Bak kamera på luftig «long take» med NRKs Ikke gjør dette hjemme

---

For å markere ny programleder ville «Ikke gjør dette hjemme» prøve et spektakulært eksperiment. Først måtte de bare ta imot en drone med hendene.

Aller først: ta en titt på bakomvideoen som viser hvordan det hele ble spilt inn, laget av Jørgen Berntsen Leangen:

Vi har snakket med både dronepilot Jon om hvordan han løste oppdraget, men først en liten prat med prosjektleder Lars Skjønberg om hvorfor de ville gjøre akkurat dette hjemme.

Ny programleder

I forbindelse med en ny sesong av programmet, ønsket han å lage en fet åpningsscene og en grand entré for den nye programlederen Marte Hedenstad.

– Målet var å få presentere serienes verden, programlederne og deres venner og den måtte ende med et kult eksperiment – alt i en eneste tagning, sier Skjønberg.

Han så raskt at den største utfordringen ville bli å lande dronen mitt i tagningen, uten at seeren la merke til det. De var avhengig av at dronen først fløy – og så ble til en steadicam-rigg underveis:

Dette skulle skje:

• Dronen starter over huset
• Flyr over fjøset
• Lander rett før Marte kommer inn i bildet
• Kameraet følger henne mot huset over gårdsplassen
• Vi går opp trappa utenfor huset
• Fortsetter opp i andre etasje
• Inn til kjøkkenet og videre til stua
• Der får vi se ansiktet hennes første gang
• Marte og Torfinn gjennomfører det første eksperimentet

– Alt uten at vi skulle klippe, sier Skjønberg som ønsket å lage en spesiell og spektakulær scene.

Perfekt planlegging

For å planlegge oppsøkte Skjønberg arkivet, og så først gjennom alle de store flinke folka sine long shot-scener.

Martin Scorsese, Stanley Kubrick, Orson Wells, Jean-Luc Godard, Fincher, Roy Andersson – you name it.

– Jeg så at det var mulig å gjøre det, så lenge dronepilotene fikset en smooth landing, ville resten ordne seg, sier han.

De måtte også finne et heftig, men gjemmomførbart eksperiment til slutten av tagningen. Gjerne farlig, men ikke for farlig.

– Det var litt jobb for oss å finne riktig eksperiment, men da vi så hva som skjer når du fyller lightergass på en litt over halvfull brusflaske skjønte vi at det var en vinner, sier Skjønberg.

– Jeg ville at brusflaska skulle knuse vinduet og gå gjennom det også. Det var det eneste vi ikke klarte. Da hadde vi fått et fint bilde av utsiden av huset med flaska på vei ut. Etter vi mestret gjennomføringen av selve opptaket, fortsatte vi å filme til vi ikke hadde mer lightergass igjen, sier han.

I denne 360°-videoen kan du følge løypa opptaket hadde gjennom huset og se deg rundt akkurat hvor du vil. Her fra en gjennomføring som ikke gikk helt som planlagt:

Kjøttkvern-pilot

– For vår del begynte dette som en sprø i idé for lenge siden, sier dronepilot i NRK Luftfoto Jon Krosby.

På stort sett alle større droner har kameraet oppheng på en gimbal, slingrebøyle på godt norsk, som holder kameraet stødig. Det er samme effekt som et håndholdt steadicam som stabiliserer bildet.

NRK luftfoto har lenge tenkt på at noen kan fly dronen, ta den imot og så føre kameraet videre for hånd. Men utfordringen er å ta tak i en kjøttkvern som kommer flyvende, propellene kan nemlig gjøre svært stor skade på kort tid.

– Mange som flyr Phantom-droner tar dem imot i understellet. Mange har nok gjort det uten problem, men det er nok veldig mange som har skadet seg på denne måten også, sier Krosby.

Et eksempel var da artist Enrique Iglesias kuttet hånden stygt da han tok tak i en drone under en konsert.

Å ta av er ikke noe problem

– Vi har prøvd det motsatte tidligere. På Kampen for tilværelsen startet vi med dronen i en vugge – på en rigg med dolly. Vi filmet inn et vindu, og så tok dronen av fra bakken.

Nå er det to ting som har gjort at det er mulig å gå motsatt vei.

– Dronene har blitt små nok, og har gode nok kamera, sier Krosby.

DJI Inspire har vært arbeidshesten fordi den er liten og lett sammenlignet med mange andre droner. Det er vanskelig å bære en drone på 15 kilo rundt etter å ha fanget den i lufta, men med denne er det mulig.

– Vi fant ut at det var ganske enkelt å sette på håndtak, for man kan ikke bare ta imot den med hendene. Sikkerheten til den som tar imot var hele tiden det viktigste. Tar du tak i armene på denne dronen får du fingrene i propellen, sier Krosby.

Egne håndtak

Med dårlig tid endte de med å sette på noen klemmer fra Magic arms – en på hver arm.

Disse er ganske tunge, så dronen måtte testes nøye før de kunne være sikker på at det ville gå.

I ettertid har de laget klemmer i karbon-materiale som er betydelig enklere å ha med å gjøre.

– Det er den jevne bevegelsen som er vanskeligst å få til. De vanskeligste bildene å få til er de hvor man må fly sakte eller nært. Dette var begge deler på en gang, forteller Krosby.

Alt må gjøres riktig for å få bildene på en trygg måte. Derfor må pilotene passe på at doningen takler å fly med utstyret den har med seg.

Vindforhold kan utgjøre betydelig risiko, men på opptaksdagen var det heldigvis lite vind.

– Vi passet på at alle som var i nærheten visste hva som skulle skje. Da skjønner alle det mye raskere om noe skulle gå galt. Som pilot er det mitt ansvar å ha kontroll på dronen og situasjonen, sier Krosby. Som pilot er man også juridisk ansvarlig for den eventuelle skaden dronen gjør.

Det er ikke bare enkelt å lande en drone i hendene på noen som beveger seg, så dette testet vi mange ganger.

– Det som skjer da er at alle sensorene i dronen klikker. Den forventer at den skal lande på bakken og stå helt stille for å skru av motorene. Hvis dronen ikke står stille, tror den at den fortsatt er i lufta, sier Krosby og fortsetter:

– Jeg kan tvinge motorene til å slå seg av, men rett før det kan skje vil den prøve å stabilisere seg selv. Da nekter den å skru seg av. Du ser det ikke så godt i videoen, men på videoen kan du tydelig se at dronen vipper i hendene til Kim som holder den, sier han.

Kim må bevege seg jevnt, men samtidig holde hardt i dronen for å ikke ødelegge bildet.

Petter Olden var fotograf, og hadde ansvaret for å skaffe de nødvendige bildene.

– Etter Jon hadde landet i hendene på Kim, hadde jeg en mildt sagt dritvanskelig jobb med å panne og tilte kameraet. Både Marte og Kim måtte også styres, for å få riktig hastighet og utførelse, sier Olden.

– Det føles som halvparten av alle forsøkene ble avbrutt fordi kameraet ikke hang med, sier han.

Ulike innfallsvinkler

Det finnes enkelte steadicam-løsninger for større droner. Med et oppheng fra den populære produsenten MōVI, måtte man hatt en drone på 12-15 kilo. Da måtte to personer tatt den imot, og en tredje gå inn under dronen og frigjøre steadicam-riggen.

Kost-nytte tilsier at dette ikke var innenfor rammen av denne produksjonen. Uansett krever det at man stopper noen sekund for å frigjøre kameraet, og ikke kan få en like myk overgang som man fikk i klippet.

Kamerakvalitet

Kameraet som er brukt har ikke trinnløs blender. Lysforholdene ble derfor en utfordring. Det ville ikke bli pent å justere blenderen i opptaket, så Krosby landet på en middelverdi. Ekstra lys ble satt opp innendørs for å gi så lyse opptak som mulig.

– Vi kunne løst det bedre med annet utstyr, men her tok vi det utstyret vi hadde. En ny versjon av kameraet kommer med trinnløs blender, men det har vi ikke på huset, sier Krosby.

Utendørs blir derfor enkelte deler av bildet overeksponert og innendørs er det tilsvarende undereksponert. For mye himmel og mørke hjørner ble derfor unngått i kamerakjøringen.

Frister til gjentagelse

– Dette ga mersmak og vi følte vi fikk til noe som ga en ekstra dimensjon, sier Skjønberg.

– Det var spennende fra et fortellerståsted, teknisk utfordrende og et kult eksperiment med long take. Vi elsker jo å prøve nye ting, så hvis det er noen der ute som har tips til nye ting vi kan finne på, vil vi gjerne høre det, avslutter Skjønberg.

Her er det ferdige resultatet: