nrk.no

Jeg ønsker meg smarte tjenester, men alt jeg får er Digipost

Kategorier: Gjestebloggere,Samfunn & Teknologi og forbruker

Tenk å få en melding om veiarbeid kvelden før Illustrasjon: Ståle Grut / NRKbeta via foto (PD) av Oliver Cole

Jeg skulle ønske vi snakka litt mindre om digitale postkasser og litt mer om hvordan offentlige tjenester burde funke i 2016.

Sånn som i går morges da det kom en telefon med «Ja, hei du, nå tævver vi bilen din her».

Er dette det beste vi får til?

Jeg var selvfølgelig ikke i byen og ny eier av bilen skulle hente den samme kveld. Telefonen fikk vi fordi vi ikke hadde holdt vår såkalte tilsynsplikt om å fysisk svinge innom og sjekke om det hadde kommet opp nye skilt i løpet av siste døgn. Du vet – slik enhver god borger bør ta seg en runde hver kveld for å se etter endringer i bybildet.

Da jeg satte fra meg bilen et par dager tidligere, fortalte telefonen min at den hadde notert seg hvor jeg hadde parkert. Du kan banne på at Google også hadde full oversikt. I salgsmeldingen til Vegvesenet på nett så jeg at det offentlige seff vet alt om hvem som eier bilen. Kommunen visste sikkert når og hvor det skulle graves. All dataen finnes, orkestreringen – not so much.

Mitt første møte med dette som offentlig tjeneste er derfor at det bøtelegges. Det taues.

I presens, der altså.

Behovet begynner og slutter med å få rydda gata der og da. Både han fra Viking og den innleide konsulenten som en gang regna på det, var sikkert enige om at dette var mest lønnsomt og effektivt.

Hadde vi designet offentlige tjenester fra brukerens ståsted, kunne vi sett på løsninger som varslet når skiltene kom opp. Helst en SMS, kanskje et abonnement på varsler i «mitt område» – putt i det minste en lapp i den digitale postkassa det er så viktig for dere at vi har. Kom beskjeden på telefonene våre i en eller annen form hadde vi flytta bilene i tide og beholdt et nogenlunde lavt blodtrykk.

Vi kan godt putte digitale skjemaer i digitale postkasser, det er ikke det. Men nå er jeg skikkelig klar for å se noe som har effektiviserings- og brukeropplevelsesmål utover redusert bruk av papir. Kan vi plis heve ambisjonsnivået fra å handle om porto?

Jeg ønsker meg tjenester som binder databasene sammen og følger oss brukere på tvers av siloene på baksiden. Jeg vil ha færre gigantiske IT-prosjekt definert av kommunale/departementale behov og litt flere team med mandat til å løse oppgaver som tar utgangspunkt i, og følger oss borgere frem til samme mål.

Kronetorps mölla, andra loftet, 1970tal, foto L Iorizzo by Fotoarkiv Burlövs Kommun on Flickr CC BY
Kronetorps mölla, andra loftet, 1970tal, foto L Iorizzo by Fotoarkiv Burlövs Kommun on Flickr CC BY

Det ble faktisk gjort et forsøk med SMS i 2005. Konklusjonen var at biler ikke ble fjernet mer enn ved kun trad skilting. Nettopp. «Har prøvd det, funka ikke, gjør ikke det igjen, lzm». Så la oss også bytte gamle teknologiprøveprosjekt med serier av inkrementelle piloter som gjør stadige forbedringer basert på erfaring. Vi blir ikke bedre av å si smart city mange ganger mens vi putter sensorer i gata. Vi må bli skikkelig gode på hva vi vil oppnå og hvordan vi kommer dit. Teknologien er sekundært.

Den reelle samfunnsgevinsten av digitalisering er ikke å få flere gamle modeller over på nett. Målet er ikke at post blir digipost. Det er hvordan digital infrastruktur i dag lar oss lage helt nye modeller, tjenester som muliggjør ny adferd og nye løsninger.

Hashtag #BeyondDigitalPostkasse2017 og nå finner jeg pokker ikke igjen den gule papirboten heller…

32 kommentarer

  1. Veldig enig! Det virker som om ingen har kompetanse, eller lov til å tenke helhetlig og funksjonelt, og dessuten så tjener Staten og Kommunene svære beløp på at ingen har oversikt, ingen samarbeider, og ingen har/tar ansvar. Det er folket som må ta regningen, og de gule bøtene kan man mange ganger lure på om de spekulerer i… Vi vasker gata klokken 6 på søndags morgen, da har ikke de som har tatt Helgefri og sover ut fra fredag ettermiddag fått det med seg, og de som var på byen i går har heller ikke våknet/kommet hjem enda, og har ikke lov til å kjøre bil… Hehe, klirr, klirr! kr,kr,kr!

    Svar på denne kommentaren

    • «Det virker som om ingen har kompetanse, eller lov til å tenke helhetlig og funksjonelt».

      Det høres så enkelt ut… Bare ‘tenke helhetlig og funksjonelt’. Det går ikke mange måneder mellom hver gang det en detbatt på nettet der masse mennesker klager over at gata graves opp gang på gang – «Hvorfor gjør de ikke alt på en gang, legger alt i én grøft? Det er ikke vanskeligere enn det!»

      Vel, jo. Det er vanskeligere enn det :-). Ta vannrør og kloakkrør: Kommer de fra samme sted, og går videre til samme sted? Samme sted som TV-kabel og elektrisitet? Kloakk må ha kontinuerlig fall – synes du det er en grei begrensing på hvordan en Internett-forbindelse legges? Vannrør må ligge frostfritt – synes du det er OK at man må grave en to meter dyp grøft ned til vannrøret når du skal ha lagt inn fiber-forbindelse, fordi alt skal ligge i samme grøft?

      Eller et annet populisitisk krav: Når man graver en grøft og fullfører arbeidet, da burde veien få fem års karantene, forbud mot graving! … Det vil vel si, forutsatt at det ikke er du som etter ett år får deg elbil og vil ha trefase hurtiglader i bilen. Eller vil ha byttet ut ADSL med fiber til internett. Da er det selvsagt god grunn til å bryte opp asfalten i gata!

      Nye krav og løsninger kommer hele tiden. I noen år har det vært Internett man har måttet grave for – for tjue år siden ante man ikke hva som burde graves ned for det behovet i 2016, og mange gater er ikke gravd opp siden. Mange steder er det under tjue år siden fjernvarme kom, og det kommer stadig flere steder. Pneumatisk søppeltømming begynner å komme. I Norge er det liten fare for at ikke vannet vi skurer golvet med har drikke-kvalitet, men i en del andre land har man begynt å vurdere å legge vannrør for to ulike kvaliteter. I mange land har man ulike el-opplegg for ustabilisert og stablisert strøm – det kunne vi ende opp med, hvis vind-, bølge- og solkraft blir stort i framtida. Hvordan vil du, anno 2016, planlegge helhetlig for de behov og teknologier vi måter fram til 2036?

      Drosjesjåfører er ofte eksperter på enkle patentløsninger som alle må forstå at ville løst alle problemer, dersom bare flere politikere hadde kjørt mer drosje og hørt på ekepsertisen i forsetet. Eller lest kommetarspalter i nett-media – der kan man også finne enkle svar på de fleste problemer.

      Det er synd at ikke flere drosjesjåfører og leserbrev-skribenter går inn i styringen av offentlig aktivitet. Dat ville ført til langt mer helhetlige og funksjonelle løsninger. 🙂

      (Merknad: Jeg er ikke politiker, og jobber i privat industri.)

    • EysteinHS (svar til Lei)

      Er ikke så sikker på at det er så veldig svære beløp kommunene tjener på at samordningen mangler for å si det sånn….Stat og kommuner er nok kanskje de som hadde tjent mest på at denne samordningen hadde vært bedre.

  2. Johannes Brodwall

    Bra poeng. Og som du er inne på – det er flere måter å få til en slik tjeneste. Her er et forslag til en til: en app som Vegvesen kjører rundt med som med kamera kan lese og tolke nummerskilt til biler som fortsatt står der dagen i forveien og som automatisk sender sms til eier. Teknologien er overraskende tilgjengelig.

    Litt serviceinnstilling + teknologi kunne forbedret samfunnet mye.

    Svar på denne kommentaren

    • Efter en bitter erfarenhet av att ha fått min bil tvångs-flyttad i våras och just undrat øver varfør man inte kan få SMS hævdade «de» att det tidigare fanns en SMS-tjeneste som man lade ner då det inte ledde till att folk faktiskt flyttade sina bilar 😉
      Kontrollerade aldrig om den informationen var riktig men men…

      Dessutom har jag leasing-bil vilket innebær att det ær en bank som står som eier varfør jag aldrig hade fått ett SMS hur som helst.

  3. Jeg er jo helt enig i det som skrives i innlegget, men la oss se på realiteten:

    Dagen før: En mann trer en plastpose med parkering forbudt over et egnet skilt. Kostnad: Ett timeverk som ikke blir borte av en eventuell ny SMS-tjeneste; det midlertidige skiltet må opp.

    Selve dagen kl 7: Viking bestilles til kl 7. Rydding av gata tar en time og er gratis for kommunen (tauingen betaler du og jeg, og parkeringsgebyret får kommunen).

    Selve dagen kl 8: Mannskapet som skal rydde gata ankommer. De blir ikke heftet av (feil-) parkerte biler fordi Viking allerede har vært der og ryddet.

    Med andre ord: Dagens løsning er helt uproblematisk for det offentlige og en inntektskilde for inntauingsselskapet. Hvem har incentivet til å utvikle den tjenesten vi innbyggere ønsker oss? Ingen. Derfor er jeg redd vi kan se langt etter denne tjenesten.

    Om ikke annet kan vi kose oss med Digipost…

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg hadde parkert slik en gang og droppet å sjekke skiltingen på kvelden, og da ringte han i kommunen meg på morgenen og sa jeg måtte flytte bilen ellers ble den tauet. Jeg flyttet bilen men fikk jo uansett bot da.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jørn Skog Odberg

    Nysgjerrig av natur, opprettet jeg en Digipost-kasse kort tid etter den kom for ca 6(?) år siden. Jeg har enda ikke sett nytteverdien.

    Jeg fikk inn 43 «brev» fra mars 2011 og mars 2014. På tre år. Hvorav ca 10 var fra Digipost selv.

    I perioden mars 2014 og frem til nå, mottok jeg 13 «brev».

    Utnyttelsen har faktisk gått NED de siste tre årene, sammenliknet med de første tre årene!

    Det eneste jeg har mottatt av digitale kvitteringer så langt, er fra Posten selv, og G-sport/Gmax. Ingen andre. Ikke flere. På seks år.

    Digipost er bare «enda et sted» å logge seg inn for å sjekke et veldig begrenset utvalg med brev til meg. Banken har sitt eget system, med unntak av årsoppgaver som også havner i Digipost. Altinn har sitt eget system. NAV har sitt eget system. Lånekassen har sitt eget system.

    På seks år er det ikke blitt noen sentralisering rundt Digipost. På seks år har jeg ikke fått flere, faktisk bare færre, brev. På seks år har jeg ikke fått flere tilbydere av digitale kvitteringer.

    Nei, jeg ser virkelig ikke hensikten med Digipost. Mitt neste skritt blir sannsynligvis dette:

    slettmeg.no/veiledninger/deaktiver-digipost

    Svar på denne kommentaren

    • Brorparten av offentlige organ har ikke hatt en sikker transportmåte fra saksbehandler til postkassa. Kommunene kan bruke KS svar ut om de har anskaffet og integrert det. Stat har egenløsning som jeg ikke husker hva het. Difi/staten styrer ett prosjekt der man skal ha nasjonale komponenter i bunnen, og hvor post til andre offentlige går sømløst, post til private til digital postkasse og organisasjoner /foretak får det i sine postkasser. Alt er ikke på plass. Men det jobbes for å få all kommunikasjon sikker frem (og tilbake) … til rett addresat…mellom alle uavhengig av mottagere. (Svarut/svaarinn)

    • Rolf Holte (svar til Rolf Holte)

      Lovverket mtte også endres i 2014.
      Folkeregisteret endra først i fjor sine registre slik at de ble enklere å finne folk/ gjorde gratis for oppslag slik at det er en mulighet å finne frem til rett person.
      Nye rutiner må også på plass … personnummer/ adresseinfo må høstes inn om man kontakter det offentlige… (skjema bygges omå) så svar går tilbake til rett person

    • Akkurat dette med kvitteringer synes jeg har stort potensiale. Under «e-kvitteringer» i Digipost ser jeg at jeg i snitt får én kvittering i måneden. Bunnpris, XXL, Kragerø Elektromarked, G-Sport og Posten har jeg kvitteringer fra. Hvis det hadde blitt mer utbredt støtte for e-kvitteringer så kunne man sett for seg at disse dataene kunne blitt brukt til å generere personlig regnskap på et mye bedre detaljnivå enn hva nettbankene klarer i dag.

      Koblet opp mot informasjon om matvarer så kunne man også laget rapporter på hva slags mat man får i seg – og eventuelle anbefalinger til enkle grep man kan gjøre for å legge om til et sunnere kosthold. Man kunne også fått informasjon om hvor flink man er til å velge miljøvennlig mat, fairtrade-produkter, etc. Man kunne også sammenlignet priser med andre butikker i nærområdet for å se om det kanskje hadde lønnet seg å handle mat et annet sted.

      Med et API kunne man eksportert estimert kaloriinntak til diverse helse-apper (gjerne koblet mot RunKeeper, Strava, og alle de der).

      Mye kult man kunne gjort med sånne data.

  6. Eg veit tilfeldigvis first hand at Bymiljøetaten er på ballen mht. meir effektiv varsling av bileigarar. Heilt gratis.
    Å surmule over at nokon i mellomtida har laga Digipost som funker kjempefint (og heilt gratis) blir for meg, vel surmulete. Litt som dei i partiet for folk flest, og velgjarane deira brukar å halde fram.

    Eg har jobba mykje med det offentlige, og har inntrykk av at det ikkje er ideene det står på. Heller kostnadene til integrering av ymse systemer som må prate saman for at det heile skal funke. Slikt er dyrt.

    Svar på denne kommentaren

    • Når det er sagt hadde det vore greit med eit Gov.uk – aktig initiativ her til lands og. Det kunne fått fortgang i det heile.

  7. Synd at IT-politikken i Norge siste ti år har vært overlatt til økonomer. Deres framgangsmåte er å telle hvor mange papirskjemaer og papirbrev som sendes ut og hva disse koster pr stk, for så å beregne hvor mange kroner som kan effektiviseres bort ved å reimplementere disse arbeidsprosessene på skjerm. Så kjøres det store anbudsprosesser for å lage systemer som saksbehandler med nettskjema i steden for papirskjema, modellert etter papirskjemaene.

    Denne IT-strategien sparer utvilsomt penger for staten. Men den er ikke særlig visjonær. Det blir heller så mye nytenking. Veldig mange løsninger er «strøm på papir».

    Andre land setter god brukeropplevelse for brukerne først ved utvikling av digitale tjenester (som Storbritannia) eller bygger en fornuftig IT-infrastruktur som gjør det lett å samordne tjenester (som Estland). Om infrastrukturen er god og brukervennlighet for innbyggerne kommer først, vil de fleste økonomiske gevinstene oftest også komme.

    Se f.eks. Digital Service Standard
    gov.uk/service-manual/service-standard

    Svar på denne kommentaren

  8. Thor Harald Johansen

    Det skumle med å knytte disse databasene sammen er at myndighetene da kan snoke enda mer enn de allerede kan. Vi har allerede sett eksempler på slik misbruk i NAV. Hvis databasene knyttes sammen vil det ikke ta lang tid før Politiet vil be om adgang til dem.

    Jeg syns det er ille nok at myndighetene vet hvor jeg bor, hvor jeg jobber, hvor mye jeg tjener, hvem jeg er gift med, hvor mange barn jeg har, hvilke skoler de går på, osv. Hvis Norge brått skulle bli en politistat hadde det hemmelige politiet hatt mer makt enn Gestapo og Stasi sammenlagt.

    Myndighetene har sin rolle i samfunnet, men forsiktighet bør utvises før man gir dem adgang til ekstra informasjon og utvidete fullmakter.

    Svar på denne kommentaren

    • Finnes ikke bare en instans som dekker hele norge. Selv innad i en kommune kan det ofte være flere å instanser som å har samme/liknende behov.

  9. Jan Robert Johnsen

    Var i møte hos Bymiljøetaten for et år siden og spurte om en slik varsling på SMS. Det, 1. Hadde de ikke tenkt på (?), 2 måtte da bli veldig komplisert og 3., var nok særs vanskelig siden det involverte flere etater. Men de syntes ideen var god…og så har det selvsagt ikke hendt noe, da må man nok kjøre på å mase i rette fora.

    Det ble veldig aktuelt igjen under årets Oslo Marathon, da jeg var med venner på tur den helgen og de tauet bort bilen (ingen ringte meg). 24 timers varsling er knapt nok tid for at borettslag-gruppen på Facebook rekker å reagere. «Gå på etatens sider» er alt de greier å si.

    Jeg kunne godt ofret 20 sekunder på å selv registrere hvilke gater jeg vil bli varslet om også – må da være den enkleste Smart City tjenesten de kan utvikle? Håper Tommy har rett. #lowhangingfruit

    Svar på denne kommentaren

  10. Ikke uenig med at utviklingen ofte går for sakte. Men å skyte ned digitalpostkasse blir å ha feil fokus. Blir som å si at smart hjem teknologi er bortkastet fordi det er for få standarder.

    Kunne kommet med en lengre utgreiing om hvorfor staten ikke alene burde utvikle løsning alene, men går ikke ned det sporet.

    Om man skal nå innbyggere på en sikker måte må det være ett sted som virker for alle pareter i samfunnet. Offentlige og private. Denne må være så sikker som mulig og gjenstand for utvikling.

    Offentlige er ikke bate stat, men fylke og kommune. Svært få er klar til å kommunisere med personsenitiv info. Siste året har hjulpet, men brorparten er ikke klar. Dette er ikke bare tenklogisk spørsmål. Ressurser (økoonmi og personell), organisatorisk utfordringer etc.

    Det vil komme mer post fra offentlige så snart de er blitt mer digitale. Å ta i mot egen post hvor som helst i all slags vær, der det passer meg er foretrukket.

    Digital postkase er bare første lille steg på en hurtigere/sikrere hverdag for alle. Seilkutefart døde ikke samme år dampskipet kom. Samfunnet må få tid til å omstille seg.

    Svar på denne kommentaren

  11. Digipost:
    «Sikkert», sies det. «Kytptert». Ingenting er kryptert hvis det ikke er kryptert helt fra avsenderen og fram til meg, ikke har vært dekryptert på veien, og ingen andre enn meg/mottaker kan dekryptere det. Så lenge det ikke er meg selv som står for dekrypteringen, her hjemme i min egen stue, kan de like gjerne sende ting til min tjue år gamle online.no-adresse; det gjør ingen forskjell.

    Skal ting være sikkert og kryptert, kan de heller tilby folk et lite program (gjerne en app, for min del) som produserer et X.509-sertifikat for en gitt epost-adresse: Brukeren får utlevert en fil å dobbeltklikke på slik at den private delen av sertifikatet installeres hos ham, og en ferdig epost-melding klar til å sendes til myndighetene med den offentlige delen av sertifikatet.

    For å sikre seg (sånn noenlunde, ihvertfall…) at det er rett person som står bak det sertifikatet som sendes inn og den tilhørende adressen, kunne Digipost som en engangsoperasjon svare deg med link til en nettside der du måtte bruke f.eks. en BankID-brikke eller -app for å godkjenne Digipost-bruk av den offentlige nøkkelen. Men det er alt som skal til.

    Naturligvis er det ingenting spesielt med den offentlige nøkkelen Digipost får. Har du allerede en offentlig nøkkel, produsert på annen måte enn med appen/programmet Digipost tilbyr, er den helt grei, og kan brukes direkte.

    Vil du ha en sterkere kontroll på at sertifikatet virkelig identifiserer personen, ikke bare eposten, kan det legges i selve sertifikatet. Men da må du stikke innom passkontoret (eller lensmannskontoret eller hva som finnes på ditt hjemsted) med pass eller andre godkjente ID-papirer, for å få sertifikatet signert som et person-sertifikat. Et slikt signert sertifikat kan brukes i en rekke andre sammenhenger; det er ikke noe spesielt ved Digiposts bruk av det.

    Hadde det eksistert en slik offentlig sertifikat-signerings-tjeneste, som et supplement til passkontorets tjenester, ville jeg hatt fullt kryptert epost både for Digipost og alle andre for mange år siden.

    Hva er problemet? Ett av de store problemene er at det er for sikkert. Hvis vi alle begynner å bruke X.509-kryptert epost, mister myndighene essentielle muligheter for å overvåke kommunikasjonen til kriminelle lovbrytere. Ja, ikke deg og meg, selvsagt – de ville jo aldri finne på å kikke på vår epost – kun på de som driver med narkotikatrafikk, barneporno og slike grusomheter. Reelt ønsker vi at slike folk skal bli fakket, og derfor ønsker vi ikke den sikkerheten som skikkelig kryptert epost kunne gitt oss. Da vil vi mye heller at myndighetene skal ha mulighet for å ha innsyn i om vi bestiller ti kilo sukker og en kilo gjær, og si «Det er greit, det! – vi ser ikke på din epost, vi!», men hvis vi bestiller et billass med fullgjødsel og et fat med diesel, da er det kjempeflott at overvåkingen finnes!

    Svar på denne kommentaren

  12. Urban Infrastructure Partner driver ikke overraskende med å selge blant annet løsninger på slike ting:
    «Flexible applications for customer communication, allowing for connecting with members via push notifications through app, social media, and automatic emails.»

    At media er i ferd med å miste fullstendig integriteten når det gjelder blanding av reklame og stoff får nå så være. Lisensfinansierte NRK bør ha såpass innsikt i hva de driver med at de legger inn en disclaimer når de slipper til folk med såpass åpenbare kommersielle interesser i debatten.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ole Olsen)

      Hei Ole
      Det er bra at du har et kildekritisk blikk på det du leser.

      Innlegget du kommenterer er opprinnelig skrevet som en personlig irritasjonsytring på Facebook av Johan Høgåsen-Hallesby, som er en Facebook-bekjent av meg. Meg bekjent leverer firmaet Johan arbeider for (og som neppe er oppdragsgiveren han skriver for på egen Facebook-side) bysykler. Såvidt jeg kjenner ham og virksomheten han arbeider for gjennom vårt Facebook-vennskap, har jeg ikke fått forståelse for at de går med imperiumsplaner. Jeg er usikker på om disse «åpenbare konmersielle interessene» er like åpenbare som du hevder.

      Slik jeg forstår innlegget og konteksten, er det uttrykk for privat frustrasjon over hvordan vi som samfunn digitaliserer oss, og derfor tok jeg kontakt med Johan og ba om tillatelse til å republisere det.

      Klarer heller ikke finne tilbake til den engelske teksten du deler ved første googling; har du en lenke så jeg kan se nærmere på saken?

    • Dette er hentet direkte fra hjemmesiden til firmaet:
      urbaninfrastructure.no/what-we-do.html

      En annen grei kommentar fra samme hjemmeside der de oppsummer hva de driver med:
      A Norwegian based mobility system operator that finance, delivers and operates intelligent infrastructure

      Sorry, har veldig vanskelig for å kjøpe påstanden under at de ikke ønsker å selge tjenester til kommunen. Det er jo akkurat det de gjør med bysykler.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ole Olsen)

      Jeg leser dette som ett delaspekt i beskrivelsen av hva de gjør med bysykler, og tror du fortolker det ute av sammenheng. Dette inntrykket forsterkes av det Høgåsen-Hallesby sier i kommentarfeltet her. Dermed deler jeg ikke din bekymring i dette tilfellet.

    • At du ikke «deler min bekymring» får nå så være, det er deg og dine kolleger jeg er bekymret for. At NRK ikke er spesielt glad i kritikk er vel ikke akkurat nytt.

      Kan jo ta med noen poenger som har dukket opp i tråden:
      – Du anser tydeligvis det at vedkommende er en «bekjent» på Facebook som grunn nok til å ikke være kildekritisk i utgangspunktet.
      – Når det blir stilt spørsmål så kjører du ett google-søk og anser deg som ferdig med undersøkelsene. Du har altså ikke på noe tidpunkt faktisk sjekket hjemmesiden til firmaet som står i underskriften.
      – Du flåser om «imperiumplaner». Å prøve å selge er produkt har da ingenting med «imperium» å gjøre. Hvis grensen for å kjøre bakgrunnssjekk er mistanke om statskupp så skjønner jeg at det ikke er mange i statskanalen som trenger å bekymre seg for rushtiden når de skal hjem.

    • Johan Høgåsen-Hallesby (NRK) (svar til Ole Olsen)

      Ingen kommersielle interesser her. Tvert i mot tror jeg en av forutsetningene for at det offentlige skal bli bedre og lykkes den type tjenester jeg beskriver ovenfor, er at de større grad eier og utvikler dem selv.

  13. «Blir som å si at smart hjem teknologi er bortkastet fordi det er for få standarder.»

    Nitten av tjue skjønner ikke spøken din.

    (For uinnvidde: I et nettforum – kanskje det var tu.no, husker ikke sikkert – var det for et års tid siden en opptelling av femten konkurrerende standardert på smarthus-feltet.)

    Svar på denne kommentaren

  14. Tommy Skjønberg

    Johan! Eg er eigentleg mykje meir enig i det du skriv enn eg først gav uttrykk for. Eg var berre generelt litt oppgitt over sutring over Digipost sånn ellers på nettet.
    Sånn – greit å få det sagt 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Harald Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.