre produksjoner NRK gjennomfører utendørs, for eksempel store sportsarrangementer. Men i det en lastebil begynner å lesse av en diger beltevogn på tunet, og man tar «gompien» — den store tilhengeren med antennene på — nærmere i øyensyn, skjønner man at dette er en produksjon utenom det vanlige.

Sammen med flere andre avdelinger i NRK har NRK Sápmi planlagt «Reinsdyrflytting minutt for minutt» i vel tre år. Hvert år flyttes reinsdyrflokkene i Finnmark fra vinterbeitene på Finnmarksvidda til sommerbeitene ved kysten. Ferden går gjennom naturskjønne områder, og er en stor operasjon for reindriftssamene. Nå er målet å følge en reinsdyrflokk fra vinterbeite til sommerbeite direkte, minutt for minutt.

Foto: Sindre Skrede/NRK

Regigompien er fire meter lang og 1,7 meter bred — men det er trangt om plassen, både innvendig og utvendig. På taket er det rundt 40 antenner som tar i mot og sender diverse signaler til og fra kameraer og mikrofoner — og naturligvis videre til kontrollrommet i Karasjok.

Utfordringene for prosjektet har stått i kø — men hele tiden med det samme utgangspunktet: hvordan er dette mulig? Hvordan skal vi klare å sende direkte fra en reinsdyrflokk som stadig er i bevegelse, midt inne på Finnmarksvidda, uten strøm, uten mobildekning og uten tilgang til NRKs vanlige sendenett?

Mange års planlegging begynner endelig å materialisere seg. Men mens kabler kommer på plass, kameraer skrus på og mikrofoner henges opp dukker det stadig opp nye problemer. Utstyr går i stykker, slutter å virke eller virker ikke som tenkt. Kassen med reservedeler begynner å bli skummelt lett, loddebolten går tom for gass og våre to tekniske ledere Ivar Sundal og Trygve Dahl må stadig pønske ut nye løsninger for å komme rundt problemene som oppstår.

Som om ikke prosjektet i seg selv var utfordrende nok.

Teknikk i miniformat

Ambisjonene er det ingenting å si på. Med 16 kamera og minst like mange mikrofoner skal flokkens bevegelser og historien om trekket ned til kysten følges døgnet rundt.

Lange og omfattende produksjoner har NRK lang erfaring med: store sportsarrangementer involverer mange personer, mengder av teknisk utstyr og er ofte planlagt lang tid i forveien. Men en semitrailer med kontrollrom, en lastebil eller to med teknisk utstyr og store, tunge kameraer med enorme telelinser er det ikke mulig å ta med seg på snøen over Finnmarksvidda. NRK har, med andre ord, måttet krympe det meste og finne nye løsninger for å få sendingen til.

Alt utstyr vi skal ha med oss må vi feste på sleder og trekke med snøscootere. Regikontrollen er krympet fra en semitrailer ned til en såkalt «gompi» som er fire meter lang, en komma syv meter bred og én åtti høy. For å trekke regikontrollen har vi leid en beltevogn — et kraftig kjøretøy som Forsvaret bruker, som har god trekkraft og som kommer seg fram nesten overalt.

Mobile basestasjoner

På tunet i Suossjavri kobles beltevognen og gompien sammen. Fremme i beltevognen sitter link-operaørene, som skal sørge for at sendingen kommer fra der reinflokken befinner seg og frem til Karasjok, hvor sendingen overvåkes og sendes videre til Oslo for videre distribusjon.

Å få sendingen ut fra Finnmarksvidda direkte er en krevende oppgave. Alle fotografene som er ute rundt reinsdyrflokken sender bilde og lyd til regigompien. I gompien sitter tre mennesker: en kamerakontrollør og teknisk ansvarlig, en lydansvarlig og en produsent.

Det er produsenten som velger hvilket kamera som skal på luften, og mens lydansvarlig sørger for riktig lyd til riktig bilde, sørger kamerakontrolløren for at bildene har samme eksponering og at fargene på de ulike kameraene ser like ut. I tilknytning til NRKs studioer er det ganske god plass i kontrollrommet. I NRKs spesialbygde sendebusser som brukes når vi er ute på tur kan det tidvis bli trangt.

NRKs kontrollrom under Saltstraumen
Et glimt fra innsiden av en mer ordinær regikontroll. Her fra NRKs spesialbygde sendebuss «HD 2» under minutt for minutt-produksjonen fra Saltstraumen i fjor Foto: Sindre Skrede/NRK

Sammenlignet med den hypermobile kamerakontrollen som nå skal i bruk på vidda, er de enorme.

Inne i gompien ser kontrollpanelet slik ut.

Foto: Sindre Skrede/NRK

På skjermene sees alle kameraene som sender signal inn til gompien. Til venstre sitter kamerakontrolløren som styrer eksponering og farger på kameraene, i midten sitter lydansvarlig og til høyre regissøren som velger hvilke bilder som skal på luften. På bildet ser vi Ivar Sundal, Jan Benkholt, Trygve Dahl og Bengt Roger Kvåven, under oppriggen og testene før sending.

Bildet og lyden produsenten velger skal så sendes til en mottager på Stifjell i Alta kommune, og så videre til Karasjok. Men Stifjell ligger langt unna områdene hvor reinflokken skal vandre, og vi er derfor avhengige av å sende signalet via reléstasjoner langs ruten.

Slike reléstasjoner finnes ikke: derfor er totalt tre link-team i sving for å kjøre fra den ene fjelltoppen til den andre underveis langs ruten for å fungere som mobile basestasjoner for å få signalet gjennom.

Fra en signaltest på en fjelltopp. Antennen stikker opp fra den største tilhengeren. Foto: NRK

Linkteamene har med seg en gompi hver, hvor de har både teknisk utstyr og skal overnatte underveis i produksjonen.

Innredningen i regigompien, bak beltevognen, er altså til forveksling lik andre regikontroller — bare langt mindre. På taket stikker det opp over førti antenner: de to største er senderantenner som sender TV-produksjonen videre til Karasjok. Alle de andre antennene er mottagere for trådløse kameralinker og mikrofoner, sendere for statuslys til fotografene og lignende. Det er trangt om plassen, men forhåpentligvis vil alt fungere som det skal, uten interferens og forstyrrelser systemene i mellom.

Bak regikontrollen henger enda en gompi. Den er fylt med batteriladere, reserveutstyr og aggregater: det er her vi henter strøm til kontrollrommet og alle senderne.

Cineflex på snøscooter

NRKs spesialfotograf Jan Benkholt i arbeid med ett av de gyrostabiliserte cineflex-kameraene. Foto: Sindre Skrede/NRK

Riggingen går sin gang, og det meste begynner å komme på plass. NRKs spesialfotograf Jan Benkholt kommer kjørende inn på tunet med sin sterkt modifiserte snøscooter: med en såkalt cineflex foran og en bak på scooteren kan han kjøre scooter og filme reinsdyrflokken samtidig.

Cineflex er et gyrostabilisert kamera med ekstrem zoom, kjent fra både Hurtigruten minutt for minutt og andre, lignende sendinger.

Jan Benkholt sees over på snøscooteren han har modifisert selv. Foran står et cineflex-kamera, og et annet står på sleden bak snøscooteren. Benkholt klipper selv mellom kameraene, og sender bildene videre til regigompien.

På en slede like ved rigger Runar Gimre seg til med fotoutstyret sitt. Han skal kjøre snøscooter i området rundt flokken, og har med seg aggregat, batteripakker og to kamera som raskt og enkelt kan settes opp på nye steder der han finner en fornuftig plass. Ved hjelp av en trådløs link kan han sende bilder inn til regigompien på flere kilometers avstand.

En tredje scooter klargjøres som base for dronefoto, atter en annen som base for et gyrostabilisert, håndholdt kamera.

Det kan virke voldsomt med så mange snøscootere, men reinsdyrene er vant til å bli passet på av folk på scooter. Det er langt verre med folk på ski: en del reinsdyr blir rett og slett redde om man kommer labbende med et par lange pinner på bena.

— Det mest absurde jeg har vært med på

John Terje Balto kjørte beltevogn i militæret for leeeenge siden, og var sjåfør på den første prøveturen med fullt oppsett 21. april. Foto: Sindre Skrede/NRK

Med en lettere nervøs beltevognsjåfør legger vi ut på den første prøveturen. NRKs egen John Terje Balto kjørte beltevogn i førstegangstjenesten — «for lenge siden» — men har nok aldri kjørt med denne typen last før.

Det merkelige «toget» setter seg forsiktig i bevegelse: meiene glir over den myke snøen, men turen er langt fra behagelig for dem som sitter på: Thomas Hellum, mannen bak de fleste av NRKs tidligere minutt for minutt-sendinger, omtaler det hele som den mest absurde regikontrollen han noensinne har sittet i:

Det humper og rister, knaker og knirker. Du følger med på skjermen på et kamera som filmer noe som er «der ute» et sted, og som viser helt andre bevegelser enn dem du selv oppfatter. Hjernen går helt bananas.

Thomas Hellum

NRKs «reintog» Illustrasjon: Sindre Skrede/Vidar Kvien

Der de som jobber i regien ellers er vant til å sitte med hendene på spakene, klare til å skifte kamera, justere blenderåpninger eller lydnivå umiddelbart, må man her holde fingrene av fatet: alle bevegelsene gjør det vanskelig å unngå at lyden plutselig blir himmelhøy, feil kamera går på luften eller bildet plutselig blir helt svart fordi hånden du har på spaken plutselig blir kastet fremover av en uventet bevegelse.

Veien blir til mens vi går

Selv om prøveturene går sånn noenlunde greit, viser det seg at de tekniske utfordringene er langt fra løst. Aggregatene vi har med bråker for mye, backup-batteriet lader ikke som det skal, noen av kamerasenderne virker ikke og link-teamet har problemer med å få bilde gjennom til Karasjok.

Til alt overmål slutter videorouteren, en helt essensiell del av regikontrollen, å virke.

De siste dagene har NRK-teamet jobbet hver dag med finpuss av detaljer, fiksing av utstyr og store og små ombygginger for å få alt til å virke slik vi tror det bør fungere. Hvordan sendingen blir, hvordan teknikken bør fungere og hvordan vi skal jobbe var ved avreise ennå ikke helt klart.

Det er det reinsdyrene som bestemmer.


Bildegalleri fra kulissene

Alle foto: Sindre Skrede

Kamerakontrollen (KK) får plass på en tilhenger

Rigging i snøvær

KK får også plass på et sett meier

Kabelstrekking i beltevognen

Beltevognen, en svensk Bandvagn 206, trekker her med seg regigompien og aggregatgompien på den aller første prøveturen 21. april

Beltevogn, regigumpi og aggregatgumpi

Beltevogntoget på prøvetur 22. april for test av antennesystemer, kameraer og linker. Jan Benkholt med cineflex (gyrostabilisert kamera) på snøscooter ved siden av (Jan Benkholt er spesialfotograf i NRK)

Jan Benkholt på scooteren han har modifisert og bygget selv. Det er 1 cineflex i front med en vidvinkellinse, og 1 på slede bak med telelinse. Jan klipper selv mellom kameraene, og sender bildet til regigompien

«Regitoget» på tur

Test av kameraslede

Den tamme reinbukken Muzet skal være NRKs firbeinte fotograf. Her tester Sindre Skrede kamerautstyret den skal ha på seg.

Her er idéen på skissestadiet

Skissene ble raskt mer avanserte

Ved hjelp av videosendere overføres signalet fra et GoPro-kamera.

Teknisk leder ivar Sundal i NRK

Toget sett fra toppen av beltevognen

Se sendingen her.

27 kommentarer

  1. Åsmund Bjørkeng

    Stusser veldig på hvorfor det ikke brukes hjelm på flere av skuterførere under reinflyttingen. Tror ikke de har fått disp på dette. Mange som ser på ,ikke veldig prevantivt i alle fall.

    Svar på denne kommentaren

  2. Hei.
    Dette er virkelig spennende.

    Kjørere dere repeatere på Connex senderen på reinsdyrkameraet? Eller kringkaster dere bare når senderen er innenfor rekkevidde?

    Hvis repeatere. Hvordan har dere løst det? Mottaker, over til HDMI igjen og inn i en ny Connex som sender på en annen kanal?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei! Vi bruker ikke repeatere, siden vi ikke har noe sted å sette en repeater =) Regigompien er det beste og ofte nærmeste vi har.

      Signalgangen er slik: GoPro-kamera->HDMI->connex-sender->trådløst->connex-mottager->HDMI->DAC 70 konverterboks fra HDMI til SDI og fra 720p50 til 1080i50->bildemikser.

      Erfaringsmessig er connex-senderne skuffende dårlige, men siden vi hadde et par stykker tilgjengelige — og nye videosendere av god kvalitet er ganske dyre — prøvde vi å bruke disse.

      Svar på denne kommentaren

  3. Flott presentasjon av det tekniske opplegget! Eg registrerer at «Reinflytting» er eit «reinsdyr-fritt område» i respekt for begrepsbruken nordpå. Synd de ikkje har oppfatta det, og absolutt skal tre «reinsdyr» nedover hode på reinen. «Rein» er det offisielle norske namnet på arten Rangifer tarandus, mens reinsdyr er eit dialektuttrykk brukt i deler av Sør-Norge.

    Svar på denne kommentaren

  4. Fantastisk produksjon med unike bilder! Så litt på sendingen i natt, og det var utrolig vakkert med det blå lyset. Spennende da reinflokken stakk av en stund, og vi fikk se scootere med lys i full fart over vidda nattestid. I kombinasjon med samisk musikk blir dette en «tett på» opplevelse. Gleder meg til mer reinsdyr tv 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Dypt imponert over ide og gjennomføringsvilje! Takk for allmennkringkasteren:)
    Dette er ubeskrivelig vakkert og gir mye å tenke på av kulturhistorie, dyrehold, naturopplevelse
    Veldig beroligende. Som innvendig massasje:)
    Stor takk!

    Svar på denne kommentaren

  6. Veldig kult, men lurer bare på hvorfor ikke satelittuplink med gyro kan brukes, slik som på Hurtigruta? Når dere likevel bruker aggregater, kunne dere vel ha en uplink-gompi i pereferien? 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Stig Rune Håkonsen

    Hei, må si dere lager kjempefint minutt for minutt tv, og at dere viser det som er bak kamera også, stå på. Kunne gjærne tengt meg dere viste drone utstyret dere bruker også

    Svar på denne kommentaren

  8. Geir Høgseth

    Hei,hadde vært fint om dere kunne satt på det norske stedsnavnet(vann og fjell) i sammen med det samiske slik at én vet hvor dere er.
    (Er litt dårlig i samisk vettø)
    Ellers et flott program.

    Svar på denne kommentaren

  9. Kai fra Hamburg

    Hei! Jeg er kameramann på tysk TV og derfor var det veldig fascinerende for meg å lese under hvilken betingelser dere produserte!

    Kan du fortelle mer om teknisk utstyr og løsningene?
    Hva slags utstyr og kameraer brukte dere? Hvordan var signalgangen fra regigompien til NRKs regulær sendenett, hvordan laget dere «eget» sendenett? Hvordan fungerte det da Regigompien var i bevegelse?

    Kanskje du kan sende meg e-posten med teknisk detaljer?

    Jeg vil prøve å oversette teksten av «Bak kamera…» for kollegaene mine og gi dem mer informasjon…

    Takk skal du ha!

    MvH, Kai

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *