Gadgets & Tips & Tricks

Gjør dette hjemme: sett sammen din egen elsykkel

Hjemmesnekret elsykkel av typen «ulv i fåreklær».

Med en sykkel fra et loppemarked og en motor fra Kina laget jeg en billig elsykkel som fungerer mye bedre enn jeg hadde trodd. Bli inspirert her.

Jeg digger min gamle DBS Offroad som jeg kjøpte brukt for 350 kroner i 1994. En stridsvogn av en sykkel som bare varer og varer. Og som få har lyst å stjele, så jeg kan sette den fra meg hvor jeg vil. Men den er tung som bly. Med det utgangspunktet begynte en plan om å bygge om min gamle DBS til elsykkel å ta form. Å prøve å gjøre den om fra et treningsverktøy for svette og tårer til et strålende byfremkomstmiddel.

Resultatet ble mye bedre enn jeg hadde trodd og jeg har endt med et supert fremkomstmiddel som jeg bruker ofte. Og jeg får ofte spørsmål om sykkelen, så her kommer litt inspirasjon og informasjon. Vil du bygge selv må du uansett finne svar på flere detaljer enn du får her, men det er en begynnelse. Fyr gjerne løs med spørsmål i kommentarfeltet og bidra også om du har erfaring selv.

Krankmotoren før den ble montert.

Hva trenger du?

Byggesettene består som oftest av følgende: motor, hastighetskontroller, diverse sensorer for pedaltrykk og hastighet, en styringsenhet og et batteri.

Motor

De tre mest vanlige motorene er navmotor foran, navmotor bak og krankmotor. Navmotor er en rund sak som sitter i midten av hjulet. Krankmotor henger ved pedalene i midten av sykkelen.

Sykkel med navmotor foran

Navmotor foran

Denne er absolutt enklest å montere. Og har fordelen av at du da får trekk på begge hjulene. Pedalene driver bakhjulet og motoren driver forhulet. Ulempen er at forhjulet blir tungt og du får litt følelsen av en sykkel som trekker deg i stedet for å skyve deg. Du kan også oppleve å spinne fordi vekten uansett er større på bakhjulet.

Navmotor bak

Den gir mer skyv og utnytter tyngden som er størst bak. Men det kan også bli for tungt dersom du har både batteri, motor og baggasjetasker bak. Og navmotor bak er vanskeligere å montere enn navmotor foran.

Krankmotor

Jeg endte på dette. Den er vanskeligere å montere enn en navmotor i forhjulet, men det var enklere enn jeg trodde. Motoren kommer som en klump som du monterer gjennom kranken. Du må ta av pedalene og ta ut kulelager osv. Så trer du inn motoren og setter på pedalene igjen. Fordelen med krankmotor er at du får en fin vektfordeling lavt og midt i sykkelen. Der hvor navmotorene kommer med enda en boks du må montere et sted (hastighetskontrolleren), så er den inkludert i krankmotoren. Og sist men ikke minst så kommer krankmotorene som oftest med en skikkelig trykksensor ved pedalene som gjør at motorfremdriften justeres usedvanlig brukervennlig og naturlig når du sykler.

En krankmotor har også den fordelen at motoren også nyter godt av gearsystemet. Slik at den får mer optimale arbeidsforhold.

Regler

Statens vegvesen definerer en elsykkel slik: «En el-sykkel er en sykkel der førerens muskelkraft sammen med kraft fra en elektrisk hjelpemotor sørger for at sykkelen beveger seg fremover.»

For en vanlig elsykkel med to hjul og plass til en person gjelder også følgende: maks 250 watt motorytelse og at motoren kutter ut ved 25 km/t.

Selve sykkelen

Jeg skulle jo bruke min gamle DBS, men en påsveiset sykkelstøtte ved kranken gjorde det umulig å montere krankmotor på den. Dessuten må du ha en sykkel med veldig gode bremser siden den blir tyngre og du kommer til å sykle fortere. De gamle navbremsene på min DBS ville ikke holdt. Og det ville blitt litt problematisk å bytte dem siden sykkelen er så gammel.

Fint utgangspunkt fra loppemarked

Så jeg endte med å kjøpe en sykkel for 500 kroner på et loppemarked. Jeg fant en som var solid, hadde skjermer, baggasjebrett, 18 gear og virket noenlunde strøken. Men sliten nok til at jeg fremdeles ville ende med en sykkel som ikke ser for fancy ut. Litt av tanken med å bygge selv var at jeg vil ha en sykkel som jeg ikke må være redd for og som jeg kan låse og sette fra meg hvor som helst.

Når du velger sykkel til krankmotor bør du velge en med minst mulig utstyr rundt kranken. Min hadde gearwire spent opp under kranken. Det skapte litt trøbbel, men jeg løste det ved å legge ny gearwire utenom.

Skulle jeg valgt igjen ville jeg nok ha lagt litt mer i selve sykkelen. Siden prosjektet mitt til slutt ble svært vellykket og jeg nå har en sykkel som jeg bruker mye mer enn jeg hadde trodd har jeg endt med å bytte nesten alt på den. Motoren gir økt belastning på hele sykkelen. Så et gammelt og slitt gearsystem, slitt kjede, slitte tannhjul og slitte kulelager blir for dårlig. De 500 kronene ble fort til noen tusenlapper etter at nesten alt på sykkelen ble byttet. Men nå har jeg en strålende elsykkel som fremdeles ser sliten og lite attraktiv ut. Så jeg er fornøyd likevel. Og prislappen er fremdeles langt under de titalls tusen du må ut med for en splitter ny elsykkel av like god kvalitet.

Disse har gjort jobben sin ferdig som dronebatterier.

Batteri

Dette er en av de dyreste delene på en elsykkel. Jeg er heldig og har tilgang på avlagte dronebatterier som ikke lenger duger til profesjonell bruk i flygende dingser, men som er helt finfine til sykkel. Så min doning drives av to stykk 5-cellers LiPo-batterier på 8000 mAh som er koblet i serie. Dette gir 42 volt når de er fulladet og så kjører jeg dem ned til ca 35 volt før jeg lader dem opp igjen. En slik pakke gir meg omtrent 30 kilometer rekkevidde. En av grunnene til at jeg endte med krankmotoren er at akkurat den jeg valgte tåler 42 volt. De fleste elsykler er 36 eller 48 volt. Noen 36-voltsmotorer vil slite med et batteri som er 42 volt når det er fulladet.

En høykvalitets beskyttelsespose som vil dempe en eventuell brann i batteriene.

Ulempen med lipo-batteriene er at de er hissige og må behandles forsiktig når du lader dem. De blir helt ødelagt om du tømmer dem for mye og de kan ha en tendens til å eksplodere om de blir skadet. De blir også dårligere om de blir liggende for lenge fulladet. Men jeg er vant til å håndtere store lipo-batterier og har rigget meg med mulighet for sikker lading av dem hjemme. Jeg oppbevarer dem i en egen brannsikret lipo-pose og har dem i den posen i sykkeltasken bakpå sykkelen når de er i bruk.

Li-Ion 18650-basert sykkelbatteri

For folk som ikke har tilgang til avlagte helikopterbatterier (de aller fleste) vil jeg anbefale å kjøpe en standard sykkelbatteripakke som er basert på 18650-LiIon-celler.

Montering

Det krever spesialverktøy å ta av pedalene på en sykkel. Jeg fikk hjelp av folk som er proffere en meg til slikt. Har du et hyggelig sykkelverksted i nærheten vil de sikkert hjelpe deg.

Generelt vil jeg anbefale sykkelverksted å være hyggelig mot folk som vil ha hjelp til å bygge elsykkel. De kan bli gode kunder. Jeg snakker av erfaring. Ikke fordi ting blir ødelagt hele tiden, men fordi du blir bitt av basillen og kommer tilbake for oppgraderinger. Igjen og igjen.

Sykkelen min hadde 18 gear, men de tre tannhulene foran blir byttet med ett enkelt tannhjul på motoren. Så nå har sykkelen 6 gear. Det er mer enn nok siden motoren nå hjelper meg i motbakke.

Elektrikerstrips er din venn.

Når du har fått på plass motoren består resten av jobben i å stripse litt ledninger langs rammen. En ledning frem mot styringsenhet/sykkelcomputer på styret, en ledning til hastighetsmåler ved hjulet og en ledning i retning der du skal montere batteriet.

Hastighetssensor på bakhjulet.

Nye bremseklosser, nytt kjede osv tar du etter behov basert på hvor god stand sykkelen du tok som utgangspunkt er i.

Resultatet ble akkurat slik jeg ville ha det: en sykkel som ser stygg ut men som er en ulv i fåreklær. Topp gearsystem og nydelig motor. Men akkurat så sær og spesiallaget at den har meget lav verdi for andre enn meg.

Elsykkelen får Oslo til å bli som Danmark. Man cruiser lett avgårde uansett motbakke eller motvind. Jeg sykler til jobben uten å bli svett. Rent psykologisk har min potensielle sykkelradius utvidet seg enormt. Og jeg bruker den mye mer enn jeg hadde trodd. Den er et strålende fremkomstmiddel i by.

Så får jeg høre at «jammen da går du jo glipp av potensiell trening». Men så er det tvert imot. Jeg tar sykkelen fremfor bil. Den er et transportmiddel. Men et transportmiddel som gir meg lett bevegelse, frisk luft, og som ikke forurenser. Slik jeg ser det er elsykkelen mer en konkurrent til moped enn en konkurrent til racersykkel, tights og sportsdrikk. Så kan jeg heller ta frem min blytunge gamle DBS når jeg vil få mer fart på blodpumpen og kjenne svetten sile.

Hurtigbrytere og kontrollpanel som blant annet viser hastighet og batteristatus.

Den motoren som jeg valgte får du i flere forskjellige nettbutikker. Om du vil titte på akkurat den kan du taste inn noe i retning «36V250W TSDZ2 mid drive motor» i nærmeste søkemotor. Men gjør gjerne mer undersøkelser enn som så. Nettet er fullt av informasjon. Din Side har for eksempel to artikler som tar for seg bygging av elsykkel. Ellers har du diskusjoner og informasjon på både norske og engelske sider. For informasjon på engelsk kan søkeordet «ebike» hjelpe. Og som nevnt så vil jeg også anbefale deg å oppsøke nærmeste sykkelverksted eller forhandler her i Norge. De har ofte god kunnskap om lokale forhold og kan gi deg bedre og raskere hjelp enn mer eller mindre pålitelige nettbutikker.

Og som nevnt i innledningen: bidra gjerne i kommentarfeltet om du har erfaring og fyr løs med spørsmål om du lurer på noe.

42 kommentarer

  1. Prøvde meg med en billig elsykkel for noen år siden, sammenleggbar med navmotor bak.

    Fant ut den var tilnærmet ubrukelig siden med en gang motoren slo inn så løftet forhjulet seg, og jeg kunne merke fint liten forskjell på høyeste og laveste innstilling på kontrollenheten.

    Svar på denne kommentaren

  2. Bjørn Norberg

    Kjøpte brukt sykkel på hittegodssalg, verktøy på biltema og krankmotor og batteri (48V) på nettet. Meget vellykket, men jeg anbefaler på det sterkeste hydrauliske skivebremser.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kul artikkel!

    Vi i Elsykkelbutikken har bygd om elsykler nå i 2 år. For det meste leverer vi ettermonterbar krankmotor fra Bafang, med egen sensor som stopper motoren under girskift.

    Hvis noen vil teste en slik sykkel holder vi til på Lade i Trondheim og har flere typer sykler innstallert med dette systemet. Og ja, er du ute etter «vanlig» ferdig elsykkel, så har vi det og.

    Tongsheng-motoren du har montert, har vi en del erfaring med. Den skiller seg positivt ut fra resten med momentføling, men vi opplevde hyppig at motoren «hang seg opp» på full effekt og brøt sammen. Derfor fører ikke vi den i vårt sortiment, men heller Bafang BBS. Merk at vi testet den i midten av 2015, så ting har kanskje endret seg siden da. Under Eurobike 2016 tok vi opp dette med produsent, uten egentlig å få noe svar.

    Så inntil videre holder vi oss til Bafang BBS som for meget mange er det produktet med mest verdi per krone. Ofte kjøper vi nye sykler og monterer opp ferdige elsykler sammen med denne motoren.

    Hybridsykkel og terrengsykkel med «Remote Lock out» med ettermontert krankmotor er storselgerne hos oss. Perfekt til å ta seg raskt frem i Trondheim med. Med en sykkel til ca 10-15k og dette settet selger vi dem ut til omtrentlig 18-22k. Gode innkjøpsrabatter på overliggere (sykkel) er med å presse pris.

    Sånn avslutningsvis, dette ble langt gitt, vil vi anbefale alle høy-bruks-kunder å gå for en elsykkel med integrert krankmotor. Ettermonterbare kinamotorer er gode, men en del hakk unna en integrert krankmotor fra Yamaha, Bosch eller Bafang når det kommer til holdbarhet.

    Svar på denne kommentaren

    • Mari Andersen. (svar til Kristoffer Stork)

      Du som er proff og bygger sykler kan jo ta en titt på GNGelectric sitt GNG midt-motor kit.
      Jeg valgte dette fordi det ikke har nylontannhjul, som er på så godt som samtlige elsykkel kit og som før eller siden nok må byttes tilmed på de integrerte kranmotorene.
      Det har reim som antagelig er registerreim til bil og jeg fant en trepakk med samme nummer på ebay som reserve.
      Skal ifølge utlandets internett-formuer for de som har belastet dette tåle opp mot ca 1500 watt før gummireimen fliser seg for fort og må byttes til stålkjede, motoren tålte da 2200 watt før den smeltet.. noe som for meg tilsier noe om holdbarhet slik sett 🙂
      Ekstern kontroller på dette kit’et, og den ble bestilt 250 watt nominell + assistanse så det passer norske lover.
      En 32 taggers offroad bakkrans gir mer enn nok i bakkene, vil tro den tar de aller bratteste bakkene der fortauet går i siksakk oppover men har ikke prøvd der, den tar moderate bakker med 5 bæreposer og pakker fra posten som smør med 100 kilo fører og tung stålrammesykkel iallefall med å ikke annet enn padle rundt på pedalene.
      Kjedekasse ble laget så den ikke finner på å spise buksebenet.. det var jeg litt redd for mhht dette kit’et 🙂
      Sjelden jeg leser eller hører noe om GNG kit’et, har faktisk aldri sett det nevnt her i Norge, men det er vel en skjult perle som venter på å bli oppdaget kanskje 🙂

      Svar på denne kommentaren

    • Jeg har bare syklet 130 kilometer til nå, så dette vil vel vise seg. Men det er riktig at en krankmotor gir ekstra belastning på drivverket. Jeg prøver å tenke på det når jeg bytter gear. At jeg ikke gjør det med fullt trøkk på pedalene i oppoverbakke. Det beste er å geare ned før bakken begynner og eventuelt slippe litt opp på pedalene når man bytter gear om man må gjøre det midt i en bakke. Jeg får komme tilbake og kommentere her om det viser seg at drevet er utslitt allerede til høsten.

      Svar på denne kommentaren

    • Om en ikke har noe særlig budget så kan jeg anbefale Nuvinci trinnløst girsystem sammen med navmotor. Disse 2 i kombinasjon er fantastisk.
      Ebikekit på Strømmen selger også Bafang motor med egendesignet oppgradert sterkere styringskort (også produsert på Bafang fabrikken) og tilpasset norske regler.

      Svar på denne kommentaren

  4. Har bygget en «ratbike» med hubmotor bak. 48V 350W, fungerer helt topp. Veldig god sykkelfølelse. Kostet meg ikke mer enn 3.5K. To drawback: rekkevidde ca 3 mil på middels full guffe og hel ledning fra motor til kontrollboks. Kjøp en motor med hurtigkobling kort fra motor. Det er en med torque sensor i kranken, ser lovende ut.
    Har og en sykkel med krankmotor (dyr) fordelene er lengre rekkevidde og null risiko for svidd motor oppoverbakke. Drawbacket er KRAFTIG slitasje på drivverket. Skal du bygge sørg for å få med sensor for girskift.
    Og et viktig poeng for en donorsykkel er bremser…….

    Svar på denne kommentaren

  5. Hvorfor snakke om DBSen når man ikke engang brukte den? For å gjøre artikkelen lengre?
    Og punktet med batteriene er så altfor typisk når teknoreportere med tilgang til avansert utstyr skal bygge noe.
    «Vi brukte xxxx fordi vi har tilgang til det, men det går an å bruke yyyy også.»
    Jo, det går an men resultatet blir langt fra det samme.

    Egentlig er artikkelen verdiløs til annet enn å si «se så flink jeg var»…

    Beklager de sure druene, men jeg kastet jo bort tiden på å lese hele artikkelen.

    Svar på denne kommentaren

    • DBS-sykkelen er med fordi grunnen til at jeg valgte den bort er relevant for dem som vurderer å bygge. Når det gjelder batteri så har du rett i at resultatet ikke blir det samme med en 18650-pakke. Det blir mye bedre. Så jeg vil uansett anbefale det. Men jeg vet også at NRKbetas lesere er over middels interessert i fjernstyrte flygende dingser og at opptil flere av dem faktisk kan komme til å sitte på LiPo-pakker som kan gjenbrukes i en elsykkel.

      Som alle smale og nerdete artikler har denne stor verdi for noen og null verdi for andre. Men det er litt uvanlig at lesere som finner null verdi leser gjennom hele. De faller stort sett av i ingressen.

      Så da lurer jeg jo litt på hva du forventet å finne? Et svar på dette vil hjelpe meg til å formulere overskrift og ingress bedre neste gang slik at du slipper å kaste bort tiden din.

      Svar på denne kommentaren

    • Tittet på måten denne saken er solgt inn på forsiden av NRK.no nå. Og skjønner mer av hva du forventet. Jeg valgte bevisst å ikke kalle saken «Slik bygger du din egen elsykkel» og lot ingressen være tydelig på at dette er til inspirasjon og ikke en detaljert byggebeskrivelse. På forsiden har de kalt den «Slik bygger du…». Og da forstår jeg mer av skuffelsen. Og at du faktisk leste hele for å få detaljene. Beklager det. Men om du setter sammen det du har i saken her og følger noen av linkene og leser kommentarfeltet bør du likevel være ganske nær det du trenger av info for å sette sammen din egen elsykkel.

      Svar på denne kommentaren

      • Jeg hev meg over saken som en sykkelinteressert leser med en god del interesse og kunnskap om mekanikk. Og det forblir merkelig å begynne artikkelen om en DBS, når man tross alt ender opp med å konvertere en helt annen sykkel.
        Jeg finner det også litt rart at man bruker bremsene på DBSen som et argument, for jeg kan for det første ikke erindre DBS offroad fra 1994 med navbrems, etter min hukommelse brukte man cantilever den gangen.
        Og i så måte er det lett å oppgradere gamle cantilever bremser til enten v-bremser eller rett og slett moderne cantilever bremser som f.eks Shimano CX70.
        Jeg hadde selv prøvd å løse problemet med støttebraketten med vinkelsliper/baufil. Om det virkelig var bare en liten bit metall som var hindringen for å bruke krankmotor.
        Artikkelen er tross sine brister fortsatt interessant og inspirerende for en som har fundert på slike ombygginger helt siden man kom over en nyhet på nettet som het Bionx. 🙂

        Svar på denne kommentaren

        • Interessant. Jeg vurderte faktisk vinkelsliper. Den gamle DBS’en ble som jeg skriver kjøpt brukt i 1994, så modellen er nok fra slutten av 80-tallet. Er ikke sikker på når. Her er den: https://goo.gl/photos/CS3eYNhqrxj9MWDf9

          Hadde den hatt cantilever ville det vært lettere å oppgradere bremsene ja. Men uansett ikke umulig. Jeg kunne sikkert funnet en løsning slik den står nå. Men med sykkelens øvrige tilstand og behov for vinkelsliper i tillegg valgte jeg altså en annen. Men angrer kanskje litt. Liker jo den solide saken fra DBS. De bygget skikkelige greier i Sandnes. Så endte jeg med noe greier fra Taiwan. Hmm. Kanskje gode gamle DBS får bli min Elsykkel 2.0 da. 🙂

          Svar på denne kommentaren

    • Hovedfordelen er nok kanskje «looks like shit» ja. Men tipper at den sykkelen jeg har nå faktisk er av høyere kvalitet enn de billigste elsyklene. Ikke fordi loppemarkedutgangspunktet fra Taiwan er så bra, men fordi jeg byttet de fleste delene med noenlunde høykvalitetsgreier.

      Og så liker jeg valgfriheten, miljøaspektet ved å gjenbruke ting, gleden ved å klare å sette sammen noe selv og det at jeg mye lettere kan reparere den selv fordi jeg kjenner alle delene.

      Svar på denne kommentaren

  6. Bjørn Wisted

    Hei Eirik. Elsykkel er artig, ingen tvil om det. Lurer på om du har erfaring med dette: Hastighetssensoren på min oppfører seg rart. Speedometeret viser plutselig høy hastighet, og motoren kutter da ut, selv om jeg sykler i godt under 25 km/t. Så viser det riktig etter noen sekunder, før det igjen viser høy hastighet. Slik holder det på. Noen tips til hvordan det kan fikses?

    Svar på denne kommentaren

    • Det jeg har opplevd av trøbbel med hastighetsmåleren har jeg kunnet spore tilbake til at sykkelen ikke har stått helt i ro når jeg har startet den. Virker som systemet bruker noen sekunder på å komme i gang og at den gjør en slags kalibrering av hastighetsmåler. Så om sykkelen triller med en gang jeg har slått den på blir ting feil. Når jeg sørger for at sykkelen står helt i ro ved start har den oppført seg bra.

      Svar på denne kommentaren

  7. Fred Larssen

    Hei Eirik.
    Jeg konverterte min gamle Diamant Legend for snart fire år siden (se linken under). Kjøpte et sett med forhjul m/navmotor (24V), kontroller og hendler, samt et 8S 15Ah LiFePO4 batteri på EBay. Betalte vel i underkant av kr. 3000,- Kontrolleren sitter i en liten taske fra Biltema.
    Batteriet på bildet (ca. 7Ah) har jeg loddet sammen i ettertid fra 64 18650 A123 celler (8S8P) jeg kjøpte på EBay. Lettere og stort nok for kortere turer.

    Bilde:
    http://i931.photobucket.com/albums/ad153/flarssen/IMG_2215_zpssokypmiz.jpg

    Svar på denne kommentaren

  8. Fokus i artikkelen nevner transport som formål, og da er det ikke en racer som bygges om. For en slik sykkel må man ha bra bagasjebrett foran og bak og vesker og slikt. Dermed kreves litt mer omtanke i valg av sykkel eller innkjøp av deler. Og spesielt vil jeg nevne at motoren sliter på sykkelen, spesielt motor frem kan bende svake gafler fra Biltema og mange andre. Dårlig beskyttelse av kjedet og sen regulering kan kveste tær. Dette er ting som er mer en leie når de plutselig skjer deg. Andre ting som økt slitasje på dekk, kjede og frikrans hindres av å skifte til elutgaver. Som Big Ben dekk.

    Svar på denne kommentaren

  9. Har en liten drøm om å få bygd om favoritten min, en damesykkel med 7gir og pedalbrems til en el-sykkel..
    Er det en veldig komplisert greie å gjøre den om med tanke på pedalbremsen?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *