Det sosiale nettet, Forskning, Journalistikk & Media

Hvordan kunne media gjort en bedre jobb for demokratiet?

Newsdesk Board Game – Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Donald Trumps valgkamp er et oppsiktsvekkende politisk fenomen, der systematisk bruk av vanvittige påstander, løgner og tivolitricks har gitt en reality TV-stjerne og selverklært milliardær en mer eller mindre gratis valgkampanje og gjort ham til det republikanske partiets presidentkandidat. Er mediene medskyldige i at det er blitt slik? Og kunne det vært annerledes om media gjorde jobben på en litt annen måte?

Sammenhengen mellom medier og demokrati

Hvis du skulle skrudd av lokket på baksiden av et demokrati og tittet inn, ville du fått se en rekke små tannhjul som får det hele til å fungere.

Noen av disse tannhjulene har foreksempel i oppgave å sørge for at folk får vite om ting som skjer og hvordan de henger sammen, slik at man er tilstrekkelig informert – enten man er menigmann som skal velge hvilke politikere man ønsker skal representere seg, eller man er en politiker som skal treffe en best mulig avgjørelse utifra sin egen politiske plattform.

Mange av disse tannhjulene har hørt inn under tradisjonelle medier: Aviser, TV, nettmedier, radio.

Read This - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Men i 2015 var vi kommet dit at under 6% av befolkningen i aldersgruppen 18-39 år så den siste TV-debatten foran det norske kommunevalget. Store publikumsgrupper er ikke lenger tilkoblet endel av de tradisjonelle måtene samfunnet har pleid å håndtere politiske prosesser på.

Hva skjer egentlig med tingene media håndterer for demokratiet når det skjer store endringer?

Daglig dekning store medier NRKbeta

Vi står oppe i store forandringer som påvirker alt fra taxinæringen til demokratiet selv. For ikke å snakke om mitt eget felt; endringer i media og hvordan de brukes. Da er det greit å holde et øye med at ikke viktige ting forsvinner ut med badevannet på vår vei inn i fremtiden. Vil viktige demokratiske funksjoner rammes av medieendringer? Og hvordan kan media best håndtere våre demokratiske oppgaver videre?

Reuters Institute - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Det siste halvåret har jeg tilbragt på Reuters Institute for the Study of Journalism ved University of Oxford. Der har jeg forsket på hvordan media best kan fortsette å spille en rolle i demokratiet.

Hva er de større linjene?

Utgangspunktet for forskningsprosjektet mitt var en bekymring for at den offentlige sfæren var i ferd med å fragmenteres og at dette ville ha negative konsekvenser for demokratiet.

Burde samfunnsbærende mediebedrifter som NRK forsøke å reparere fellesoffentligheten ved å bygge noe nytt som kunne samlet oss rundt en offentlig debatt slik TV-debattene en gang i tiden gjorde?

Mnjæh. Så langt jeg kan forstå etter å ha dykket ned i dette, er det ikke der hovedproblemet ligger. Samfunnene i vårt hjørne av verden er ikke så fragmentert som man skulle kunne frykte. Kanskje lar vi oss i for stor grad skremme av fragmentering i USA (et land som er en vesentlig kilde til mye av vår forståelse av medier og samfunn). Men fragmentering i USA kan snarere skyldes andre samfunnsfaktorer enn problemer i media.

Men. Det er områder der demokratiet behøver at det gjøres en annen innsats fra mediene.

To Hell in a Handbasket - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

For ordens skyld: Jeg bruker Donald Trump som eksempel noen steder her. Dersom det amerikanske folk virkelig ønsker Donald Trump som president skal de selvsagt få velge ham.

Men de bør få lov å velge ham på basis av kvalitetssjekkede fakta, og ikke hva som har sluppet ut i offentligheten uten å sjekkes. Her er karakterkortet hans fra Politifact:

Donald Trump's file at Politifact

Et nytt økosystem

Det har oppstått et nytt medie-økosystem: Sosiale medier er i økende grad måten vi oppdager innhold på. De er blitt en universalkilde til underholdning, opplysning og adspredelse, og de opptar stadig mer av tiden vår. Sosiale medier er også stedet der stadig mer av utvekslingen om vår samtid foregår. Dette foregår på tvers av samfunnet, men særlig i grupper tradisjonelle medier treffer stadig dårligere.

Kilde: Digital News Report 2016, Reuters Institute for the Study of Journalism, Oxford University
Kilde: Digital News Report 2016, Reuters Institute for the Study of Journalism, Oxford University

Sosiale medier har ikke erstattet tradisjonelle medier, men samspillet og funksjonene er i bevegelse.

Thamesside Afternoon - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

En utfordring i dette, er hvordan tradisjonelle mediebedrifter som ønsker å være tannhjul i demokratiet kan fortsette å utføre oppgavene sine i et nytt medieøkosystem. Noen oppgaver er ganske uberørt. Mens ting som å passe på at samfunnsdeltagerne får tilgang til oversikt, perspektiv, og et godt faktagrunnlag – og at alt dette er godt tilstede og faktisk blir brukt av folk –, har fått endrede forutsetninger.

Hva da, foreksempel?

Ett eksempel: Vi har flere ganger sett hvordan falskt innhold raskt kan spre seg over hele verden i kjølvannet av større nyhetshendelser. Det blir stadig vanligere at nyhetsredaksjoner beiter på øyenvitnefortellinger. Noen redaksjoner har etterhvert også rutiner for å sjekke at ting er fakta. Men det er ikke like vanlig å publisere rykter og dokumentere at historier er falske.

Stop Engineering OUR Weather - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Men når ikke redaksjonelle medier lenger er alene om å kontrollere hva som sprer seg, gir det samfunnsverdi å hjelpe folk med å få vite hva de kan og ikke kan stole på. Politisk redaktør i BuzzFeed UK Jim Waterson fortalte meg i et forskningsintervju at noe av det innholdet som gikk aller best i sosiale medier, var saker av typen «Det bildet alle driver og deler er faktisk ikke ekte». Det bygger også tillit til den som kommer med dette, fordi man – istedenfor å dumt dele videre og skrive «Dette er forferdelig» – faktisk har tatt seg bryet med å grave og finne fakta.

Hva er de 6 tingene redaksjoner bør gjøre for demokratiet?

Now Wash Your Hands - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

I. Oppmerksomhet kommer til de som forstår sosiale medier

Dersom de tradisjonelle mediene skal løse viktige oppgaver for demokratiet, må det de lager og gjør være tilstede der folk er. Det forutsetter idag at man erkjenner hvordan sosiale medier faktisk virker, hvordan man får innpass i samtalene som foregår og hvordan man kan bidra verdifullt inn i dette. I et overflodsunivers, der mye innholdsoppdaging skjer på én felles arena, blir det også viktigere å gjøre unike ting: Det tilfører mindre verdi å levere nær identiske saker om samme tema.

II. Lytt før du snakker, så holder du deg tilkoblet

Det er nok kanskje å predike for menigheten å snakke om akkurat dette her på NRKbeta, men er man i kontakt med publikum, vet hva som opptar dem, og justerer kursen i en kontinuerlig dialog, blir ting ofte bedre.

Tidligere sjefredaktør Alan Rusbridger brukte et eksempel fra The Guardian: Glenn Greenwald bragte med seg et publikum på innpå en million som han daglig brukte noen timer på dialog med. En av disse het Edward Snowden.

Etterhvert som folk blir vant til at man kan ha en øyehøydesamtale med nær sagt hvemsomhelst via sosiale medier, oppstår enslags sjangerforventning om at det er noen hjemme i den andre enden. Lytter man til publikum kan man øke både kvaliteten og relevansen til innholdet. Det gjelder alt fra hvordan man arbeider med nyheter til hvordan man skaper dramaserier som SKAM – selv om man selvsagt skal ivareta en overordnet retning i det hele.

III. Vær redaktør overalt

Om ikke innholdet vil gå omveien om redaktøren, må redaktøren komme til innholdet og peke ut feil og falske påstander. Falskt innhold-eksemplet over representerer én ting man kan ta tak i. Å påpeke falskt sosiale medier-innhold man allerede har avdekket i faktasjekking, koster lite blod og svette.

Å konfrontere feil man ser hos andre redaksjoner kan være mer ressurskrevende, da man kanskje synes det er mer ubehagelig å ta «en av sine egne». Jeg har selv gjort det en gang og registrerte at jeg brukte mye mer ressurser på å trippelsjekke at alt skulle være 100% korrekt enn jeg ville gjort om det var en annen yrkesgruppes feil jeg hadde skrevet om. Esprit de corps er en merkelig greie…

Hvor mye ressurser man kan eller vil sette av til å «vokte vokterne» vil variere. Men den virkelige no-braineren er å si fra når noe sprer seg, og man allerede vet og har dokumentert at det er feil. Dette er innhold som går godt og bygger tillit.

IV. Å tilby oversikt gir redaksjonell innflytelse

En hovedendring fra slik mediene var i gamle dager, er at det nå finnes så mye innhold at problemet ikke lenger er tilgang til informasjon, men god filtrering og oversikt. Nyhetsredaksjoner har gjerne oversikt over hva som er de større linjene, både i hele nyhetsbildet og i hver enkelt sak, men ofte blir det borte på veien til publikum, særlig for dem som ikke henter nyhetene sine fra tradisjonelle mediers mer ordnede nyhetssendinger og forsider.

I en overflod av innhold, vil det å tilby oversikt kunne hjelpe folk å sortere og forstå temaer.

V. Å unngå vanlige feil gjør alt bedre

Journalistikkens prinsipper og hvordan media fungerer endrer seg ikke spesielt fort. Folk som skjønner mekanikken kan utnytte dette til egen vinning. Exhibit A i 2016 er nok Donald Trump, men det finnes fler. Om media er oppmerksomme på dette og unngår noen av de vanligste fellene, vil det forbedre samfunnets informasjonsutveksling.

Samtidig bør media være varsomme med å bidra til en alle politikere er kjeltringer-narrativ: Om folk tenker at det hele er et valg mellom ulike kjeltringer, kan det gi dysfunksjonelle politiske dynamikker.

VI. Journalistikk har ingen verdi før den når frem

Vær forståelig. Vær relevant. Vær engasjerende.

Dette har alltid vært viktig. Det blir ikke mindre viktig når det alltid finnes noe morsommere ett tommeldrag nedover i feeden.

Fortune Cookie - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Hvem skal gjøre dette?

Forskningsrapporten heter Make Yourself Useful – Six simple things your newsroom can do for democracy. Som tittelen antyder inneholder den seks enkle råd, og er i utgangspunktet skrevet for folk som arbeider redaksjonelt.

Utsnitt fra NRK-plakaten

Virkelighetsforståelsen min er selvsagt farget av allmennkringkasterens samfunnsoppdrag – i NRK-plakaten er det nedfelt et særskilt ansvar for demokratiet. Men dette forskningsprosjektet er gjort uavhengig av NRK, og er ment å være relevant for alle interesserte journalister og redaksjoner. Og jeg har prøvd å sørge for at rapporten stort sett skal være leselig også for vanlige mennesker som er interessert i medier og demokrati.

Så mange tanker, så lite plass

This Path - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Dette er et stort og sammensatt problemkompleks: Det finnes ikke én opplest og vedtatt liste over journalisters rolle i demokratiet. Det blir heller ikke enklere av at flere av delene dytter borti hverandre, det skjer fortsatt store endringer, og i ytterste konsekvens henger ting sammen med et utall ulike felter, så det finnes neppe én sann, god og dekkende løsning man kan klekke ut og presentere.

Jeg har valgt å konsentrere meg om ting som kan løses fra innsiden av en redaksjon uten omfattende endringer. Så får heller andre forskningsprosjekter ta for seg hvordan kommersielle media best finansieres i fremtiden, hvordan sikre at allmennkringkasting ikke skal gå med i dragsuget i en kommersiell mediekrise, hvordan man bedre kan sikre uavhengige medier i dårlig fungerende demokratier, eller for den del om man kan skape nye og bedre demokratier med digitale verktøy.

Library Life - Anders Hofseth 2016 CC BY-SA

Som metode har jeg valgt å snakke med folk i media og akademia som har god forståelse av problemstillingene og som er gode på det de driver med. Takket være tilgangen det gir å være tilknyttet en anerkjent institusjon, og at mange i media føler et ansvar for å bidra til å gjøre verden bedre, har jeg fått mulighet til å snakke med en ganske anstendig liste bra folk:

  • Stephen Herrmann – Redaksjonell direktør, BBC Monitoring, tidligere redaktør, BBC News Online
  • Tin Radovani  – Strateg, BBC News Group
  • Wolfgang Blau  – Digitalsjef, Condé Nast International
  • Andrew Sparrow  – Politisk korrespondent, The Guardian
  • Anushka Asthana  – Politisk co-redaktør, The Guardian
  • Mona Chalabi  – Dataredaktør, Guardian US
  • Helen Lewis  – Redaksjonssjef, New Statesman
  • Janine Gibson  – Sjefredaktør, BuzzFeed UK
  • Jim Waterson  – Politisk redaktør, BuzzFeed UK
  • Theo Lomas  – Valg- og kampanjespesialist, Facebook
  • Joanna Geary  – Europa, midtøsten- og Afrika-sjef for @TwitterMoments, Twitter
  • Ricken Patel  – Administrerende direktør, Avaaz
  • Thomas Baekdal  – Medieanalytiker, Baekdal Media
  • Alan Rusbridger  – Rektor, Lady Margaret Hall, University of Oxford, tidligere Sjefredaktør, The Guardian
  • Nic Newman  – Research Associate, Reuters Institute for the Study of Journalism, Uni. of Oxford
  • Rasmus Kleis Nielsen  – Forskningsdirektør, Reuters Institute for the Study of Journalism, Uni. of Oxford
  • Emily J. Bell  – Direktør, Tow Center for Digital Journalism Columbia J. School
  • Irene Costera Meijer  – Professor i journalistikk, VU University Amsterdam

Treffer det?

Selvfølgelig har jeg måttet hoppe over mesteparten i denne gjennomgangen. Hvis du vil vite mer konkret hva jeg har funnet ut og hvorfor, finnes det mer detaljer i selve forskningsrapporten (PDF) Jeg har prøvd å skrive mest mulig lesbart, men det blir nødvendigvis noen tørrere passasjer innimellom. Om du skulle sette deg fast et sted det virker kjedelig; hopp videre til neste kapittel, forhåpentlig tar det seg opp.

Så; tilslutt: For deg som har gjort borgerplikten og lest rapporten: Gir det mening? Hvilke av justeringene tenker du det er mest vesentlig at media gjør – og hvorfor? Og er det noen steder du mener jeg bommer eller misforstår; isåfall hvor og hvorfor?

17 kommentarer

  1. Mange takk for interessant artikkel, jeg har tenkt litt i dine bane uten jeg klarer å sette det på trykk.

    Obama sier pressen favorisere Trump, svaret er: njaee, neiee og jo kanskje. Trump kom inn som et frisk pust for 15 mdr siden og så er det blitt sådan.

    Når der så endelig skrives om dem begge, så er det negative om Hillary på forsiden og det positve om Trump det samme.

    Er det positivt om Hillary er det på baksiden og det negative om Trump det samme.

    Bare ta Gro Holm i NRK man kan undres på om hun er medlem av GOP.

    Jeg har en naiv drøm om media vil våkne og ta sitt ansvar bevist.

    Svar på denne kommentaren

  2. Meg igjen, det er jo ikke noe normalt valg i politikken i år.

    Det er politikker forakt, homofobi forakt, muslim forakt osv osv.

    Det kan virke som om 4 månder i politkken er bedre end 40 år.

    Å sitte her på feil side av Atlanteren og beløyse et valg så langt borte er nesten ikke mulig.

    Hvordan tenker hr og fru USA, tenker de skatte letter, høgre minimums lønn og gratis utdannelse til alle.

    Det er tydelig mange i USA ikke bryr som om Trump betaler skatt eller ikke, at han har jet til kanskje 150 personer og helikopter.

    Der er en lang liste på kansje 50 punkter om kriminelle og negative ting som tydeligvis heller ikke bestyr noe.

    At Trump spør til om hvorfor vi ikke bruker nuks har hellering betydning.

    Man skule tro media var etter han, har sparket dem i røven tidlig og sent og de vender sig om og sier takk

    En 3de faktor som ikke kommer frem så godt og det er ikke noe som hetter de gang er lykkens gang i amerikansk politikk. den 3de seier i trekk for WH sitter langt langt inne.

    Hører gjerne din kommentar videre.

    Svar på denne kommentaren

  3. «Hvordan kunne media gjort en bedre jobb for demokratiet»

    De kunne slutte å lyge? Slutte å så åpenbart drive med propaganda for Clinton?

    Jeg tror at media ikke gjør noen jobb for demokratiet, når stort sett alt av media har kåret en vinner lenge før valget.

    Folk begynner å bli litt lei av media som oppfører seg slik.

    Man så det samme før Brexit…

    Og media ble TOTALT sjokkert når folk valgte «feil».

    Det virker som om media ikke respekterer demokrati i det hele tatt..

    Svar på denne kommentaren

  4. Slik jeg ser det har vi med to faktorer å gjøre.

    1. en mediaverden som har blitt mer og mer sirkuspreget. Alt skal hauses opp og være sjokkartet. dermed går det inflasjon og det hele blir en selvforsterkende sirkel til folk labber rundt i en salgs sjokktilstand.

    2. Politikerne, selv ned på kommunenivå, blir mer og mer dressert av PR-bransjen. Dette gjør at alle frasene høres like ut uansett om en er SVer fra en vestlandsbygd eller FRPer fra tjukkeste by-gryta. Folk gidder ikke sitte å høre på en debatt hvor alle går rundt grøten. Da kan en like godt sitte å se maling som tørker.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg tror du har rett i begge deler, men undrer litt på om begge er følgefeil av underliggende utfordringer.

      På nr 1, kanskje særlig at inntektstsiden i den kommersielle delen av mediebransjen er sterkt knyttet til volum på eksponering av enkeltinnhold, som gir noen dårlige dynamikker, men også at nyhetsinnhold med deadline 24/7 har fått utvikle seg til en publikumsmotivator for besøk. Dette favoriserer en høy frekvens av smånyheter med lav enkeltverdi som bidrar til et hav av småting der det er vanskelig å stå ut

      På nr 2 tror jeg (ved siden av at PR-bransjen har vokst frem som et instrument for å få tilgang i nr 1), at endel av dynamikkene jeg beskriver under V. Vanlige feller i forskningsrapporten stimulerer til økt brukt av PR-tjenester.

      Svar på denne kommentaren

  5. Jon-Anders Grannes

    Clinton er en del av demokratenes establishment og dens ideologiske føringer og kulturelle terror. Obama står for mye av det samme. Etter 8 år med demokratisk president så tror jeg USA er klar for et skifte uansett hva det måtte være. Jeg håpet selv på Cruz, men media fryktet han mest?

    Svar på denne kommentaren

  6. Andreas Mikkelsen

    Problemet til nyhetshusene er at de er konkurranse-utsatt. Nasjonale sentralistiske nyhetshus definerer ikke lenger Sannheten. Ettersom folk nå har tilgang til mange flere kilder vil interesserte lett avsløre tendensiøs fremstilling i diverse saker.

    Det er nå klart for de fleste at de store mediehus driver mye tendensiøs fremstilling og mister derfor troverdighet.

    Mønsteret er at de store mediehus i stor grad forsvarer makta i Vesten. Det i motsetning til å ta rollen som kritisk alternativ. Media som markedsføring, som PR-apparat, som ropert for makta er demokratisk problem.

    Det er kartell der eierne har en fot i alle hus.

    Slik har det nok vært i lang tid. Men er mye lettere å avsløre med elektronisk IT og tilgang til flere kilder.

    Selv følger mange av krigene Norge er med på, eller støtter indirekte via USA og NATO. I alle slike saker driver våre nyehetshus regelrett propaganda. For demokratiet er det et problem at de største nyhetshus har hjernevask som hovedoppgave.

    Dersom nyhetshusene skulle fungere for demokratiet, heller enn å fungere som profesjonell markedsføring, må ledelsen og eierskapet i nyhetshusene byttes ut. Dersom dette skal skje må selve økonomien i samfunnet demokratiseres. Dette er ikke nytt.

    ”De herskende tanker i en epoke er herskernes tanker”

    Svar på denne kommentaren

      • Andreas Mikkelsen (svar til Anders Hofseth)

        I Syria nå for eksempel er det om å gjøre å sette rammene for den gjeldende fredsavtale. NRK kjører da knallhardt på spørsmålet om demilitarisering av castillo-veien og nødhjelp-sending til Aleppo. Dette er sakene USA ønsker å fremme. Samtidig er en ikke så opptatt av Syria-Russlands hovedkrav, som er at de moderate islamistene separeres fra al qaida og lignende grupper (joda Nusra brøt angivelig med al Qaida for noen måneder siden). At vesten bryter alliansen med al Qaida finner vestlig presse vesentlig. Det til tross for all islamistiske terrorismen. De terrorgruppene vi åpent støtter kapper også hode av barn, uten at det prioriteres så inderlig i våre nyhetshus. Ingen emosjonell dekning.

        Vestlig presse snakket ikke om at opprøret i Libya i hovedsak var drevet av islamister. Årevis etterpå innrømmes det at vi støttet al Qaida og en later da som det var en tabbe.

        I Ukraina hadde vi ingen problemer med å støtte opp under ultranasjonalistene. Steinfeld hadde for eksempel et koseintervju med nasjonalisten Yarosh bare dager etter Odessa-massakren. Vestlig media viste null respekt for befolkningen i øst-ukraina. Da Kiev startet bombingen av Slavyansk var det tyst i NRK. Våre nyhetshus viste aldri klipp der befolkningen i østukraina stod opp mot kuppregimet i Kiev da de i første omgang sendte tanks til østukraina.

        Ettersom nyhetsdekningen er konsekvent tendensiøs, og konsekvent følger narrativ som er overens med Pentagon, vil jeg si det er gode belegg for å kalle dette hjernevask.

        Det er også bemerkelsesvedig hvor likt det snakkes i hundrevis av vestlige nyhetshus, og hva det ikke snakkes om.

        Chomsky-Herman er inne på noe Manufacturing Consent:

        » The Political Economy of the Mass Media (1988), by Edward S. Herman and Noam Chomsky, proposes that the mass communication media of the U.S. «are effective and powerful ideological institutions that carry out a system-supportive propaganda function, by reliance on market forces, internalized assumptions, and self-censorship, and without overt coercion», by means of the propaganda model of communication.» -Wp

        Det er bemerkelsesverdig hvordan også statseide institusjoner som BBC og NRK er integrert i denne modellen.

        Jeg har jo ingen akademisk tilnærming til dette. Dersom jeg skulle det tror jeg at jeg ville foreslått at den vestlige krigs-propagandaen har en funksjonalistisk side og en intensjonalistisk side. Akkurat som mordene på jøder i det tredje riket.

        Svar på denne kommentaren

  7. Jeg tror kanskje hele poenget kan synliggjøres veldig godt med dette utdraget:

    »
    Hvis du vil vite mer konkret hva jeg har funnet ut og hvorfor…
    »

    Noe i retning av:

    »
    Hvis du vil vite mer konkret hva jeg har konkludert og hvorfor/hvordan…
    »

    gir en mye mer korrekt fremstilling av resultatet, og unngår en fremming av egen fortreffelighet og uovertruffenhet, med tilhørende selvrettferdighet et al.

    Det er jo faktisk nettopp denne lille forskjellen man ikke orker mer av…

    Svar på denne kommentaren

    • Det er et godt poeng. Jeg burde vært mer ydmyk i fremstillingen, og også tydeligere på at det er betydelig mer tvil, undring og usikkerhet både i et forskningsprosjekt som dette og i journalistikk.

      Leste du selve rapporten og gjorde deg noen tanker om den, eller mistet jeg deg for godt med denne setningen?

      Svar på denne kommentaren

      • jeg skumma den. etter å mista lyst/ork av å lese den før innholdsfortegnelsen.

        men har en plan om å lese den ordentlig.

        umiddelbart (urettferdig?) inntrykk: «intet nytt» og «mer av samme»…

        men fanden kom seg vel gjennom bibelen så jeg får se om jeg … 😉

        Svar på denne kommentaren

        • «intet nytt» har du antagelig rett i. Eller som det står i blurb’en hos Reuters Institute: A lot of the suggestions are fairly simple – some things bordering on the self-evident. Still, they often aren’t done.

          Dette skyldes nok både metode og målsetning: Når forskningen bygger på intervjuer, i stor grad med folk som holder på med ting, så vil du nok oftere finne ting de best orienterte allerede har hørt om. Målet har vært å foreslå en best practice det er sannsynlig redaksjoner kan og vil ta til seg, snarere enn å revolusjonere media fullstendig. Også dette vil vippe ting vekk fra The Bleeding Edge.

          Men om du tross dette gjennomfører planen om å lese ordentlig så river jeg i en is i NRK-Messa 🙂

          Svar på denne kommentaren

  8. Siden du er innom taxinæringen: Mediene kan gjøre en bedre jobb ved å sette seg inn i sakene, unngå å være mikrofonstativ for spin fra særinteresser (f eks at Uber er delingsøkonomi og noe veldig nytt og spesielt som skal utradere lover og samfunnshensyn pr def.). Aftenposten og DN har vært propagandaorganer for Uber i lang tid, og glemt alt av kritisk journalistikk.
    Hvordan er dette mulig (inkl. koseintervju med sjefen i Dagbladet) når det rent faktisk er kriminell virksomhet, hvor sjåførene straffes?
    Jeg håper virkelig noen gjør en forskningsstudie på dette.
    AH, Norges Taxiforbund. (Også en særinteresse, men dette handler om faktisk lovverk og mediene som mikrofonstativ for spin.)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalest