Internett

Foreldrekontroll og internett – hvordan tenker dere?

I need to find something on the internet av Shirley Binn på Flickr CC-BY 2010

Har du gode innspill til kjøreregler for barns bruk av internett?

Nylig kom temaet opp i en diskusjon hos oss. En småbarnsfar-kollega spurte: Hva gjør man med barn og internett? Kan dere hjelpe oss å bli klokere på dette?

Vår kollega har et relativt bredt utvalg barn i alderen 4-10 år. Som så mange andre barn som lever i Norge idag har ungene egne telefoner, nettbrett og datamaskiner. Og de har endel alenetid, hvor de liker å surre rundt på internett.

Spørsmålet som opptar kollegaen er: Han kan i og for seg sette opp routeren slik at den begrenser barnas tilgang på ulike måter, men hva er best? Og hvorfor? Og er det i det hele tatt riktig å gjøre det? Kan / skal man beskytte barn mot virkeligheten?

Vi tenker at han kan da ikke være alene om å lure på slike ting, og blant NRKbeta-leserne finnes det helt sikkert både folk med ulike perspektiver på hvilke ulike ting som kan gjøres, hvorfor de burde (eller ikke burde) gjøres slik eller sånn, og hva Vitenskapen sier om ulike innfallsvinkler.

Hva er deres tanker om dette?

45 kommentarer

  1. Om barna «konsumerer» (spiller, ser på tv, streamer, m.v.) så får mine barn ikke mer tid en 30min ila en hverdag. Dette strekker seg til høyst et par timer på lørdag og søndag.

    Dersom de er kreative (tegner, skriver, lager musikk, programmerer, osv — bygging i Minecraft gjelder ikke, med mindre dette skjer i form av programmering), derimot, så har vi sagt de kan sitte i timesvis. Akkurat dit har vi ikke kommet ennå, de er nok ikke gamle nok ennå.

    Svar på denne kommentaren

      • Jeg er bestemor,og synes det er skremmende å se hvor mye tid barn bruker på PC OL.hvordan håndheve ting? Det er jo ikke foreldre som bestemmer lenger,så jeg kan godt forstå at dette kan være vanskelig.i dag blir barn spur fra di er små om di vil ditt,vil datt,og foreldrene lar unger styre og bestemme.unger i dag må gå til fysioterapi pga at di ikke har koordinasjon og styrke pga stillesitting,di mister sosiale ferdigheter,di har ikke fantasi og kreativitet,fordi alt foregår foran en skjerm.jeg begriper ikke at foreldrene ikke ser galskapen i dette.

        Svar på denne kommentaren

  2. Eivind Johan Isaksen

    Man kan begrense barns tilgang til matbutikken, enten vet å holde dem unna butikken i det hele og store, eller ved å nekte dem tilgang alene. Dette vil verne dem fra usunn reklame, skumle mennesker og faren for tjuverier og kjeltringsstreker, men det vil OGSÅ ta fra dem en vesentlig del av samfunnserfaringene som de bør få med seg som en del av oppveksten!

    Verden er åpen, fri og farlig. Det har den alltid vært (statistikk viser at den var farligere før, men det er et annet poeng).
    Veldig får er i lengden tjent med å bli skjoldet fra å få erfare hvordan verden er og fungerer – både på godt og vondt. Det viktige er at barna er klar over hva som er trygt og hva man skal holde seg unna – både på internett og overalt ellers.

    Utfordringen ved bruk av internett er muligens heller at vi som samfunn ikke er forberedt på og/eller fullt klar over farene som møter oss i fremtiden. Dette inkluderer skumle saker som identitetstyverier, overgrep, og det som verre måtte være.. Her trenger vi et snarlig løft.
    Utarbeiding og innføring av opplæringsmetoder i regi av storsamfunnet må komme på plass til alle, og helst før de «skumle aktørene» på nettet er lært opp til å utnytte mangelen på kunnskap.

    Vi, som foreldre OG som samfunn, kan ikke nekte barn tilgang til samfunnet, men vi MÅ sørge for at de er forberedt på hva det går ut på og hvordan de skal møte det!

    Svar på denne kommentaren

      • Eivind Johan Isaksen (svar til Anders Hofseth)

        Slik jeg ser det har vi tre grupper som må følges opp på ulik måte, med ulik effekt;
        1. Barna, som skal bruke dette i fremtiden.
        2. Ungdommen som kan bruke dette, men som ikke nødvendigvis har erfaring nok til å begrense/lære opp i sikkerhet og fornuftig bruk.
        3. Vi voksne, som alt for ofte trenger hjelp fra ungdommen til å forstå hva nettet kan tilby og hvordan vi kan bruke det.

        Samfunnet kan være veldig tjent med å fokusere kortsiktig informasjon om sikkerhet og bruk av nettet, samt hvilke muligheter og farer netter bringer slik at vi kan vidreformidle det til – og følge opp barna, som skal bruke dette i fremtiden.

        Som et mer langsiktig mål, mener jeg at nettvett, nettsikkerhet, nettmulighet og nettbruk må inn i skolen, som fag på lik linje med andre samfunnsfag. Verden i dag foregår i veldig stor grad på nett. Det er -og vil være- mye viktigere å kunne slike temaer enn de fleste av de tradisjonelle skolefagene!

        Svar på denne kommentaren

        • Det du beskriver, er den femte grunnleggende ferdighet. Den er like viktig som lesing, skriving osv… Problemet er at en del av lærerene og andre ansatte i skolen ikke har denne kompetansen selv.

          Når det er sagt, så bruker jeg Smoothwall (brannmur) for styring av nettilgangen til barna. Styrer tidsbruken og hva de skal ha tilgang på.

          Svar på denne kommentaren

    • Dette er jo problemet i dag,at barn ikke lenger er ute og får di erfaringene og ferdighetene barn fikk før når di var ute og brukte kreativiteten sammen med andre barn.hjernen til barn som sitter foran en skjerm i timevis blir overarbeidet,di får søvnvansker,di bruker ikke energi som unger er fulle av,PC OL blir brukt som avlaster av mange foreldre for da er det ro og fred.di tenker ikke på di langsiktige negative konsekvensene innesitting har.

      Svar på denne kommentaren

  3. I ukedagene kjører vi «leksepremie», der barna får inntil 30 minutter skjermtid ETTER at leksene er gjort. I helgene er det litt mer fritt, men aldri mer enn 2 timer (litt avhengig av hvor lenge de voksne vil sove).

    Jeg har satt opp aldersrestriksjon på alle devicer og filtrering på routeren på diverse nettsider (oppdateres stadig), men jeg opplever innimellom at de finner nye steder å besøke. De bruker login på Youtube slik at jeg har tilgang til søkehistorikken deres, og de har egne brukere på Netflix.

    Jeg har veldig tro på at man har et aktivt forhold til barns nettbruk og bruker tid på å prate med dem om hva som er greit å se på og ikke. Hva de ser på hos kompiser har vi ikke oversikt over uansett, så da får man prøve å gi dem litt sunn fornuft på veien.

    Svar på denne kommentaren

  4. Selvfølgelig skal barn på internett følges opp og kontrolleres. FOreldre burde ha null toleranse for egne barn som snakker skitt eller mobber på nett. Barn bør også gjennom filtrering hindres i å nå upassende materiale på nett.
    De burde og hatt begrenset tid til nettsurfing og spilling (max timer i uka eller pr. dag).

    Svar på denne kommentaren

  5. Ein kan ikkje velge å la vera å beskytte barna, det kalles omsorgssvikt.
    Ungar kan ikkje passe på seg sjølve i trafikken, vera heime åleine etc. før dei har nådd ein viss alder (sjølvsagt situasjons- og individavhengig). Ein ville heller aldri latt dei gå på nattklubb eller gå åleine rundt i ein stor fremmed by, før dei var oppdratt til å takle «alt», ville ein?
    Mange vil sikkert innvende at internett ikkje kan samanliknast med virkeligheten..men då må eg protestere. Det som skjer på nett er også ein del av virkeligheten, og mykje av den er ein svært mørk virkelighet. Mykje er ikkje fiksjon, men dessverre fakta. Og noko vert presentert som fakta, men er fiksjon (tenker då f.eks på porno, aka skuespillsex med ulik grad av frivillighet).
    Nei, ditt barn søker kanskje ikkje på slikt – men har du ikkje filtreringa i orden kan sjølv eit uskuldig søk føre lukt til helvete.
    OG, ja..alt det der finst, og dei kan ikkje beskyttast i det evige – men verda blir fort nok stor. Vil du ta i frå dei barndommen?
    Tidsbruk får folk finne ut av i den enkelte familie, i kor stor grad dei vil ofre ungen sitt syn og mentale helse til dagens brød og sirkus.
    Lukka te!

    Svar på denne kommentaren

    • Samuel (svar til gyda)

      Må påpeke at med en gang dine barn er gamle nok til å være interesert i pornografi er de stort sett gamle nok til å forstå at pornografi ikke er ekte. Har selv brukt pornografi før, og de fleste jeg kjenner har sett på det. Noe jeg ikke helt forstår er hvem i alle dager det er som ikke forstår at dette ikke er helt ekte, og at de har valgt ut pene attraktive personer som i stor grad følger et manus. Dette er noe jeg var fult klar over som 11/12åring, når jeg så porno for første gang.

      «Men har du ikkje filtreringa i orden kan sjølv eit uskuldig søk føre lukt til helvete»

      Morsomt nok hører det til historien om første gang jeg så på pornografi, at jeg og en venn var fult klar over hva det var før vi så det, men hele grunnen til at vi var fast bestemt på å se det var at min venns foreldre hadde instalert et filter på pcen. Siden det var en begrensning på hva man kunne nå på hans pc, bestemte vi oss for å få deaktivert filteret for å se på porno, utelukkende fordi det var blokerte sider.

      «tenker då f.eks på porno, aka skuespillsex med ulik grad av frivillighet»

      Til sist er det at pornostjerner er ufrivillige en myte, ja det finnes de som ikke samtykker til det, men de aller fleste skuespillerne man kan se på populære pronosider ikke bare frivillige, men også ganske godt betalt. En gjennomsnitterlig kvinnerlig stjerne er antatt av Buisness Insider til å tjene litt over 50 000 dollar (mer en den gjennomsnitterlige inntekten til amerikanske borgere, som er rundt 44 000 dollar), mens de mest populære tjener stort sett mer enn 350 000 dollar.

      -Samuel 17år

      Svar på denne kommentaren

      • Hannah (svar til Samuel)

        Tja, nå er det ikke slik at alt som finnes i pornoindustrien er helt akseptabelt og greit, det finnes flere historier om pornoskuespillere som blir misbrukt og manipulert til å gjøre ting de helst ikke vil, som er et noe mer komplisert bilde enn at de er helt ufrivillige. Det finnes en del gråsoner her som er kan være vanskelig å skille fra scener hvor alle har samtykket hvis man ikke gjør masse research først.

        Når det er sagt så er jeg veldig pro-porno, og jeg syns ikke det er verdens ende om et barn støter på det av og til ved uhell når man surfer på nettet (gjorde det selv da jeg var 11-12, og tok ikke særlig skade av det), men det går fortsatt an å anerkjenne at ikke alle i pornoindustrien behandler hverandre 100% profesjonelt og med respekt. Det er jo noe man godt kan diskutere med barn som begynner å bruke nettet og som kommer før eller senere til å oppsøke porno, slik at de i hvert fall er litt mer informerte når den tid kommer.

        Svar på denne kommentaren

  6. konservativ far

    Vi er veldig opptatte av at barna skal bruke sin tid på læring når de skal bruke en skjerm.

    Vi mener teknologi er bra som verktøy og at ren underholdning blir for passivt. Vi ønsker å tenke selv og utvikle våre evner. Bidra, ikke konsumere.

    Internett inneholder alt som fins. Det viktigste vi kan gjøre er å lære barna å trå varsomt. Ikke oppsøke hva som helst bare fordi en tanke streifer hodet.

    Tilgang må derfor begrenses til de er gamle nok til å forstå konsekvenser og de kjenner seg selv. Vi lar dem ikke gå på butikken selv før vi er trygge på dem i den sammenhengen.

    Jeg tror vi alle sammen må gå i oss selv fra tid til annen. Vi må tenke over om det vi bruker tiden på er til gang eller skade.

    Hva gjør det med meg om jeg bruker store deler av livet på å lese om innvandring eller religion? Spille spill eller se på film? Se på porno?

    Hvordan påvirkes jeg av det jeg oppsøker der ute, på byen eller på internett?

    Barn bør lære at de ikke kan unngå å bli påvirket av inntrykk, at det ikke spiller noen rolle hvor de inntrykkene kommer fra. Det er den andre delen i «arv og miljø».

    Hvordan formes våre barn av den gjeldende pedagogikken i skoleverket?

    Jeg er bekymret for tanken om at alle bør prøve ut og eksperimentere med hva som helst. Vær fri, sies det. Hva skjer når alle kan være fri og leve ut alle sine tanker og lyster?

    Internett har svaret. La oss ta det litt rolig, hva?

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg har ikke barn selv ettersom at jeg bare er 20 år, men jeg ser en tydelig forskjell på hvor mye jeg sitter på mobilen og hvor mye mine 3 lillesøstre gjør. Ja, jeg «vokste opp» med internett og mobil, men der igjen rakk jeg å ha litt barndom før mobilen ble så sentral som den er i dag. Det gjorde for eksempel ikke min 10 år gamle lillesøster. Hun er ikke mye på nettet, men hun spiller veldig mye på nettbrettet. Faren min og stemoren min tar med seg mye av jobben hjem og sitter stadig ved datamaskinen eller sitt eget nettbrett. Jeg tror det har en stor påvirkning på barn som er så utsatt for inntrykk. Kanskje litt sånn «likt for alle» som de sa i Barnas Supershow. «Gjør mamma det, kan jeg». Sitter foreldre mye på mobil/nettbrett/pc tas oppmerksomheten fra barnet, og barnet gjør som mor og far. Jeg tror alt handler om begrensning, alternativer og nødvendigheter. Begrense både foreldre og barns tid på duppedittene, finne en alternativ løsning til underholdning, finne ut om det er nødvendig med 3 iPader i huset.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjell Ove (svar til Caroline)

      Vi har sjølv 3 born i alderen 3 – 13 år og ser kor mykje dette har forandra seg berre frå eldstemann var liten.

      Born ser heller ikkje nødvendigvis fordelingane i «likt for alle» -prinsippet.
      Om mor sit ein time på ettermiddagen og far ein time på kvelden, vil ‘forelderen’ med sine 2 timar ha vore mykje meir på skjerm enn poden.

      I tillegg korleis skiljer borna lesing – nyheter, bøker på nett, frå surfing, speling og ‘sjåing’?

      Men eg er einig i at foreldre må begrense borna sine og gje dei alternativer.
      Vi har rett og slett sagt at det ikkje blir iPad på dei minste på vekedagane og den eldste må styre skjermbruken litt sjølv (men berre etter lekser (om vi klarar å følgje med) og før leggetid.)

      Svar på denne kommentaren

  8. Sjølv brukar vi Open DNS til å sperre ein del av internettet.

    Vi prøvde med tidsavgrensa tilgong til det trådlause internettet, men dermed forsvann datakvota ganske raskt på mobilabonnementet.

    For at skjerminga skal kunne fungere, må dette også kunne definerast på mobiltelefon – filter på abonnement som er registrert på born f.eks?

    Svar på denne kommentaren

      • Kjell Ove (svar til Per Fuggeli)

        Løysinga er ikkje å sette opp ei datamaskin og ein eldre telefontype.

        Ungar/ungdommar i dag har nettbrett og smarttelefon – berbar datamaskin – dei har internett-tilgong ute, heime, hos vennar og kjende – der er opne nett dei kan kople seg til.

        Det kan ikkje vere opp til den enkelte forelderen å sørgje for at innhaldet ikkje er tilgjengeleg for ungane.

        Derimot å kunne filtrere ut via tenesteleverandørane vil dette treffe alle.

        Ser for meg at internettleverandørar kan levere eit filter for dei kundane som ønskjer dette, og mobiloperatørane spesielt om ein her definerar dette til å treffe dei som er under 18 år på mobil (barnebrukarar).

        So kan ein alltids unngå dette med å kjenne nokon som ikkje har dette filteret på heimenettet, eller ikkje er registrert som umyndig hos mobiloperatøren… Men ein kan jo ikkje passe på alt.

        Svar på denne kommentaren

  9. Pappa til fire

    Vi som voksne må hjelpe barna våre til sunn bruk av internet (dopamin triggeren av vår tid) på en fornuftig måte. Vi liker skjelden at besøket er mer opptatt av å ta bilde av maten og poste det enn å spise den sammen med med fellesskapet. Skal barn lære sunne relasjoner må de bruke tid med barn i samme alder. Vi må hjelpe dem av den digitale hverdagen, før de blir avhengige av likes og shares på insta/face eller lignende. Vi kontrollerer bruken av digitale platformer igjennom foreldre kontrol programmer. Fra Windows 8 og nyere er det innebygget, på Android kan det installeres separat. Dette fungerer ok, og er relativt enkelt å komme i gang med.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det finnes mange filtreringsløsninger som kan tilpasses ulike behov. Problemet med disse løsningene er gjerne kompleksiteten, både når det gjelder den tekniske løsningen og hvilke nivåer som er fornuftig for den aktuelle aldersgruppen. Det finnes mange som vil kunne si at det er enkelt å sette opp filtrering, men dette krever administrasjon samtidig som det er vanskelig å vite hvilket nivå man skal legge seg på (hva skal sperres/tillates, hvilken løsning skal velges, kanskje en ekstern proxy der man filtrerer via ulike kategorier, lovmessige hensyn f.eks. overvåking, osv)
    Jeg mener myndighetene burde tilrettelagt for et valgfritt/frivillig og «kostnadsfritt» nasjonalt filter der foreldrene enkelt kan bestille rett filtreringsløsning basert på alder, f.eks. gjennom nett/tjenesteleverandøren. Det finnes ulike metoder for å løse dette rent teknisk og administrativt (dette er selvfølgelig komplisert, men bør være gjennomførbart). Det essensielle må være at det er enkelt for brukerene(foreldrene), tilgjengelig for alle, samt gir en fornuftig tilgang til internett for barn i alle aldre.

    Svar på denne kommentaren

  11. Tommy Strømme

    Bruer appen Kidslox på 8-åringen og 4-åringen sine Ipads. Den lar meg og kona styre, fra våre egne telefoner, om brettene skal være «lockdown, parent mode, eller childmode». I childmode har man både aktivt filtrering av uønsket innhold samt blokking av valgfrie apper..f.eks apppstore. Så har man mulighet til å sette opp schedule, f.eks lockdown etter 19. eller kombinere med max tid hver dag. Helt brilliant. mvh Tommy

    Svar på denne kommentaren

    • Hørtes ut så noe som kunne passet for mine to barn.
      Sjekket opp appen, men såg en fikk 14 dager gratis så kunne man velge og fortsetter på gratis versjon eller betale i mnd..
      Fungere gratis mode bra eller er det anbefalt og betale en sum i mnd??

      Svar på denne kommentaren

  12. Viktig tipp:
    1.alliere deg med andre foreldre i tiden. Det hjelper.
    2. Vær delaktig. Spill samme spill som barna/ ungdom. Det er lettere å stoppe et barn, når den voksene har begrep på hva barnet/ ungdommen holder på med.
    3. Hold deg til aldersgrensen!

    Noen gang er det ikke lett å vite, hva som er riktig: men er du i tvil er det best du stoler på din vurdering og handler etter det.

    Svar på denne kommentaren

  13. Jeg ville deaktivert webkameraet på PCen hvertfall, ingen barn har bruk for det. Ellers er det å lære opp barna å være VELDIG skeptisk til mennesker på nett.

    Barn vil naturlig utforske seksualitet, og dette innebærer, enten man liker det eller ikke, Snapchat og lignende. Så da bør man lære opp barna i hvordan de kan garantere at motparten er den den er på Snap (videofilm av ansiktet der avsenderen gjør en grimase som mottakeren ber om, eller lignende).

    Ellers vil det være å ha et åpent og fortrolig forhold til barnet sitt, og være påpasselig på å ikke dømme barnet, eller gjøre det skamfullt, sånn at det kvier seg for å ta opp problemer med en.

    Men hva vet vel jeg, jeg har ikke barn selv, bare vært et.

    Svar på denne kommentaren

  14. Ting var vel litt lettere for en ti års tid siden da jeg hadde to jenter på 6 og 9 i huset… Ikke egne mobiler eller PCer men en fellesPC som de hadde relativt fri tilgang til. … Vi hadde noen avtaler om hvor mye de fikk lov til å bruke tid på lekesider der. ved en anledning hadde en av dem brutt avtalen litt for mye så jeg gikk inn på den lokale dns-serveren og routet om hennes favorittside til en lokal side som bare sa «Nå er det stengt her» … etter det var det ikke noe tidsbrukproblem på lang tid…
    Ellers så gjelder det samme med barn og internett som med mange andre ting de kan komme borti – realitetsorientering, fortelle om hva de kan komme borti og eller ha et tillitsforhold gjør at mange problemer løser seg før de eskalerer. (Når barna begynner å komme i den alderen at de begynner å eksperimentere med alkohol, er det viktigeste man kan gjøre å sørge for at de ringer hjem om de har fått i seg for mye – samme om de kommer borti ting på nettet som de vet ikke er bra)

    Svar på denne kommentaren

  15. Helt sikkert flere som har vært inne på dette (leste ikke alle kommentarene), men min tommelfingerregel når jeg snakker om nettvett og nettbruk for barn og unge er veldig enkel:

    Det ENESTE filteret som fungerer er det du installerer mellom ørene på barna.

    Snakk med barna om hva de gjør på nett og hva de kan oppleve. Sørg for at de vet de kan komme til deg når de ser noe kjipt eller noe de synes er ekkelt eller skremmende. Lær dem om kildekritikk og at ikke alt som står på nettet nødvendigvis er sant.

    Jeg har aldri brukt særlig tid og energi på filtre for å begrense barnas bruk av nettet og teknologi. Det er etter min mening mye, mye viktigere å sørge for at de har trygghet til å snakke om ting som går skeis og prøve å lære dem å bruke hodet og være kritiske.

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg er såpass ung at jeg fikk selv internett hjemme mens jeg gikk på barneskolen, og har vokst opp med netttilgang og egen pc på rommet. Jeg har tre barn som har hver sin mobil, i tillegg til Ipad utdelt av skolen og mye av leksene skal gjøres på paddene.

    Jeg har ikke tro på at filtrering og strenge grenser er veien å gå, åpenhet og det å snakke sammen er det viktigste. Det finnes alltid veier rundt filter på hjemmeWifi’en (4g, naboens nett, bli med en venn hjem, låne en annens device). Det å lære seg å søke opp informasjon, være kritisk til det man leser, spørre en venn, dele og chatte med klassevennene og lærerne når de lurer på noe er en stor del av deres hverdag og opplæring.

    De stygge groomingsakene har uansett ikke opphavet fra pornosider, det er feks snakk om MovieStarPlanet og andre apper rettet mot barn, så der ville det uansett være poengløst å sette opp et filter.

    Mine barn er så små når de har sluppet løs på nettet at vi kan diskutere ting uten at det er flaut (jeg har 1-3. klassinger). Jeg har ikke satt opp begrensninger for tilganger/tid, inntil det motsatte er bevist er det basert på tillit og enkle kjøreregler:

    -Folkeskikk! Ingenting blir borte (demonstrert med å google meg og finne bilder fra internetts spede begynnelse) og man skriver ikke noe man ikke ville ropt på butikken.

    -Lurer man på noe, så spør! Er det ekkelt, si i fra!

    -Når noen sier at skjermen skal legges vekk, så skal den vekk og man skal gjøre noe annet.

    -Vil jeg se på noe, så skal jeg få se på det. Alt står i mitt navn siden de er under 13 (aldersgrensa på google kontoen), og jeg er ansvarlig. Derfor skal jeg også ha lov til å se.

    Svar på denne kommentaren

  17. Det finnes nok like mange meninger om dette som det finnes foreldre…

    Har selv en gutt og to jenter i alder 10 – 16 år. Vi overvåker bruken til alle tre med bl.a. Norton Family som er installert på alle enhetene som barna bruker. Har da mulighetene til å sette opp filtre for ulike sider og emner som barna selv ikke er modne nok til å møte alene. Vi har valgt å ikke sperre noe for de to yngste, men heller prate om ting hvis vi ser at de søker på og er inne på ting som de trenger hjelp med.

    Når det gjelder hun eldste på 16 så trenger hun litt mer hjelp og rettledning til hvordan hun ikke skal utsette seg for farer. Hun er nok litt mer naiv enn en vanlig 16 åring og det har gjort at hun bl.a. var utsatt for grooming. Hun har også klart å sende endel bilder av seg selv som hun nok ikke ønsker å finne igjen på nett i voksen alder. Heldig hvis oppdaget vi begge deler relativt tidlig og har klart å begrense skadene som det kunne ført til.

    I tillegg til overvåkningen så har vi regel at ingen mobiltelefoner skal være med på rommet etter leggetid. Dette gjelder også de voksne. Ingen har behov for mobilen når de skal sove…

    Uansett overvåkning eller ikke så tror jeg at det aller viktigste er at man prater med barna sine. Man kan aldri få pratet nok om hvordan de skal bevege seg trygt rund på Internett og i verden forøvrig. Det er viktig at de skal lære av egne erfaringer, men de bør ikke gå gjennom det alene. Det er også viktig at vi som foreldre følger med å setter oss inn i hva barna gjør og hvordan de forskjellige sosiale nettverkene de deltar på fungerer.

    Vi har i tillegg passord til alle sosiale nettverk de er på. Dette er en forutsetning for at de skal få lov til å ha det. Selv om vi har passordene så er vi ikke inne å «snoker». Vi kan imidlertid sette oss ned med barna og snakke med de om hva de gjør og få de til å vise oss.

    Mitt beste råd er å ikke glemme å snakk med barna dine og bygge opp en tillit, slik at de kan komme til deg for å søke hjelp hvis de trenger det!

    Svar på denne kommentaren

  18. Tillit er den beste sikkerhet. Har man en åpen og ærlig tone om data og internett, så varer det lengst.

    Man kan f.eks. skille data-innhold mellom «voksen» og «barn» – og be barna styre unna det første. De vet nok hva som er «på kant». Og har man etablert tillit – så spør de hvis de er i tvil.

    Som en siste sikkerhet kan det være lurt å ikke la barn bruke data uten at der er voksne i samme rom, eller ihvertfall i nærheten.

    …og man kan si ifra at det er mulig å spore hvordan pad / pc / smartphone blir brukt.

    Svar på denne kommentaren

  19. En haug med organisasjoner/aktører lagde heftet/plakat om småbarn og skjermbruk for en stund tilbake. Se denne lenken http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/engodstart/ – jeg syns det er mye bra her – spesielt at det ikke gis noen universalnorm for rett og galt, men at det handler om at foreldre må finne ut av hvilke rammer/grenser de selv skal sette. Hele prosjektet med å utvikle materiell til småbarnsforeldre startet med at fysioterapeuter kontaktet mine danske kollegaer (Red Barnet) og var bekymret for at småbarn ikke kunne ta pinsett-grepet. Hadde egentlig vært bra om flere helsefolk hadde engasjert seg om muligheter/risikoer relatert til nettbruk.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalest