Europeiske medier overser sakene som angår Europa

Kategorier: Forskning & Journalistikk

Protester i Kiev, november 2013 Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)

Viktige pan-europeiske nyhetssaker blir ofte oversett av Europas medier, ifølge ny forskning. En analyse av Ukraina-konfliktens dekning i 13 land avslører ny informasjon om barrierene som hindrer utviklingen av en Europeisk offentlighet.

Da en rekke forskere nylig studerte hvor mye mediedekning krisen i Ukraina hadde fått, ble det funnet vesentlige forskjeller mellom europeiske land. Mediene generelt fokuserer på president Putins rolle i konflikten, snarere enn de internasjonale politiske spørsmålene rundt hendelsene i Ukraina.

Uavhengighetsplassen i Kiev, desember 2013 Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)
Uavhengighetsplassen i Kiev, desember 2013 Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)

Forskere fra European Journalism Observatory (EJO) analyserte avisenes dekning av den ukrainske konflikten i Albania, Tsjekkia, Tyskland, Latvia, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Sveits, Ukraina og Storbritannia i undersøkelsen The Ukraine Conflict and the European Media: en komparativ studie av kvalitetsaviser i 13 europeiske land.

Universitetsbaserte forskere utførte innholdsanalyser av to nasjonale meningsdannende aviser i hvert land. Analysen fokuserte på fire viktige politiske hendelser i 2014:

Alle nyheter og kronikker i tre dager før og tre dager etter hendelsene ble analysert.

Opprørspoliti utenfor parlamentsbygningen i Kiev Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)
Opprørspoliti utenfor parlamentsbygningen i Kiev Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)

Oppmerksomhet vs. ignoranse: Hvordan europeiske medier behandlet en viktig europeisk konflikt

Studien viste signifikante forskjeller i hvor mye dekning som ble viet krisen. Polske og tyske aviser publiserte mer enn 250 artikler hver under studien. På samme tid dukket bare 29 artikler opp om samme tema i rumenske aviser.

I Nederland ble bare 129 artikler publisert om Ukraina. Simon S. Knopper fra Fontys University, påpeker dog at de nederlandske mediene ble betydelig mer engasjert i historien senere.

Det skjedde etter nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17 over Øst-Ukraina 17. juli 2014.

298 menneske mistet livet. De fleste var nedelendere.

I Storbritannia ble også bare 129 artikler om Ukraina-konflikten publisert i de to analyserte avisene, Guardian og Times. Portugisiske aviser publiserte mange flere artikler – totalt 164 saker i samme periode.

Resultatene for Storbritannia ser ut til å reflektere hvordan britiske nasjonale medier følger europeisk politikk. Den nåværende regjeringens fokus på innenrikspolitikk, gjenspeiles i landets mediedekning.

Selv de undersøkte kvalitetsavisene vier relativt liten oppmerksomhet til konflikten i Ukraina, og klarer dermed ikke å oppfylle «innbruddsalarm»-funksjonen den amerikanske statsviteren John Zaller tilskriver media.

En kvinne leser avisen på en café i Frankrike Foto: x1klima (CC BY-ND 2.0)
En kvinne leser avisen på en café i Frankrike Foto: x1klima (CC BY-ND 2.0)

I Sveits ble 237 artikler publisert om Ukraina og den næringslivs-orienterte Neue Zürcher Zeitung stod for mye av dekningen.

I Sentral- og Øst-europeiske land, som Latvia og Tsjekkia, med sine vonde minner fra sovjetisk militær intervensjon, ble relativt få artikler om konflikten publisert (187 i Latvia og 174 i Tsjekkia).

Den mest omfattende dekningen av konflikten i Øst-Ukraina var selvfølgelig levert av ukrainske medier, med 923 artikler. Der de fleste internasjonale medier fokuserte på politikk, rapporterte ukrainske medier også fra arrangementer inne i Ukraina, samt de økonomiske konsekvensene konflikten hadde for landet.

Vanlige borgere ble mest omtalt i den ukrainske dekningen (7,6 %), dernest ukrainske ekspertkommentatorer (7,3 %), væpnede styrker lojale mot Ukrainas interim/nye regjering (4,7 %), ofrene (2,5 %) og bevæpnede styrker lojale til landets tidligere regime (2,4 %).

Europa: Besatt av Putin

Europeiske medier generelt behandlet EU-aktørene som mindre relevant, sammenlignet med viktige politiske personer fra Ukraina og Russland.

Den mest omtalte enkeltpersonen i dekningen over hele Europa er Vladimir Putin (9,1% av alle referanser). Aktører fra EU-land, EU og andre internasjonale organisasjoner, samt USA, utgjør til sammen mindre enn en fjerdedel av de politiske skikkelsene som nevnes.

President Vladimir Putin fra et møte i Kreml, hvor blant annet situasjonen på Krim blir diskutert Foto: Russlands presidentkontor (CC BY 4.0)
President Vladimir Putin fra et møte i Kreml, hvor blant annet situasjonen på Krim blir diskutert Foto: Russlands presidentkontor (CC BY 4.0)

Selv om pressefriheten er godt etablert i EU-traktaten, synes vår forskning å bekrefte kritikken EUs høynivågruppe for mediefrihet og pluralisme i Europa, rettet mot Sentral- og Søreuropeiske medier i 2013.

Gruppens rapport konkluderte med at pressefriheten og pluralismen var i fare i enkelte av regionens land, på grunn av politisk innflytelse og kommersielt press.

Liga Ozolina fra Turiba University i Riga og Roman Hajek fra Charles University i Praha er begge redaktører for European Journalism Observatory og analyserte Ukraina-dekningen i Latvia og Tsjekkia.

Både Latvias Avize, og den tsjekkiske Pravo ser ut til å ha vært betydelig påvirket av sine respektive nasjonale regjeringers politiske posisjon på Ukraina.

Studien peker også på faren dagens endringer i medieøkonomien utgjør for kvaliteten på den offentlige debatten i Europa. Dette er mer synlig i Sentral- og Øst-Europas redaksjoner, som opererer under stadig mer ustabile økonomiske forhold sammenlignet med vesteuropeiske redaksjoner.

Den innledende mangelen på oppmerksomhet rundt konflikten i rumenske (men også i serbiske og albanske aviser), skyldes trolig manglende ressurser til å opprettholde omfattende utenlandsdekning, selv blant de ledende nasjonale avisene.

Etter den rumenske avisen Adevarul sendte en «fallskjerm-korrespondent» til Kiev, økte dekningen deres eksponentielt, og dominerte avisens utenriks-stoff etterpå, forklarer Raluca Radu i EJO Romania og universitetet i Bucuresti.

Ungdom protesterer i Kiev den 28. november 2013 Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)
Ungdom protesterer i Kiev den 28. november 2013 Foto: Ivan Bandura (CC BY 2.0)

Dekning i Russland: Euromaidan og Sotsji-OL

I Russland fikk Ukraina kun medieoppmerksomhet etter at Viktor Yanukovich ble fjernet fra makten mot slutten av februar 2014.

Eksempelvis ble hendelsene på Maidan-plassen, som gikk forut for Yanukovichs avgang, knapt dekket.

Der et gjennomsnitt på 20% av artiklene som ble publisert i andre land handlet om Maidan-protestene, var det bare 3% i de undersøkte russiske avisene. Disse er statseide Rossiyskaya Gazeta og næringslivsorienterte, liberale Komersant.

Imidlertid fikk folkeavstemningen på Krim, holdt en måned etter at Yanukovich forlot Ukraina, mer oppmerksomhet i russiske aviser sammenlignet med gjennomsnittet for de 13 landene som ble studert.

Under hele studiens periode, ble totalt 413 artikler om Ukraina publisert i russiske medier. Bare 14 artikler ble funnet i de to avisene i løpet av den første hendelsen, Euromaidan (3,3%); 232 artikler ble publisert om folkeavstemningen på Krim (56,2%); 107 om folkeavstemningen i det østlige Ukraina (25,9%); og 60 om presidentvalget (14,5%).

Uten navn-5

Ifølge Anna Litvinenko, forsker ved Freie Universität i Berlin og tidligere St. Petersburg State University, bagatelliserte sannsynligvis russiske medier Euromaidan fordi hendelsene kolliderte med Sotsji-OL.

Russiske journalister var opptatt i Russland og få var i Kiev, noe som kan forklare hvorfor dekningen var begrenset.

Åpningsseremonien under OL i Sotsji 2014 Foto: Koreas olympiske komité (CC BY-SA 2.0)
Åpningsseremonien under OL i Sotsji 2014 Foto: Koreas olympiske komité (CC BY-SA 2.0)

Mellom Russlands regjeringsvennlige Rossiyskaya Gazeta og landets liberale avis Kommersantet, var det få forskjeller i dekningen av Ukraina-krisen.

Begge hadde samme mengde dekning og posisjonerte sakene på lignende måter.

Litvinenko sa at felles agenda-settende faktorer virker innenfor Russlands medielandskap, og påvirker både regjeringsvennlige og opposisjonelle medier: presentasjonen av hendelser kan være forskjellig, men mengden og fokuset for dekningen er mer eller mindre lik, i følge Litvinenko.

Denne saken ble opprinnelig publisert hos European Journalism Observatory og er oversatt til norsk av Ståle Grut i NRKbeta.

The Ukraine Conflict and the European Media

Aviser inkludert i studien

Albania: Panorama og Shqip; Tsjekkia: Mlada Fronta Dnes og Pravo; Tyskland: Frankfurter Allgemeine Zeitung og Suddeutsche Zeitung; Latvia: Diena og Latvijas Avize; Nederland: De Telegraaf og De Volkskrant; Polen: Gazeta Wyborcza og Rzeczpospolita; Portugal: Diário de Notícias og Público; Romania: Adevarul og Romania Liberă; Russland: Kommersant og Rossiyskaya Gazeta; Serbia: Danas og Kurir; Sveits: Neue Zürcher Zeitung og Tagesanzeiger; Ukraina: Den og Segodnya; Storbritannia: The Guardian og The Times.

Forskere som har deltatt i studien

Prof. Dr. Susanne Fengler, Marcus Kreutler, Tina Bettels-Schwabbauer, Janis Brinkmann og Henrik Veldhoen, Tyske EJO; Matilda Alku, Albanske EJO; Liga Ozolina, Latviske EJO; Dr. Michal Kus og Anna Paluch, Polske EJO; Roman Hájek og Sandra Stefanikova, Tsjekkiske EJO; Dr. Dariya Orlova og Maria Teteriuk, Ukrainske EJO; Débora Medeiros, Freie Universität Berlin, Tyskland; Simon S. Knopper, Fontys Hogescholen, Nederland; Stefan Georgescu, Universitatea Andrei Saguna, Romania; Anna Litvinenko, Statsuniversitetet i St. Petersburg, Russland / Freie Universität Berlin, Tyskland; Filip Dingerkus og Mirco Saner, ZHAW, Sveits; Bojana Barlovac, Universitetet i Beograd, Serbia.

4 kommentarer

  1. Vidar Tysse

    Ang. oversettelsen:
    Actors er ikke Skuespillere i dette tilfellet.
    pro-government = regjeringsvennlige
    Denne artikkelen var vanskelig å lese pga. mangelfull norsk oversettelse.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Vidar!

      Ser at jeg har bommet på oversettelsen. Mange skuespillere og kjendiser har engasjert seg i denne saken, og fordi det var snakk om personfokus koblet jeg det dithen. Skjønner selvfølgelig nå at dette var en grov bom. Har rettet dine kommentarer, og tatt en ny runde i saken som jeg håper er klargjørende. Beklager at oversettelsen ikke var god nok.

  2. Det som denne forskning av media ikke får med seg er at hele konflikten planlagt fra Kremlin og allerede et halvannet år før hadde den russiske generalstaben en militærplan klar og en oppskrift for Russlands handlinger i Ukraina. HVORFOR KOMMER DET IKKE UT ?

    Russlands nye krigstaktikk: Intriger og knep

    Allerede for halvannet år siden skisserte den russiske generalstaben en militærplan som har vært en oppskrift for Russlands handlinger i Ukraina.

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Russlands-nye-krigstaktikk-Intriger-og-knep-7691118.html

    Hybrid warfare: How Russia is exploiting the refugee crisis to undermine the EU
    http://www.ibtimes.co.uk/hybrid-warfare-how-russia-exploiting-refugee-crisis-undermine-eu-1545783

    The Ukrainian Verkhovna Rada (the Ukrainian Parliament / government ) has passed legislation submitted by the Cabinet on denouncing Communist and nazipropaganda totalitarian regimes are now band their propaganda and symbols…

    The Ukrainian government are NOT MUCH OF neonazis now are they if they just made a band on nazipropaganda and made any nazisymbols illegal in Ukraine.

    see link

    http://www.kyivpost.com/content/ukraine/verkhovna-rada-bans-propaganda-of-communism-nazism-in-ukraine-385778.html

    Controversially, a minority of the unit’s members have been labelled «neonazi» an accusation that Ukrainian ministerial adviser, Anton Geraschenko has denied A spokesman for the unit has said this label applies to 10-20% of its recruits, and one commander attributed this ideology to misguided youth

    THE AZOV UNIT IS multicultural and multinational unit, those with far-right convictions live and fight side-by-side soldiers from 22 countries and various backgrounds, including Arabs, Russians, and Americans—as well as Christians, Muslims, and Jews

    See link https://en.wikipedia.org/wiki/Azov_Battalion

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.