nrk.no

Nå gjentar historien seg selv på alle sosiale medier

Kategorier: Det sosiale nettet & Plattformer

Innovasjon eller plagiering? De store sosiale plattformene får stadig likere funksjoner Illustrasjon: Ståle Grut/NRKbeta, Kilde: Recode

Det kalles innovasjon, men hvorfor er plutselig alle sosiale apper blitt så like?

At flere sosiale medier fikk en nyhetsstrøm med oppdateringer, var det første tegnet på at noe var i gjære. I starten fikk du en kronologisk liste med andres oppdateringer. Etter hvert ble innholdet tilpasset deg, ved hjelp av algoritmer.

Så kunne du sende video direkte. Etter det fikk du muligheten til å lage historier. Om de forsvinner etter, la oss si 24 timer, er det tydeligvis en suksessoppskrift.

Sleng på private meldinger med stadig flere måter for å uttrykke seg kreativt på, og du har ganske nøyaktig kartlagt det sosiale medielandskapet i 2017.

Men det er ikke gitt at det er lett å holde seg orientert i terrenget med denne kunnskapen. Apper som Facebook, Messenger, Whatsapp, Instagram og Snapchat blir stadig vanskeligere å skille fra hverandre, fordi alle forsøker å bygge en «alt-i-ett»-opplevelse. Derfor tilbys nå mye av den den samme funksjonaliteten hos alle.

Det gjør at alt begynner å se likt ut, uansett hvilken sosial app du bruker.

Sluker alt

– De vil prøve å sluke all funksjonalitet. Det er en naturlig mekanisme hos ethvert stort og vellykket selskap av denne typen, sier Ethan Zuckerman til NRKbeta. Han leder «Center for Civic Media» ved MIT Media Lab og forsker blant annet på sosiale medier.

Når nesten all veksten i digital reklame foregår hos Facebook eller Google, forteller Zuckerman at selskapene får store ressurser til rådighet.

ethan zuckerman photo
Ethan Zuckerman Foto: jdlasica/Flickr
– Når de uansett har tilgang på store mengder dyktige ingeniører og designere, er det egentlig ingen grunn til å ikke omfavne andres innovasjoner også. Det er lett for dem å tenke «vi kan jo bare lage Snapchat, KIK, eller neste generasjon Whatsapp», fortsetter Zuckerman.

Min historie. Din historie. Alles historie.

La oss se nærmere på «stories». Muligheten til å sette sammen små videoklipp og bilder til en historie, som kan fortelle om en hendelse eller et døgn i livet ditt.

Snapchat lanserte funksjonen først, og den har i ettertid dukket opp i flere andre apper. Tidligere var plagieringen av funksjonalitet mindre subtil blant de store teknologigigantene, men da Instagram i august i fjor lanserte Stories var det overraskende hvor åpne de var om at dette var rent tyveri.

Til Techcrunch sa Instagram-sjefen:

[Snapchat] fortjener all æren.

Instagram-sjef Kevin Systrom

Snapchat fikk kjenne det på kroppen. Kort tid etter Instagram lanserte sin variant av Snapchats idé, mistet Snapchat nærmest all vekst i nye brukere.

Da Facebook, som eier Instagram, på nyåret også lanserte samme funksjon i sin Messenger-app, hadde pipa en annen lyd. Det er komisk å se hvor langt toppsjefen og utvikler-teamet i Messenger går for å ikke nevne Snapchat i dette intervjuet med Techcrunch:

Facebook lanserte også historie-funksjonen i sin hovedapp nå i januar. I Februar kom Faecbook-eide Whatsapp etter. Rafael Conde‏ kommenterte inflasjonen i «stories»-funksjonaliteten godt med sin Twitter-tråd hvor han viser hvordan alle mulige apper har fått funksjonen. Vitsen om at Snapchat-sjef Evan Spiegel også jobbet som innovasjonssjef i Facebook ble raskt gammel.

Men hvorfor driver alle med det samme?

Bli hos meg

Vi har tidligere skrevet hvordan det kinesiske internett er i ferd med å forandre internett slik vi kjenner det. Der har monster-apper som Wechat klart å få en unik posisjon. Det er rett og slett en super-app, som du aldri trenger å forlate. Du kan handle på nett, bestille levering, snakke med venner, avtale møtested, betale for ting… Listen er uendelig og alt foregår inne i samme app.

Alle de sosiale plattformene som vi kjenner godt og bruker mye her i Norge, kopierer nå til en viss grad denne strategien. Du skal kunne kommunisere med vennene dine på flere forskjellige måter. Når en Facebook-bruker får en så bredt sammensatt kontaktliste som man over tid får på Facebook, blir det vanskeligere å kommunisere til alle på en gang.

Mindre personlig deling

Facebook har derfor sikret seg apper som Instagram, Whatsapp, Facebook Groups og Messenger for at du alltid skal ha en plattform å kommunisere med noen på. Enten privat, til noen – eller til alle samtidig.

Etter rapporter om at deling av personlig innhold på Facebook var betydelig redusert i 2016. Dette er innhold (eksempelvis brudebilder) som generelt har skapt mest engasjement på Facebook, i motsetning til deler av lenker til artikler eller annet innhold. Nå forsøker Facebook åpenbart å demme opp for denne utviklingen.

Nå skal du kunne dele enklere og mer med venner.

Hos Messenger gjør chatbots, spill og apper også et inntog. Da kan du sende penger, handle ting eller få kundeservice – alt i samme app. Hos Instagram kan du sende direktemeldinger, direktevideo og lage historier – ikke bare dele bilder. Whatsapp tilbyr nesten det samme. Facebook forsøker å bygge en ny plattform for din digitale kommunikasjon, ved hjelp av flere apper.

Kameraselskap

Snapchat var det første selskapet blant de store som tok steget ut og redefinerte hva de egentlig drev med. De gikk fra å være et sosialt nettverk til å bli et «kameraselskap». Fordi alle mobiler nå har et kamera og muligheten til å redigere bilder og video på farten, velger de en strategi med det som utgangspunkt. Det inspirerte åpenbart Facebook-sjef Mark Zuckerberg, som like etter kunngjorde at kameraet kom til å være utgangspunktet for deling i framtiden.

Snapchats populære reklame for Taco Bell fra i fjor og Facebook-sjef Mark Zuckerbergs nylige status-oppdatering på Facebook Kilde: Snapchat og Mark Zuckerberg
Snapchat har lyktes i å introdusere reklame i appen sin, blant annet ved å legge den mellom historier fra venner, eller la annonsører lage masker og filter du kan leke med. Der Facebooks annonser er låst til nyhetsstrømmen din, eller bannerannonser på siden av strømmen, har Snapchat introdusert reklamen langt tettere på innholdet. Dette er dette Facebook også ønsker å gjøre, skriver sjefredaktør for The Verge, Nilay Patel:

Stories lar Facebook dytte inn videoreklame i meldings-appene sine. Så enkelt er det.

Nilay Patel | The real story behind Stories is advertising – The Verge

Men vil det fungere?

En ting er å gjennomføre disse endringene og få produktet ut til brukerne. Likevel gir ikke det noen garanti for suksess.

Selv opplever vi her i NRKbeta at funksjonen blir lite brukt av våre kontakter – spesielt på Messenger og Facebook.

Ethan Zuckerman mener heller ikke at det ligger noen automatikk i at dette vil lykkes for Facebook. Google er et av selskapene som tidligere har satset tungt for å skape nye sosiale nettverk og måter å dele på.

– Folk ser ut til å glemme Googles «Circles» og «Google +». Det er noen av de mest spektakulære fiaskoene nettet har sett, sier Zuckerman.

12 kommentarer

  1. Superfilosof Alexander Eriksen

    Microsofts msn messenger hadde videochat lenge før facebook eksisterte..

    klassen jeg gikk i på ungdomsskolen dro til en skole i beslan ett år etter terrorister hadde overtatt skolen og drept massevis av elever i Sør-Georgia og satte opp datautstyr de kunne bruke for å chatte med oss i Norge med webkamera..

    år 2002 eller no, husker ikke helt nøyaktig.. Skolen ble kalt «skole 1» i beslan

    Svar på denne kommentaren

  2. Arne Midtlund

    Absolutt et malapropos, men siterer uansett Per Egil Hegge i Aftenpostens språkspalte:

    tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=3151

    Spørsmål til Per Egil Hegge
    29.02.2008
    Ved siden av mål

    Der havner de fleste baller hvis Steinar Ege vokter buret, men sjefen for det norske håndballaget, Gunnar Pettersen, ble gjengitt på en litt uheldig måte da Dagbladet refererte ham etter storseieren over Russland 18. januar. Om mannen som tar nesten alle skudd, skuddår eller ikke, sa han: «Steinar er ikke en mann som bruker store ord for ofte, så da skjønte jeg at noe var i gjerdet.»

    Vi kan godt snakke om å sitte på gjerdet. Det uttrykket har vi både på norsk og engelsk, og det betyr å nøle eller vente med å bestemme seg; man sitter på gjerdet mens man lurer på om man skal hoppe ned på den ene eller den andre siden. Hvis noe er i gjære, har det med gjær og ikke med gjerder å gjøre. I gjære er en dativ, grammatisk på linje med i live, av gårde, på fote, og betyr at noe er i emning.

    Svar på denne kommentaren

    • Ingvill Kuntknas (svar til Arne Midtlund)

      Et apropos til ditt malapropos:

      Å sitere uten hermetegn er og blir forvirrende, i verst fall plagiat. Man skal også bruke hermetegn (eventuelt kursiv) når man snakker om språklige ting, eksempelvis uttrykket «bak mål», til forskjell fra noe som er bak mål.

      Per Egil Hegge, i likhet med journalister flest, har pussig nok store problemer med å beherske sistnevnte bruk.

  3. så søtt… man tror at bildet har en verdi…

    det er en stund siden bilde-verdien gikk mot en verdi på null.

    blant 14-15-16-åringer med telefonspasmer og tilhørende klikk i løse lufta er den absolutt null.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til sdaf)

      En gang i tiden fantes det kun yrkes-fotografer, mange av dem med bakgrunn i kunsthåndverk og design, og de tok proff bilder av proff kvalitet.

      Så kom Kodak Brownie, som gjorde det mulig for hver eneste familie å eie et kamera. Kanskje du har en bestemor som har liggende på loftet noen gamle familiealbum med falmede svart-hvit-kopier av hennes bestemor, så du kan få studere kvaliteten på de bildene.

      I 1963 kom Instamatic-kameraene, «Så enkelt at alle i familien kan bruke det» (underforstått: ikke bare Familefaren). Jeg sparte lommepenger i lang tid og kjøpte meg den aller billigste Instamatic’en som åtteåring. Bildene fra den gang har aldri vunnet noen premie, til tross for at vi alltid måtte tenke oss om før vi tok et bilde: Etter dagens kroneverdi kosted det å få laget et fargekopi på 9×9 cm rundt 25 kroner. Det var for hver kopi, i tillegg til det film og fremkalling kostet. Jeg har fått mange «familiebilder» fra slektninger og venner på samme tid, og mine egne bilder hevder seg godt mot dem de voksne tok.

      Fra rundt 1980 kom en ny generasjon kameraer: 35mm, automatisk eksponering, og noe senere med halv-fungerende autofokus. Den tekniske kvaliteten på bildene gikk opp, men «billedmessig» er familiebilder stadig familiebilder, og vil fortsette å være det.

      Den neste revolusjonen kom med film-løse digitalkameraer, og man sluttet å begrense seg av økonomiske årsaker. For rundt femten år siden, etter at jobben arrangerte en «fjelltur-helg», la en av mine kollegaer ut 700 bilder på jobbens intranett, en annen la ut 800 – man kan ikke si det lyste av selvkritisk sans (heller ikke når man så bildene).

      At du nå også kan telefonere med kameraet ditt er ikke egentlig noen revolusjon, bare en beskjeden videreføring. Ser du på de samme brukergrupper, samme type bilder, er det vanskelig å identifisere perioder der den billedmessige kvaliteten jamt over var signifikant høyere enn i dag.

      Naturligvis har du spesielle grupper, som f.eks. ungdommer som kjøper seg speilrefleks og går inn kamerklubber og deltar i konkurranser. Eller kunst-fotografer som har yrkesutdanning i faget. Det finnes et visst antall mennesker som bruker kameraet som estetisk/kunstnerisk uttrykksform. Gi den typen mennesker en Brownie, eller Instamatic, eller siste års mobil, og de vil fortsatt levere estetiske, kunstneriske bilder (evt. god fotojornalistikk, hvis det er det som er deres fag).

      Sannheten er at minst 95% av alle bilder har hatt bilde-verdi lik null, helt tilbake til da Brownien kom inn i de tusen hjem. De har verdi i julebrevet til bestemor for å vise hvor store barnebarna har blitt – men ikke ut over det. Festbilder fra studiedagene for lenge siden kan ha en viss mimre-verdi på 25-års-jubileet, men bare innenfor den snevre krets som er avbildet.

      Kanskje vi kan få en ny bølge av aktive amatørfotografer som møtes i fotoklubber og deltar i konkurranser, lignende bølgen vi hadde på 1970- og 80-tallet. Men det er vel tvilsomt om det vil bidra til noe høyere nivå på verken fest- eller familiebilder generelt. Det skjedde ikke på 70-80-tallet; ingenting tyder på at det er annerledes i dag.

    • asdsdfa (svar til keal)

      neimen…

      du skjønte ingenting nei. takk..

      se nøye på en ødelagt spastisk fjortis ved passende anledning, så vil du kanskje se spasmene og «bildebruken».

      also McLuhan

  4. Nei, dette vil ikke funke. Steder som Facebook er døende, og greier ikke å få med seg de yngre generasjonene. Nylig døde en av mine Facebook sider med over 500,000 likes, dette fordi den siktet til yngre generasjoner.

    Selv for dette har jeg over 100,000 brukere på appene mine, og jobber gjerne med større prosjekter på internasjonalt nivå. Min tanke er at sosiale medier som vi kjenner til har gått for langt med å integrere brukerne sine. Man blir virkelig gravd ned og kvelt av alle måtene man skal identifisere seg på nett, og attpå alt får man for mye reklame i fjeset.

    For min del, så handler det ikke bare nødvendigvis om å skape funksjoner som er innovative og originale. Det handler om å skape innhold som enn selv ville brukt, og betalt penger for. Facebook er ikke en av disse.

    Svar på denne kommentaren

    • Johan Fallrø (svar til Ola Hansen)

      Facebook er døende? Interessant påstand, som jeg forøvrig er uenig i. Hvilke sider og apper er dette snakk om? Var litt voldsomme tall til å ikke nevne navn.

  5. Nå vil Facebook virkelig knuse Snapchat – og overta mobilkameraet ditt

    […] påsken skrev vi om hvordan Facebook først var relativt åpne om at de hentet inspirasjon fra Snapchat. En app de tidligere hadde forsøkt å kjøpe for tre milliarder dollar uten å […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Dette er grunnen til at alle sosiale medier begynte med «stories» Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.