nrk.no

Hvordan kan man anbefale et digitalt grenseforsvar i Norge?

Kategorier: Gjestebloggere & Sikkerhet

Illustrasjon hentet fra Lysne II-utvalgets rapport.

Gjesteblogg: Utvalgsmedlem Eva Jarbekk mener digitaliseringen av Norge er avhengig av en viss overvåkning.

Lysne II-rapporten anbefaler et digitalt grenseforsvar (DGF) i Norge. Da jeg ble spurt om å sitte i utvalget tenkte jeg meg om, fordi det var et utvalg som ville bli sterkt kritisert uansett konklusjon. Min erfaring som personvernadvokat har lært meg at det finnes fordeler og ulemper ved det meste – og at man må lytte til begge sider i en sak. Jeg ble med i utvalget fordi jeg gjerne medvirker til en nyansert debatt.

Anbefalingen om å innføre et DGF har utløst en offentlig debatt og det var faktisk noe av hovedpoenget med rapporten. Dersom regjeringen går videre med arbeidet og det kommer et lovforslag, vil det sikkert utløse en ny runde med debatt.

Her går jeg inn på fakta som har vært avgjørende for meg.

Advokat Eva Jarbekk, medlem av Lysne II-utvalget Foto: Cf-Wesenberg /Kolonihaven
Advokat Eva Jarbekk Foto: Cf-Wesenberg /Kolonihaven

Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om hva som var avgjørende for andre utvalgsmedlemmer.

Jeg ser mange grunner til å si nei til et DGF, men etter å ha gjennomgått den teknologiske virkeligheten i Norge i dag var det til slutt ikke mulig å overse en viktig grunn til å si ja. En helt avgjørende grunn for meg: Digitaliseringen av Norge. Digitaliseringen av Norge kommer ikke til å stoppe, tvert imot arbeides det iherdig både i privat og offentlig sektor for at den skal fortsette og forsterkes slik at vi blir mer effektive og konkurransedyktige.

Vi må ha et cyberforsvar mot ondsinnede angrep og hendelser over nettet. Slike hendelser har potensielt like stor skadeeffekt som noe klassisk terrorangrep. Det kan gjelde angrep på grunnleggende tjenester i landet som kan medføre store tap av liv, helse og også demokrati dersom de lykkes.

Hva gjelder angrep over internett er det vanskelig å tenke seg alternativer til et forsvar på nett. Det ble avgjørende for meg. Da er spørsmålet hvordan man best kan organisere overvåkningen så skaden blir minst mulig.

Skal man spissformulere det, mener jeg man kan trekke det så langt som å si at vårt digitaliserte demokrati er avhengig av en viss overvåkning. Særlig nå.

Hvis man aksepterer at cybertrusler nødvendiggjør en viss overvåkning, må man ta stilling til hva som er teknisk mulig. Her er det noen interessante misforståelser i debatten. Flere har sagt at man ikke skal ha «bulk-lagring», men at man kanskje kan akseptere «rettede» søk eller uthenting i datastrømmen. Rett og slett fiske ut det man er interessert i og la alt annet fare forbi uten å ha tilgang til det eller se på det. At ingen skal kunne se på alt. Det hadde vært fint. Problemet er bare at det ikke er teknisk mulig.

En slik datastrøm som det er tale om i disse tilfellene er komplisert, og består blant annet av en rekke tekniske metadata som ligger rundt innholdet som formidles. Disse metadataene endres ofte av tjenesteleverandørene av tekniske årsaker. For å kunne følge for eksempel kommunikasjonen fra en viss app, signatur eller adresse, må man bruke metadata. For å kunne finne riktige metadata må man følge med på hvordan leverandøren «tuner» metadataene fortløpende.

Det betyr at noen må kunne se de tekniske innstillingene i hele datastrømmen for å kunne justere silingskriteriene etter nye innstillinger hos leverandørene. Og da er det også mulig å se innhold, dersom man skulle ønske det. Da er det ikke mulig å ha en fullstendig rettet uthenting. Dessverre. Noen må kunne se på alt, om enn i så kort periode som overhodet mulig.

På dette punktet skal E-tjenesten ha honnør for å muliggjøre en veldig åpen fremstilling av hvordan slike søk skjer. Kanskje kan den innsikten vi fikk åpne for, medvirke til at man får en litt annerledes og mer realistisk diskusjon også i andre land. Det er lett å være enig i at en «rettet siling» hadde vært det aller beste, men når det ikke er mulig må man sørge for at det innsynet som skjer er så begrenset som mulig.

Det er ikke plass til å gå inn på detaljene om dette i en enkel kronikk, men rapporten anbefaler at bulk-tilgangen er svært snever med høy grad av tidsbegrensning og ekstern kontroll.

Samtidig må man ta inn over seg at overvåkning kan medføre det mange kaller en chilling effect, altså at personer juster sin adferd på nettet med en mulig konsekvens at demokratiet ikke får en like fri diskusjon. Det er åpenbart negativt. Foreløpig er det vanskelig å anslå omfanget av en chilling effect fordi det ikke er mange undersøkelser på området. Flere av undersøkelsene som finnes viser ikke de helt store utslagene. Men det forskes på dette og det er bra.

Uansett, i lys av nyhetene som nå kommer om påvirkning av valg i USA, etc, må man også innse at fravær av digital kontroll også kan ha en negativ konsekvens for demokratiet.

Demokrati og fri meningsutveksling, frie valg, er det viktigste vi har.

Et argument som stadig kommer opp i DGF-debattene er at faren for terror øker. Noe statistikk viser at det faktisk dør færre i Vest-Europa på grunn av terror nå enn i slutten på forrige århundre. Dette må isolert sett være et sterkt argument mot DGF og all annen overvåkning. Det er mulig å stanse diskusjonen om terror der og si at intet DGF kan vurderes før dagens situasjon er langt verre enn hva den var før. Men, skal man se en sak fra flere sider, så er det grunn til bekymring ved at tallene på drepte i Vest-Europa nå stiger ganske mye og at arten av terror som nå sees er annerledes enn i forrige århundre.

Jeg tror det blir feil å se helt bort fra at også ikke cyber-basert terror kan motvirkes og oppklares ved et DGF såfremt det settes stramme grenser for hvordan, slik vi har foreslått.

Anders Anundsen takker utvalgsmedlemmene i det <a href=
opprinnelige Lysne-utvalget for arbeidet. Eva Jarbekk er nr 2 fra venstre. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet (CC BY-ND 2.0)» width=»620″ height=»423″ class=»size-medium wp-image-45157″ /> Anders Anundsen takker utvalgsmedlemmene for arbeidet Foto: Justis- og beredskapsdepartementet (CC BY-ND 2.0)

Noen debattanter har forsøkt å antyde at utvalget har ment at DGF bør tillates fordi lignende systemer finnes i land rundt oss. Det er naturligvis ikke slik at det at andre land har overvåkningsregimer betyr at Norge må ha det. Men andre lands overvåkningsregimer rammer intern-norsk kommunikasjon. Det betyr at norske borgeres kommunikasjon ikke er ikke særlig mye mindre overvåket om Norge ikke har en egen kontroll. For meg er dette ikke noe argument i noen retning – bortsett fra at det er relativt naivt å tro at vi ikke blir overvåket om Norge unnlater å innføre DGF.

Også på informasjon mellom nordmenn – i Norge (fordi den trafikken rutes via utlandet).

Da vi skulle utarbeide vår anbefaling i utvalget, så vi også på hva alternativene til et DGF er. Noen av de som nå debatterer har sagt at det ikke er deres ansvar å ta stilling til alternativer. Det er lite ansvarlig. Det er viktige samfunnsaktører og samfunnsdebattanter som er i manesjen.

Dersom vi ikke har et grenseforsvar, må norske bedrifter og offentlige virksomheter forsvare seg på en annen måte mot cyberangrep. Kanskje ved hjelp av flere private aktører eller kanskje ved å legge tilsvarende funksjoner til andre offentlige myndigheter. Det er langt fra sikkert at en slik løsning gir bedre kontroll og mindre overvåkning, mindre chilling effect eller mindre fare for formålsutglidning.

Til slutt noen ord om de nye dommene om menneskerettigheter og overvåkning. Det er flere av dem og det vil komme enda flere. Vi var godt klar over dette da vi anbefalte DGF. Norge skal selvsagt overholde sine internasjonale forpliktelser. I debatten sammenligner noen DGF med DLD. Det blir feil.

Det DGF som er foreslått er vesensforskjellig fra DLD. Det er også vesensforskjellig fra de overvåkningsregimer som praktiseres i andre land i Europa og som vil bli prøvet for retten fremover. Åpenheten rundt hvordan DGF kan settes opp i Norge er imponerende. Sikkerhetstiltakene rundt det DGF vi har foreslått er mye sterkere enn hva vi er kjent med finnes noe annet sted. Hva DGF skal kunne brukes til er svært snevert og snevrere enn noe sammenlignbart land.

Lovteksten et DGF skal bygge på er ikke skrevet og kan skrives så konkret at selv om faren for formålsutglidning ikke kan fjernes, så kan den gjøres liten ved hjelp av god lovteknikk. Uansett, er hva som vil bli akseptert av en menneskerettighetsdomstol et sammensatt og komplisert spørsmål. Jeg vil mene at det ikke er opplagt at dommene så langt forhindrer enhver form for et DGF og jeg blir jo litt overrasket når noen debattanter er skråsikre på at enhver form for et DGF vil bli underkjent. Av og til kan man også lure på om også dommerne har forstått det teknologiske faktum.

Har domstolen i Tele2-avgjørelsen forstått om det teknologisk sett er mulig å programmere rettede søk, uten å la programmererne studere hvordan de dataene det skal søkes i ser ut?

29 kommentarer

  1. Løsningen er jo enkel. Det bare å benytte seg av en VPN klient, så blir trafikken kryptert! Og alt er good! Eller man benytter seg av Opera nettleseren som har en innebygd gratis VPN som virker helt stabilt..

    Svar på denne kommentaren

    • neppe.

      poenget er at om du gjør dette vil følgende skje:

      man ser at du benytter VPN, men ikke nødvendigvis hva du driver med.

      dermed vil man se nøyere etter hva du driver med.

      kombiner dette med politi og etterretnings ønsker om å kunne gripe inn og «infisere» enkelte menneskers maskiner basert på mistanke, så er da «bruker VPN» en fin markør, og en åpenbar grunn og mulig mistanke til å se nærmere på aktivitetene din.

      dessuten, inget signal er også signal.

      slik å forstå at finner man ikke noe man kan koble til deg, så betyr det at du har gjemt deg, ergo er du under mistanke.

    • Steinar Willassen (svar til sadf)

      Det er da mange bedrifter som benytter VPN mellom servere i Norge og utenlands, og også ansatte i Norge som jobber opp mot servere i utlandet.. Må disse da klareres ?

    • David Sommerseth (svar til sadf)

      Jo, hvis få nok bruker VPN så blir det lettere å skille seg ut som mistenkelig. Men hvis dette skjer hos majoriteten, så blir det straks vanskeligere.

      Det jeg tror vil skje hvis noe DGF blir en realitet:
      – På kort sikt: Flere oppdager Tor, som er raskt å komme i gang med samt ytelsen i disse dager er betydelig bedre.

      – På lengre sikt: Flere og flere vil komme med integrerte VPN eller proxy løsninger, som sender kryptert trafikk til egne knutepunkt i andre regioner med mindre overvåkning

      Om majoriteten av den norske befolkningen vil flytte seg over til Tor, VPN eller proxy tjenester avhenger egentlig av hvor store skandaler som dukker opp.

      Generelt sett tror jeg hoveddelen av den norske befolkningen er såpass naiv at den ikke bryr seg. Og akkurat det punktet er enda mer skremmende enn DGF (og DLD) i seg selv.

  2. Det er vanskelig å få øye på hvilke trusler i cyber-rommet bulklagringen av data skal forhindre. Hvordan vitale systemer kan settes ut av spill etc.. Lettere å se motivasjonen personovervåkning-tradisjonell terror. Og: «Det betyr at norske borgeres kommunikasjon ikke er ikke særlig mye mindre overvåket om Norge ikke har en egen kontroll. For meg er dette ikke noe argument i noen retning – bortsett fra at det er relativt naivt å tro at vi ikke blir overvåket om Norge unnlater å innføre DGF.» Klart som blekk…

    Svar på denne kommentaren

  3. Det jeg savner er en redegjørelse for hvordan man straffer misbruk av det som idag er ‘privatlivets fred’ når man nå ønsker å få innsyn i alt vi kommuniserer digitalt. Jeg ønsker meg en chilling effect blant de som forvalter våre digitale data, og det oppnås ikke gjennom ‘gjennomgang av prosedyrer’ og ‘læringspunkter’ hver gang disse data blir misbrukt.

    Det er en alvorlig inngripen i privat kommunikasjon som nå ønskes oppnådd. Da hadde jeg sett for meg en større diskusjon rundt hvilke rettigheter vi blir gitt som kompensasjon for den avståelsen av frihet som mest sannsynlig blir vedtatt.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg tviler på at den formen for overvåkning av grensetrafikk som foreslås vil ha noen som helst effekt mht samfunnssikkerhet. Innenfor våre grenser er det mengder av dårlig beskytta maskiner som utenforstående med onde hensikter kan få tilgang til og bruke som proxy i angrep mot norske nettsteder. Kommunikasjonen mellom angripere og proxy er da kryptert og overvåkerne uten mulighet til å se hva som foregår. Det foreslåtte tiltaket er nok et eksempel på overvåking som bare fanger aktiviteten til lovlydige borgere og evt kjeltringer som ikke er intelligente nok til å beskytte seg.

    Svar på denne kommentaren

    • dsa (svar til Per)

      ikke helt….

      trafikken kommer fra ett sted…

      og den går til ett sted…

      selv om man IKKE ser hva av data som går der, kan dette være mer enn nok til å slutte ett par ting.

      det er neppe nødvendig/sannsynlig/legitim trafikk om det fyker noen MB inn til min nettforbindelse (fra utlandet). spesielt om den er initiert utenifra som i seg selv er mer en mistenkelig.

      det er ett fåtall i Norge som bruker VPN inn til sine egne maskiner hjemme el. selv om det er noe.

      så det er mulig å koble en del info og skjønne at dette ikke er legitim trafikk.

      å dermed kunne strupe den forbindelsen vil kunne gi en forebyggende effekt. for eks.

      jeg trur dog ikke at det er verken nødvendig eller ønskelig sett bieffektene av DGF…

      jeg tror det meste bunner og grunner i at man lar advokater og andre som neppe forstår det rent tekniske bak, og hvordan dette kan (mis-)brukes, delta i en slik utredning.

    • David Sommerseth (svar til dsa)

      Jeg frykter at du ser litt for lettvint på dette.

      * Ja, trafikken kommer og går fra kjente steder … men:
      Det er ingenting i veien for at en angriper kan bestemme seg for å bruke VPS tjenester som har lokasjon i Norge, eller bot-nodes på allerede kompromitterte maskiner med norsk IP adressse. Man setter så opp en CC node i Norge (f.eks. en VPS), som så styrer alle nodene i Norge. Trafikken fra utlandet som styrer denne CCen går kryptert og vil ha en minimal datamengde. Trafikken ut fra CCen til sine slave-noder vil være noe større, men ikke nødvendigvis så stor at den vekker oppsikt. Trafikken ut fra slave-nodene, som da har norsk IP adresse, vil være betydelig høyere. Men det blir ikke så lett oppdaget hvis DGF virkelig kun kontrollerer trafikk som passerer grensene (kommunikasjon til/fra en IP adresse som ikke er registrert i Norge).

      * «det er ett fåtall i Norge som bruker VPN inn til sine egne maskiner hjemme el. selv om det er noe.»
      Dette finnes det svært lite tall på, såvidt meg bekjent. Uten reelle fakta vil denne påstanden ære like riktig: «En stadig økende andel av norske Internetbrukere tar i bruk VPN løsninger.» Men man må kunne anta at en større andel av den norske befolkningen vil nok at i bruk VPN, Tor eller tilsvarende proxyløsninger for å beskytte seg om det blir nok støy rundt overvåkning på Internet.

      * «jeg tror det meste bunner og grunner i at man lar advokater og andre som neppe forstår det rent tekniske bak, og hvordan dette kan (mis-)brukes, delta i en slik utredning.»

      Der tror jeg dessverre du har mye mer rett. Det er mange som kikker inn i denne materien som ser ut til å mangle en god teknisk forståelse av disse problemstillingene. Og det blir viktigere for dem å presentere noe som høres fornuftig ut for dem som ikke forstår seg enda mindre på dette (som politikere), som skal bruke dette som et beslutningsgrunnlag.

    • Fint at det er noen som forstår problemstillingen. Med tanke om hvor mange som bruke VPN i Norge. Bare ved et par eksempler: Det er estimert opp till 500.000 brukere av popcorn time, som har innbyggde VPN, og Opera har også VPN som en del av kunksjonalitet. Da mener jeg antallet er faktisk høy og økende

  5. I disse dager får man hetta over at fremmede stater kan sitte på kompromitterende videomateriale av statsledere for å bruke dette til utpressing.

    Hvilket utpressingspotensiale har ikke «bulk»-lagring av hele nasjonens nettrafikk? Hvordan skal man forsvare dette materialet mot utro tjenere eller fremmede stater? Å sitte på dette materialet gir en enorm mulighet for misbruk som potensielt kan forskyve hele maktfordelingen i landet. Er dette virkelig noe vi er villig til å risikere?

    Svar på denne kommentaren

  6. Bjarne Bjørnehi

    Historisk har all ny kunnskap blitt tatt i bruk. Vi har ingen grunn til å tro at dette vil bli annerledes i fremtiden. I denne sammenheng, altså DGF, DLD osv., betyr det at den økende digitaliseringen nødvendigvis fører til politistaten. I realiteten er vi der allerede. Feil, formålsglidning, hacking o.a. betyr at alle databaser i prinsippet er åpne. Kjente datainnbrudd viser et dette langt på vei også er en realitet i praksis. Hverken jurister, politikere, dataeksperter eller alminnelige brukere kan stanse denne utviklingen. Vi tvinges alle inn i, og blir låst inne i, det digitale paradigmet. Det finnes ingen frihet eller noe personvern i den digitale verden.

    Svar på denne kommentaren

    • Bjarne Bjørnehi (svar til Jan)

      Nei, jeg har forsøkt å si at det dessverre er irrelevant hvordan vi tenker om digitaliseringen. Når vi tar en teknologi i bruk, skjer det på teknologiens premisser. Dette gjelder for all teknologi, men i ekstrem grad for den digitale, fordi den har potensial til å være både svært omfattende og invaderende. Vi kan gjerne bestemme oss for å være optimister, men det forandrer ingenting.

  7. Sverre Eldøy

    At vi i det hele tatt er der at vi diskuterer «DGF» er ikke bra. Det vitner om et fravær av forståelse for hvordan teknologien, som vi alle sammen bruker til daglig, fungerer. Videre så bør man se større på det og tenke litt på hva slags samfunn vi egentlig ønsker å skape. For dette kommer til å påvirke borgerne i generasjoner fremover.

    Om formålet med «DGF» er å bekjempe «terrorisme» – så synes jeg heller vi skal ta og realitetsorientere oss og bruke de pengene på noe som faktisk ER et problem – det være seg helse, mer fremtidsretta utdanning, subsidiering av bærekraftig industri osv.

    Om formålet med «DGF» er «samfunnssikkerhet» – så synes jeg at vi må ta inn over oss at «DGF», på både et teknologisk og et moralsk plan, truer samfunnet og de verdiene som vi tradisjonelt sett har kalt norske. For formålsutglidning – det kommer – uansett hvordan man vrir eller vender på det. Noe annet ville jo nesten vært rart. Og snoking? Hvordan i alle dager skal lille Norge sørge for at all denne informasjonen ligger trygt lagret når storebror ikke klarer det? Vi har jo fått se designet – ikke imponert.

    Hva med å heller bruke de ressursene til å gjennomføre en massiv kompetanseheving på IKT-sikkerhet for samtlige nordmenn? Og hva med å heller bygge opp en mer solid infrastruktur?

    Sett i lyset av den siste tidens påstander om at Russland har påvirket det amerikanske valget – så later det heller ikke til at deres «DGF» har kunnet forhindre eller begrense nettopp den typen problematikk. En grunnleggende forutsetning for et fungerende demokrati er at borgerne kan kommunisere sammen uten at myndighetene skal legge seg opp i det. Med «DGF» har vi ingen garantier for det.

    Om man setter en maskin i DMZen så ser man fort at man blir hamret ned av forsøk på å trenge seg inn. De kommer fra hele verden. Kina, Russland, Tyskland, USA, Frankriket, Argentina. Loggene blir fort fulle av tegn på forsøk på innbrudd. Hva hjelper det om staten sitter og lagrer dette her? På hvilken måte skal «DGF» ha noen verdens ting å si? Neste gang en inder stanser produksjonen på et gassanlegg så kan man kanskje i ettertid gå inn og se at det var sånn det hang sammen. Men hva så?

    Det jeg savner er at myndighetene begynner å behandle internet som en infrastruktur som vi har blitt helt avhengige av. Om en lastebil stopper på ringveien så kommer det etater på pletten og ordner opp. Om internet sliter så er det private aktører, med svært begrensa ressurser, som må ordne opp. Her forleden gjorde Telia en tabbe og masse trafikk surra rundt i timesvis. Hvor er de statlige ressursene da? Hvor er etaten som kan peke på hva problemet er og/eller prøve å løse opp i det?

    Når jeg sender en melding til dama, så går den via en eller annen apple-server i et eller annet land. Men meldingen er ende-til-ende-kryptert. Så selv om den lagres et eller annet sted så vil det ta mange år før noen kan dekryptere den. Og hva står det i den? «Er du sulten? :)» Skal vi virkelig bruke ressurser på det? Eller skal vi ta tak i noe som er samfunnstjenelig?

    Svar på denne kommentaren

    • Daniel Bakke (svar til Sverre Eldøy)

      Amen! Å i det hele tatt kalle dette «grenseforsvar» er latterlig. At «digitaliseringen» i Norge gjør oss avhengig av å overvåke alle nordmenn for å sikre digitale tjenester mot angrep har ingen sammenheng overhodet, og er rent vås. De siste terrorangrepene i Europa har også vist oss at det nytter fint lite med massiv overvåking for å forebygge.

    • David Sommerseth (svar til Sverre Eldøy)

      Godt oppsummert!

      Vil bare legge til noen kommentarer rundt dette med at DGF skal brukes til å bekjempe terror.

      Glenn Greenwald skriver litt om dette i «No place to hide». Han argumenterer der ganske godt for at svært få terrorhendelser har blitt hindret på grunnlag av økt overvåkning alene. Det som historisk sett har gitt effekt er målrettet etterforskning, ofte basert på tips fra offentligheten.

      Videre blir dette understreket enda klarere med terrorhendelsene i Paris og Brussels i ganske nær tid. I begge disse hendelsene så hadde myndighetene i de respektive land mottatt tips og/eller hatt under etterforskning konkrete personer som faktisk var involvert i disse angrepene. Lovgivningen i de landene er også slik at de kunne med dagens lovverk sette i gang tiltak for målrettet overvåkning mot disse personene. Hvorfor det ikke skjedde, vet vi mindre om. Men det var en menneskelig beslutning.

      Likeledes her i Norge, PST hadde hatt Anders Behring Breivik på sin radar. Men det var ikke nok til å fatte nok mistanke til hva som var i ferd med å skje.

      Med det perspektivet lurer jeg på hvordan enda mer utstrakt overvåkning av enda flere mennesker uten mistanke kan gi den informasjonen som trengs for å sile ut potensielle farer?

      I tillegg så har man trenden med mer solo-terrorisme, hvor det er mye mindre bruk av kommunikasjon mellom de som skal utøve en aksjon. Disse personene vil like enkelt kunne beskytte sin informasjonssamling ved bruk av Tor, og dermed unngå å stikke seg markant ut når DGF ser på trafikken.

      Det som derimot er det vanlige mantraet fra alle instanser som ønsker utstrakt overvåkning: De bruker terrorisme og pedofili som argumenter for spille på følelsene til innbyggerne. Men de unnlater å gi et større bilde av hvorfor disse argumentene i stor grad ikke fungerer i praksis.

  8. De som vil hacke seg inn, eller komme med cyberangrep klarer dette uten problemer uansett brannmurer, digitale grenseforsvar ol. Dette er bare en dårlig unnskyldning for å unngå at Wikkileaks en gang i fremtiden avslører at også alle normenn har blitt overvåket i lang tid… Alt vi sier, eller søker på, hører på av musikk ol dukker tilfeldigvis opp som reklame for noe Google eller Facebook tror er relevant. Enten det eller så ser de på alder og kjønn, og regner med at du er feks optatt av babyer, ammeinlegg ol… Eller brudekjoler. Hvis utenlanske nettsteder kan overvåke oss så totalt, hva tilsier at vi ikke blir overvåket i like stor grad av norske myndigheter?

    Angående argumentene for et digitalt grenseforsvar… Eh… Hallo! For det første har vi ikke hverken demokrati, eller folkestyre, vi har mistet selvråderetten, og selvstendigheten på grunn av forrædere som Gro, Støre og Stoltenberg, vi styres av EU, EØS, NATO, TISA, med flere. For det andre så er det fremdeles, lenge etter massehysteriet om at det er «funnet» bevis for at Russland har påvirket valgresultatet i USA, fremdeles ikke lagt frem noe bevis, det er kun tomme påstander. Og uansett om Russland på en eller annen måte hadde en finger med i spillet, så har de i så fall kun forsterket noe som mange amerikanere allerede visste. Informasjonen som ble leket om Hillary Clinton var informasjon om ublue aktiviteter hun hadde forsøkt å skjule for folket, og harde fakta om hva hun hadde drevet med, som var alt annet enn noe som tjente andre enn henne selv, og hennes kompanjonger. Ikke folket. MSM ( Main Stream Media ) i USA og Norge kom med så mye ensidig svada som lett kunne tilbakevises, og de norske regjeringene har betalt milliarder av våre skattekroner til Clinton Foundation, og hennes valgkampanje. Er ikke det et minst like stort anngrep på demokratiet? Hva med USAs anngrep på Saddam, Gadaffi, og Assad? Lovlig valgte regjeringer, og USAs innblanding i Ukraina? Jeg vil påstå at dette er minst ti ganger værre enn å spre fakta om Clinton… Etter 11.09.01 som har vist seg å være basert på løgner og en offisiel forklaring som ikke henger på greip, så har norge fortsatt å støtte disse anngrepskrigene angivelig i en kamp mot terror, som bare har ført til mer terror og falce flagg opperasjoner av samme type som 11.09.01… Med forklaringer som ikke henger på greip. Dette til tross for at det er godt kjent at over 90% av New Yorks innbyggere ikke tror på den offentlige forklaringen. Fagfolk, brannmenn, piloter, ingeniører, arkitekter ol. sier det er umulig. Men likevel fortsetter vi å sende folk og bomber… Nå støtter vi en opprusting og provokasjon av Russland, som USA og NATO håper skal føre til en krig med Russland, og gjerne en 3. Verdenskrig. USA trenger en ny krig, eller det vil si, eliten der trenger å reinvestere, og vil gjerne ha krigsprofitt… Norge risikerer å bli bombet av en rakett/atombombe ved Trondhjem, og dermed bli delt i to. Det vil ikke bli farbart mellom sør og nord annet enn med båt, eller fly, noe som garantert vil være risikabelt… Folket i nord blir isolert og vil ikke lenger kunne få mat, og andre forsyninger… Men folket i sør vil tja.. Hvem vet? Ikke jeg, men jeg håper at vi kan stoppe et slikt vanvittig fremtidsscenario!! Jeg håper Trump og Putin klarer å stoppe mainiackene i NATO, og arrestere hele bunten for de krigsforbrytelsene de har begått.

    Svar på denne kommentaren

    • David Sommerseth (svar til Anonym)

      Beklager altså, men jeg ramlet helt av når jeg kom hit: «… For det første har vi ikke hverken demokrati, eller folkestyre, vi har mistet selvråderetten, og selvstendigheten på grunn av forrædere so…» Jeg orket ikke lese resten, for å være helt ærlig.

      Bare et lite tips: Vær markant mindre konspiratosrisk og henvis til kjente fakta før man begynner å rive ned og motbevise disse faktaene.

      Det er mye i norsk politikk jeg er svært uenig med. Men det at min uenighet ikke blir tatt til følge på igjennom Stortings-, fylkes-, og kommunevalg betyr ikke at vi ikke har demokrati eller folkestyre. Det betyr bare at et flertall har et annet syn enn meg. Og det er da vitterlig det prinsippet et demokrati står og faller på – flertallet bestemmer. Det er det stemmende flertallet i Norge som har gitt de resultatene vi har i dag, inkludert hvordan vi håndterer styringssignaler og nye lover fra EU (via EØS).

      Hvorvidt NATO kan styre noe i Norge skjønner jeg ikke. Og gikk ikke TISA helt på trynet, for så å bli erstattet med TTIP – som såvidt jeg husker ikke er vedtatt enda? Så her er et annet tips: Baser dine argumenter på reelle og mer sannferdige fakta.

  9. Eirik Øverby

    Forskjellen på å bli overvåket av en fremmed makt og å bli overvåket av ens egen er fundamental. Svenske myndigheter (FRA) kan ikke arrestere meg, en norsk borger i Norge, uten bistand fra norske myndigheter. Med eget DGF er overvåker og myndighet med jurisdiksjon over meg en og samme institusjon.

    Forøvrig er argumentene om at man skal beskytte norske virksomheter ganske merkelig. Industrispionasje av typen det snakkes om kan – gitt faktum selv artikkelforfatteren anerkjenner – veldig ofte gjennomføres uten at trafikken trenger passere norske landegrenser overhodet.

    Svar på denne kommentaren

  10. Superfilosof Alexander Eriksen

    Alle vet vel at antiluft-missiler kan treffe mål på bakken også… ikke sant?

    Antiluft-missiler er de raskeste og mest avanserte missilene på hele jorda…

    De er laget for å ta igjen og treffe andre missiler..

    Det betyr bare at de må være så raske og manøvrerbare som mulig, og de må ha den beste siktemekanismen for å treffe mål som beveger seg mellom 2000 og 15000km/t..

    Svar på denne kommentaren

  11. Tomas Løkken

    «Det DGF som er foreslått er vesensforskjellig fra DLD. Det er også vesensforskjellig fra de overvåkningsregimer som praktiseres i andre land i Europa og som vil bli prøvet for retten fremover. Åpenheten rundt hvordan DGF kan settes opp i Norge er imponerende. Sikkerhetstiltakene rundt det DGF vi har foreslått er mye sterkere enn hva vi er kjent med finnes noe annet sted.»

    – Hva gjør DGF «esensforskjellig fra DLD»?
    – Hvorfor er det vesensforskjellig fra andre land?
    – Og hvilke sikkerhetstiltak er oppdaget som ingen andre vet om?

    Svar på denne kommentaren

  12. Christer van der Meeren

    Interessant og (dessverre forfriskende) reflektert i denne debatten. Men hva da med kryptering? Jeg regner med vi bare vil se mer og mer av ende-til-ende-krypterte tjenester fremover, se f.eks. httpssecuritytoday.comarticles201701112017-the-year-encryption-goes-wild.aspx

    Jeg vil dessuten regne med at bruken av ende-til-ende-krypterte tjenester fra terroristers side relativt sett er svært mye høyere enn hos ikke-terrorister. Hvis vi antar at nesten alle terrorister bruker ende-til-ende-krypterte tjenester (Signal, ProtonMail, osv.), samtidig som at disse tjenestene i all hovedsak brukes av ikke-terrorister, hvordan kan man da regne med at overvåkning av nettrafikk skal kunne gi informasjon som skal kunne avverge terror?

    Svar på denne kommentaren

    • hvordan reagerte etterretningen på at ABB bestilte materialer til bombe?

      de fikk informasjon. den var IKKE kryptert el.

      dette er en gjentagende greie på mye annet som har skjedd både før og etter.

      og så har man den andre siden av medaljen. hvor søk etter riskoker på Google har medført storming av hus. til uskyldige…

      vi kan bare glede oss…

  13. Ruben Solvang

    Ressursbruken for et slikt prosjekt kan ikke forsvares for hva man får igjen. Hvis man virkelig ønsker å redusere sjansene for cyberterror og angrep mot norsk infrastruktur så bør ressursene heller brukes på å gjennomgå og omstrukturere eksisterende systemer for å sikre dem bedre enn idag, og ha et aktivt program for å overvåke operasjonen til disse systemene.

    Det er mye sårbar programvare ute å går i mange offentlige tjenester, og det er kjernen i problemet.

    Svar på denne kommentaren

  14. Håvard Pedersen

    At samfunnet digitaliseres er da ikke et argument for å innføre forsvar som er fundamentalt annerledes fra det man har for ikke-digital kommunikasjonsform? Eller bør man for sikkerhets skyld åpne alle brev og scanne innholdet når de passerer grensen?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til David Sommerseth Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.