nrk.no

Dronefabrikken i Asker

Kategorier: Droner & Gadgets

Mini-dronen på 18 gram kan knapt sees eller høres på avstand Illustrasjon: FFI

I anonyme lokaler utenfor Oslo holder en av verdens ledende militære droneprodusenter til. Vi har besøkt Prox Dynamics på hjemmebane.

“Pang. Katchang. Klikk”

Døra bak oss har akkurat smelt igjen og gått i lås. Den lille gangen vi nå befinner oss i, har stålforsterkede dører og fungerer effektivt som en sluse.

Sekunder senere hører vi et lite klikk fra døra foran oss, og vi kan gå ut av det som akkurat nå føles som et veldig lite rom. På den andre siden av døra ligger det som ved første øyekast fortoner seg som helt vanlige kontorlokaler. Vi kunne vært hos en hvilket som helst mellomstor bedrift i Norge.

Det er imidlertid ikke bare den fysiske sikkerhetsslusen i inngangspartiet som avslører at vi ikke er på besøk hos den jevne bedrift.

I resepsjonen skriver vi oss inn som besøkende. Mobiltelefonene våre forsvinner raskt. De skal nemlig tilbringe den neste timen i et lite skap bak resepsjonisten. I retur får vi hvert vårt besøkende-kort med et tall som korresponderer med boksene hvor mobilene våre befinner seg.

Vi er på besøk hos droneprodusenten Prox Dynamics.

I en anonym teglsteinsbygning i Asker utenfor Oslo, ligger bedriften som utvikler og produserer en av verdens mest avanserte droner.

Det høyteknologiske firmaet holder til i denne anonyme bygningen i Asker Foto: Ståle Grut (CC BY-SA 4.0)
Det høyteknologiske firmaet holder til i denne anonyme bygningen i Asker Foto: Ståle Grut (CC BY-SA 4.0)

Glassmontre med tidlige prototyper av nano-droner og militærkledde mannekeng-dukker, setter effektivt rammen for hvilken bransje Prox Dynamics opererer i.

At det sitter en som ser mistenkelig ut som en brannmann i en skinnsofa i resepsjonen og skravler om droner, får vi ikke helt til å rime. Vi kommer tilbake til det.

18,5 gram med hyperavansert miliær droneteknologi

MIni-dronen veier rundt det samme som en markeringstusj Foto: Ståle Grut (CC BY-SA 4.0)
MIni-dronen veier rundt det samme som en markeringstusj Foto: Ståle Grut (CC BY-SA 4.0)

Prox Dynamics ble grunnlagt i 2007 av Petter Muren og Trygve Frederik Marton, og har raskt vokst til en høyteknologibedrift med 90 ansatte som i 2015 kunne skilte med nærmere 100 millioner i inntekter, og et resultat etter skatt på 12,3 millioner norske kroner.

Muren har lenge bygget små, fjernstyrte helikopter – med vekt helt ned mot 1 gram. Vekten har ikke økt voldsomt med årene, men de har til gjengjeld blitt stappet med teknologi.

Petter Murens "Picoflyer" veier 3,3 gram. Foto: proxflyer
Petter Murens «Picoflyer» veier 3,3 gram. Foto: proxflyer

Lang prosess fra utvikling til salg

For å bygge den første militære dronen, fikk Petter Muren med seg tidligere Tandberg-ansatte som hadde god peiling lyd- og bildesystemer. Prox Dynamics har til nå tre produkter i porteføljen.

Den originale Black Hornet fikk i 2014 arvtakeren Black Hornet 2 og Black Hornet 2T, hvor sistnevnte har termisk kamera og dermed kan “se” i mørket. I utvikling av de siste modellene var både FFI og den britiske hæren involvert.

Dronen Black Hornet har tre HD-kameraer ombord og veier 18 gram Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Dronen Black Hornet har tre HD-kameraer ombord og veier 18 gram Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

Det aller helligste

Jo lengre inn og ned vi kommer i i lokalene, jo mer føles det som om vi befinner oss i en bunker med sivil innredning.

Helt innerst i teknologihelligdommen finner vi forsknings- og utviklingsavdelingen, hvor nye prototyper utvikles. Et lokale som, hadde det ikke vært for de svære mikroskopene, kunne sett ut som en hvilken som helst nerds drømmehule.

En hysterisk godt utstyrt hule riktignok. Og sikkert en relativt dyr en også, men det ligner tilstrekkelig til at vi i alle fall føler oss hjemme blant esker med deler, loddebolter og arbeidsbenker.

Helt innerst, med øynene klistret til et mikroskop, sitter Jo Eyvin Bjaarstad. Han er egentlig gullsmed, men jobber med alt annet enn gull og glitter i rollen som prototypeteknikker hos Prox Dynamics.

Bjaarstad i arbeid Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Bjaarstad i arbeid Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

– Jeg er vant til å jobbe med hendene, og har lang erfaring med å lage små ting, så sånn sett er ikke denne jobben så vesensforskjellig fra gullsmedyrket, sier Bjaarstad til NRKbeta.

– Nå produseres flere av delene våre av andre, men når vi tester og utvikler prototyper, lager vi alt for hånd her nede, fortsetter Bjaarstad og viser fram håndviklede elektromotorer som i aller høysete grad ser ut til å være produsert under et mikroskop.

Finmekanikken krever at Bjaarstad må benytte mikroskop Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Finmekanikken krever at Bjaarstad må benytte mikroskop Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

Beskytter teknologien

Jarl Erik Straume innehar tittelen som på det engelskspråklige visittkortet har blitt til “VP Sales & Marketing”. Det er han som har ansvaret både for oss og for at mobiltelefonene våre ligger trygt bak lås og slå mens vi får en guidet tur i lokalene.

– Vi er veldig opptatt av å beskytte oss mot folk som er på jakt etter teknologien vår. Vi har, så vidt vi vet, aldri vært utsatt for tyveri av verken hardware eller software, men vi er nødt til å ha et strengt sikkerhetsregime, sier Straume og fortsetter:

– Siden produktene våre er klassifisert som et “militært produkt” er vi underlagt bestemmelser fra norske myndigheter om hvilke land vi har lov å selge til. Men, selv om vi har lov, er det ikke sånn at vi må selge til alle disse landene, sier Straume.

Straume og instruktør Jonas Støre Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Straume og instruktør Jonas Støre Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

I lokalene i Asker utvikles både hardwaren i de bittesmå dronene, men også programvaren som både sørger for at dronene flyr, og at de snakker med bakkestasjonen og sender video og bilder til denne.

– Programvaren er en viktig del av vår teknologi, og hvis en av våre droner skulle falle ned, ligger ingenting lagret i selve helikopteret. Alt lagres i mottaker-enheten. Selv om man skulle tape et helikopter, mister man ikke noe informasjon, og det er særdeles vanskelige å få tilgang til programvaren i selve helikopteret, sier Straume.

Militær teknologi

Prox Dynamics utvikler militær droneteknologi, et felt som for mange kan være kontroversielt å jobbe med, likevel har ikke selskapet hatt problemer med å rekruttere arbeidskraft blant norske ingeniører.

– Nei, vi har ikke hatt problemer med å skaffe kvalifisert personell på bakgrunn av at vi driver med militær teknologi. De i den delen av organisasjonen som jobber med salg har stort sett militær bakgrunn, mens den delen av bedriften som driver med utvikling, er sivilingeniører, sier Straume. Det å reise rundt i verden å kunne presentere norske produkter som er utviklet og produsert i Norge gjør faktisk noe med stoltheten min, fortsetter han.

Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

Jobben har de siste årene bestått av utvikling. 40 personer er ansatt på fabrikken ved Eggemoen, og rundt 30 jobber med utvikling av dronen i Asker. Fordi alle komponentene må være så små, må de lage de fleste delene selv.

– Forskjellen på leketøys-helikopter og vår drone er stor. Men nesten ingen tror at det er mulig før de ser den. Den kan være ute i 20 knops vind og fortsatt fly. Et hvilket som helst leketøy vil blåses i bakken tvert, sier Straume.

Hva neste generasjons mini-helikopter vil inneholde er Straume tilbakeholden med. Han hinter likevel til at markedet etterspør navigering innendørs, noe GPS-baserte droner ikke mestrer så bra.

– Vi sitter ikke og tvinner tommeltotter, men tester ny teknologi hver dag, forteller han.

Nå starter jobben med å selge dronene. Primærkundene er forsvar i EU og NATO-land. Enkelte offentlige instanser som politi og brannvesen er også potensielle kunder.

– Så lenge det er myndighetsorganisasjoner så får vi tillatelse, sier Straume.

Straume og Støre viser hvordan dronen fungerer Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Straume og Støre viser hvordan dronen fungerer Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

Opp i lufta – på egen hånd

– I denne pakken har vi to helikoptre å spille på. Vi trenger bare å vente på at basen og helikopteret får GPS-signal. Så varmer motoren opp, og piloten får beskjed om å slippe det. Da stiger de til en bestemt høyde. Som operatør er det alt du trenger å gjøre, sier Jonas Støre, sjefinstruktør i Prox Dynamics.

Med dronen mellom tommel- og pekefinger gjør Støre et lite kast med hånden. Rotorene starter umiddelbart. Når kalibreringen er over, slipper han farkosten.

Noen meter over oss ligger helikopteret bi mens det venter på videre beskjed. Test-modellen gjør en del kast, etter sigende på grunn av litt sand fra fjerne strøk i maskineriet. Både Støre og dronene reiser for tiden jorden rundt for å instruere nye kunder.

– Fordelen er at den er veldig enkel å fly, fordi den gjør alt på egen hånd. Med en gang den er oppe, kan jeg legge bort skjermen og gjøre andre ting, fortsetter Støre.

Støre demonstrerer hvordan man sender dronen opp i luften Foto: Ståle Grut (CC-BY-SA 4.0)
Støre demonstrerer hvordan man sender dronen opp i luften Foto: Ståle Grut (CC-BY-SA 4.0)

Ved hjelp av stikka kan han sende farkosten rundt omkring, eller be den henge over et bestemt sted. Den kan fly opptil 1,5 kilometer bort fra basestasjonen som piloten bærer. Skulle kontakten bli brutt, stiger dronen og begynner på den lange veien hjem – helt til den får kontakt igjen. Da kan den fly videre.

– Med flytiden vi har nå per helikopter har du ganske god kapasitet, men vil du være kontinuerlig oppe i lufta trenger du to system, sier Støre.

Brannmann og dronepilot

Ut fra bunkeren stiger en uniformskledd mann. I motsetning til de kamuflasjefargede dukkene og modellene i resepsjonen, er denne helsvart.

Lars Frode Bjørk er kurs- og opplæringsansvarlig i Halden Brannvesen. I beltet har han en liten boks festet med en karabinkrok.

Halden Brannvesen tester utstyr fra Prox Dynamics Foto: Ståle Grut (CC-BY-SA 4.0)
Halden Brannvesen tester utstyr fra Prox Dynamics Foto: Ståle Grut (CC-BY-SA 4.0)

Der inne ligger et av hans ferskeste våpen i kampen mot flammene: Black Hornet 2T – modellen med varmesøkende kamera.

Halden brannvesen har allerede testet dronen på øvelse og i faktiske oppdrag. I høst ønsker de å få dronen på plass i døgnbemannede biler. Det viktigste nå er å få erfaring med å bruke den.

– Det som er unikt med denne dronen er at den er selvgående og ikke krever kontinuerlig oppmerksomhet fra en person på bakken. Vi er ikke nok folk ute på oppdrag til å ha dedikerte dronepiloter, så operatøren må fortsatt kunne dekke sine primære oppgaver mens dronen er i luften, fortsetter han.

Lars Frode Bjørk har nettopp fått en ny drone utlevert hos Prox Dynamics Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)
Lars Frode Bjørk har nettopp fått en ny drone utlevert hos Prox Dynamics Foto: Marius Arnesen (CC-BY-SA 4.0)

– Målet med dronen er at den skal hjelpe oss å få best mulig informasjon, før vi tar beslutninger i felt. Potensielt kan den redde liv, fordi den kan vise oss hvor vi kan – eller ikke kan – sende inn vårt mannskap, sier Bjørk.

Studentene Lasse Hovelsrud Oddevald og Patrik Falk støtter Bjørks perspektiv i en bacheloroppgave fra 2015:

Mulighetene er store med bruk av [droner] i brann- og redningstjenesten. En [drone] kan gi god oversikt og økt personsikkerhet, hvilket betyr at den kan forbedre skadestedsledelsen.

Egner droner seg som et operativt beslutningsstøtteverktøy i brann- og redningstjenesten?

Større droner som Phantom 4 kan gi gode bilder og oversikt, og er nyttige i langvarige operasjoner som skogbranner. De har blant annet blitt brukt av Bergen Brannvesen. Ulempen er at den må ned på bakken når annen lufttrafikk skal inn i området og at den ikke kommer like tett på. Det gjør mini-dronen uten problem.

– Vi har brukt den over russetreff. Der bruker bussene med sceneshow ofte teaterrøyk. Ved hjelp av dronen kan vi raskt se hva som er røyk og hva som er reell varmgang. Det ville vært umulig med en stor Phantom, sier Bjørk.

Lars Frode Bjørk i aksjon med dronen Foto: Alarmsentral Brann Øst
Lars Frode Bjørk i aksjon med dronen Foto: Espen Stabel

Bjørk står på farten til Danmark, hvor han deltar i arbeidet med en ny utdanning for både dansk politi og brannvesen som “taktisk droneoperatør”. Der det i Norge kun er Bergen og Halden Brannvesen, som regionalressurs for Østfold og Follo, som har dronekapasitet, er situasjonen i Danmark en helt annen. Der har 75% av alle danske brannvesen egen dronekapasitet.

Også i Sverige jobber de aktivt med droner, og det svenske direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er inne på opplæringssiden:

– Foreløpig er det hos piloten de største begrensningene våre ligger, sier Bjørk som selv ikke hadde erfaring med droner før prosjektet.

– Det trengs mer trening, og vi må tørre å fly. Derfor må vi trene, for å lære hva vi kan forvente av systemet, sier han.

Tilbake i bunkeren

Etter endt flytur med Støre og prat med brannmann Bjørk, er vårt opphold blant den mikroskopiske høyteknologien over.

I det vi får tilbakelevert våre sårt savnede mobiltelefoner i resepsjonen, får vi et glimt av oppfinneren selv. Prox Dynamics-gründer Petter Muren er avslappet i både stil og bekledning, tilsynelatende uaffisert av både sikkerhetsregimet og teknologien som befinner seg i kjelleren.

Der han forsvinner inn på bedriftens helt ordinære lunsjrom, gir han næring til idéen om den hardtarbeidende norske gründer som ikke lar suksessen gå en til hodet.

Som eneste aktør av sitt slag i et drone-marked som utvikler seg svært raskt, er nok det en trygg tilnærming til å skrive fortsettelsen på det norske drone-eventyret han har skapt.

17 kommentarer

    • Hvorfor hysj hysj?

      De ønsker jo å nå ut til så mange potensielle kunder som mulig, så å godta noe som dette er jo bra pr for dem.
      Du kan også finne de på karrieredager på forskjellige universiteter, og de er veldig hyggelige, og har ikke noe imot å svare på spørsmål.
      Det er enkelte spørsmål de selvfølgelig ikke kan gå i detaljer på, men i allefall Støre takler slike spørsmål bra, og selv om han ikke kan svarer på dem, så vil han mer enn gjerne forklare uten å gå spesifikt inn på detaljer.

      Hvis noen har mulighet til å dra på en presentasjon med Proxy Dynamics så er det å anbefale.

      (Grut:
      «produserer noen av»
      Er dette helt rett å skrive når de i og for seg kun har en modell de jobber med?
      De har oppdatert den, men det er jo fortsatt snakk om samme modell.
      2T er jo kun 2’ern hvor et kamra har blitt byttet ut med termisk, og overlapper det normale bildet, siden termiske kamra har veldig dårlig oppløsning selv.
      Det er ikke så stor forskjell at det blir rett å bruke plenum.)

    • Ståle Grut (NRK) (svar til ge)

      Hei! Jeg siktet til Black Hornet I og Black Hornet II – ikke de to variantene av sistnevnte utgave, men ser poenget ditt. Endrer til entall.

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Øystein)

      Hei Øystein! Større droner som DJIs Phantom vil utgjøre stor fare, men dronen fra Prox Dynamics veier bare 18 gram. De forklarte at den derfor vil blåses vekk av lufttrykket fra et større helikopter, og vil dermed ikke komme tett nok på det til å utgjøre en risiko.

    • Nei, I realiteten er ikke en phantom noen fare for ett helikopter. en Aria, ja, den kan teoretisk gjøre «noe» skade, men sansynligvis ikke gjøre der fly-udyktig. og de må dronen også først befinne seg over helikopteret.

      En phantom, og til og med en stor 8 rotors aria vil bli blås unna om de havner under ett helikopter. Dette vil jo selvfølgelig kunne være skadelig for folk på bakken, men så skal man jo heller ikke fly over folk da.

    • 10 sekundmeter er ganske bra, selvsagt er det områder som jevnlig opplever kraftigere vind enn det. men for en drone på denne størrelsen er det veldig bra. slutter stort sett å fly store modellfly før vi nærmer oss 6. små droner og helikoptre på denne størrelse krever vanligvis tilnærmet 0

  1. Racingdroner i TV-produksjon? Ja takk!

    […] på 250 gram. Selv avanserte droner med 3 HD kameraer ombord med en totalvekt på bare 18 gram produseres i dag i Norge, men disse er i utgangspunktet beregnet for militære […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Olav M Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.