Journalistikk & Media

Falske nyheter, propaganda og påvirkningsoperasjoner – En guide til journalistikk i en ny og mer kaotisk medievirkelighet

Detail, ‘The fin de siècle newspaper proprietor’ by F. B. Opper (1894) Public Domain – Library of Congress

Introduksjon


Verdens nyhetsmedier kan stå overfor en større krise enn en medieøkonomi i fritt fall: En krise knyttet til selve grunnstenen: Tillit. Ikke tilliten til enkeltsaken eller enkeltmediet, men redaktørstyrte massemediers nyhetsformidling.

Fake News har vært med oss siden medienes morgen.

Og isolert sett er ikke falske nyheter noe større problem enn at man må være mer kritisk. Men de angriper samfunnets system for deling av informasjon: De sår tvil om medias troverdighet og skaper et bilde av at journalistikken tilbyr én versjon av mange mulige sannheter, og det blir frivillig hvilke fakta man vil forholde seg til.

If you can convince people that real news is fake, it becomes much easier to convince them that your fake news is real.
– Garry Kasparov på Twitter

Når publikum oppdras til å trekke alt de får vite gjennom nyhetene i tvil, kan det lede til devaluering og destabilisering av samfunnets informasjonssystem, og et vakuum kan oppstå. Og det truer ikke bare medias eksistens. Det utfordrer selve samfunnsstrukturen vår.

NRK forvalter flere av Norges kraftigste kommunikasjonsplattformer, og vi er pålagt å understøtte og styrke demokratiet.

Både av hensyn til publikum og vår langsiktige tillit og legitimitet er det vesentlig å være oppmerksomme på hva vi videreformidler – og hvordan.

NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve inn ytelse på det redaksjonelle innholdet.

Fra NRK-plakaten | Regjeringen.no

Det krever:

  • sterk kvalitetskontroll på enkeltsaknivå
  • skjerpet bevissthet om underliggende spill
  • reevaluering av prinsippene for hvordan vi gir adgang til offentligheten
  • gjennomgang av hvordan vi kan bidra til å ikke bare unngå feil, men aktivt gjøre ting bedre

Denne betalysen tegner i korte trekk opp hvorfor det er blitt slik, men først og fremst hva vi mener det er viktig å gjøre nå.

Hva er Fake News?

'The fin de siècle newspaper proprietor' F. B. Opper 1894 PD, (Library of Congress)
‘The fin de siècle newspaper proprietor’ F. B. Opper 1894 PD, (Library of Congress)

“Fake News” er ikke nytt. Her til lands fantes for eksempel avisen Søndag Søndag på 1980-tallet. Den hadde jevnlig overskrifter av typen «Kvinne fødte fisk». Men i oktober 2016 falt begrepet inn i verdens dagligspråk i forbindelse med den amerikanske valgkampen.

Mange ulike ting får merkelappen.

– Politisk propaganda? 
– Fake news
 
– Dårlig journalistisk håndverk?
– Fake news
 
– Saker man ikke liker? 
– Fake news

Begrepet er upresist og tildels tappet for verdi. Likevel er det såpass innarbeidet at vi kommer til å bruke det som sekkebegrep for noen ulike ting.

Teoretisk kan man inndele fake news i to:

Og man kan skille mellom:

  • Folk som uforvarende sprer dem
  • De som sprer med hensikt

Men alt angriper informasjonssystemene våre og kan undergrave medias tillit, og kan også tildels håndteres likt. Derfor kommer vi i hovedsak til å behandle alt under ett.

En grei definisjon:

FALSKE NYHETER er nyhetssaker som er funnet på eller forvrengt med hensikt

Noe av den viktigste jobben vi gjør, er å rette bevisstheten mot hensikten, ikke «nyheten».

Much concern about «fake news».
«False propaganda» may be better term.
Shouldn’t overlook intent/orchestration,
even if by non-state actors.
– Deb Roy, Chief Media Scientist Twitter

Falske nyheter publiseres ofte på nettsteder som kan se tilforlatelige ut, og utnytter sosiale medier for spredning. Denne videoen illustrerer noen av de psykologiske mekanismene bak spredningen: This Video Will Make You Angry.

Hva er det dypere problemet?

Klikk-økonomi og fortløpende deadline i digitale medier har gitt oss en hendelsesbasert virkelighetsformidling: Den tar utgangspunkt i noe som har skjedd, noen som har sagt noe, noen som har plassert noe i media.

Det gjør at den daglige presentasjonen av nyhetsbildet og agendasettingen vår blir reaktiv: Den defineres av ting som skjer og formidles.

Vil man påvirke samfunnets agenda eller oppfatning av en sak, trenger man bare å vekke medievennlig oppsikt, og vips har man direktetilgang til offentligheten.

Overgangen mellom hva som er viktig og hva som er oppsiktsvekkende (eller bare underholdende) blir også utydeligere slik digitale medier har utviklet seg:

Det som blir mest synlig er ikke nødvendigvis det viktigste.

Man kan ikke snakke om dette temaet uten å komme inn på USAs nyvalgte president.

Kanskje får vi aldri vite om Donald Trump følger en utspekulert playbook eller om han bare er sånn. I akkurat denne sammenhengen er det heller ikke så interessant. Det interessante er det konkrete utfallet av det som foregår og de ulike mekanismene.

Tryllekunstnerens viktigste tricks er å gjøre dramatiske fakter med den ene hånden, mens den andre diskré og uoppdaget utfører magien, minner tidligere Politiken-redaktør Bo Lidegaard oss om. «Ingen mestrer kunsten bedre enn Donald Trump. Og få håndterer det dårligere enn media, som lar seg lede rundt etter nesen av hans billige numre», skriver han i Præssen lar seg rive rundt i manegen av Donald Trump.

Måten Donald Trump utnytter media til egen fordel på, og hans vedvarende angrep på denne sentrale kontrollmekanismen i samfunnet er alvorlige av flere grunner. Og det benyttes tricks vi kan gjenkjenne hos andre, også i Norge.

Oppmerksomheten

Det er anslått at ingen har dominert media så totalt som Donald Trump nå gjør. Denne strategien har bragt ham dit han er, og gir ham også kraftige kanaler for å nå ut og påvirke.

Avledningen

Donald Trump har en jevn og massiv produksjon av ting det ville krevd stor viljestyrke hos media å ikke henge seg opp i. Symbiosen mellom Donald Trump og klikkdrevne medier danner et tett røykteppe som gjør det mulig for ham å styre oppmerksomheten.

«If they can get you asking the wrong questions,
they don’t have to worry about the answers.»
– Thomas Pynchon

Og derfor kan media ende med å skrive enda en artikkel om hvorvidt Trump hadde flest valgmenn siden Reagan eller ei, samtidig som de glemmer å skrive at han unngår å snakke om at kampanjeapparatet hans var i kontakt med Russland.

Mengden avledninger svekker medias evne til å dekke den faktiske politikken og å sette dagsorden. For ofte styres det utifra det som sies, heller enn ved å se på hva som faktisk skjer, og vurdere hva som er viktig fordi det berører mange og innebærer større endringer.

Relativiteten

Den såkalte “Weaponized Relativism”-taktikken ble utviklet av KGB på 1970-tallet: Tilbyr du nok alternativer til sannheten, blir sannheten utydelig. For deler av publikum kan det etterhvert være tilstrekkelig at presidenten avviser noe ved å si FAKE NEWS!

Usikkerheten

Mediebildet blir stadig mer kaotisk, og fullt av alternative versjoner. Det gjør det utydelig hva som er sant og usant.

Hannah Arendt har sagt«Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger. […] Et folk som ikke lenger kan stole på noe, kan ikke bestemme seg. Det fratas ikke bare evnen til å handle, men også tenkeevnen og dømmekraften. Med et slikt folk kan du gjøre hva du vil.»

Manipulasjonsteknikken Gaslighting brukes av narsissister for å få ofre til å tvile på sine egne sanser. Den kan være nyttig å være oppmerksom på.

Utmattingen av midten

Den utslagsgivende maktbasen til Donald Trump var ikke et flertall av befolkningen; ca 27% av de stemmeberettigede stemte på ham, ca 27% på Clinton, 43,1% stemte ikke.

For å holde på opinionen er ikke hans største bekymring demokrat-velgergruppen – som uansett ikke liker ham – eller grunnfjellet som stemte på ham, men hvorvidt den store gruppen i midten engasjerer seg og beveger seg. Så lenge denne gruppen kan passiviseres av støy, uklarhet og følelse av hjelpeløshet, er handlingsrommet større.

Poenget med moderne propaganda er ikke bare å feilinformere eller fremme en agenda, men også å utmatte din kritiske sans og tilintetgjøre sannheten.
– Garry Kasparov på Twitter

Offer-spillet

Ønsker man å svekke kritiske mediers troverdighet, kan man trekke deres motiver og objektivitet i tvil og aktivt lokke dem inn i subjektiviteten. Dette gjør det lett å spille «media er opposisjonen»-spillet, slik Trump-rådgiver Steve Bannon gjør når han sier at nå må mediene holde kjeft. «De er opposisjonspartiet, de forstår ikke dette landet».

89 % av republikanske velgere sier seg enig i utsagnet «nyhetsmedier overdriver problemene med Trump-administrasjonen fordi de føler seg ukomfortable og truet av typen endring Trump representerer».

Å reagere på falske nyheter, propaganda og løgner med synlige faktasjekker og avkrefting kan øke støynivået, gjøre sannheten relativ, skape polarisering, gi et bilde av media som partisk aktør – og i siste instans ende med å gå propagandaens ærend.
 
I det større bildet kan dette bidra til å undergrave media som samfunnets etablerte system for informasjonsspredning og meningsdannelse.
 
Mer enn faktasjekk behøver samfunnet forklaring, og oversikt over hva den større saken faktisk er.

Hva kan vi gjøre?

Her er en sjekkliste for hvordan vi best kan verne om troverdigheten vår

1. Du vil komme langt med helt grunnleggende journalistiske metoder

Vær Varsom-plakaten 3.2 starter: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. 

Møt enhver sak du leser som om den var en ukjent anonym kilde og bruk klassiske kildekritikk-metoder.

Du har alltid tid til å sjekke originalkilden selv.

2. Du må tenke: «Hvorfor kommer dette akkurat nå?»

Om en sak kan tenkes å påvirke samfunnsagendaen i en spesifikk retning, og det virker beleilig at den dukker opp akkurat nå, Follow the money. Hvem tjener på dette? “Hvorfor forteller du meg dette akkurat nå?”

  • Styrker dette en spesiell aktørs agenda?
  • Endrer det bildet i en aktuell sak?
  • Leder det beleilig oppmerksomheten vekk fra noe annet og viktigere?

Alt dette kan gi grunn til å sjekke saken nøyere. Ikke lån bort NRKs tillit og troverdighet uten god grunn. Kanskje er det riktig å la saken ligge og heller fokusere på det større bildet.

3. Falske nyheter kan inneholde spor av fakta

Enkeltfakta kan være korrekte uten å gi noe godt bilde av den større saken de farger folks oppfatning av.

En hjelpeorganisasjons pressemelding om at «8 menn eier like mye som halvparten av verdens befolkning» er ikke klassisk Fake News. Men den illustrerer hvordan enkeltfakta kan være korrekte, men likevel misvisende og villedende om det større bildet, slik vi forklarer i Misforstå! Føl! Lik! Del! …men eier egentlig 8 menn mer enn halve verden?

Det er ikke nok å vite at enkeltfakta er korrekte. De må også være relevante i den omkringliggende konteksten og vinklingen.

4. Vær skeptisk til tall

Tall ser ofte mer troverdige ut enn de er. Å plassere et tall i et utsagn eller en pressemelding er et kjent tricks for å gi et skjær av vitenskap og troverdighet. Men det er ikke sikkert tallet er så relevant.

Noen spørsmål du bør stille et tall

  • Får tallet deg til å føle? Det er ofte et faresignal
  • Er tallet stort eller lite?
  • Går det opp, ned, eller opp og ned?
  • Måler tallet det du tror det måler?
  • Hvis du ikke vet hva det betyr, eller det er vanskelig å forklare, bør alarmklokken ringe

Godta aldri et tall som bevis for noe som helst før du faktisk forstår det.

5. Vær skeptisk til gode formuleringer

Ikke adopter noens fortelling ukritisk. Det at noen har sagt noe overskriftsvennlig er ingen god grunn til å gi bort publisering, overskrift eller vinkling gratis. Det er snarere en grunn til å være aktsom.

I engelsk har vi begrepet framing; nærmest å definere spillebrettet diskusjonen skal foregå på. Dette er et godt utgangspunkt for å påvirke samfunnsagendaen og skape noen «håndtak» for samtalen. Lykkes aktører med å etablere begrep som «bringing back jobs», «ankerbarn», «No Go-zones», setter det premisser og påvirker hvordan vi vurderer viktigheten av noe.

Tilsvarende vil en debatt om rovdyr eller en militær operasjon få helt ulik valør om man sier man skal «ta ut» eller «slakte» en ulveflokk.

Vær kritisk til å gjenbruke terminologi, språkbruk, retorikk og narrativer i journalistikk, overskrifter eller mellomtitler.

6. Vær skeptisk til fristende saker

I etterkant av Donald Trumps første solo-pressekonferanse som president skrev mange medier om hvordan han påsto å hatt det største valgmann-skredet siden Ronald Reagan, eller hvordan han angrep media. Langt færre skrev om at han ikke hadde problemer med at nettopp avgåtte sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde diskutert sanksjoner med Russland under valgkampen.

The story ISN’T the press conference.
It isn’t his attack on the press. It’s that
Trump has no problem w/ Flynn talking
sanctions w/ Russia.

– Glenn Thrush, White House-korrespondent for NY Times | Twitter

USAs president byr på store mengder lavthengende frukt til enkeltfaktafokuserte medier. Det leder til at mer komplekse og viktige spørsmål drukner. Og det bygger et bilde av partiske medier som er ute etter å ta presidenten på detaljer og er overdrevent opptatt av egen rolle, som i ytterste instans kan bryte ned tilliten til media.

Ikke mist sporet av de større linjene når det dukker opp enkle fristelser. Og ikke undergrav egen troverdighet med småpirk.

7. Gi oversikt og kontekst

Mediebildet publikum møter blir stadig med kaotisk og fragmentert. Samtidig deles saker opp i enkeltvinklinger som ikke innholder spor av det større bildet.

Blandingen av nyheter, politisk freak show og underholdning gjør at norske medier publiserer 472 saker om Donald Trump hver dag. Denne tette dekningen gjør samfunnet en bjørnetjeneste. De større linjene blir uklare, og oppmerksomhet selges billig.

Vi kan for eksempel publisere et referat av en pressekonferanse som én sak og en gjennomgang av alle faktafeilene som en annen sak. Når dekningen oppstykkes på denne måten drukner de dypere poengene og sammenhengene i enkeltvinkler.

Folk kan også ende med å bare få med seg én av sakens sider, og det blir vanskelig for andre enn de spesielt interesserte (og oss som får betalt for å lese nyheter i arbeidstiden) å ha oversikt eller forstå konteksten.

Filter Nyheter prøver ut et format der de gir én daglig oppsummering av de større trekkene via sin Donald Trump-messenger-bot. Dette reduserer støyen og gir ikke mer plass enn fortjent til aktørens egen agendasetting.

Pass på at de større linjene og viktigste poengene er godt synlige i enkeltsakene.

8. Gjør kritiske publiseringsvurderinger

Som NRKs etikk-redaktør Per Arne Kalbakk har sagt; det er ikke publiseringsplikt. Det er vi selv som vurderer hva vi publiserer, når og hvordan.

«Lær å bli mer forsiktig med overskriftene! Kanskje det er alt han er ute etter: Din late overskrift.» skriver Jay Rosen.

Kildekritikk og kvalitetsvurderinger må alltid gjøres før publisering. At en vanligvis troverdig kilde eller byrå har publisert noe erstatter ingen deler av vår jobb.

Vi skal også være bevisste at oppmerksomhet er politikkens oksygen. Vi må være oppmerksomme på balansegangen det krever å dekke hva som skjer, uten å gi uforholdsmessig drahjelp til marginale aktører som har lært seg å hacke våre redaksjonelle vurderinger.

Et godt forslag som kom opp på journalist-og-programmerersamlingen MisinfoCon, var å visualisere nyhetsorganisasjoners dekning av ulike områder – både for skape åpenhet om hva som dekkes og for å hjelpe redaksjonene å bli mer kritiske i hva som dekkes hvor mye.

Dersom det ser ut til at nyheten kanskje mest eksisterer for å påvirke er det også klokt å gå en runde med hvilke vektige grunner som eksisterer for å publisere.

9. Smarte systemer kan gi falsk trygghet

Falske nyheter finner innimellom veien inn i ellers troverdige medier og byråer. Det kan også finnes ekte nyheter på nettsteder som sprer falske nyheter. Derfor gir det falsk trygghet og potensielle feil å bygge opp lister over tvilsomme nettsteder.

Det finnes verktøy som kan forenkle verifisering, se nederst i denne Betalysen for en oversikt over ressurser. Og man kan se for seg automatiserte løsninger som bruker kunstig intelligens, databaser og internett til å sjekke historier eller nettsteder. Vitenskapsjournalist Martin Robbins skriver i Fake news and fact-checking: Trump is demonstrating how to outsmart an AIProblemet med nyheter er at de er nye. Et nytt stykke informasjon vil ikke finnes i en database det kan sjekkes mot. 

Så den eneste sikre metoden, er å gjøre en robust journalistisk jobb på hver eneste sak man velger å investere NRKs troverdighet i.

10. Rett feil åpent

Har man ikke gjort en god nok jobb fra start, eller det dukker opp nye opplysninger er det vesentlig – både for egen troverdighet og for å unngå å feilinformere – at feil blir synlig rettet.

Innhold blir liggende på nettet for alltid, og gammelt innhold deles for å tjene agendaer. I disse dager har for eksempel en sak om «no go-soner» i Sverige fra mai 2016 i løpet av en tidagersperiode hatt over 30.000 sidevisninger.

NRK har egne retningslinjer for retting. Følg dem.

11. Unngå berettiget kritikk

Enkelte av medias tillitsproblemer skyldes våre egne feil. Vi journalister er gode og velmenende mennesker, men dessverre ikke ufeilbarlige.

  • Vi tar oss ikke alltid tid til å være grundige nok
  • Vi kan fristes av en god historie i en pressemelding eller et overskriftvennlig sitat
  • Vi kan ikke alt og gjør forenklinger
  • Vi vil gjerne fortelle historier som er spennende og vekker oppsikt

Og – selv om vi bruker metoder som skal hjelpe oss å se ting fra ulike sider – vi farges av hvem vi er, hva vi vet, hvem vi snakker med og hva vi ser rundt oss.

Jo mer vi klarer å passe på at vi ikke gjør en dårligere jobb enn nødvendig, på hver eneste sak som får passere mellom hendene våre, jo mer verner vi om tilliten vi behøver for å kunne fortsette å gjøre en viktig jobb for samfunnet vårt.

Mer lesning, noen gode ressurser og et lærerikt radioprogram

Lesbare og lærerike artikler

Her har du en liste godt lesbare saker – les én hver kveld i tiden fremover!

Medienes rolle i forvirringens tid | NRKbeta
En skisse til hvordan vi kan håndtere den nye medievirkeligheten bedre

Don’t Dismiss President Trump’s Attacks on the Media as Mere Stupidity | TIME
En analyse av Donald Trumps medieangrep

I Helped Create the Milo Trolling Playbook. You Should Stop Playing Right Into It| Observer
Hvordan strategien bak en markedskampanje for en lavbudsjettfilm ble en kokebok for amerikansk ekstremhøyre

GRANSKNING: Så styrs den svenska trollfabriken som sprider hat på nätet mot betalning| Ekuriren
Avsløring av rasistisk og Kreml-vennlig innholdsindustri i Sverige

I Ignored Trump News for a Week. Here’s What I Learned | NY Times
En gjennomgang av hvor stor mediedekning Donald Trump klarer å få gjennom metodene sine

Misforstå! Føl! Lik! Del! …men eier egentlig 8 menn mer enn halve verden? | NRKbeta
Hvordan vi lar oss forvirre og påvirke av oppsiktsvekkende «fakta»

In Fighting Fake News, the Mainstream Media Has Poisoned Itself | ART+marketing
Om hvordan media faller for eget grep

USA-valget: De falske nyhetenes gjennombrudd | NRKbeta
Hvordan falske nyheter spres i sosiale medier 

Mediekritiker Jay Rosens råd til amerikansk presse i 2017 | NRKbeta
Todelt artikkelserie med konkrete forslag til håndtering av en mediefiendtlig president som ikke følger spillereglene

Hvordan kunne media gjort en bedre jobb for demokratiet? | NRKbeta
En guide til hvordan media bedre kan håndtere sine samfunnsoppgaver i nye tider

Here’s what non-fake news looks like | Columbia Journalism Review
Kort og konsis gjennomgang av gode journalistiske prinsipper fra Michael Schudson

Fake news. It’s complicated. | First Draft News
Gjennomgang av ulike typer falske nyheter

Verktøy og nettressurser

A Guide to Crap Detection Resources
Omfattende samling av ressurser fra Howard Rheingold med flere

Verification handbook
Verifiseringshåndbok fra Craig Silverman

Noen kjente faktasjekkere:
Viralgranskaren (SE)
Full Fact (UK)
Politifact (US)
Snopes (US)

Lies, Damn Lies and Viral Content
Lesbar studie av mediers forhold til viralt innhold fra Craig Silverman

Anbefalt lytting

Tren opp dine kritiske muskler med podcastene fra BBCs radioprogram More or Less
«Tim Harford explains – and sometimes debunks – the numbers and statistics used in political debate, the news and everyday life»

11 kommentarer

  1. Langt på vei synes jeg mediene har satt seg selv ganske godt i denne situasjonen. Den klikkdrevne journalistikken har kjørt troverdigheten i dass. Alt er bundet for mye opp i annonseinntekter. Det er vanskelig å ta en avis seriøst når puppene til en eller annen kjendis eller tårene til Johaug er det som dominerer forsidebildene mye av tiden. Det gir kanskje mye klikk og oppmerksomhet, men viktige nyheter er det _ikke_.

    Trump og alt rundt han er jo en ting, men jeg synes også det er problematisk når aviser som bør være seriøse gjør så dårlig journalistisk håndverk som når f.eks Wall Street Journal langt på vei fabrikkerer en historie om at PewDiePie er antisemitt og rasist (for å ta en annen forholdvis ny og aktuell sak). Da er det jammen ikke rart «fake news»-inntrykket lett får fotfeste, kanskje spesielt hos yngre folk. Det er dypt problematisk.

    Jeg er glad jeg tross alt har NRK i Norge. Stort sett saklig innhold og faktiske nyheter. Jeg leter fortsatt etter andre aviser som kan tilby noe tilsvarende. Hadde vært villig til å betale en ikke uvesentlig sum for en reklamefri nettavis med et godt og moderne grensesnitt tilpasset skjerm. Dessverre tror jeg ikke dette finnes.

    Svar på denne kommentaren

    • Tore Olav (svar til Thomas)

      – ikke nyhet
      – agurk nyhet
      – slett journalistikk
      ….

      kommentar chapcha’en blir litt rigid, og mister spontanitet…og ikke minst…tillegger publiserer for mye vekt.

      At Donald tvittrer ‘Fake News’ hindrervel ikke journalister å korrigere utsagnet?
      Kall det gjerne propaganda, usannheter eller tullenyhet….man ikke kast der på ‘fake news’ jippoen. Og for guds skyld, begynn å arrestere hverandre for misforståtte termer, Det blir smått latterlig, ukorrekt og veldig lite elitistisk!

      Svar på denne kommentaren

  2. Godt skrevet og en viktig saj. I lys av det jeg mener er årsaken til problemet, og som kommer fram i innlegget til Thomas (over her) savner jeg selvkritikk framfor en fortsettelse av den øredøvende kritikken mot Trump og Co. Dere har unngått kjernen i problemet — mediene selv — i iveren deres etter atter en gang å rette søkelyset mot Trump.

    Dere har for eksempel påstått at DJT avbrøt en samtale med Australias statsminister. Det virker til å være usant. Dere har ennå ikke korrigert denne feilen i noen grad. Det hadde vært LANGT mer passende om dere analyserte media generelt, framfor å fortsette å late som om ingen noengang har løyet eller spilt oss et puss i politikken. Den essensielle endringen er at vi nå også har problemer med å stole på pressen.

    Det er forstyrrende å se nesten samtlige av tidligere troverdige medier bli av samme karakter som Fox News eller liknende åpenbart partiske nyhetsbyråer; det er mer forstyrrende at de samme mediene fortsetter å hamre løs på andre mens hele verden ser bjelken i medienes øyne.

    https://www.nrk.no/urix/donald-trump-avbrot-telefonsamtale-med-australias-statsminister-1.13355581

    Dessuten referer dere til Russland-Trump & Co-forbindelser som om det er noe der, altså noe potensielt kriminelt; så langt har ingenting slikt blitt demonstrert. Dette er et eksempel på at vi plutselig holder politikere til den standarden vi kanskje burde ha holdt dem til hele tiden. Altså, det er plutselig uakseptabelt med et konfliktforhold mellom presse og regjering (selv om pressen generelt anerkjennes som den fjerde statsmakten, og derfor per definisjon kan betraktes som en motsetning til regjerings- og stortingsmakten); det plutselig uakseptabelt med normale diplomatiske forhold, osv.

    Hva er nytten i å late som om det som har endret seg er forholdet mellom regjering og folket, når den virkelige endringen er mellom pressen og folket? Jeg anerkjenner at dere rører ved denne kjernen, men hvorfor er ikke dette hovedfokus?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er litt uklart for meg om «dere» betyr «alle medier», «norske medier», «NRK» eller «NRKbeta»; jeg kan dessverre ikke svare for andre enn sistnevnte. Men som jeg er inne på i det siste punktet i listen (og vel også noen steder underveis), det skjer at ting ikke er bra nok.

      Artikkelen du leser er (som nevnt i innledningen) skrevet for egne kolleger som en intern innsiktsrapport om hvordan ting har endret seg i kjølvannet av oppblomstringen av falske nyheter, propaganda og påvirkningsoperasjoner. Vi har imidlertid valgt å dele dette åpent fordi også redaksjoner utenfor NRK kan ha nytte av å forstå mer av noe som er endret fra det vi så utenfor vinduet for ikke svært lenge siden.

      Om du i ditt nest-siste avsnitt (Russland og Trump&co-forbindelser) sikter til at artikkelen skriver «Langt færre skrev om at han ikke hadde problemer med at nettopp avgåtte sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde diskutert sanksjoner med Russland under valgkampen.», så er vel ikke det spesielt omstridt?

      Endringer mellom media og folket eksisterer, men er en relativt langsom erosjon, såvidt jeg husker tallene (har ikke tid til å finsjekke dem nå). Det er et tema vi er bevisste og prøver å forstå bedre. Men det er ikke hovedfokus her fordi rapporten vi har delt handler om falske nyheter, propaganda og påvirkningsoperasjoner.

      Svar på denne kommentaren

  3. Artikkelen snakker mye problemene rundt Trump, og det er bra, men jeg har bygget opp et ganske godt forsvar mot tall, «fakta» og generelle Trump uttalelser.
    De gangene jeg føler meg sviktet er når mediene som jeg stoler mye på, som NRK og Aftenposten, (dog ikke så mye nå lenger) bruker lesernes negative holdning til Trump til å fremme saker som er veldig misvisende. Som CGP Greys video forklarer, så bruker dere også «Sinte» saker for å spre ting.

    Det mest nylige eksempelet på dette var sakene rundt «Look what happened in Sweden Yesterday» sitatet fra Trump. Masse saker dukket opp om at ingenting skjedde i Sverige og at Trump bare snakker tull som alltid. Men så tok jeg tiden til å se videoen av Trump, og der viser konteksten klart at han snakket om generelle problemer rundt hva som skjer i Sverige og Europa, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i alt det han sier, og at Sverige-sitatet var nokså ubetydelig. Alle medienes overskrifter om at «Nå er Trump på med «Fake Facts» nå igjen!» var utrolig misvisende. Jeg synes dere burde se ekstra hardt på sakene som «passer» synet til dere og leserne. Der er det ekstra lett å tråkke feil.

    Svar på denne kommentaren

      • Jostein Skjånes (svar til Anders Hofseth)

        Jeg stusset over punktet «småpirk» og hvor enkelr (og dårlig) forsvar det er i en diskusjon. Andre som leser denne artikkelen vil lett kunne referere til mindre punkter her. Det vil også være med på å påvirke om du generelt sett er enig i artikkelen. Jeg ser poenget deres i en muntlig diskusjon hvor poenget lett forsvinner. Men skal man ikke skal kunne rette på dere når det gjøres feil i en nyhetsartikkel bare fordi det ikke er hovedfokuset? Du sloss jo her for å (i teorien) fritt kunne spre løgner uten at vi har noe rett i en diskusjon tik å kunne poengtere det.

        Svar på denne kommentaren

  4. Det er så nissete. Det kalles «fake news» og ikke falske nyheter og det meste handler om Trump fordi det hele har kommet fra USA og da dilter nordmenn etter og tror det er vår sak.

    Den flaue virkelighet er at selv de verst tenkelige propagandakampanjer med Brexit og Trump gav ikke opphav til noen nyord eller debatt, før begrepet ‘fake news’ kom når valgtapet til Clinton var et faktum og det hele utrolig nok ble skyldt på Russland og alternativ media gjennom Washington Posts PropOrNot -liste, hvor alternativ nyhetssider angivelig styrt fra Russland kom ut med sine ‘falskheter’. At alle sidene hadde til felles at de var mot Clinton betydde ikke at det var enda en propagandasak fra media må vite, å neida..

    Historien om falske nyheter .. ah sorry; fake news .. var altså en falsk nyhet i seg selv, akkurat som det var det at Clinton tapte valget pga. russiske myndigheters innblanding (og f.eks. ikke FBI lekkasjen rett før valget) og alle andre hårreisende historier som har kommet ut etter det.

    Saken var simpelthen den at Brexit, Trump og annet viste at det gamle propaganda-apparatet ikke lenger har makt, og ‘Fake News’ -kampanjen ble opprettet for rett og slett slå ned på andre informasjonskilder mot den offisielle. Selv Facebook, som vår egen Aftenposten hadde fått til å innrømme ikke hadde hverken interesse eller ansvar for innhold, gikk på et sekund til den motsatte motpol og ble plutselig regelrette sensurister etter å ha blitt åpenbart rekruttert i arbeidet. Her hjemme trenger man ikke bli rekruttert, vi er de største USA-dilterne i verden og blir ukritisk med på absolutt alt sålenge det kommer derfra.

    Men det beste eksempelet på hvor dette med falske nyheter / propaganda står som folka i NRK Beta kan identifisere seg må være en annen fra USA: Irak-krigen. En vanvittig konspirasjon hvor håpløse og åpenbare løgner ble servert på løpende bånd for å starte en uberettiget og planlagt krig som kostet en million mennesker livet og som vi fortsatt lider under i dag. All verdens media forsto selvfølgelig at de ble servert den ene falskere nyheten etter den andre, men gjorde ikke det minste for å avsløre det. Og da det i årene etterpå ble ettertrykkelig bevist at det hele hadde vært en løgn gjorde de absolutt ingenting heller da.

    Så når fake news -kampanjen mot alternativ media nå går for fullt, fortsetter de store og farlige falske nyhetene og propagandaen ufortrødent som før, for de er ustoppelige. Nå er det ny kald krig med Russland som står på trappene. Men Trump vil normalisere forholdet til Russland og det er grunnen til at han også blir omfattet av kampanjen. Og all verdens nisser heier som vanlig på, uansett hva som er sannheten for det viktigste er å være med, øh.. jeg mener ‘in’. Det viktigste er for all del ikke bli utstøtt med det fryktede konspirasjonsteori-stempelet. En så simpel men så utrolig effektiv hersketeknikk som kan få selv de mest rettskafne til å fornekte sannheten og videreføre falske nyheter.

    Svar på denne kommentaren

    • Kommentaren din er på nær 3000 tegn, med innspill, polemikk og argumenter i én stor klump, så jeg må innrømme at det ikke bare er lett å sortere og dekode. Men jeg prøver meg på noen mulige svar på det jeg opplever som punkter:

      Trump VS Norge: USA er såpass stort og innflytelsesrikt at politikk der berører resten av verden, også Norge. Det er også endel allmenngyldige spørsmål som reises.

      Fake News: Jeg har inntrykk over at du irriterer deg over at jeg flere steder har brukt termen Fake News og ikke falske nyheter; det du kommenterer er en intern rapport som også er delt som artikkel, og derfor brukes denne relativt innarbeidede fagtermen.

      Når det gjelder avsnittene du skriver i midten er det utydelig for meg hvordan NRK eller andre journalistikkinteresserte kan nyttiggjøre seg det du skriver innenfor sakens tema; hvordan NRK best kan forholde seg til usannhet og påvirkningsoperasjoner. Men kom gjerne med mer konkrete innspill! Det er viktig for oss at vi bedre klarer å også forstå folk som ikke liker det vi gjør.

      Jeg får inntrykk av at du mener er at det er feil å bruke Donald Trump som eksempel. Husk at det du kommenterer under (som nevnt i innledningen av saken) ikke en artikkel om politikk, men en «slik gjør man en bedre journalistisk jobb» (opprinnelig skrevet for våre egne journalister), der Donald Trump har vært så vennnlig å levere et antall gode eksempler som illustrerer behovet for hobvedinnholdet; listen over 11 ting vi kan gjøre for å gjøre en bedre journalistisk jobb. Noen grunner til at han er eksempel-leverandøren: han dekkes bredt, er et dagsaktuelt og kjent eksempel. Hans aparte forhold til sannhet er veldokumentert. Og – ufortjent eller ei –, han har fått endel oppmerksomhet for måten han driver butikken. Enten det medfører riktighet at det er bakenforliggende strategier eller bare er litt rart, så er eksemplene fortsatt tydelige og enkle, og kan fint brukes for å forstå også andre land.

      Forøvrig helt enig med deg i at mediedekningen av oppspillet til og deler av Irak-krigen (eller «krigen mot terror»-labelen som flere norske medier slukte og brukte med glede) er en pressehistorisk skamplett. Men eksempelet er nå rundt 15 år gammelt, og ikke like langt fremme i alle pannebrasker.

      Å tro at det eksisterer enslags kampanje mot det du kaller «alternativ media» motivert utifra et forsøk på å hindre at «Trump vil normalisere forholdet til Russland»: Jeg tror du skal jobbe hardt for å unngå «det fryktede konspirasjonsteori-stempelet». Å si at noe er en konspirasjonsteori kan sikkert brukes som hersketeknikk, men det kan også være et dekkende begrep innimellom. Her har jeg ingen indikasjon på at det ikke er betimelig å kalle dette konspirasjonsteori. Bare for å klarlegge mitt personlige syn på Russland: Jeg ønsker ikke den kalde krigen velkommen tilbake, den husker jeg som en på amnge måter dyster periode. Samtidig er jeg ikke noen fan av å over-normalisere et halvtotalitært samfunn som Russland. Det er all grunn til bekymring over flere trekk ved Russland. Kanskje er det primært et innenriksproblem for dem, men – som USA – de er en såpass stor nasjon at de berører også andre.

      Hvis du med «alternative media» mener media som ikke opererer etter normale redaksjonelle metoder og etiske prinsipper, så forstår jeg ikke helt (utover ønsket om høyere publisitet) samfunnsverdien ved å ikke operere etter felles etiske prinsipper og grunnleggende metoder. Men hører gjerne argumenter for, om det var det du mente.

      Svar på denne kommentaren

      • Sakens tema er ‘fake news’. Hvorfor er det det? Jo, fordi det har dukket opp overalt i det siste. Og hvor kom det opp? Jo, det kom opp som hva angivelig satt verden i kne ved at ‘verstinger’ som Trump kunne kuppe valget ved hjelp av falske nyheter, spredt fra ukontrollerte sider via påvirkelige kanaler som sosiale medier, styrt av Russland.

        DET er ‘Fake News’. Dette har tydeligvis gått NRK beta hus forbi. Denne vanvittige saken som skulle bli avblåst for den åpenbare bløffen den er, tas istedet seriøst, og NRK beta ser altså på hvordan Trump har ledet an i dette arbeidet bare fordi ‘fake news’ -kampanjen fortsatte mot han, og han slo den tilbake.

        Det er nesten så det er vanskelig å tro på at NRK beta trodde at den altomspennende ‘fake news’ -tematikken tilfeldig bare dukket opp ut av intet helt av seg selv nå? At det ikke selv kunne ha vært en propagandakampanje med tanke på den overveldende og nærmest komiske propagandakampanjen som har blitt kjørt mot Trump i nesten alle land over lang tid? Dog vitner bruken av benevnelsen ‘fake news’ istedet for ‘falske nyheter’ at forskjellen hele tiden har vært inneforstått.

        All verdens kvasi-analyser rundt falske nyheter kan ikke komme utenom denne grunnleggende og dobbeltmoralske ‘misforståelsen’ som NRK beta her står for. Ved å legitimere ‘fake news’ og Trump med en slik analyse, legitimeres selve bløffen og ‘fake news’ til å begynne med. Dere bedriver rett og slett med falske nyheter. Dere er med på propagandakampanjen ‘fake news’.

        Og når det gjelder analyser av hva media kan gjøre for å unngå å bli brukt eller revet med som her, må dere finne ut hvordan norsk media som alltid blir slørete i øynene av ting som kommer fra amerikanske medier og bare svelger alt rått, akkurat som det alltid blir gjort uansett sannsynlighetsgraden eller alvorligheten. Afghanistan bak 9/11, endeløs krig der nødvendig? Yes sir! Irak plutselig en trussel for verden, bombes til steinalderen? Sure thing! Trump og valget styrt av Russland via alternative nyhetssider og spredning av falske nyheter? But why, of course!

        Men dette er selvfølgelig mye, mye verre enn naive diltere. Dette handler rett og slett om medias stilletiende legitimering av konspirasjoner som koster millioner av livet og setter verden i fare. Analysen dere skulle ha kjørt, er hvordan dette kan skje og hva som er hensikten med å sverte Trump og Russland på denne måten. Hvordan det passer inn med det relative geopolitiske spillet. De endeløse krigene og fiendebildene USA genererer. Rakettskjoldet planlagt fra 2007, kuppet i Ukraina, hardningen i retorikken mot Russland, utplasseringene osv. Hva som var så fryktelig galt med at Trump ville ha normalt forhold til Russland og i forhold til hvilken konfronterende linje Clinton lovte å føre og hvordan bitterheten etter tapet resulterte i svertekampanjen «fake news» og koblingen mellom Trump og Russland.

        Hvordan det etter alt å dømme er nok en vanvittig og farlig konspirasjon på gang, og hvordan media kan avsløre det. Hvordan media kan befri seg fra frykten for å ta opp konspirasjonsteorier, hvordan dette blir styrt. Osv, osv. Rett og slett; hva er det som egentlig skjer, hva er sannheten, hva som er de virkelige falske nyhetene og hvor farlig det er, og hvilken forskjell et våkent og modig media kan utgjøre.

        Men dere kan ikke. Låst inne av en nesegrus beundring og selvfølt tilhørighet til alt amerikansk etter noe så simpelt som å ha vokst opp på amerikansk popkultur og kuet av simple hersketeknikker fra skolegården som frykten for å bli utstøtt som anti-xxxx eller stemplet som konspirasjonsteoretikere enda den ene etter den andre vanvittige konspirasjonen blir avslørt, akkurat som denne ‘fake news’ propagandakampanjen helt sikkert kommer til å bli det engang også. Men men, da er det jo bare å si som med annet at ‘fake news’ også var en skamplett, men det var mange år siden nå.. Det er jo så deilig å være med det vinnende laget, ikke sant? Kanskje hva det handler om når det kommer til stykket..

        Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvilken av disse årsakene nevnes ikke i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1?

Hvem utviklet teknikken som gjør sannheten utydelig?

Hvor mange grupper kan man dele falske nyheter inn i

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *