nrk.no

Slik tar vi vare på NRKs arkiv for ettertiden

Kategori: NRK-stoff


NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.

Den fjerde nattevakt fra 1960 er det eldste opptaket av et helt program som er sendt i NRK.

Vi har film helt fra 1896 som viser kroningen av tsar Nikolaj II. Det eldste bevarte opptaket som ble sendt i NRKs prøvesendinger, er fra april 1958.

Et av de første opptakene viser prinsesse Astrids besøk i Washington — hos president Eisenhower i Det hvite hus.

Chris Foss, Trond Viggo Torgersen,  Karsten Hytten, og Ulla Dyrøy på VB. Foto: NRK
Chris Foss, Trond Viggo Torgersen, Karsten Hytten, og Ulla Dyrøy på VB. Foto: NRK

Bakover i historien

De egenproduserte programmene ligger på BETA-SP- eller DIGI-BETA-bånd, og blir søkt frem i det historiske metadatasystemet SIFT (Søking I Fri Tekst).

Samtidig blir fortløpende behov og etterspørsel effektuert. Vi startet i 2009 og har jobbet oss systematisk bakover i historien.

Nå skimter vi 1960-bånda, som er de siste av kjente egenproduserte program.

Gjennom mer enn 50 år har bånd og utstyr endret seg vesentlig, og det samme kan man si om språket og metadataene. Kompetanse på den historiske, tekniske utviklingen er helt nødvendig for å finne veien i jungelen av formater.

Å kunne se at et program er 4:3 eller 16:9, SD eller HD, holde orden på 2 – 8 lydspor og føre dem inn på riktig plass i teknisk metadata. I denne prosessen reparerer vi bånd, korrigerer for tidskode-brudd, shuffler lyd til riktig spor, tyder info skrevet for hånd på nyhetsbånd, korrigerer metadata, og finner løsninger på utallige andre avvik i båndarkivet.

Film i bruk helt frem til 1980-tallet

Film var også opptaksmedium for sendingene frem til 80-tallet og det er gjort en betydelig jobb for å bevare og redde dette innholdet. Arbeidet med film krever temperering, registrering, restaurering, vasking, klipping, scanning og publisering til fil. Gammel kunnskap og gammelt utstyr har vært avgjørende for denne redningsaksjonen. I tillegg kommer metadata som følger det enkelte programmet.

Ingen metadata – ingen gjenfinning!

På digitaliseringsenheten for bånd er det satt opp 12 DIGI-BETA/SP-maskiner, 2 DV-maskiner, 2 HD maskiner 2 XDCAM- og 1 HD XDCAM. I tillegg har NRK 2 BCN-maskiner for gamle 1′ bånd. Maskinparken er avhengig av tidskode for å «ta tak» i båndet. Selve arbeidet består av å etablere klippnavn (place-holders) slik at programmet finner korrekt metadata ved digitalisering.

Hilde Larsen jobber med digitalisering i NRK.
Hilde Larsen jobber med digitalisering i NRK.

NRK har digitalisert flere tusen bånd med gammelt råstoff til bruk i nye program, og ikke minst har stoff om kongefamilien vært svært ettertraktet.

Mange av innslagene til programmene ligger på såkalte samlebånd med opptil 80 klipp på hvert bånd. De digitaliseres i sin helhet og klippes opp i ettertid i Final Cut Pro/Premiere. Dette gjelder blant annet for de fleste nyhetssendingene tilbake til 60-tallet. Programmene publiseres på NRK TV og er en unik dokumentasjon av vår samtidshistorie i bilder og lyd. Per i dag er ca 25 000 program tilgjengelig med metadata på tv.nrk.no, og i løpet av våren kommer Filmavisen fra 1941 – 1963.

Arkivet har de siste par årene prioritert kvantitet, og mye av innholdet vi har digitalisert trenger en grundigere sjekk av teknisk kvalitet og metadata i ettertid.

104 kommentarer

  1. Dette er et utrolig flott og viktig arbeid. Spennede å følge med på.

    Men når kommer historiske nyhetssendinger fra 80- og 90-tallet på nett? Ja, sånn at jeg kan se intervjuet med meg selv fra en speiderleir i -92, og andre svært viktige historiske hendelser 😀

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Dan)

      Hei Dan, takk for tilbakemelding.
      Nyhetssendingene skal også digitaliseres og publiseres. Alle nyhetsinnslag er allerede digitalisert enkeltvis, og nå har vi begynt på jobben med å digitalisere hele Dagsrevyen-programmer. Vi vil prioritere å publisere sistnevnte.

    • Håvar B. Hojem (svar til Nina B. Fleischer)

      Lurer på om NRK vil gjøre innkjøpte serier (Eurovision, østblokk produksjoner, etc.) tilgjengelig.

      Ta f.eks. «MR. ROSSI og den magiske fløyten (originalen er Italiensk (imdb.com/title/tt0203908/combined)) men den som ble vist på NRK med norske stemmene.

      Serien finnes på DVD med Tysk, Engelsk og Italiensk, men jeg ønsker å se den «norske».

      Samme med den første Mumitroll animasjons serien med norske stemmer, b.la. Helge Reiss og andre kjente norske skuespillere. Dette må sikkert gjelde en hel rekke barne-tv programmer.

      Vet det er snakk om rettigheter og at noen serier sikkert er utilgjengelige (f.eks. Fraglene eller Fragleberget). Rene importserier kan jeg forstå blir vanskelig å publisere digitalt, men samproduksjoner hvor NRK hadde sin del og sikkert betalte for å kunne være en del av, de burde vært digitalisert. Er dette noe du kan bekrefte? Eller undersøke om den konkrete serien jeg nevnte først: vil den bli gjort tilgjengelig?

      Og hva med Svenske klassikere som Bamse verdens sterkeste bjørn (tidlig 70-tall), Skrotnisse, Kalle’s klatretre, osv.? Disse hadde ofte norske stemmer, som sistnevnte hadde Odd Børretzen som forteller. Klassiker. Syns huske han ble brukt som oppleser i andre serier, noe jeg og sikkert mange andre ville gjerne ha hørt og sett igjen.

      Mange takk for at du vil forsøke komme opp med relevant info omkring nevnte serier og alle de jeg ikke kan huske akkurat nå. 🙂

    • Nina B. Fleischer (svar til Håvar B. Hojem)

      Hei, Håvar og Kurt. Takk for interessen.
      Var svært glad i Mr. Rossi selv, men dessverre kan ikke NRK publisere eldre innkjøpt materiale, da vi ikke sitter på disse rettighetene.
      Eurovisjonsprogrammene tilbake til 2006 ligger tilgjengelig i NRK TV: tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest
      Det er et felleseuropeisk prosjekt å publisere de resterende programmene.

      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Nina B. Fleischer (NRK) (svar til Ole)

      Hei Ole. Veldig mye av materialet fra før 1997 er allerede publisert, men (midlertidig) uten innholdbeskrivelse, så vanskelig å søke frem.
      Er det noen spesifikke serier du savner?

    • Hei Nina, jeg henger meg på for å si at jeg ønsker meg Uhu!
      Så en god del av det sammen med eldstedatteren, og fikk kjøpt en DVD som hadde noen få episoder, men skulle veldig gjerne sett hele nå.
      Ole

    • Nina B. Fleischer (svar til Ole Bøe)

      Hei Ole Bøe. Takk for innspill.
      Pr. i dag har vi bare mulighet til å publisere drama sendt før 1997 (Norwaco-avtalen). Vi jobber med å få utvidet avtalen, og så fort det er mulig vil vi publisere Uhu og andre NRK-produserte drama-serier for barn og voksne.
      Nina / NRK Publisering

    • Steinarw (svar til Ole)

      Jeg ønsker meg humorserie m Otto Jespersen som gikk i noen episoder på 90tallet. Det var en rå serie fra livet på en gård dratt ut i det ekstreme, noen episoder og så blei den borte

    • Elisabeth (svar til Martin)

      Nå er nok jeg veldig gammel? Men jeg mener å huske en julekalender som gikk på TV, enten i 1970/71, eller der omkring som het: Onkel Didriks julekalender. Og en serie som het, tror jeg: Brogin og den magiske melodien. Tilslutt en som het: Lille Rosin? Går det an å finne disse også?

    • Nina B. Fleischer (svar til Elisabeth)

      Hei Elisabeth. Takk for innspill.
      Dessverre er bade «Lille Rosin» og «Brogeen og den magiske melodien» eksterne produksjoner fra henholdsvis Ungarn og Irland, og da har ikke vi rettigheter til å publisere dem. «Onkel Didriks julekalender» finner jeg ikke noe på. Husker du noe mer fra denne serien?
      Nina / NRK Publisering

    • Hei Nina og Elisabeth. «Onkel Didriks julekalender» heitte eigentleg «Barnas førjulskalender» og vart sendt jula 1970. Manuset var skreve av Anne-Cath. Vestly og regi var av Bo Wærenskjold. Mange hadde satt stor pris på eit gjensyn. Krysser fingrane for at den framleis er i arkivet.

    • Nina B.. Fleischer (svar til Jarle)

      Takk for oppklaring, Jarle. Du har rett, denne serien gikk fra 1. – 12. desember, 1970. Det som er synd er at vi ikke finner innholdet i arkivet vårt. Grunnen til dette kan være at serien ikke ble vurdert som viktig nok for ettertiden og dermed slettet. Men stort sett har barne-tv blitt bevart opp igjennom tidene. En annen grunn kan være at ettersom dette var et samarbeid med Norges Røde Kors, så hadde vi ikke rettigheter til å reprisere serien, og dermed har vi heller ikke arkivert den. Synd er det okke som.
      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Nina B. Fleischer (svar til Martin)

      God morgen, Martin.
      Pr. i dag har vi bare mulighet til å publisere innhold med eksterne rettighetshavere (skuespillere, musikk etc.) sendt før 1997 (Norwaco-avtalen). Vi jobber med å få utvidet avtalen, og så fort det er mulig vil underholdning og drama bli prioritert.
      Nina / NRK Publisering

  2. Fantastisk jobb. Dette har en enorm verdi. Går det an å følge utviklingen i digitaliseringen, slik at man for eksempel vet når saker fra 1999 er tilgjengelige? Eller må man bare søke og evt vente og prøve igjen senere dersom man ikke finner det man leter etter?

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Eriksen (svar til Ola Trulsen)

      Takk, dette var flott.
      Har gjenopplevd Reidar Roses orkester på U 😀

      Men er det noen søkemulighet et sted?
      Og er det isåfall mulig å få søkt på innhold fremfor kun programtittel?
      Eller en katalog der jeg kan bla meg bakover i historien?

    • Ola Trulsen (svar til Marius Eriksen)

      Det jobbes med det, men inntil videre er den beste søkemuligheten fritekstsøket på tv.nrk.no/

      Da søker du også gjennom alt av metadata for oppføringene og vil få søkeresultater deretter.

      Mvh
      Ola

    • Peter Lütken (svar til Sjur Vaage)

      Søk opp Charta 77s «Lilla Björn och Lilla Tiger» på valgfri strømmetjeneste, så får du den som svensk, melodisk poppunk 😀

    • Nina B. Fleischer (svar til Sjur Vaage)

      Hei Sjur. «Til Panama, til Panama» er en tysk produksjon, som vi dessverre ikke har rettigheter til å publisere – så du får gjøre som Peter Lütken foreslår.
      Nina / NRK Publisering

  3. Henning Eliassen

    Hei. Jeg ser at dere har publisert det meste av Fleksnes fataliteter, men jeg savner serien som ble sendt i sin helhet i 1988. Det var 10 episoder der det meste av handlingen ble delt på himmelen hos Sankt Peter (Henki Kolstad) og klipp fra tidligere episoder.
    Jeg håper inderlig dette blir publisert. Jeg har etterlyst det på mail til arkivpublisering men har ikke fått svar og jeg har ikke sett noe til at det har blitt publisert til nå.

    Mvh.

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Henning Eliassen)

      Hei Henning. Grunnen til at denne serien ikke er lagt ut er at den ble sett på som en slags reprisesending (den inneholder hovedsaklig klipp fra tidligere episoder). Men hvis du – og sikkert flere – ønsker et gjensyn, så legger vi den ut 🙂
      Nina / NRK Publisering

    • Henning Eliassen (svar til Nina B. Fleischer)

      Taker for tilbakemelding. Ja, jeg har et sterkt ønske om at den legges ut selv om det i noen grad er reprisesending.
      Foruten de scenene som forespeiler Fleksnes i samtale med St. Peter inneholder den også episoden «Jada vi elsker» og «En siste sjanse», der handlingen er om moderns bryllup
      Så ja, jeg vet med meg selv at jeg er ikke alene om å ønske at den serien blir lagt ut – reprisene til tross 🙂

  4. Strålende!
    Og ønsker meg to viktige oppfølgingsaker innenfor samme område:
    1 – Hva av dette gjøres tilgjengelig (og ta for dere åndsverk-utfordringer).
    2 – Hva med radioarkivet?

    Svar på denne kommentaren

    • Ingrid Belt, NRK arkiv (svar til Jan Staff)

      NRK har inngått en avtale med rettighetsorganisasjonen NORWACO om å gjøre tilgjengelig NRKs egen produksjon som er eldre enn 1997.
      Når den tekniske løypa er klar vil vi også gjøre radioarkivet tilgjengelig, forhåpentligvis kan vi starte med det i løpet av 2016.

    • Når arbeidet med radiarkivet kommer i gang kommer jeg til å ha en lang liste ønsker – så får vi krysse fingrene for at det finnes i arkivet!

      Nattata! (Grøssere, radioreklamen, natt-nytt, spennende gjester i studio, reportasjer, historier, Stutum!) Trøstetimen. Mot midnatt – magasin for skrekkblandet fryd. Michelet og Berulfsen(?) sin harselering med historiske personer. Tramteateret hadde i en periode på 80-tallet en månedsrevy de kalte ‘Radioaktiv’.
      Alle de musikerne som først ble lansert i Søndagsposten.
      Barnetimen for de minste med Tørris – gutten fra Storlidalen. Og Alf Prøysens barnetimer. Lørdagsbarnetimen med både hørespillene og alle barnetimebøkene.
      Håper dere har rettigheter til å publisere all musikken den sprø i Halvbror til reven – men det har dere neppe 🙁
      Har dere rett til å publisere Arne Nordheims Nidarosoratorium fra 1997?
      …Når jeg begynner å nøste opp en tråd, baller det bare på seg med mer og mer…

      Mange virkelig fine produksjoner, f.eks. i ‘Radiodokumentaren’-serien er jo allerede tilgjengelig – men det er jo ganske ‘nye’ ting. Vi ser fram de til å gjenoppleve gamle minner barndommen på 60-70- og 80-tallet.

    • Nina B. Fleischer (svar til j b)

      Takk for det, jb. Vi er veldig glad for å få tips om hva som er etterspurt og hva vi bør prioritere først, når radioløypa er på plass.
      Nina / NRK Arkivpublisering

  5. Olle Gunnarsson

    Hei, jeg husker en barne-tv serie fra 80-tallet som hette «Hei, bli med!» Eller «kom og lek» eller noe i den dur, som viste en rekke barneleker man kunne leke ute.
    Har dere den?

    Svar på denne kommentaren

  6. Bjørn Tennøe

    Viktig og flott at dere bevarer produksjonene deres for ettertiden. Tre spørsmål om metadata:

    * Er opphavsrettigheter en del av metadataene? Jeg spør fordi jeg har e-postet med flere av dere om eventuell Creative Commons-lisensiering av NRKs egenproduksjoner.
    * Ref. bloggposten min om TV-arkivsøk, er TV-tekstingen inkludert i metadataene, slik at man en gang i fremtiden kanskje kan søke i denne teksten?
    * Vurderer dere å la tredjeparter annotere på filene (crowdsourcing)?

    Svar på denne kommentaren

    • Dessverre er crowdsourcing og kvalitetssikring omtrent som ild og vann. De går ikke sammen.

      I dag forventer folk flest langt lavere kvalitet i metadata enn hva som var selvsagt for en generasjon siden. Folk flest har blitt så vant med omtrentligheter og upålitelig informasjon (ikke minst gjennom søkemaskiner!) at de nok vil akseptere hva en vilkårlig amatør har tilføyd, ut fra hva de tror og gjetter på. Men folk med bibliotekar- eller arkivar-utdanning vil måtte sluke fullvoksne kameler mothårs, om vilkårlig uskolert (innen katalogisering) amatør skal få legge inn vilkårlige usjekkede ‘opplysninger’ om innholdet i arkivet!

    • Bjørn Tennøe (svar til j b)

      Hei j b,

      Hvis det gjøres riktig, kan crowdsourcede data holde høy kvalitet, tenker jeg. Tre eksempler:

      * Google Traffic informerer om bilkøer ved hjelp av rapporter fra lokale Android-telefoner. Min erfaring er at Traffic er nokså treffsikker.
      * TripAdvisor. Min erfaring at denne tjenesten ikke bare hjelper til med å velge gode serviceytere; i noen regioner endres hele næringer til å bli mer serviceinnstilte siden kundene kan dele tilbakemeldinger (metadata) på en mer effektiv måte.
      * Wikipedia og Stack Exchange. Begge tjenestene har et langt mer komplett (og dermed verdifullt) innhold enn de ikke-crowdsourcende konkurrentene.

      Poenget med eksemplene er at amatørene ikke er «vilkårlige». De bidrar enten med en statistisk liten komponent, og/eller de er gjenstand for effektiv, direkte moderering (er det et norsk ord?).

    • Dersom publikum kan levere «forslag» til nye metadata til en redaktør som kjører en stram linje og bare aksepterer det som kan verifiseres, kan kvaliteten opprettholdes.

      I enkelte prosjekter kjøres en slik linje, f.eks. i essensielle åpen-kildeokode-prosjekter: Ingen programkode blir tatt inn i Linux-kjernen uten å ha blitt verifisert av topp-eksperter. Men der er ikke mange som kommer med innspill til Linux-kjernen, og du må ha ganske høy kompetanse for så mye som å prøve å legge fram et forslag. Trafikken er liten, kompetansen høy hos bidragsyterne.

      Det kreves inge spesiell kompetanse for å ‘mene’ eller ‘tro’ noe om et video-arkiv-innslag. Titusenvis, for ikke si hundretusenvis, av mennesker kan stille seg som ‘bidragsytere’, og synsingen om når, hvor, hvem og hva vi ser i innslaget kan være ganske tvilsom. Selv om bidragsyteren er ‘heeelt sikker’ i sin sak kan ikke et offentlig tilgjengelig arkiv f.eks. identifisere personer i et nyhets-innslag uten at det er 100% garantert sikkert at det faktisk er en korrekt identifikasjon.

      For det første kan en ‘syndflod’ av bidrag fra publikum betinge et betydelig antall redaktører som får hendene fulle med å avvise informasjon fra brukerne som ikke kan verifiseres.

      For det andre vil en stor avvisings-prosent føre til at mange som ser på seg selv som verdifulle bidragsytere vil føle seg avvist, at deres innsats ikke blir verdsatt. I slike sammenhenger sitter ofte beskyldninger om ‘sensur’ etc. ganske løst. I mange andre crowdsourcing-prosjekter er nettopp denne friheten fra redaksjonell sensur blant det som tiltrekker seg bidragsytere; en streng redaksjonell linje oppleves som motarbeidelse av den grunnleggende crowsourcing-ideen.

      Det kan fungere, også for NRKs arkiv, hvis det [1] stilles ganske strenge krav til bidragene, som at for alle faktaopplysninger må en uavhengig ekstern kilde bekrefte dem (eller det må refereres til hvilke ‘indisier’ som foreligger og opplysningen flagges som ‘usikker’, og [2] for enhver referanse til identifiserbar person har denne personen, eller vedkommendes arvinger om personen ikke lenger lever, gitt sitt samtykke til publisering av opplysningene.

      Dette ville nok redusere strømmen av ‘skrot-bidrag’ betydelig, men slett ikke ned til null! Mannskapsbehovet for å handtere crowd-bidrag, skille klinten fra hveten, verifisere at dokumentasjonen holder, vil stadig være ganske merkbart.

      Bidrag fra Folket(tm) kan være en god ting. Pålitelig informasjon kan også være en god ting. Brukeren av informasjonen bør vite hva som er hva. Det er slett ikke alltid slik at en base med pålitelig informasjon blir ‘beriket’ ved tillegg av upålitelig informasjon.

      Det kan ofte være like godt å organisere upålitelige data separat, som et uavhengig tillegg, med pekere inn i den pålitelige basen for grunn-informasjonen, men med tillegg, kommentarer etc. Slik har vært gjort i diverse tiår f.eks. i juss: Det er utgitt dusinvis av ‘Xxx-loven med kommentarer’ o.l. Ingen tukler med lovteksten; den står som sin egen autoritet, men hvem som helst kan skrive hva som helst rundt den. Med et slikt opplegg kunne man invitere til usensurert (bortsett fra personvernet) crowdsourcing av utvidelser til NRKs egne metadata, uten at NRK ble belastet med ekstra-arbeide, uten at noen kunne klage på sensur, og med et klart skille mellom verifiserte og ikke-verifiserte opplysninger.

    • Eirik Myhre (svar til Bjørn Tennøe)

      Hei Bjørn.
      TV-tekstingen som er publisert sammen med TV-program på NRK’s nettspiller tv.nrk.no/ er pr i dag søkbart via Google. Eksempelvis: Jeg fant fram en Newton fra i fjor(NRK’s egenproduserte program, med ofte litt særegne pegreper), og fant en setning som er ganske særegen. Søker på denne setningen i Google slik: «Er dette flaggermusmottaket?» nrk . Denne setningen i kombinasjon med NRK(kunne også valgt Newton, men det er ikke sikkert jeg visste dette fra før..). Treffet(her kun 1), tar meg direkte inn i nettspilleren til det aktuelle programmet. Her vil jeg også ha mulighet for å «åpne» teksten, bla meg nedover i denne, evt finne en passasje/et ord jeg er ute etter, klikke på denne, og bli tatt direkte inn i videofila, på det stedet teksten figurerer.

    • Bjørn Tennøe (svar til Eirik Myhre)

      Hei Eirik,

      Takk for tips. Kult at det fungerte. Jeg har forsøkt før men ikke fått treff. Eksempel: Her sier Willoch «Selv israelske eksperter kaller det en katastrofe. Det var det.» Hvis man Googler etter dette, er videoen #25 i Googles resultatliste, og uten dynamisk teaser. I NRKs søkemotor får man 0 treff, men den er jo under oppgradering.

      Det virker som om tekstingen kan ha godt av søkemotoroptimalisering. Deretter hadde det vært nyttig, som Svein skriver, å «knytte treff i tekstsøk til tidslinjen i programmet».

    • Svein Prestvik, Arkivsjef, NRK (svar til Bjørn Tennøe)

      Du stiller tre sentrale spørsmål, Bjørn Tennø!

      Opphavsrettigheter er del av metadata, men dessverre ikke alltid helt utfyllende, siden data på eldre programmer ble skrevet kun med tanke på senere bruk innenfor NRK. Creative Commons-lisensiering av egenproduksjon er absolutt interessant, men det er svært få egenproduksjoner som er helt uten fremmede rettigheter. I særlig grad gjelder dette musikk.

      TV-teksting på eldre programmer publiseres dersom den eksisterer i et gangbart filformat. Vi har absolutt et ønske om å kunne knytte treff i tekstsøk til tidslinjen i programmet. Vi vurderer også å publisere gamle programoversikter (f.eks. fra Programbladet, manus og kjøreplaner for f.eks. nyhetssendinger m.m., og knytte dette til program og, hvis mulig, til tidslinje. Ingen ting av dette er trivielt, og kan fort resultere i mer søkestøy enn nytte!

      Vi er svært interessert i å gi brukerne av innholdet vårt mulighet til å komplettere og berike metadata på programmene. Heller ikke dette er teknisk sett trivielt, og inneholder i tillegg en utfordring om kvalitetssikring.

      Alle dine spørsmål har til felles at det kreves mye utvikling av både funksjonalitet i web-spillerne og i våre bakenforliggende arkivsystemer for å komme i mål. Vi har mange gode formål som konkurrerer om ressursene i NRK, og, som kjent, er rammene trangere. Jeg kan derfor ikke levere noen forpliktende plan for denne utviklingen.

    • Hei Svein, takk for svar.

      Angående Creative Commons så forstår jeg at det er mye innhold dere ikke kan gi frislipp på (fordi det er produsert av og eies av andre og NRK kun har begrensede distribusjonsrettigheter).

      Men som jeg har skrevet til andre NRK-folk tidligere er det også masse innhold dere tilsynelatende kan fristille, eks. det tekstlige innholdet i http://www.nrk.no-artikler som er skrevet av journalister med @nrk.no-epost-adresse.

      Jeg har spurt NRK-folk ved flere anledninger hva som hindrer å Creative Commons-lisensiere denne teksten. Jeg har fremdeles ikke fått noen annen begrunnelse enn at frislipp er vanskelig for andre, mer komplekse innholdstyper. Og da får jeg jo ikke svar på det jeg spør om 😉

      Et annet eksempel er TV-tekstingen. Når dere bruker en freelancer til å tekste et program, er det freelanceren eller NRK som sitter med opphavsretten? Hvis det er NRK som er eier, kan ikke da teksten lisensieres med Creative Commons? Det ville gitt mulighet til at folk eks. kunne oversatt teksten til andre språk (her forestiller jeg meg en god crowdsource-løsning som kunne tilrettelagt for oversetting av bl.a. Dagsrevy- og Urix-tekster til eks. engelsk, arabisk og urdu. Kunne vært et bra integreringstiltak – men da må NRK først åpne opp for gjenbruk av egne data).

  7. Opplever at lyden på mange av arkivprogrammene er en god del lavere enn de vanlige TV-sendingene. Er det noen planer om å justere dette på generell basis eller er dere avhengige av tilbakemelding på de enkelte programmene?

    Svar på denne kommentaren

    • Hilde Larsen (svar til Martin D)

      Hei,

      Vi gjør ikke noe med lyden med det første selv om det er en del nivåforskjeller opp gjennom årene. Hvis det er feil så vil vi rette det opp, og si gjerne fra om du vet om noen!

      Mvh
      Hilde Larsen
      Digitalisering

  8. Jeg ser stadig vekk at det er «feil» i det som legges ut på nettet. Det aller mest vanlige er at 4:3-format er strukket ut til 16:9-format. Da er eneste mulighet for å få se programmet/filmen «riktig» at jeg laster det ned til egen PC og spiller det av gjennom en PC-spiller som lar meg tvangsstyre bredde/høyde-forholdet.

    På diverse ganske nye serierier kan teksting mangle på én eller to episoder, selv om den er på plass på alle de andre episodene. (På en del eldre programmer mangler også tekst, men der kan det skyldes at den kun finnes på papirformat, ikke elektronisk, og da er det vel en større prosess å få den innn i basen, ikke minst å få tidsstemplene riktig.)

    Jeg kan sende en epost hver gang jeg oppdager noe sånt, men terskelen er høy for å pause filmen, starte epoist-programmet, sørge for å få nøyaktig identifikasjon av programmet over i eposten osv osv osv.

    Det hadde vært så greit om det sammen med all ‘Programinformasjon’, ‘Teksting’ osv var en knapp for ‘Rapporter feil/problemer’, der det i tillegg til et lite tekstfelt (som det jeg skriver i her og nå) automatisk sendte over ID til programmet, og jeg slapp bekymre meg om mottaker-adresse. Jeg kunne trykke på knappen, skrive f.eks. ‘Feil bredde’ eller ‘Teksting mangler’, fylle inn min epost (som nettleseren ville huske, så jeg slapp fylle det inn neste gang), klikke OK, og det var det! Med en slik mekansime ville jeg rapportere ti ganger så mange (reelle) feil/mangler som jeg nå gjør; senest i kveld var jeg innom minst 3-4 programmer med feil bredde, men rapporterte ikke!

    Svar på denne kommentaren

    • Hilde Larsen (svar til keal)

      Hei,

      Det er et veldig godt innspill, som blir tatt med videre i utviklingsarbeidet!

      Mvh
      Hilde Larsen
      Digitalisering

  9. Jeg pleier bruker datastrømmene til nett-tv direkte hos dere (laster ned m3u8-filen), og ser at det er en feil i lyd-enkodingen i on-demand-videoene.

    AAC-lyden har feil relatert til «extra data». Her er typisk output fra f.eks. ffmpeg:

    «Error parsing AAC extradata, unable to determine samplerate.»

    Hvordan reprodusere:

    1. Last ned ffmpeg
    2. Kjør

    ffmpeg -i http://[URL TIL m3u8-FIL].m3u8 -map 0:v -map 0:a -c copy test.mkv

    Da kommer denne feilen. Ffmpeg hadde før bare en warning på dette, men nå mener de at det er «så feil» at dette gir en hard error.

    Svar på denne kommentaren

  10. Hei Martin
    Vi bruker en CTM-Debrie Memory skanner 2010, til digitalisering av 16 mm og 8 mm i dag.
    Vi har det siste året skannet i HD 1920-1080i50. All tidligere filmskanning har vært i SD.
    NRK har hatt flere forskjellige filmskannere gjennom tiden, også for 35 mm.
    Det er 2 hovedgrunner til kvalitetsforskjeller på våre filmprogram.
    Skanning i dag gir en mye bedre billedkvalitet enn det som var tilfellet på 60-, 70,- 80- og 90-tallet.
    Det andre er, at da ble filmprogrammene overspilt til tape og lagret.
    Det er disse tapene som er grunnlaget for det meste av digitaliseringen av filmprogram.
    Hilsen Bjørn Lien, Filmrestaurering NRK

    Svar på denne kommentaren

    • Forstår jeg det slik at noe av det gamle filmmaterialet tidligere ble scannet til analog tape, og at noe av det som nå blir publisert er digitalisert fra en analog tape som for leeenge siden ble scannet fra film? Det er i så fall en god forklaring på hvorfor kvaliteten iblant er noe lavere enn hva vi har blitt vant med i dag 🙂

      Da man i forrige årtusen overførte film til video: Ble da originalfilmen kassert, eller ligger den i arkivene så den kan skannes på nytt, i HD-oppløsning, i dag? At man slettet og gjenbrukte magnetbånd er jo velkjent, men det var jo ikke mulig med film, så det eneste man kunne spare på ved å kassere filmen var vel hylleplass!

    • BJØRN LIEN (svar til j b)

      Hei
      NRK har fra tidlige år skannet film over til video. En viktig grunn var ofte at tekster skulle legges på, slik at det «ferdige» produktet ble liggende på et analogt videobånd.
      Dette var ofte 1 og 2 toms videobånd (analoge).Senere har disse blitt spilt over til Digibeta bånd. Det er disse Digibeta båndene som for en stor del nå er digitalisert. De gamle båndene er borte, men dette gjelder ikke de originale filmene.
      De er oppbevart i et kjølelager i NRK.
      Dette er et lager med ca. 34000 bokser, som kan inneholde 1 eller flere filmer/innslag.
      Som det står til slutt i artikkelen, så har volum vært viktig når det gjelder digitalisering og at alle skal få tilgang nå.
      Men det er klart at kvaliteten som vi alle ønsker ligger i filmboksene i kjelleren.
      Som tidligere fotograf, ser jeg på det som gullet.
      Hilsen
      Bjørn Lien, Filmrestaurering NRK

    • Terje Sommerstad (svar til BJØRN LIEN)

      Har dere de originale filmrullene på f.eks Professor Drøvels hemmelighet? Man kunne vel fått bedre kvalitet hvis man scannet disse på nytt i HD. Regner med at nan da bare måtte gjenskape rulletekstene som er produsert på analog video. Vet du hva Professor Drøvel er produsert på? 16mm? Spektralsteinene er vel mer en blanding av film og video (studioscener på video og utescener på film)

    • Bjørn Lien (svar til Terje Sommerstad)

      Hei Terje
      Legger inn svaret fra min kollega.

      Serien ble produsert på film, som ble overspilt videobånd for sending. Disse båndene er så digitalisert.
      Vi har originalene som redigert fargenegativ 16 mm film fra serien i arkiv, og HD-scanning av disse nå ville gitt bedre bilder.
      Slik er det med svært mye av arkivstoffet vi sitter med, og dette er en prioriteringssak.
      Vi har fortsatt mye materiale som ikke er digitalisert, dette tas fortløpende.
      Mye er digitalisert fra bånd, dette har pågått i mange år allerede, før vi hadde mulighet til å scanne film i HD.
      Derfor vil det kunne gjøres om igjen for bedre resultat, når dette blir prioritert.

      Vennlig hilsen
      Trygve Nielsen
      NRK Filmrestaurering

  11. Hei, jeg er svært glad for at dere publisere alt det gamle! Jeg har spurt før, men spør igjen om dere ikke kan publisere programmene om hanseaterne. Jeg mener dette er en serie fra 90-tallet eller slutten av 80-tallet.
    Jeg ønsker også en bedre søkefunksjon for programmene og at de tekstes. Skulle vise et program om en jente i Tallinn for en skoleklasse,men siden nesten alt var på estisk, ble det kjedelig for elevene.

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Jan-Erik)

      Hei Jan-Erik. Hyggelig å høre at du er fornøyd med at vi publiserer det eldre materialet.
      Serien Hansatid fra 1991 er en samproduksjon mellom NRK, UR (Utbildningsradion) og NDR (Norddeutscher Rundfunk). På grunn av sistnevnte har vi ikke rettigheter til å publisere denne serien. Beklager.
      Nina / NRK Arkivpublisering

  12. Hei,synes det er spennende at dere legger ut så mye gamle programmer.
    Lurer på om det vil være mulig å legge ut alt av «Dagsrevyen» programmer helt tilbake til 60 og 70 tallet? Het vel ikke det den gang men har NRK alle disse?Ville for meg vært spennende å se gamle nyhetssendinger da for eksempel John Lennon ble skutt,elvis døde,aleksander Kielland ulykken,månelandingen 1969 osv osv

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til knut olsen)

      Takk for tilbakemelding, Knut.
      Nyhetssendingene skal også digitaliseres og publiseres. Alle nyhetsinnslag er allerede digitalisert enkeltvis, og nå har vi begynt på jobben med å digitalisere hele Dagsrevyen-programmer. Vi vil prioritere å publisere sistnevnte der vi har det.
      Nina / NRK Arkivpublisering

  13. Håper NRK legger ut metdataene (SIFT) som åpne lenkede data. Det vil gjøre det mulig å vise utfyllende biografier og lenker knyttet til personer, steder, programserier og hendelser. Disse kan lenkes sammen med Wikidata slik at NRKs metadata kan kobles sammen med det internasjonale systemet for metadata.

    Finland (YLE) holder på med en slik løsning
    wikidata.wikimedia.fi/2015/11/08/wikidata-day-at-finnish-broadcasting-company-yle/

    Det er kun gjennom nettdugnad («crowdsourcing») er det vil være gjennomførbart å forbedre kvaliteten og opprette lenker på et så stort arkiv om NRKs.

    Svar på denne kommentaren

  14. Morten Karlsson

    Savner å kunne få se igjen «Naturmagasinet» med Sverre M. Fjelstad. Det gikk som magasin, en gang i uka tror jeg, på 70 tallet. Er det noen planer om å legge ut disse programmene?

    Svar på denne kommentaren

    • Støttes! Ihvertfall en del av tiden var ikke Naturmagasinet et selvstendig program, men et innslag i ‘Falkeklubben’.

      Det eneste jeg husker fra Falkeklubbben er Naturmagasinet, men jeg skulle gjerne sett hele magasinet på nytt for å se om det virkelig var så ‘forferdelig’ som folk begynte å hevde på 1980-tallet, da ‘pedagogisk’ og ‘opplysende’ ble de absolutt mest avskyelige merkelappene du kunne henge på barnekultur…

      Jeg har plukket opp ganske mange ‘kulturelt bannlyste’ barnebøker fra 50- og 60-tallet, og oppdaget at det kan være flotte bøker! Det innslaget av nyttig kunnskap og opplysning som gjorde at de ble fordømt av den politisk korrekte kultureliten etter 1980 viser seg ofte å være ganske tonet ned i forhold til det ettermælet de har fått.

      Jeg har hørt mange minst kritiske røster til Falkeklubben, men mistenker at også der er PK motreaksjoner ganske overspilte i forhold til realitetene. Det kan godt hende at dagens unger ville sette stor pris på det – ikke minst Naturmagasinet! Da jeg var småbarn-pappa på 1990-tallet var ‘pedagogiske’ guttebøker fra 1950-tallet av det som virkelig falt i smak … hos jentungen, riktignok 🙂

  15. Ruben Kvålseth

    hei!

    dere gjør et supert arbeid! jeg har et spørsmål: dere har publisert 12 episoder av programmet «kjære kollega» med rolv wesenlund fra 1972. finnes det flere episoder eller sesonger av denne serien? jeg ser på youtube at det ligger et program hvor rolf just nilsen er gjest og det programmet ligger ikke blant de 12 på nrks nett-tv arkiv.

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Ruben Kvålseth)

      Hei Ruben. Dette var en liten nøtt. Vi har ikke episoden du henviser til, og ikke finner vi den i Programbladet heller. Derimot kan det virke som innholdet du lenker til på Youtube er hentet fra programmet «Alias Rolf Just Nilsen» sendt 26.12.1972:
      tv.nrk.no/program/FUHA00005072/alias-rolf-just-nilsen#t=42m48s
      Kanskje ble programmet produsert uten å bli sendt? Og så ble råstoffet hentet frem senere samme sesong i forbindelse med portrettprogrammet av Just Nilsen? Dette er bare spekulasjoner, men nå kan du ihvertfall se innslaget i NRK TV.

      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Marit Wågønes (svar til Henning Dale)

      Hei, Henning. Radioserien «1001 Watt» med Thor-Rune Haugen finnes dessverre ikke i radioarkivet. Men som en liten trøst finnes en annen serie: «Rock på plateriller og filmruller» fra 1982, med Haugen og Arne Furseth som programledere.

  16. Glenn Salvesen

    Hei,
    På begynnelsen av 90-tallet en gang sendte dere et sceneshow med blant andre Harald Heide Steen Jr, Øyvind Blunck, Arve Opsahl m.flere. Tror det hette noe med «30 år på scenen» eller noe i den duren. Jeg og broren min fikk tatt dette opp på tape og lærte de fleste av sketsjene utenat. Husker for eksempel monologen av Arve Opsahl om hva som ville skje dersom æ, ø og å forsvant fra alfabetet vårt og blitt erstattet med ae oe og aa. Harald Heide Steen hadde en sketsj om hvordan de skulle tjene inn alle pengene som OL ville koste med blant annet 5 store bompengeringer rundt byen og 13,- betaling i hver port i slalom:). Er dette noe som er tilgjengelig i arkivet deres?

    Svar på denne kommentaren

    • Hilde Larsen (svar til Johan Hauknes)

      Hei,

      Dette skjer desverre med (u)jevne mellomrom. Vi har lagt det inn på nytt, så det skal straks være ute på nett i sin helhet.

      Takk for at du sa fra.

      Hilde Larsen – Digitalisering

  17. Per Einar Bergstøl

    Hei!
    Her er så utrolig mye interessant å finne. Føler at jeg går på skattejakt hele tiden. Jeg ser at dere også planlegger å legge ut Dagsrevyen. I oktober 1967 var det en stor flom her på Sørlandet. Jeg husker ingenting fra selve flommen, men derimot må innslaget på Dagsrevyen etterpå ha gjort et stort inntrykk på en liten gutt. Dette er faktisk det første klare minnet jeg har i livet mitt. Ser enda bildene for meg, først bilde av huset vårt og så brua som hadde blitt ødelagt. Det hadde vært så utrolig gøy ei gang å få se dette igjen. Eksisterer Dagsrevyen så langt tilbake i tid?

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Per Einar Bergstøl)

      Hei Per Einar. Takk for interessen!
      Ja, vi har nyhetsinnslag tilbake til denne tiden. hele Dagsrevyen-programmer med mellomstikk fra studio har vi fra 1981. Klippet du refererer til har vi, det ble sendt 5. okt. 1967, og i beskrivelsen står det:
      Elven har ødelagt en bro, og det har dannet seg bilkø på begge sider av elven.
      Shots ødeleggelsene. Pan den flomstore elven. Veimannskapet reparerer
      skadene. Provisorisk gangbro. Skolebarn krysser gangbroen.
      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Per Einar Bergstøl (svar til Nina B. Fleischer)

      Hei!
      Tusen takk! Virkelig gøy å høre at dette innslaget fortsatt eksisterer. Når kan vi regne med at dette innslaget blir lagt ut og mulig å se igjen?

    • Nina B. Fleischer (svar til Per Einar Bergstøl)

      Så bra, Per Einar! Vi har akkurat startet jobben med å digitalisere hele Dagsrevyen-programmer. Enkeltinnslagene er i all hovedsak ferdig digitalisert.
      Vi vil begynne å publisere hele nyhetsprogrammer så fort arbeidsflyt er på plass, men jeg har ingen dato til deg pr. i dag.
      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Nina B. Fleischer (svar til Lasse)

      Hei Lasse. Takk for interessen.
      Sporten har vi skjøvet litt foran oss, da det er mye rettighetetsproblematikk med denne materien. Vi publiserer derfor stort sett sportsinnhold på forespørsel fra de redaksjonelle miljøene i NRK.
      Sporten vil bli et eget publiseringsprosjekt på et senere tidspunkt.

      Nina / NRK Arkivpublisering

  18. Bjørn Hanssen

    Når vil NRK legge ut serien «I solkorsets tegn» fra 1981, der en rekke tidligere NS-folk blir intervjuet? I tillegg savner jeg serien «Et liv – en rettsak», fra 1988, som tar for seg rettsaken mot Vidkun Quisling.

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Olav Hodøl (svar til Bjørn Hanssen)

      Støtter denne. Serien «Vidkun Quisling, et liv – en rettssak» hadde vært flott å se igjen. Blir det noen mulighet for det?

    • Støtter også ønsket om Vidkun Quisling, et liv – en rettssak fra 1988 med Knut Kvalem i hovedrollen som Quisling.

      Hvis det varen NRK produksjon da?

  19. Bjørn Hanssen

    Jeg har tidligere kommet med ønske om NRK kan sende følgende NRK-program i reprise:
    Radioprogram:

    Oddmund Ljone: Nybyggerne (6 deler) (NRK Lørdagsbarnetimen, 1964)
    Oddmund Ljone: Nybyggerne (7 deler) (NRK Lørdagsbarnetimen, 1965)
    Oddmund Ljone: Nybyggerne (8 deler) (NRK Lørdagsbarnetimen, 1967)

    Og hva med å legge ut andre sendinger med Lørdagsbarnetimen, og ikke minst program fra «Barnetimen for de minste»? Jeg tenker her på program med Kirsten Langbo, Ivar Sandbeck og Alf Prøysen?

    Svar på denne kommentaren

    • Nina B. Fleischer (svar til Bjørn Hanssen)

      Hei Bjørn. Takk for interessen.
      Pr. i dag er ikke den tekniske arbeidsflyten for publisering av radioarkivet på plass. Det jobbes på spreng med å klargjøre dette.
      «Barnetimen for de minste» er etterspurt, og vil bli høyt prioritert når vi skal starte arbeidet.
      Nina / NRK Arkivpublisering

    • Nina B. Fleischer (svar til Trygve Koldberg)

      Hei Trygve.
      Colargol er det mange som etterspør. Dessverre er dette en innkjøpt serie som vi ikke har rettigheter til å publisere i NRK TV. Beklager.
      Nina / NRK Arkivpublisering

  20. Kristian Olsen Lid

    Hei,

    Har dere digitalisert hopprenn fra slutten av 50-tallet, begynnelsen av 60-tallet?

    Ser på Skuibakkens hjemmeside at «I jubileumsrennet i 1960 (75 år) overførte NRK sin første fullstendige overføring fra et skirenn.»

    Morfar hoppet i Skuibakken i 59′ eller 60′, og han ønsker gjerne å se dette igjen 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Kristian
      Kan ikke se at jubileumsrennet eksisterer.
      Mest sannsynlig for at det ikke var opptaksmuligheter for direktesendinger på dette tidspunktet.
      Ellers finnes det korte enkeltinnslag fra Skuibakken i 1949, 1957, 1961 og 1963. Filmavis 14, 1957 har reportasje fra Skuibakken som siste innslag. Det vill trolig være tilgjengelig på spilleren i mai.
      Hilsen
      Bjørn Lien, Filmrestaurering, NRK

  21. Blir juleprogrammene «Kvelden før kvelden» lagt ut? Dette er vel NRK produserte programmer. Og hva med konkurransen Kjempesjansen som gikk for noen år siden? Noen sjans for å se den igjen? ser også at noen av VG-lista konserter er lagt ut. Vil resten å blir lagt ut? Og hjertelig takk for alle de flotte programmene vi nå får gjensyn med 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Kari)

      Ett eneste «Kvelden før kvelden» skulle jeg gjerne hatt: År er ukjent; husker bare én enkelt sketsj. Det MÅ ha vært Rolf Just Nilsen som hadde samtlige stemmer i en stortingsdebatt: Frontene sto steilt mot hverandre om formidling av julekort egentlig var Postens ansvar eller burde overlates til private firmer. Partene hadde i og for seg forståelse for motpartens argumenter, og når man ser det slik, osv… På et par minutter var forståelsen så god at frontene igjen sto steilt mot hverandre, men samtlige debattanter var da på motsatt side av hvor de startet.

      Dette må ha vært på 1970-tallet, i de aller første årene programmet eksisterte. Jeg har aldri truffet andre som husker denne sketsjen, men er 100% sikker på at den ville slå an hos mange også i dag (selv om bare de eldste ville gjenkjenne stemmene og vite hvilke politikere som ble karikert).

  22. Hei,mine foreldre liker godt Jim Reeves.
    NRK tok opp konserten han holdt på 60 tallet i Oslo kun noen uker før han døde i en flyulykke.
    Kan NRK legge ut den komplette konsert opptaket?

    hilsen kurt

    Svar på denne kommentaren

  23. Marit Aklestad

    Kjempekjekt at så mykje blir tilgjengeleg for alle! Eg ynskjer meg så veldig eit gjensyn med «eventyrstund med Janosch», barne-tv med Hildegunn Riise si fantastiske nynorsk-stemme. Det er svært lite normert nynorsk for born no om dagen, og då kunne denne gode serien vere eit sårt tiltrengt tilskot. Mine to smårollingar er svært glad i den vesle bjørnen og den vesle tigeren i bokform, og ville elske teiknefilmane!

    Svar på denne kommentaren

    • Nina / NRK Arkivpublisering (svar til Marit Aklestad)

      Hei Marit. Takk for positiv tilbakemelding. Vi kan dessverre ikke legge ut Janosch’ tegnefilmer med den den vesle bjørnen og den vesle tigeren, da dette er innkjøpte programmer vi ikke har rettigheter til å publisere i NRK TV. Beklager.
      Håper du finner noe annet som smårollingene kan glede seg over.

  24. Hei! Jeg ønsker at hele Uhu-serien skal bli lagt ut. Ser dere har skrevet noe om en avtale litt ovenfor, og jeg lurer på om det har ordnet seg? Og om dere da med sikkerhet kan si at Uhu vil bli lagt ut på sidene.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Hilde Larsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.