Et lite piip fra prosessen bak Fuglefjellet

---

Det står mange gode krefter bak det siste sakte-tv-konseptet til NRK, Fuglefjellet. Her følger et lite piip fra oss designere og utviklere i teamet Digital historieutvikling – om hvordan vi gjorde NRK Naturs fuglegalskap digital. 

Analyse – fugl på hjernen

Ildsjeler fra NRK Natur kom til oss i fjor høst med fugl på hjernen og ville fortelle oss hvor fantastisk livet, døden og kjærligheten er i fuglenes borettslag på Hornøya. Et lass med kameraer skulle filme sjøfugl 40 dager til ende – og dette ville bli stort! Piip-show – et annet fuglekonsept NRK hadde i 2014 noe ved seg, da det menneskeliggjorde fuglene på kaffebar og i dagligstuen. Kunne vi klare å få frem det menneskelige også i fuglefjellet – uten slike kulisser?

I presentasjonen til Fuglefjell-prosjektleder Nils Arne Sæbø var det fugl på fugl, fugl på stein, fugl i hule, fugl i egg, lunde, lomvi, toppskarv, måke etcetera. Det var først når NRK Natur tok frem slike bilder der vi tydelig ser hvordan mennesket kjemper mot naturen der oppe på Hornøya, vi begynte å humre litt i skjegget:

Her måtte vi tenke hardt på hvordan vi kunne gi hele Norge fuglefeber. Ville det bare treffe fuglenerdene, eller kunne folk flest få øynene opp for dramaet som utspiller seg i fuglefjellet? Hvordan kunne vi la publikum få øye på liv, død og kjærlighet midt i flaksing og fugleskrik fra 70 000 sjøfugl? Folk måtte hjelpes inn – akkurat slik vi gjorde da sjakkfeberen herjet over landet. Hva er egentlig en “rokade”, liksom? Sjakk-ekspert Heidi Røneid kunne forklare dette til folket da Magnus gruste Vishy i VM 2014.

Konsept – guide folk inn

Så hvordan kan vi hjelpe folk inn i dette universet? Det er klart at vi her ville få mye gratis fra TV-sendingene som går et par ganger i uka i løpet av fuglefjellperioden. Men tanken med nettsatsingen er å få publikum klistret til nrk.no for å se livestrømmer av de ulike fulgeartene 24/7 fra 10. juni til godt inn i juli måned.

Vi endte med å splitte vårt lille utviklingsteam i to. Slik kunne noen av oss lage en guide for å lære folk om øya, fuglene og hvorfor de er verdt å titte på. Det andre teamet kunne fokusere fullt og helt på livestrømmeopplevelsen der alle kan følge sjekking, hekking og klekking direkte.

Guiden til Fuglefjellet

Vi bestemte oss ganske tidlig i konseptfasen for at vi ønsket å lage en spennende inngang til videostrømmene; dette i form av en spesialartikkel. Formålet var å gi leserne litt bakgrunnsmateriale om Hornøya, fuglene og NRK-prosjektet, samt å fungere som en henvisning til sanntidsoverføringen fra de syv kameraene på øya.

En interaktiv 3D-modell av fuglefjellet hadde vi oppe på blokka tidlig i prosessen, der vi hentet inspirasjon fra New York Times sin vakre «The Dawn Wall».

Var dette en fortellerteknikk som ville egne seg for Fuglefjellet, og ville vi få til dette uten å miste lesere som bruker eldre nettleserversjoner? Hvilke datasett hadde vi tilgjengelig for området, og ville vi trenge bedre flybilder enn det Kartverket kunne tilby? 

Noen få uker tidligere hadde vi satt sammen en 3D-modell av Saltstraumen for bruk i TV-sendingen «Saltstraumen minutt for minutt». Denne visningen baserte seg på nett-teknologien WebGL, og benyttet seg av javascript-biblioteket three.js, så vi hadde litt erfaring med dette fra før av.

Forskjellen var at visningen skulle brukes i en nettartikkel, og at denne skulle være tilgjengelig for alle NRK sine lesere. 

Vi ønsket altså å lage en spesialartikkel som smeltet sammen tekst og illustrasjon, og som fungerte godt på både store og små skjermer. Historiefortellingen i 3D-modellen skulle følge leseren gjennom teksten og underbygge denne. Vi landet derfor på en løsning der navigasjon i modellen var knyttet til posisjon i teksten, med glatte animasjoner fra punkt til punkt. 

Dette vil gi en god kobling til teksten, og forutsetter ikke at leseren må lete opp informasjon i en 3D-modell. 

Idéen bak utseendet på fugletekstene stammer fra fotballkort. En tanke vi hadde tidlig i utviklingen var at fuglekortene kunne «samles» på og eventuelt deles. Formatet ble med videre, siden det egnet seg godt for mobilvisningen og ga god kontrast mot bakgrunnen. Triggerpunktene for animasjon ble justert slik at navigasjonsretning i teksten bestemte hvilket fuglekort som skulle ha fokus.

Når det kom til konstruksjonen av modellen kikket vi først på Kartverkets terrengmodell med 10 meters oppløsning. Denne er ganske god, men vi ønsket oss en mer nøyaktig modell for øya – delvis fordi vi ikke ville utelukke muligheten for å gå tettere inn på modellen. I Saltstraumen-prosjektet benyttet vi oss av dronebilder og fotogrammetri for å bygge en høydemodell. Dette er en teknikk vi vurderte for Fuglefjellet også, men siden prosjektet skulle fungere godt på et bredt spekter av maskinvare var vi nødt til å se oss om etter andre muligheter. Å benytte en drone til dette forutsetter også gode vær og lysforhold, noe som ikke er så lett å garantere. 

Redningen ble Felles kartdatabase (FKB) fra Kartverket. Med to-meters høydekonturer fra dette datasettet kunne vi lage en ny høydemodell som ga oss litt bedre detaljer og rom for tilpasninger.

Høydemodellen ble deretter oversatt til et format som kan brukes i javascript / three.js. Tidligere NRK-kollega Bjørn Sandvik beskriver denne prosessen supert på sin blogg.

Bildene som benyttes for å teksturere modellen er hentet fra Kartverkets flyfoto-tjeneste Norge i Bilder, og fyrtårnet (som er et viktig landemerke på Hornøya) er en enkel modell laget i 3D-modelleringsprogrammet Blender.

Det er nok noen som vil reagere på at øya later til å være så isolert – midt ute på havet. Dette er ikke tilfellet heller, så vi får nok kalle det et fortellerteknisk grep. Om vi skulle vist fastlandet også, ville det ført til en større modell som krever mer av maskinvaren som skal tegne den ut. Den isolerte øya passer inn i historien om fuglefjellet og fuglene, der enkelte av artene er utrydningstruet.  

Piip 24/7

Videorigget for nett er hjertet i Fuglefjell-prosjektet. Denne siden viser en hovedvideostrøm som veksler mellom de ulike kameraene fra øya. I tillegg tilbyr vi publikum en enkel inngang til å følge sin favorittfugl på eget kamera – og mulighet til å gi andre fugletittere beskjed når det skjer noe spennende gjennom nettpraten.

Som dere kan se i konseptskissen nedenfor, hadde vi lyst til å lage funksjonalitet for å «stemme opp» slike spennende hendelser i strømmene. Slik kunne publikum enkelt markere og finne frem til de mest interessante fugleaktivitetene. Dessverre ble det med tanken denne gangen…

Som noen kanskje vet jobber NRK med en ny avspiller for video. Denne kunne gitt oss ønsket funksjonalitet for å få til slik stemmegiving. Den nye spilleren var ikke produksjonsklar for sanntidsstrømmer, og vi ble nødt til å bruke den gamle flash-baserte spilleren, og gi slipp på en god idé.  

Nettpraten i piip-rigget gir publikum mulighet for å veksle noen ord med NRK sitt vertskap, forskerne som har bidratt til prosjektet og andre seere. Å utforme en god nettprat er ikke nødvendigvis en triviell jobb. NRK bruker som regel den eksterne leverandøren ScribbleLive når vi vil i dialog med publikum på nett. Selv om teknologien var valgt, hadde vi mange spørsmål. Hvordan skal nettpraten se ut og oppføre seg? Skal meldingene modereres – og i så fall før eller etter innleggene vises på siden? Skal tjenesten støtte trådete samtaler, og skal innleggene sorteres kronologisk i stigende eller synkende rekkefølge? Skal tjenesten stenges når vi ikke har vertskap til å bemanne den? Hvordan skal stor pågang håndteres, og hvilken ytelse er påkrevd?

Tidlig i utviklingen snakket vi om hvorvidt nettpratmeldingen skulle følge de enkelte videostrømmene. Kanskje videostrømmene kunne ha separate nettprater der seerne kunne diskutere hendelser fra ett enkelt kamera?

Etter litt prøving og feiling landet vi på at det ville fungere best med én nettprat for alle videostrømmene. Fuglene er jo ikke nødvendigvis like spennende hele tiden, og en felles kanal gir seerne mulighet til å tipse hverandre om artige fuglestunts på tvers av videostrømmer. Vinklinger og historier fra Piip-vertene fungerer også som innganger til de ulike kameraene. Én nettprat er også enklere å forholde seg til for Piip-vertene – de har mulighet til å skape en god pratekultur, og vi kunne dermed satse på å la praten gå fritt, og moderere eventuelle upassende innlegg i etterkant. I den frie praten er det en naturlig kronologi, og vi valgte bort mulighet for trådete meldinger som risikerte å forsvinne i samtaleflyten.

Oppsummering – fuglefeber eller fuglenerderi?

Det har vært noen hyggelige Twittermeldinger om løsningen, samt mye engasjement på Reddit som ga nettpratvertene en strøm av engelsktalende chattere en stund. Dette gjorde at vi også tok oss tid til å gjøre Fuglefjellguiden om til The Bird Cliff for dem som skjønte mer av det.

Løsningen fikk også noen uforutsette reaksjoner i en liten krok av Internett, og vi lærte oss et nytt ord: talassofobi. 

Så langt, etter en knapp måned ute på nettet, har vi snart 200 000 unike sidevisninger for videorigget nrk.no/piip, og 90 000 for Fuglefjellet-guiden (3D-artikkelen). Fuglefeberen har nok ikke slått inn over det ganske land, men vi tipper at vi har nådd alle fugleinteresserte der ute, samt skapt en del nye sjøfugltittere. Nrk.no/piip har hatt en jevn aktivitet i nettpraten, og en snitt tittetid på 7 minutter – noe som kanskje er et respektabelt tall for klassisk “ruge-TV”? Til sammenlikning var det for øvrig nesten 1 million unike sidevisninger for Piip-show i 2014 – men dette var over en periode på over tre måneder. Så lenge strømmen holder på Hornøya, vil vi fortsette å sende videostrømmer utover sommeren, så sånn sett kan jo man håpe på høyere tall etter hvert. Samtidig må vi anerkjenne at Piip-show anno 2014, med sin humoristiske og kunstneriske vinkling, nok hadde litt bredere appell enn årets Fuglefjell med sin mer naturalistiske tilnærming.

Om du er nysgjerrig på hvordan NRKPiip ble produsert på Hornøya kan du lese mer om dette i en egen artikkel.

Fra piip til møø – vi trenger hjelp!

Det har vært mye eksperimentering og læring i dette prosjektet, og garantert mye vi kunne gjort annerledes. Hva synes dere om løsningen? Er det noe dere savner? Ris og ros er veldig nyttig for oss – spesielt fordi vi skal ta dette videre nå.

Kua vil bli hovedpersonen i NRKs neste store minutt-for-minutt-drama, #nrkfjos (dette er ikke spøk!). Det blir nok ingen 3D-modell av fjøset, men vi vil ta med oss både teknisk løsning og lærdom fra fuglefjellet når vi skal gjøre piip om til møø. Sammen med NRK Hedmark og Oppland skal vi sette fokus på norsk landbruk med kameraer som følger kyr og melkerobot 10 dager til ende i september. Akkurat så sært at det kan bli skikkelig moro! Samtidig er det et lavbudsjettsprosjekt der vi vurderer å kutte nettpraten grunnet få ressurser til å røkte den. Dersom en nettprat kun er åpen 6 timer i vanlig arbeidstid – er det fortsatt interessant? Hva skjer hvis vi fjerner den helt – vil sedate kyr og en melkerobot kunne holde spenningen oppe – uten en kukyndig sidekommentator i nettpraten? Hva tror dere?