nrk.no

Hvordan tror NRKbeta at TV-distribusjon vil se ut i fremtiden?

Kategori: TV

Westies … Daisy – tele addict av Barry på Flickr CC BY 2006

Hvordan kommer TV-innholdet til å komme inn i de tusen hjem om 5-10 år? Det er ikke godt å si. Men når noen spør pent, svarer vi så godt vi kan.

I NRKbeta får vi ofte spørsmål om hva som kommer til å skje med mediene i fremtiden. Vi fikk nylig en forespørsel om våre tanker om fremtidens TV-distribusjon.

Det er svært at spå, især om fremtiden.Niels Bohr (muligens)

Selv om vi knapt sitter på en fasit, så har vi endel tanker om det. Og vi deler dem herved med dere.

Fremtidens TV?

From: █████████
Subject: Fremtidens TV

█████████ har fått i oppgave å se på/anskaffe TV signaler til █████████. I den forbindelse ser jeg et marked i store omveltninger og internett blir trolig også bærer av TV-signaler i tillegg til streaming.

Jeg lurer på om du/dere har arbeidet med dette temaet og kan si litt om hvordan dette markedet er om 5-10 år?

Er det slik at Apple TV og Android TV vil utkonkurrere nasjonale distributører av TV-signaler? Eller er det slik at rettighetene er så låst fast at de globale spillerne ikke kommer til i Norge?

Med vennlig hilsen
Best Regards
█████████

It’s complicated

Det er nok dessverre vanskeligere å si noe meningsfullt og robust om fremtiden så langt frem enn brevskriveren later til å håpe på. Men la oss begynne med de litt større linjene; her er utdrag fra en medieendringsanalyse NRKbeta laget tidligere i år:

Den Store Skjermen er i spill

En ting som skiller TV’en fra de fleste andre medier, er at den ofte brukes sammen med andre og er en del av mange hverdagsritualer. Dette gjør bruken mer kompleks enn annet mediekonsum, og kan ha medvirket til at TV-bruk har endret seg langsommere enn andre digitale endringer.

At TV-skjermen nå åpnes opp for alle aktører gjennom Smart-TVer og rimelige bokser som Apple TV og Chromecast utfordrer dem som har dominert arenaen. Dette gjør det ikke bare mulig å streame video til den store skjermen, det er også mulig å hente opp annet internett-båret innhold på skjermen. Apple TV har f.eks. relativt kraftig prosessor, og kan kjøre spill og programmer. Dette er foreløpig i barndommen, men store endringer kan skje fort, når hele verdensmarkedet ligger åpent.

Både TV-reklame, distribusjon og kabelpakkemarkedet er multimilliard–business globalt. Selv en liten del av kaken vil dermed være attraktiv.

De største som har posisjonert seg så langt, er Netflix og YouTube. Førstnevnte utfordrer både innholds- og distribusjonssiden. Sistnevnte inneholder alt fra publikumsskapt innhold til kommersielle aktører, og er en trojansk streaminghest inn i de tusen hjem hvemsomhelst kan utnytte.

TV-innholdsmarkedet er globalt. I tillegg til maktskifter i forbruk, har de digitale grenene av Netflix og HBO utfordret tradisjonelle rettighets- og produksjonsmodeller, særlig i Hollywood. Dette flytter attraktivt innhold over fra kabelmarkedet til streaming. Kabelkutting går langsomt, men er potensielt en enorm trussel for de eksisterende. Flere ulike faktorer har også påvirket TV-annonsemarkedet og distribusjon. Eventuelle forskyvninger av midler ut av TV vil kunne påvirke totaltilbudet på TV og endre mediets posisjon i folks hverdag.

free tv texture av Bradley Stephen Wise på Flickr CC BY 2009
free tv texture av Bradley Stephen Wise på Flickr CC BY 2009

Følgene av store endringer

Digitaliseringen av samfunnet har rammet veldig mange ulike bransjer og gitt omfattende endringer. Noen hovedkjennetegn ved såkalt disruption, er at nye muligheter åpner for nye aktører som driver radikalt annerledes. Gamle aktører kan fortrenges fordi de ikke makter å endre seg mye og raskt, men blir stående i en stadig mer umulig spagat mellom et eksisterende, aldrende publikum på gamle plattformer, og et ungt publikum med andre forventninger på nye plattformer.

Flere amerikanske nykommere har vokst frem og blitt globale giganter. Bakom ligger stor satsnings- og eksperimentvilje, teknologi- og publikumsforståelse, og en venturekapitalbasert økonomi i ryggen, som gir Darwin-på-speed-effekter: Mange satser, nye, sterke aktører får vokse raskt, mens flertallet dør ut underveis. Store selskap sluker etterhvert nye, lovende prosjekter, og det skjer maktforskyvninger.

Den største utfordringen ved å håndtere endringene, er at de er vanskelige å forutsi, kommer raskt, og påvirker hverandre på uventede måter. Hvilke nyvinninger som har lykkes og floppet de siste årene bør være rikelig bevis for at det ikke er mulig å forutsi hva som vil skje, selv såpass kort som 1-2 år fremover.

Å navigere godt og holde fokus i endringsstøyen er også en utfordring. Endringene er sannsynligvis langt fra over; det er rimelig å regne med at man må være forberedt på å måtte endre seg radikalt i årene som kommer – men i ukjente retninger.

Har rettigheter noen betydning?

Brevskriveren spør:

Er det slik at Apple TV og Android TV vil utkonkurrere nasjonale distributører av TV-signaler? Eller er det slik at rettighetene er så låst fast at de globale spillerne ikke kommer til i Norge?

Rettigheter er ikke noen begrensning i denne problemstillingen. Apple TV osv. er bare en boks som lar folk koble internett og TV-skjermen sammen. Man hekter den opp mellom WiFi og skjerm.

my first computer av Steve Jurvetson på Flickr CC BY 2012
my first computer av Steve Jurvetson på Flickr CC BY 2012

Innhold formidlet via f.eks. NRKs Apple TV-app skiller seg ikke rettighetsmessig fra tv.nrk.no-innhold eller det store gross av det som formidles via antenne / kabel / satellitt. Boksen er bare å betrakte som en datamaskin (eller en TV-dekoder), og sånn sett er nok ikke Apple etc inne i bildet som rettighetspart i noe mer grad enn Philips er det for en Philips TV – mao ca 0%.

Hva med distributørene?

Et tilleggsmoment, er hva som vil skje med internettleverandørene (som ofte også er TV-distributører) dersom all innholdsdistribusjon for TV-skjermen flytter seg online: Om de skulle miste det profitable TV-markedet; hva vil de gjøre da? Og det fremtidige styrkeforholdet mellom kabel/fiber og 4G/5G/WiFi er også interessant – det er jo ikke alltid samme aktører som driver begge.

…og mens jeg sitter og gjør om dette til en NRKbeta-artikkel kommer jeg på at man nok også skal ha to setninger Bill Gates skrev i boken The Road Ahead (1996) i bakhodet: «We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten. Don’t let yourself be lulled into inaction.»

Jeg avslutter mailen:

Dette er kanskje ikke det enkle svaret du ønsker deg, men om noen forsøker å gi deg et mer entydig svar enn dette, bør du være svært skeptisk til det 😉

Så…?

Er det ting dere mener bør tilføyes?
Noe som er glemt?
Noe som er misforstått?
Hva, og hvorfor?
Kommentarfeltet er der nede etsteds ⬇

8 kommentarer

  1. Jan Kristian Jensen

    «sånn sett er nok ikke Apple etc inne i bildet som rettighetspart i noe mer grad enn Philips er det for en Philips TV – mao ca 0%.»

    Apple vil vel svært gjerne spise større andel av rettighetskaken? Apple tilbyr allerede ganske mye innhold i sitt økosystem av epledingser og abonnenter. Jo mer innelåst folk blir i et økosystem (i kraft av medievaner, ikke tvang), jo større inntektspotensial for eieren av økosystemet. Og de andre aktørene er selvsagt like sultne.

    I dette bildet er det tradisjonelle TV-innholdet redusert en bit av et stort mangfold av tilbud: Spill, medier, sosiale kanaler etc. Det eneste som er sikkert er at ingen aktører gir fra seg mulige inntektskilder frivillig.

    Den reelle valutaen her er din tid og oppmerksomhet: Hva velger du å bruke tida di på? Om innholdet kommer via RiksTV-antenne, kabel eller internett er totalt irrelevant.

    Svar på denne kommentaren

  2. Personlig har jeg ikke en TV-skjerm, jeg har et hjemmekinoanlegg med projektor. Der kan jeg koble inn TV-signaler (kabelboksen) eller Apple-TV (mac/mobil).

    Jeg har dermed skjermstørrelse gedigen (projektor på vegg), sofa- og senge-koz (laptop-størrelse) og transport (mobilen som jeg bruker når jeg kjeder meg på buss/t-bane)

    Lineær-tv er minimalt i bruk, og hovedgrunnen til at jeg har kabel-tv er at mottakerboksen distribuerer WiFi… Div nettvideoløsninger (netflix/youtube/nett-tv) er det det går mest i. jeg kan se hva jeg vil, når jeg vil.

    Akkurat nå føler jeg meg som en ganske normal videokonsument… Og for meg er hele konseptet «TV» gammeldags. Når jeg her muligheten til å se ting når jeg vil, så gjør jeg jo det…

    Jeg håper og tror at fremtiden er tråd- og bindingsløs. En slags PayPerView-løsning med all verdens innhold ett klikk unna, ikke 150 forskjellige abonementsløsninger…

    Svar på denne kommentaren

  3. Tipper dette er en som skal gjøre avtale for et borettslag/sameie? Hvis det er litt størrelse på det, så er mine råd:
    – Sørg for å eie intern infrastruktur selv. Altså all kabling fra et sentralt tilkoplingspunkt til veggen i stua.
    – Sørg for at denne kablingen er fremtidsrettet. Ethernet på kopper eller kabel, ikke coax.
    – Strukturer nettet slik at man kan ha flere tjenestetilbydere i det samtidig
    – Unngå bindinger, lag mest mulig fleksibilitet. Sørg gjerne for et TV-tilbud til de som vil ha det, men la de som bare vil ha internett få det.

    Det handler med andre ord om mest mulig frihet for den enkelte til å tilpasse seg endringene. Ved første øyekast blir dette dyrere enn om man lar seg svinebinde av en aktør som monopoliserer hele borettslaget, men det er ikke sikkert at totalen blir høyere når folk slipper å betale for det de ikke vil ha.

    Og til slutt: Fordel regningen likt på alle boenheter, ikke i forhold til sameiebrøk el.l. Man ser ikke mer TV om man har stor stue og fin utsikt…

    Svar på denne kommentaren

    • Jan Robert Johnsen (svar til Thor Hammer)

      Veldig enig med Thor her. Vi er ett kvartal, men 6 borettslag/sameier. Vi har hver for oss hatt avtaler med Get/Canal Digital, som har levert TV og relativt dyr internettaksess, men ikke alle har hatt Mhz nok i coax-kabelen til å få dyrt bredbånd.

      Vi har i år gått for en felles leveranse til 112 boliger av fiber fra en liten, men kjent, konkurransedyktig aktør. Vi beholder kabel-TV signalene så lenge det er nyttig, og kun for gamle avtaler som er ute av bindingstiden.

      Blant våre beboere, er 30-40% helt uten lineær TV og konsummerer alt via internett. Resterende lineær del synker raskt, og i dette skiftet greier ikke Get/CD å konkurrere. Vi har nå et innholdsnøytralt fiber/ethernett-nett, som vi måtte binde oss for 5 år, men da tilfaller infrastruktueren oss. Det var ikke en vanskelig beslutning å ta, selv om vi i utgangspunktet var i mot dette. Vi betaler 130,- pr. mnd for 100/100 Mbit som er så lite at vi inkluderer det i husleien, og det er installert i alle leiligheter gjennom fellesavtaler.

      At da CD i vår ønsket å «tilby» mitt borettslag en oppgradering av kabelnettet så alle kan få både TV/nett ble da helt meningsløst. Jeg har pratet med dem om de på lang sikt ser for seg leveranser i innholdsnøytrale nett, men mumler om at det strategisk er viktig for dem å eie bukta og begge ender.

      Nå som det er gått opp for dem at vi ikke kommer til å gå med på deres «oppgraderingsavtaler», får vi beskjed om at kabelen vår på 606 Mhz, ikke vil greie å levere alle kanaler fra nyåret 2017 som krever 862 Mhz, så de vil stenge våre signaler. Dette skjer uker etter at de har slått av det analoge nettet og endel beboere har leid/kjøpt digital dekoder. I samtale med dem, kommer det frem at vi nok vil kunne få de fleste kanaler, men ikke de som er øverst i frekvensbåndet. De vet ikke hvilke kanaler som evnt. «blir rammet» enda. De sier nå de vil se om de kan tilby en gratis oppdatering/bindingstid på kabelnettet vårt (isolert 18 leiligheter, hvorav 8 ikke bruker lineær TV) – et tilbud som er helt meningsløst.

      Siden Canal Digital kommuniserer så arrogant dårlig, er det helt klart at de sliter med å orientere seg i den omstillingen som nå finner sted. Vårt reelle alternativ er nå å bestille IP-TV fra Riks-TV og glemme at vi har betalt for CD-dekodere. Riks-TV gir oss et kollektivt tilbud, men med individuelle avtaler. En god løsning, men med et noe redusert kanaltilbud.

      Jeg har jobbet med IP-TV siden 2005 og har underveis kjempet for å splitte opp kanalpakker (delvis lykkes), innholdsnøytrale nett (har ofte manglet TV til nå) og å videreføre loven om at kabelnett tilfaller borettslaget etter 10 år (I dag får du fiber etter 5 år, men det er konkurransedrevet og ikke som følge av ny lov. Bra). Så verden går fremover, noe aktører raskere enn andre, men likevel.

      Min spådom er at TV-signal distributørrollen vil forsvinne, men Get/Canal Digital tviholder likevel på sin kjære coax og bindingstider. Vi som forbrukere dropper dem til fordel for Apple-TV, Netflix, Smart-TV, D-play osv. over fiber som vi selv eier, og uten bindingstid.

      Vil Get/Canal Digital være med inn i fremtiden, er det fremdeles en plass for de som rettighetsavklarer mot TV-stasjonene (som er ekstremt tradisjonelle og gammeldagse), men de må presentere sine TV-pakker på en god plattform (hvor lenge skal vi egentlig trenge hardware til dette?), med et godt utvalg til en rimelig penge. Frem til da har vi Riks-TV som hovedleverandør av lineære TV-signaler, og det stadig økende utvalget av VoD-tjenestene som fungerer over innholdsnøytrale nett.

  4. Svaret til NRK går rundt grøten og mangler en klar retning etter min mening.

    Er NRK opphengt i tradisjonell luftbasert og kopperbasert distribusjon av TV til anonyme seere, ved hjelp av pengemaskiner som CD og Get?

    Fordi NRK selv har gjort store investeringer i det digitale distribusjonsnettet – ref Riks-TV?

    Da Telenor hadde det digitale ISDN, tok det lang tid å få ADSL fordi Telenor skulle ha igjen for ISDN-investeringene. Har NRK havnet i samme fella?

    Min spådom:
    Lineær-TV distribusjon via egne antenner og frekvenser (ref. Riks-TV) og til store distributører via kabel-TV vil forsvinne som for dyrt og helt overflødig. Det blir erstattet av ren IP-distribusjon over IP-kabel (fiber eller kopper) eller luft med mobil 3G/4G/5G, hvor alle har sitt personlige NRK-abonnement.

    Det personlige NRK-abonnementet ditt vil bestemme hvilke programmer du kan se, når og hvor.

    Eierskapet av fiberen blir derfor helt sentralt for boligsameier og folk i rurale strøk som kan eller må, bygge sin egen infrastruktur.

    Og Get og CD vil lide dinosaurenes skjebne.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til GauteA)

      Hehe. Ser poenget. Det bør nevnes at det du kaller «NRK» ikke er Det Store NRKs syn på saken, men mitt svar på en konkret henvendelse jeg fikk, slik jeg vurderer det fra mitt hjørne.

      Du har helt rett i at svaret mangler en klar retning – fordi jeg (som jeg nevner) mener det er vanskelig å forskuttere utvikling såpass lang tid i forkant. Nye teknologier, tjenester og mylderet av aktører gjør det vanskelig å gi gode langtidsbilder.

      Privat har jeg ikke hatt TV-signaler i det hele tatt de siste årene; mitt behov for transport av videoinnhold dekkes av fiber eller 4G. Men at mitt eget livsmønster er slik – eller for den del at jeg ser mye av det samme rundt meg i de boblene jeg ferdes i – er ingen garanti for at alle husstander blir sånn om kort tid, eller at de kommer til å forbli sånn.

      Hvis jeg hadde fått kniven på strupen og folk hadde sagt «hva er distribusjonen om 10 år; du kan bare gi ett svar», så ville jeg kanskje svart «WiFi og 5G». Men hadde jeg fått samme spørsmål for 20 år siden, hadde jeg kanskje svart «ISDN». Om folk skulle gjort langtidsinvesteringer i teknologi og infrastruktur utifra det svaret, hadde jeg ikke gjort jobben min godt nok… Derfor har jeg valgt å ikke gå alt for langt inn i grøten: Jeg synes det er gøy å gjette om fremtiden, men prøver å unngå det når folk vil ha konkrete råd.

Legg igjen en kommentar til Lars Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.