nrk.no

Et olje-ekkokammer på Facebook

Kategorier: Det sosiale nettet,Journalistikk & NRK

Kan Facebooks olje-ekkokammer hindre oss fra en opplyst debatt om Norges framtid som olje-nasjon? Foto: Eirin Larsen

Nylig lærte jeg og min kollega Andreas noe ubehagelig om Facebook.

Nei, ikke lærte, for vi visste det fra før: at algoritmene styrer, og at Facebook viser deg det du selv vil bli eksponert for, gjennom valgene du har tatt tidligere.

Men i dag fikk vi kjenne det på kroppen for første gang.

Det har ikke manglet på de store, viktige, diskusjonene om medienes dagsordensettende funksjon. Hva gjør det med journalistikken at det er algoritmer og ikke redaktører som bestemmer hva som er viktig?

Forrige ukes Brennpunkt handla om olje og dokumentaren «Oljelobbyisten» ble tirsdag sendt på NRK1.

Fra Brennpunkt-dokumentaren Oljelobbyisten Foto: NRK
Fra Brennpunkt-dokumentaren Oljelobbyisten Foto: NRK

Jeg er ikke en av dem som ser Brennpunkt lineært, altså når det sendes på vanlig TV. Jeg følger programmet på mobile dingser – nett og sosiale medier. Brennpunkt vet at de må satse digitalt for å nå et yngre publikum. De laga videoer, som har fått masse engasjement, og spredt seg til mange på Facebook.

Denne lengst, til 148.000 personer: Det betyr langt utover de 52.000 som faktisk følger Brennpunkt på Facebook.

Jeg liker Brennpunkt-siden. Når man jobber med sosiale medier i NRK er det ikke uvanlig å følge mange av sidene våre, og jeg blir som regel overeksponert for NRK-stoff. Jeg sjekker også Facebook langt oftere enn snittet – en yrkesskade.

Så i går da Andreas sa: «Brennpunkt denne uka var veldig bra, og artiklene- og videoene har fylt FB-feeden min i mange dager nå», ble jeg tom i blikket.

Det nådde aldri meg.

Andreas og jeg er ikke langt fra på samme alder, vi har 91 felles venner, vi har begge bodd lenge i Stavanger, men han flytta fra byen i barneskolealder. Han har bodd i Bergen, jobba for NRK Natur og liker miljøorganisasjoner på Facebook.

Mine Facebook-venner er Stavangerfolk som av naturlige årsaker er mer oljevennlig innstilt enn resten av landet. (Råolje på peishylla.) Og jeg fikk for første gang ikke en stor NRK-satsning opp i nyhetsfeeden. Vennene mine lot seg ikke engasjere og Facebook plasserte meg i samme ekkokammer.

Hvis du, som veldig mange unge, har Facebook som din primærkilde til nyheter: Vær bevisst på hva du får servert. Husk at det ikke er redaktørene, men vennene dine som bestemmer hvilket innhold du blir eksponert for.

Når du har scrollet forbi tre kattevideoer og to menn som faller er det på tide å oppsøke VG/NRK/lokalavisa og se hva som skjer i den virkelige verden.

Det er likes, kommentarer, delinger og klikk som styrer Facebooks algoritmer og pusher innhold ut til flere. Ved å like en side sier man til Facebook at man er interessert i innhold derfra. Men hvis hverken du eller vennene dine liker det siden poster, hjelper det lite.

Ja, det har kommet flere uttrykksknapper, og man kan melde seg både sinna og sjokkert. Men det gjør vi nesten ikke. Terskelen for å gi en mer avansert reaksjon på et innlegg er mye høyere enn gode gamle «Tommel opp!» Dermed er det fortsatt «likes» som styrer.

Facebookvennene til Andreas likte kritisk oljestoff – mine gjorde ikke.

Hvis du, som meg, jobber i media og vil kjempe for framtidas journalistikk: Når 2,8 millioner nordmenn bruker Facebook hver eneste dag er det for seint å hoppe av toget – hvis vi vil nå et større og yngre publikum.

Vi må lære alt vi kan om denne plattformen vi ikke kontrollerer, lage strategier og følge dem for å, best mulig, få den gode journalistikken og de viktige sakene ut til folk – selv om spillereglene er endret.

30 kommentarer

  1. Mediene klager og bærer seg over at Facebook ikke oppfører seg som en ansvarlig redaktør.

    Hva skjedde med NRK Beta-doktrinen? Mediehusene må ta kontroll over innholdet sitt igjen. De må levere innholdet på en bedre måte enn Facebook. De må tørre å utforske nye måter å presentere nyhetene på sine egne forsider.

    Samtlige norske regionavsier har det samme ensformige oppsettet med et bilde akkompagnert av en tekst. De ser ut som en hvilken som helst VGNett-side fra 2001.

    Hvor er autospill-funksjonene av nyhetsinnslag på forsidene? Hvor er avspilling ved 1-klikk på forsidene? Hvor er innovasjonen?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirin Larsen (NRK) (svar til Jonas)

      Hei, Jonas!
      The only way to control your content is to be the best provider of it, står fortsatt som en påle. Jeg skulle gjerne tatt en tidsmaskin tilbake og overbevist en samla mediebransje om viktigheten av å skape en sosial plattform for god journalistikk. Men når 2,8 millioner nordmenn bruker Facebook hver eneste dag er det for seint å hoppe av toget.
      Derfor må vi balansere avhengigheten og nytteverdien, finne nye lesere, og vise folk at vi har mer å by på. Vi må samtidig jobbe hardt for at innholdet vårt skal oppleves best på våre egne plattformer – og ja, som du skriver: tørre å utforske nye måter å presentere nyhetene på sine egne forsider.
      Den dagen innovasjonen dør – dør mediebransjen også.

    • Lexidh Solstad (svar til Eirin Larsen)

      Nei ærlig talt, det er IKKE for sent å hoppe av Facebook-toget. Jeg er sikker på at det er veldig mange som kunne ønska seg en bedre løsning for å få lese nyheter man har interesse av, uten å måtte innom alle mulige kilder. Her står det på viljen, FORTSATT! Og det blir bare mer og mer aktuelt nå som stadig mer journalistikk havner bak betalingsmurer. Ingen kan vel betale seg forbi alle? Men om de hadde vært samlet og man kunne forholde seg til EN pris for ALLE nyheter, da snakker man inntjeningspotensiale for god journalistikk.

    • Eirin Larsen (NRK) (svar til Lexidh Solstad)

      Bransjen må definitivt fortsatt jobbe for å forbedre presentasjonen av innholdet og brukervennligheten når det kommer til betaling for journalistikk ja.
      Knekker vi koden her kan vi kanskje bli mindre avhengig av å lede leserne hjem til oss FRA Facebook, og få flere til å oppsøke oss der vi selv har redaktøransvaret.

    • spørsmålet du må stille deg er følgende:

      når facebook kom, var det så forpult lurt av de idiotene i mediabransjen generelt og sjornalistene spesielt, å la sine noe forvrengte samfunnssympatier (avvikende fra resten av folket), slå ut i full blomst med full sirkelronking og hylling av det nye samfunnsomveltende fenomenet?

      svaret er jo ganske klart nå.

      men hvor er unnskyldningen fra sjornalistene for denne dumskapen?

    • Jeg tror ikke det er for sent, som i overkant aktiv mediebruker har jeg gjort meg noen tanker om hva jeg som mediekunde kunne tenkt meg.

      Først og fremst, en plattform hvor man kunne betale for de områdene man faktisk hadde interesse for. Debatt, nyheter og sportsstoff, på tvers av mediehus. Særlig knyttet til debatt er dette viktig, for å kunne henge med har det blitt nesten nødvendig å ha abonnementer hos de aller fleste av landets store aviser fordi kronikker og ytringer refererer hverandre på tvers av medier.

      Det kan faktisk bli ganske dyrt, samtidig som jeg har liten interesse av å betale for rene nyheter. For min del er det debattstoff som er interessant, og der kan jeg gjerne lese det meste.

      Samtidig er Facebook også glitrende fordi det gir muligheten for å delta i debatten. Jeg er en av dem som savner kommentarfeltene voldsomt, og jeg tror nok flere er av samme oppfatning. Ironisk nok deler de fleste mediehus sine artikler i sosiale medier, hvor det faktisk er mulig å kommentere. De flytter altså brukerinnflytelsen, og dermed også mye av trafikken, over på Facebook med vilje… Merkelige greier, sånn egentlig.

      Selv om Facebook krever fult navn ser jeg vanskelig for meg at moderering er så voldsomt mye lettere der.

    • Problemet er vel mye at ledelsen ikke er ute etter å være formidler av informasjon, men å dra så mange klikk som mulig og dermed tjene penger på reklame.

    • Espen (svar til Jonas)

      Gode poenger, Jonas.

      Fraværet av, gjerne en samlet, satsing på nyhetsformidling utover den respektive avis/andre media sin(e) nettsider er en stor svakhet. Når de fleste mediehusene samtidig har gått inn på Facebook- modellen, har man lagt grunnlaget for en ensidig/mangelfull og på sikt fordummende nyhetsformidling.

      Selvsagt er det behagelig å få nyheter som støtter eget syn, men jeg kjenner samtidig på savnet av nyheter jeg _ikke_ kjente til fra før, kunnskap jeg _ikke_ allerede hadde.
      Nå er jeg for all del klar over hvordan jeg skal skaffe meg andre nyheter, men med tanke på Facebooks uttalte mål om å bli/overta internet (i noen land er det allerede slik at folk kan svare at de ikke har internet, men de har Facebook) anser jeg det som helt avgjørende at også norske mediehus kommer seg ut av FB’s klamme favn og blir et reelt alternativ.

      Jeg er enig i poenget som påpekes av andre her – at tidligere hadde man gjerne en høyreprofilert (i ulik grad)og en venstreprofilert (i ulik grad)presse som representerte ulike syn, men man fikk ofte i det minste vite om det, leste gjerne et par ulike aviser osv.
      I Facebooks algortime- ekkokammer risikerer man, som artikkelforfatteren påpeker, å ikke få noen nyheter/innblikk i det hele tatt.

      For å beholde et åpent, demokratisk og forhåpentligvis opplyst samfunn, er det etter mitt syn all grunn til _ikke_ å fortsette å bruke Facebook, til _ikke_ å gå inn på deres premisser.
      Istedet bør vi skape uavhengige alternativ som har fokus på å stimulere til selvstendig tenkning og uavhengighet i forhold til en økende «totalovervåking» og strømlinjeforming.

      Tips til mediehus: Se på ulike betalingsmodeller som er levelige. Se på The Guardian – en spennende og god avis som tilbyr «venne-/støttemedlemskap» som alterativ til klassisk dagsavisabonnement. En levelig årlig sum som allikevel gir full adgang til deres nettavis og med en app som er brukervennlig, funksjonell og «fristende» i forhold til nyhetslesing.

      Bare en tanke. 🙂

    • Eirin Larsen (NRK) (svar til Harald)

      Nettopp, Harald!
      Videoen du delte gir en veldig god forklaring. Det meste stemmer fortsatt, men situasjonen har kanskje blitt enda mer spissa fordi Facebook i januar 2014 som han sier «basically has no video content», mens Facebook i dag teppebomber nyhetsflyten med video.

  2. Anders Valland

    Jeg blir stadig overrasket over at det finnes folk som ikke har forstått dette. Når Google sier de skal «skreddersy» dine søk – hva annet er det enn å prøve å snevre inn dine valg?

    Du kan ikke, som i aldri, overlate informasjon til andre. Du kan aldri stole på at andre forteller deg det du trenger å høre.

    Miljøfeltet er det verste av alle eksempler på dette. De utnytter kynisk slike mekanismer for å spre sin propaganda. Og det finnes tydeligvis naive mennesker som tror de blir servert objektiv informasjon. Verden vil bedras, slik den alltid har villet og alltid vil.

    Svar på denne kommentaren

    • Oddbjørn Gramstad (svar til Anders Valland)

      Det finnes fremdeles eldre folk i dette landet som kun har men radio og et enkelt TV.
      Det er mange som ikke har dagens taste brett. Det vil også i mange år fremover også være folk som kun har TV.

    • Ja, men det er ikke helt nytt. De første to tredeler av 1900-tallet var mediene delt i «borgerpressen» og «arbeiderpressa», hvor alle nyheter ble «skreddersydd» og tolket av ut fra redaktørs og eiers politiske overbevisning og motstridende fakta ble dysset ned. Den politiske vinklingen på helgeholdningen på NRK kunne bli debattert i Stortinget påfølgende uke. Så situasjonen med uavhengige nyheter er mest et fenomen fra 70-tallet til nå.

    • Dette du beskriver ER jo den uavhengige pressen. En redaksjon velger selv, uavhengig, de saker de ønsker presentere og hvilken vinkel de ønsker. Dette fører til litt spredning i hvordan media framstiller saker, men det er en gang slik at når redaksjonen får velge fritt, så blir det slik. Alle kan starte avis, spesielt nå, ethvert fjols med paradise-hotel-ambisjoner får til å starte en blogg.

      Alternativet er hårreisende – at noen andre enn en (uavhengig av andre) ansvarlig redaksjon skulle bestemme hvilke saker og hvordan de skulle dekkes.

      Det blir bongo-fra-kongo-nyhetsformidling – staten bestemmer saken og vinkelen, redaktøren trykker. Nei, det ansvaret må ligge hos redaktør, som utnevnes av eiere.

  3. Facebook, Google, ja alle begrenser og tilpasser, kontrollerer og sensurerer.
    For et par år siden hadde en dataekspert et foredrag på TED.com om farene ved at Google «tilpasser» dine søk. I praksis er det ikke tilpasning, men bortsensurering av viktige faktaopplysninger med det resultat at folket fordummes.
    NRK vedtok for noen år siden at det norske folk er så lavpanna dum at vi ikke er i stand til å få med oss informasjon som varer mer enn 5 minutter. Derfor kuttet de i alle nyhetssendinger, slik at vi nå får korte, overfladiske nyheter repetert døgnet rundt, og hvor vi blir fortalt hva vi skal få høre og se, før vi får høre og se det, for til slutt å få hørt og sett hva vi nettopp har fått høre og se.
    Informasjonen blir på denne måten så begrenset at svært viktige nyheter og ikke _minst_ all bakgrunnsinformasjon som kan forklare hendelser blir fullstendig borte.
    Denne formen for nyhetssendinger er direkte skadelig, for folk flest tror på det som sendes, selv om informasjonen ofte er så mangelfull at man trekker feile konklusjoner.
    Et resultat av dette er måten Donald Trump opptrer; Overfladisk og svært så lemfeldig med sannheten, og folket jubler bare han sier «I’m going to fik it greatly.» selv om han overhodet ikke nevner med ett ord _hvordan_ han skal fikse det.

    Menneskets intelligens passerte middagshøyden da internet erstattet oppsøkende viten. Med det mener jeg at folk lar være å sette seg inni og lære nye ting fordi internet gir svar på alt. Selv om svarene, spesielt innen politikk og samfunnstoff, nyheter etc. sensureres.
    På samme måte som etter a kalkulatoren ble introdusert i skolene, verken skjønner eller gidder mange elver å lære seg elementære regnemåter.

    Svar på denne kommentaren

  4. 2,8 millioner er ca halve Norges befolkning, som betyr at det er rimelig mange som *ikke* bruke Fakebook daglig — og noen som meg, som *aldri* bruker det. Jeg håper ikke alle nyhetssider horer seg ut til Fakebook, men at det vil finnes et plattform for nyheter for oss andre også. Noen av oss er faktisk ikke interessert i å bli totalovervåket av Fakebook, Google, Apple og andre lignende aktører. Og driter loddrett i Twatter.

    Det positive med internett er at det (fortsatt) er gratis og inneholder umettelige mengder med informasjon og nyheter. Men i stadig større grad må man vite hvor man går. Som suksessen til Fakebook viser, så flokker folk seg til stadig færre men større aktører. Det negative er at det også inneholder imponerende mengder med propaganda og misinformasjon, så om man leser stort sett slike sider eller slik type artikler, så vil man selvsagt ikke bli særlig informert. Og med en vestlig media som i liten grad er et korreks til maktsentre, men et munnrør for dem, så er dette blitt et problem.

    Bare se på den nesten totalt ensidige propaganda-krigen mot Russland og Putin. Jeg synes faktisk det er interessant å observere, det går ikke en dag uten minst én veldig Russland/Putin-kritisk artikkel på NRK, men det er også litt skremmende.

    Svar på denne kommentaren

  5. Eh, det beste som har skjedd innenfor media er nettopp facebook. Nå er ikke redaktører enerådene i hva som blir publisert og hva som skal ties, og «folkets stemme» kommer mer fram. F.eks. medias sensur av overgrepene gjort av innvandrere i Tyskland.

    Svar på denne kommentaren

  6. Veronica B. Olsen

    Det har vært åpenbart ganske lenge for meg at sosiale medier i praksis fungerer som ekkokamre. Samtidig er de også en kilde til nyheter som interesserer meg fra et potensielt mye bredere spekter av medier, nasjoner og perspektiver. Mange av de utenlandske mediene jeg følger med på følger jeg nettopp på grunn av eksponering i sosiale medier.

    Det viktigste, tenker jeg, er at folk er bevisste på både fordelene og begrensningene med sosiale medier som nyhetskilde. Det er sunt å være kritiske til disse i større grad. Det er også bra å være klar over hva som driver selskapene som tilbyr disse tjenestene gratis. Selv bruker jeg ikke Facebook som primærkilde til nyheter, men sjekker heller et utvalg av norske og utenlandske medier daglig.

    Svar på denne kommentaren

  7. Er det fremdeles folk som er så uopplyste at de bruker Facebook?

    Går de fremdeles rundt med trynet i mobilen for å sjekke «likes» i stedet for å ringe sine venner?

    Dessverre er det slik at brukerne av facebook må anses for å være en vennesky og enormt lite kritisk mennesketype. Jeg har I flere år blitt etterlyst på dette nettstedet og har konsekvent avvist enhver «invitasjon». Mine venner ringer meg likevel. Gode venner holder kontakten selv om de må snakke med meg 🙂

    Facebook er og blir en unyttig trend da kommunikasjon er både lettere, reklameløst og for mange gratis med dagens mobilabonnementer.

    Stikk fingeren i jorden og innrøm at dette nå så plagsomme fenomenet er hull i hodet å fortsette med for så å syte over det plagsomme.

    PÅ TIDE Å BLI VOKSEN

    Svar på denne kommentaren

  8. Alf P. Steinbach

    Det går an å velge «nyeste først» i feeden.

    Facebook tilbakestiller dette en eller to ganger i døgnet så det blir slik som det meste moderne nå, man må ekstraklikke og ekstraklikke for å gjøre noe litt annet enn det systemet er høygiret inn på.

    Dét er verd en lengre artikkel fra NRK: hvordan Facebook andre, inkludert avisene, ikke bare tilbyr et filtrert syn på verden, men aktivt prøver å tvinge det på brukerne.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg tenker at redaktører, papiraviser og nettaviser har omtrent samme troverdighet som Facebook. Og troverdigheten til mine venner på Facebook overgår stort sett disse med glans. Derfor synes jeg ikke denne problemstillingen er viktig i det hele tatt. Jeg pløyer heller både Facebook og nettaviser for å se om det finnes noe viktig, interessant eller nyttig i en relativt forurenset nyhetsjungel.

    Svar på denne kommentaren

  10. Et godt eksempel på Facebooks «mer av det samme», «ekkokammer» effekt kan man se et lite spor av i Reuters gode reportasje om migranter fra Senegal.

    «One friend would phone me, telling me that Europe is a thousand times better than Africa,» Sidibe said. «I looked on Facebook, I saw the nice pictures – it drove me to go.»

    reuters.com/article/us-senegal-migrants-insight-idUSKCN1250OT

    Facebook som inspirasjonskilde er en bitte liten del av denne saken, men det hadde vært interessant å vite hvordan Facebookfeeden til denne personen ser ut. Her er det nok lite av de mange reportasjene fra mediene om hvor vanskelig det er å få asyl og farene ved reisen, men mye fra de personene som har klart det.

    Svar på denne kommentaren

  11. Henrik Helmers

    Det er problematisk å kun få nyheter fra Facebook. Men de fleste store norske mediehus jobber ikke helt ulikt, men med en veldig generell algoritme.

    Det kokes det sammen en miks med innenriks, utenriks, gladnyhet og sport. Det som er påfallende er hvor lik denne miksen er—uavhengig av hva som faktisk skjer i verden.

    Det andre som er påfallende er hvordan mengden store overskrifter omtrent er konstant. Det skjer ikke alltid noe viktig, men om man kjøper en avis eller leser på et nyhetsnettsted kan det virke slik.

    Her er en idé jeg gjerne deler. Ranger nyhetene på noen skalaer:
    1. Objektiv viktighet
    2. Min «sosiale graf»s engasjement
    3. Geografisk avstand til meg
    4. Totalt sosialt engasjement

    Her må også duplikartikler basert på samme kilde letes opp. Objektiv viktighet blir en intellektuell øvelse for redaksjonen. Sakene må merkes med dato.

    Med så mye vekting burde det være mulig å hente ut mange nyttige samlinger med nyheter, både akkurat nå og historisk.

    Svar på denne kommentaren

  12. Du kan jo endre på Facebook at nyhetsoppdatering skal være til nyest i stede for topphendelser. Så får du alle poster i kronologisk rekefølge… Så sliper du og se samme ting flere ganger på grunn av Facebook-venene har likt, delt eller kommenter på det 😉

    Husk også at Facebook har mange algoritmer. Og viss det er vennenes påvirkning på en algoritmen som er det du ser mest av så prøv og endre bruken på Facebook slik at en annen algoritme er mer dominant. Som f.eks å kommentere mer på forskjellige poster. Så vil Facebook vise deg nye ting som mindre folk ser i håp om at du kommenterer slik at det blir vist til dine Facebook venner

    Svar på denne kommentaren

  13. facebookalgoritmene styrer mye, men det mest skumel erjo at det ikek bare er facebook som er styrt av alogritmer – søker du på google får du også treff ut fra hva du liker på andre sider. Det er et ekkokammer på tvers av sosial media og alt annet du foretar deg på nette, med mindre du veldig aktivt motarbeider dette og har Ip-adresse bypass osv. Da er vi nesten på hackernivå og ikke vanlig bruker. Litt mere her: nytimes.com/roomfordebate/2011/04/21/barack-obama-and-the-psychology-of-the-birther-myth/the-echo-ch…

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Veronica B. Olsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.