Det sosiale nettet, Gjestebloggere & Samfunn

Samfunnet trenger alternativer til Facebook

Hva kan samfunnet gjøre når alle veier leder til Facebook? Illustrasjon: Ståle Grut / NRKbeta på foto av Harald Groven (CC BY-SA 2.0)

Politikere har grepet inn for å sikre åpenhet og motvirke monopoler tidligere. Nå må det gjøres igjen, for sjelden har det vært viktigere.

Husker du kontroversen rundt bildet av en en gråtende jente som løp fra napalm-bombene i Vietnam? Mye har skjedd siden dengang, og er det ikke glemt ennå er det nok ikke lenge til.

Etter presidentvalget i USA har vi snakket mer om filterboblen som gjør at vi oppslukes av falske nyheter og ikke ser andre synspunkter. Hva er fellestrekket? Svaret er ikke «Facebook». Så enkelt er det dessverre ikke. Å knuse Facebook og bygge opp et annet nettverk i dets sted ville ikke hjulpet. Snowden satte nylig fingeren på problemet da han sa:

To have one company that has enough power to reshape the way we think, I don’t think I need to describe how dangerous that is.
Edward Snowden under Real Future Fair 15. november

Å bare sukke og stønne over tingenes tilstand vil heller ikke hjelpe. Ting skjer og snart Facebook-kontroversene som er aktuelle akkurat nå også glemt og alt fortsetter som før. Så hva kan vi gjøre? Mot slutten av denne artikkelen får du svaret. LIK OG DEL, og les videre:

Hvordan Facebook ble enerådende

Se for deg en verden, før internett, hvor mobilabonnementet ditt begrenser hvem du kan ringe. Alle abonnementer er lukkede nettverk hvor du kun kan kommunisere internt. Bruker du Telenor, men moren din Netcom, kjæresten OneCall og bestevennen Hello? Du får ta bena fatt og gå på besøk om du vil snakke med dem.

I en slik verden, ville du kjøpt telefon med plass til flere sim-kort og abonnert på alle, eller valgt det de fleste bruker og satset på at det holdt? Hvor lang tid ville det tatt før vi endte opp med et monopol? Hva ville det gjort med prisene og innovasjonen på telefonmarkedet?

Vår verden har blitt sånn, men konsekvensene nå er mye verre.

Blir du utestengt fra Facebook i dag går det ikke bare utover ditt sosiale liv, men også din mulighet til å påvirke samfunnet. Bloggere har ingen sjans til å nå ut til like mange. Spesielt om Facebook skulle velge å blokkere alle lenker til dem.

Lukket vs. åpent nett

I dag er Facebook et slags monopolistisk nettverk som “alle” bruker – halvparten av verdens nett-brukere logger inn minst én gang i måneden.

Verre: De er nokså åpne om at de vil bli det nye internett.

Med prosjektet «internet.org» jobber de for å få mobiloperatører i fattige land til å gi gratis tilgang til Facebook, mens all annen internettrafikk koster penger. For nye internettbrukere er det ikke enkelt å vite forskjell. I flere land svarer millioner at de ikke bruker internett. Facebook derimot – bruker de mye.

India har sagt nei til slik såkalt “zero rating”-praksis, men Facebook gir seg ikke og prøver seg nå i USA.

Hvis Facebook tar over nettet blir det deres regler – det vil si de rikeste annonsørenes og statene de opererer i sine regler – som gjelder. Ikke bare konkurranse og innovasjon vil bli skadelidende, men også ytringsfrihet og samfunnets utvikling.

Vi har vært her før. Før internett hadde vi lukkede nettverk som AOL. Da kunne du ikke sende mail til dem som brukte et annet nett enn deg, akkurat som du i dag ikke kan sende meldinger fra Facebook Messenger til Skype eller kommentere på Facebook-poster fra Google+.

Så kom internett. Friheten på dette åpne nettet førte til massiv innovasjon. Nye tjenester og arbeidsplasser oppsto over en lav sko. Folk likte friheten og byttet til internett. De lukkede nettene døde.

Politikere kan pålegge åpenhet

Eirik Newth sa det som burde ha blitt sagt av politikerne for lenge siden: Nå må myndighetene gripe inn! For det handler ikke lenger om et firma som har rett til å gjøre som de vil, det handler om at ett amerikansk firma, med ett eneste mål – å tjene penger – har fått en uakseptabel makt over hele verdens samfunnsutvikling.

Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.

Nesten alle PCer kommer med operativsystemet Microsoft Windows. I 2009 ble Microsoft anklaget for å utnytte denne monopolsituasjon til å også få monopol på nettlesere. EU dømte dem til å tilby alle Windows-brukere et fritt valg av nettlesere.

Selv lille Norge har tvunget en gigant i kne, eller i det minste bidratt. I 2008 så Forbrukerrådet seg lei på at Apple misbrukte sin særstilling innen salg av digital musikk til å holde på iPoden sitt “monopol” innen musikkavspillere. Misbruket gikk ut på at all musikk ble solgt med kopisperrer, såkalt DRM.

spiderweb photo
Foto: zebble/Flickr

Argumentet var at det skulle hindre piratkopiering, men det gjorde det aldri. Isteden hindret det fri konkurranse: Hvis du kjøpte musikk med Apples DRM kunne du bare spille den av på Apples iPod. Kjøpte du en spiller fra en konkurrent kastet du all musikken din i samme slengen. Forbrukerrådet klaget til Forbrukerombudet som ga Apple tydelig beskjed: Fjern DRM, ellers…!

DRM lever dessverre i beste velgåend, og sprer seg stadig til nye områder, men siden den gang har det så godt som forsvunnet fra musikk-markedet.

Nettverkseffekten låser deg til én tjeneste

Har du noen gang blitt opprørt over noe Facebook har gjort? Endring av personverninnstillinger? Sletting av napalm-bildet, eller den kulturelle kolonialismen det var et uttrykk for? At de sletter innlegg om kurdernes kamp for sine rettigheter i Tyrkia og ikke tillater støtte-arrangementer? Hva med at de samarbeider med Israel om hva palestinere kan snakke om? Eller alt det andre som har blitt blokkert bare den siste tida?

Uansett hvor opprørt du har blitt har du ikke sluttet å bruke Facebook. Hvorfor? Fordi da hadde du kastet ditt nettverk, dine sosiale relasjoner, i samme slengen. Og kanskje din største mulighet til påvirke samfunnet.

Nettverkseffekten blir en form for DRM.

Hvordan bør politikerne gripe inn?

Vi kan ikke skape en verden hvor både Facebook og skiftende politiske maktkonstellasjoner kan gripe direkte inn i hva som er tillat å diskutere og engasjere seg i. Det kan neppe være tydeligere enn nå, når Trump bruker sin første tide etter å ha blitt valgt til verdens mektigste mann på å angripe media og skuespillere for å kritisere hans politikk.

Nøkkelen for å unngå dette er, som vi har sett i eksemplene over, å påvirke vilkårene i markedet. Vi må sørge for reelt fri konkurranse, slik at det frie markedet kan gjøre jobben sin. Den mest effektive måten å gjøre det på er å bryte Facebooks «sosiale DRM»:

Dersom folk fritt kan velge å bytte til en konkurrent hvis Facebook gjør ting de ikke liker, vil den frie konkurransen sørge for at Facebook innretter seg og gjøre det mulig for et større mangfold av sosiale medier å vokse frem, hvorav noen kanskje også vil være bedre på funksjonalitet, design, å lytte til brukerne, eller annet.

Med den politiske utviklingen for tiden ville du kanskje foretrukket å bruke et nettverk som ikke registrerer etnisiteten og religionen din? Eller kanskje du helst ikke vil støtte et nettverk som bruker en hemmelig algoritme for å bestemme hvilke av tingene vennene dine poster du skal få lov til å se, ikke lager «skyggeprofiler» av dem som har valgt å ikke bruke nettverket, eller ikke lager sensurverktøy for Kina?

Eller hva med et nettverk som ikke lar noen like linker de ikke har klikket på eller ikke lar folk endre tittelen på linker? Kanskje du ønsker deg et nettverk som aktivt prøver å sprekke filterboblen ved å vise deg saker fra flere sider og på nye måter? Hvis nettverkseffekten plutselig ikke lenger er en sosial kopisperre for Facebook er det ingenting som hindrer dette fra å bli utviklet.

Grunnen til at du i dag kan sende en e-post fra din Gmail-konto til en Hotmail-konto er at det finnes åpne protokoller som alle e-posttilbydere bruker: SMTP, IMAP, POP3. Slike protokoller gjør det mulig å kommunisere på tvers av e-post-tilbydere.

En slik «ekstrem desentralisering», hvor det ikke bare er noen få forskjellige noder spredt utover, men et stort mangfold og mulighet for alle å sette opp sin egen node og koble på nettverket, kalles «federering». Husker du Snowdens sitat fra tidligere? Han kom også med et forslag til løsning:

Snowden’s answer? Making sure that one, singular platform doesn’t play such a dominant role in people’s lives. […] Instead, Snowden proposed a “federated system” of sorts, or a network of many Facebooks all connected.

Eric Brantner i Scribblrs

Det er flere miljøer som jobber med å utvikle slike federerings-protokoller for sosiale nettverk. Problemet er at ingen av protokollene er ferdigutviklet og klare til bruk. Utviklingen går for sakte og samfunnsrisikoen ved status quo er for stor til at vi bare kan vente på at det skal løse seg selv. Derfor bør vi spytte i offentlige midler til å få fortgang på prosessen. Dette kan gjøres både på EU- og nasjonalt nivå.

spiderweb photo
Foto: skeeze/Pixabay

Når det er gjort må Facebook pålegges å implementere disse protokollene, for i dag har de har ingen incentiver for å åpne seg for konkurranse på den måten. Det nytter ikke lenger å vente på at dette skal skje av seg selv, slik jeg tenkte da jeg første gang skrev om hvor avgjørende det er med federerte alternativer til Facebook tilbake i 2011. Nå må politikerne gripe inn, slik de gjorde mot Microsoft og Apple.

De som mest sannsynlig kan få til dette er, som Eirik Newth sier, EU. Det betyr ikke at norske politikere bare kan lene seg tilbake og vente på at andre skal ta ansvar, slik det internasjonale kvotemarkedet har blitt en sovepute for norsk klimapolitikk. Vi kan begynne å sette av penger til utviklingen av protokoller, slik Nederland har gitt penger til å styrke krypteringsteknologi, og vi kan presse EU til det å gjøre det samme.

Facebook bør også pålegges å offentliggjøre alle regler og algoritmer de bruker for å avgjøre hvilket innhold som ikke tillates, vises i «trending»-lista, vises i nyhetsfeeden din, og så videre. Kun slik kan vi som samfunn gå dem etter i sømmene. Det blir lettere dersom også kildekoden må vises fram, så vi kan se om de faktisk følger reglene de hevder at de gjør. For “kode er lov”, som Lawrence Lessig sier.

I tillegg bør norske politikere gjøre såpass enkle ting som å sørge for at kommunene slutter å bruke Facebook som sin hovedkommunikasjonskanal (pdf) og slutter å fortelle Facebook om alle som besøker nettsidene deres og at offentlige organer og statseide bedrifter ikke får tillatelse til å øke Facebooks makt ytterligere ved å bruke Workplace at Facebook.

Og hvorfor ikke begynne å se på hvilke muligheter Forbrukerombudet har til å presse Facebook, eller ta initiativ til en koalisjon mellom tilsvarende offentlige forbrukerrettighetsgrupper i Europa, som kan jobbe for å få hjulene i gang i EU?

Du kan bidra!

Foruten å etterspørre slike tiltak fra politikerne finnes det noen enkle ting du selv kan gjøre for å redusere Facebooks makt:

  • Bruk mindre tid på Facebook og mer tid på å høre på podcaster, lydbøker eller lese bøker. Det er heller ikke så dumt å legge fra seg mobilen fra tid til annen og gå en tur, snakke med venner ansikt til ansikt eller gå på et arrangement.
  • Facebook sine offisielle apper (Facebook og Messenger) sender hele adresselisten din til Facebook, sporer hvor du går og lytter til mikrofonen din, sier ryktene. Stemmer det? Vanskelig å si siden koden ikke kan undersøkes. Uansett vil det å avinstallere de offisielle appene gjøre mobilen raskere og spare deg mye batteri. Trenger du Facebook på mobilen? Prøv en app som bare viser deg Facebooks mobilnettside, slik som Swipe – eller Face Slim om du er komfortable med å installere apper fra utenfor Google Play Store.
  • Har du noen få venner du chatter ekstra mye med? Hva med å bruke en annen chatte-app med dem? Test Wire eller Signal. De krypterer også samtalen.
  • Facebook sporer deg nesten over alt du beveger deg på nett. Du kan hindre det ved å bruke en annen nettleser til Facebook enn du bruker til alt annet, slette Facebook sine cookies i den vanlige nettleseren og installere Privacy Badger.
  • Test et alternativt sosialt nettverk. Mange prøver Diaspora for tiden. Finn meg der: forteller@joindiaspora.com

I bunn og grunn handler det ikke om enkeltpersoner eller enkeltbilder – eller engang enkelte politiske valg. Det handler om vår alles framtid.

60 kommentarer

  1. Jeg avinstallerte Facebook og Messenger appene fra min telefon en stund tilbake fordi jeg brukte alt for mye tid der. Jeg likte heller ikke at jeg var tilgjengelig hele tiden gjennom Messenger. Når jeg trengte å bruke Facebook, som jeg som regel bruker til å chatte, brukte jeg nettleseren på mobilen. Det fungerte helt fint inntil det plutselig ikke var mulig å komme inn på meldingene uten at jeg ble henvist til å laste ned Messenger appen. Jeg la ned våpnene og kapitulerte, lastet ned Messenger på nytt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Åpenhet, generelt sett, synes jeg er en god ting. Men det bør kanskje skilles på forskjellige typer åpenhet.

    Personlig synes jeg det blir feil å diktere hva, konkret, Facebook skal tillate på sitt nettverk. For eksempel bilde av Vietnam-jenten. Dette må nesten være opp til Facebook, eller de som eier et nettverket å bestemme. Det samme gjelder for aviser. I åresvis har folk med «sære» meninger mast om at det ikke er ytringsfrihet i landet, fordi en avis har moderert bort innleggene deres. Og i åresvis har jeg argumentert med at aviser må ha rett til å bestemme over sine egne debattforum. Vi godtar jo vilkårene når vi blir med der. Man kan jo alltids opprette sitt eget forum, med egne regler.

    Men så har vi dette med algoritmer, DRM og sånt som jeg ikke forstår meg på. Det blir noe litt annet igjen. Her bør vi nok kanskje sørge for at alle spiller med åpne kort. Da blir det lettere å utvikle alternativer og sørge for «interoperability». Noen vil kanskje ha «Familybook», så kan man dele bilder av katten der. «Political book», «Newbook», osv. Facebook var vel egentlig ment for å finne tilbake til gamle venner. Det var i alle fall derfor jeg ble med der. Nå er 90% av alt som skjer i Nyhendestraumen min reklame, enten direkte eller inndirekte. Alternativer er bra.

    Facebook må gjerne bestemme over hva slags innhold de vil ha på sitt nettverk, men de bør ikke får bestemme over om appen/nettverket skal kunne relatere/fungere opp mot alternativer. Og alle bør få ha innsyn i hva appene de bruker har for koder. Jeg vil vite hva maten min inneholder, jeg vil vite hva appene mine inneholder.

    Svar på denne kommentaren

    • > Facebook må gjerne bestemme over hva slags innhold de vil ha på sitt nettverk, men de bør ikke får bestemme over om appen/nettverket skal kunne relatere/fungere opp mot alternativer.

      Ja, dette er nettopp mitt poeng. Jeg har sans for tanken om at alle firmaer skal kunne bestemme over hva de selv ønsker å tillate på sin plattform. Men om vi skal kunne holde på det prinsippet og fremdeles ha et åpent samfunn hvor demokrati er reelt mulig, _må_ vi hindre at én enkelt plattform i praksis blir den eneste hvor diskusjon og kommunikasjon i stor nok skala til å kunne påvirke samfunnet er mulig.

      Og nå mener jeg det er tydelig at vi må gripe inn politisk for å hindre at det skjer.

      Svar på denne kommentaren

  3. Bjørn Oppegaard

    Kanskje på tide at din arbeidsgiver NRK slutter å reklamere for facebook i hvert eneste program dere har med «bli venn med oss på facebook» osv osv.

    Har selv ingen profil på facebook, og jeg mener selv jeg lever ett ganske så greit liv, men håpløst med alle organisasjoner og bedrifter som tror at alle er der.

    Bjørn

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Bjørn! Børge er gjesteblogger hos oss, men for NRK sin del kan jeg si at policy er – så langt det lar seg gjøre – å alltid ha en nøytral kanal som eksempelvis e-post og SMS tilgjengelig for å sende inn bidrag.

      For publikumsdialog i radio, TV og nrk.no skal det kun henvises til sosiale medier sammen med andre måter
      å kontakte oss på, som telefon, e-post, MMS, osv. Unntaket er opplysning om emneknagger under
      sending.
      Fra NRKs «blåbok» for sosiale medier

      Svar på denne kommentaren

      • Altså…

        «someone@nrk.no» er likestilt med «failbook.com/stuff» eller «#something på facebook»?

        Og ingen reagerer på at den første er nøytral, mens de resterende er ren merkevarebygging. Gratis for merkevareeier i tillegg også faktisk.

        Så har man jo alle hurraroperne for sosiale medier, og hvordan man har bygd de opp vha. av redaksjonell omtale.

        Med noen få slike artikler som denne, for å «skape balanse».

        Det er faktisk ikke pent, og burde helt klart vært ulovlig.

        Svar på denne kommentaren

      • Jarle Hammen Knudsen (svar til Ståle Grut)

        Forskjellige radioprogram på P1 reklamerer stadig for sine facebookgrupper.

        Hvorfor har ikke det enkelte program sin egen hjemmeside eller blogg på nrk.no som supplement til programmet?

        Herreavdelingen legger for eksempel bare ut kveldens spilleliste på Facebook, ikke på nrk.no og Popquiz henviser til en facebookgruppe for mer informasjon.

        Svar på denne kommentaren

        • Så hjertens enig!

          For noen år siden hadde flere NRK-program egne sider på NRK.NO. Ditt eksempel Herreavdelingen hadde i sin tid en egen side på NRK.NO. Så ble denne mer og mer stemoderlig behandlet slik at det nærmest var en befrielse at de kom seg på Facebook slik at informasjonen ble langt mer oppdatert og man fikk interaksjon med lytterne. Nå legges alt av ekstramateriale kun ut på Facebook. Oppskrifter fra førjulssendingene, spilleliste, videosnutter fra studio mv.
          Så at Facebook kun brukes som en av flere kanaler for å ha kontakt med publikum er en sannhet med visse modifikasjoner. Man får ikke tilgang til alt som skjer rundt en sending uten Facebook. Eller Instagram som også en del program bruker aktivt.
          Jeg har et inntrykk av at man forlot det å ha gode oppdaterte sider på eget domene fordi det var så mye jobb og så «vanskelig» for programledere å publisere og holde det oppdatert. Noen år senere, når man har fått «alle» lesere og lyttere over på Facebook, er argumentet for å ha kommentarfelt og programsider på Facebook blitt at det er jo der folk er.

          Håper NRK, nettaviser mv. kan ta tilbake litt av ansvaret for eget publikum og den merverdien man gir sitt publikum.

          Svar på denne kommentaren

  4. Kjell Eivind Helgesen

    Gav meg selv Facebook forbud i sommerferien for halvannet år siden. Etter ferien klarte jeg å fortsette uten Facebook. For et halvt år siden logget jeg inn på Facebook for første gang på ett år. Da for å slette kontoen min. Det var befriende 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Det har ikkje du noko med

    Positivt overraska over at Diaspora framleis eksisterer. Hugsa eg las om det for nokre år sidan, så las eg for ikkje fullt så mange år sidan at det var på hell.

    Det verkar som eit meir realistisk alternativ m.o.t å takle desse problema enn å gå den juridiske vegen mot facebook, eller å forvente at marknadsmekanismane skal løyse dei.

    Svar på denne kommentaren

  6. Listen med alternativer er god men dere glemte en ting: Du kan også bruke Facebooks mobile nettsider (m.facebook.com) og legge det til på mobilen som et bokmerke. Den ser ut som en app og er nesten like brukervennlig.

    Dette er mye enklere enn å bruke en annen app og du kan velge den nettleseren du foretrekker, f.eks Chrome, Safari, Opera, Firefox, Dolphin, osv.

    Svar på denne kommentaren

  7. Er det greit om jeg markedsfører meg selv litt her? Jeg prøver å etablere et prosjekt rundt desentraliserte sosiale nettverk. Jeg har deltatt på møter i Social Web Working Group, som er en gruppe innenfor World Wide Web Consortium som prøver å standardisere de protokollene vi trenger. I den forbindelse har jeg også snakket med Tim Berners-Lee. I tillegg til noen års praktisk erfaring med utvikling av programvare for sosiale nettverk har jeg også en doktorgrad som er relevant om desentralisering og føderering på Web.

    Jeg er enig i at fødererte, desentraliserte sosiale nettverk er en fundamental bit som må på plass. Jeg har blogget om det her:
    http://kjetil.kjernsmo.net/2016/11/diversity-through-decentralisation/ men dette er et veldig komplisert område, det teknologiske er rimelig rett fram her.

    Som andre har nevnt er Solid-prosjektet ved MIT en interessant retning, men det er flere.

    Jeg har nok et litt annet perspektiv på ting enn mange andre, men la oss starte med det vi er enige om.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei, Kjetil! Så kult! Jeg ser også på bloggen din at du også har skrevet om desentraliserte nettverk og politisk inngripen i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/vi-ma-skape-sosiale-medier-for-alle/63009462

      Veldig bra å treffe på flere (nordmenn) som jobber med dette*!

      Jeg har sett at W3C jobber med dette, men er litt usikker på hvor mye tillit jeg vil legge på dem. Er litt generelt skeptisk med tanke på deres treighet og sånn i utviklingen av tidligere standarder (dog jeg er ingen ekspert, så jeg vet ikke hvor ille det er) og at alle de store og mektige nettselskapene også er mektige i W3C. Mer konkret er jeg ekstremt skuffet over at det har gått med på å bidra til å ødelegge nettet gjennom å gjøre DRM til en nettstandard. Dette er svært bekymringsfullt, og gjør det vanskelig å stole på deres dømmekraft.

      MIT-prosjektet har jeg ikke hørt om før. Jeg skal sjekke ut både det og bloggen din så snart jeg får tid.

      Tusen takk!

      * «Flere som jobber med» er litt misvisende, jeg jobber jo egentlig ikke noe særlig med det, bare skrive litt om det med noen års mellomrom 🙂

      Svar på denne kommentaren

      • Hei Børge!

        Jeg synes vi bør møtes IRL snarest, vi har en hel masse å snakke om. Mye bedre å ta detaljer på den måten.

        Anyway, la meg ta dette med DRM i W3C. Det er forhatt av absolutt alle. De som jobber med DRM der er en bitteliten gjeng som har svært lite støtte. Ja, de er store selskaper, men i W3C er de i praksis marginalisert. Det er verken de store selskapene eller W3C som er problemet. Problemet er at myndighetene over hele linja har gjort det helt klart at dette skal implementeres, og derfor er dette er noe de er tvunget til å innføre av myndighetene. Etter mitt skjønn, og jeg har sett det på nært hold, er det ikke spørsmål om W3C sin dømmekraft, W3C har rett og slett null handlingsrom i den saken, og det er 100% politisk styrt.

        Jeg har også vært der at jeg mistet mye av tilliten til W3C over dette problemet (noe jeg også har gjort klart overfor CEO Jaffe), men etter å ha fått det forklart hva slags press de står under, er det også blitt rimelig klart at når du får så sterk politisk styring, så er det veldig lite du kan gjøre med det.

        Det eneste som kan hjelpe er at vi skaper et alternativ som kan gi mediene en kontantstrøm som ikke er avhengig av DRM slik at de ser hva slags idiotisk ide DRM er. Det er en vesentlig del av det prosjektet jeg tenker meg. Dette vil også støttes opp av en overveldende majoritet av W3C.

        Svar på denne kommentaren

  8. Først, til kronikør og de som følger opp hans ordbruk: Federal, federation, federate er engelsk ordbruk. På norsk heter det føderal, fødrasjon, føderere. Men det er en detalj.

    Jeg skulle gjerne se en FB-erstatning som fungerte som et anarkistisk nettverk av vilkårlig mange sub-netverk som utvekslet informasjon gjennom standardiserte protokoller. Et angrep fra myndighetene mot ett av disse nettverkene må ikke være ødeleggende: For det første må ethvert del-nett ha rett til å ta fullstendig kopi av all informasjon i andre del-nett, slik at informasjonen er dublert i tilfelle sensur.

    Dernest: Ethvert del-nett må kunne operere som proxy for andre (eventuelt sensurerte) del-nett, slik at selv om sensur-myndigheter i ett domene forsøker å sensurere deler av nettet, kan det skaffes ved å gå via mellommenn. Dette må være en integrert del av nettverks-designet og protokollene i føderajonen.

    (NB: Her er det ikke snakk om ‘proxy’ på http-nivå, men en generell videreformidler på høyere nivå!)

    Proxy-ing må være fullstendig uavhengig av nettverksadresser, slik at sensur på basis av adresse blir umuliggjort. Informasjonen må identifiseres overfor proxyer på adresse-uavhengig vis. «Objekter», alt fra blogginnlegg, filer etc. til ressurs-linker må være adresse-uavhengige. De må være navn, ikke lokasjoner – URN-er, ikke URL-er, som kan bli levert av en proxy uansett hvor de er lagret.

    Informasjon som formidles via en proxy må kunne krypteres med en ende-til-ende asymmetrisk nøkkel (dvs. PK-type), og dialogen med en proxy må krypteres for å skjule hvilke forespørsler proxyen mottar.

    Proxy-nettverket bør være designet etter «torrent»-teknologi: En kringkasting til alle kjente leverandører som spør «Hvem kan levere URN=»xyzzy»?», og forespørselen spres i distribusjons-nettverket. Brukeren får forhåpentligvis flere alternative leverandører, og kan om nødvendig prøve det ene alternativet etter det andre til en vellykket overføring er gjort.

    Uansett hvem som blir valgt son leverandør: Forespørslen må inneholde en PK som blir brukt for å skjule innholdet.

    MEN: Hva vil våre overvåkingsmyndigheter si til noe sånt?

    For dem er det et nytt «mørkt nettverk», på linje med Tor etc. der de ikke vet hva som foregår. Det er selvsagt flott å skape et slikt nett der f.eks. kinesiske myndigheter ikke aner hva som flyter på nettet. Noe helt annet er å skape et nett der amerikanske myndigheter ikke har noen peilig – for ikke å snakke om norske – DE ivaretar jo bare vår sikkerhet og våre moralske krav.

    Det er litt vanskelig å innrømme det, men en realitet: Altermativet vi ønsker til FB er IKKE det frie, anarkistiske, usensurerte nettet der alle kan utveksle informasjon fritt. Vi ønsker ikke noe fullt anerkjent ‘darknet’. Vi ønsker et nett sensuerert av vår moral, ikke av erke-konservative amerikaneres moral. Vi flytter grensene (litt! ikke mye!). Å tro at det vi ønsker er et «usensuert» nett istedetfor et «sensuert» nett er «lovlig naivt», for å si det sånn.

    Ingen ønsker et fritt internett. De bare ønsker det bare sensurert i henhold til sin moral

    Svar på denne kommentaren

  9. Godt innlegg og ein viktig debatt. Eg har stor tru på ei re-desentralisering av nettet, som andre har vore inne på her, men som ikkje er nemnt ved namn: Bitcoin og blokk-kjedeteknologi. IPFS er basert på blokk-kjeda Ethereum, medan Solid ser ut til å vera ei vidareutvikling av lenka data (Linked Data).

    Eit viktig element ved blokk-kjedetekn. er innebygd mulegheit for betaling, også til dei som publiserer. Følg med på Yours.network og andre intitiativ som Steemit og Synereo.

    Svar på denne kommentaren

  10. Innlegget er sikkert godt ment… men for meg litt korttenkt og rett og slett ikke brukelig. For vedkommende har lite innsikt og mye følelser ang. FB, og det kommer tydelig frem hele veien.

    Jeg nekter å tro at sensur, tvang og hva dere nå ønsker å gjøre med alt på nett som er populært, er veien å gå i det hele tatt. Istedenfor å straffe de som gjør det bra, de som skaper noe nytt – lag noe eget som konkurrerer da.
    Ja det er vanskelig, som det skal være.
    Å forsøke seg som overformynder er bare tåpelig. Hvorfor skal disse meningene telle mer enn andres…? Bare ett eks.

    Jeg er mer for å lære folk å bruke nettet, ikke bare en side, men alternativene – at de er informert er viktigere enn noen form for tvang dere kan pålegge vellykkede sider og selskaper.

    Det hele blir for komisk når man alltid sammenligner MS sin dom (som jeg er uenig i forresten).

    Dette er et dårlig forsøk på å kontrollere det folk velger. Jeg ønsker dere ikke lykke til.

    Svar på denne kommentaren

  11. Utrolig spennende skildring.

    Slike åpne protokoller burde komme på plass. Sosiale medier har vokst noe enormt de siste 10 årene, og vi må nok se oss nøye med at den sentrale posisjonen bare vil øke med tiden. For de fleste er sosiale medier som Facebook, Snapchat, Twitter (med mange flere) på mange måter viktigere enn SMS, E-post og det å faktisk ringe. De sistnevnte er da basert på lignende standarder!

    Man kan også være enig i at det er skummelt å ikke ha oversikt over Facebooks algoritmer og all annen kode som blir brukt, men man må jo også ha forståelse for at dette består av mye sentralt og dyrt arbeid og forretningsutvikling som er viktig å holde hemmelig for andre selskaper, ikke nødvendigvis forbrukere.

    DRM har jeg ikke så mye ekspertise på, men har hørt om det. Men når itunes og ipod blir nevnt, så fungerer det vel på lik måte med Spotify? Man kan ikke akkurat bruke hvilken som helst mediespiller man selv vil når forretningsmodellen er gått over til streaming basert på en månedlig «leie-inntekt»?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *