nrk.no

Disse robotene skremmer vettet av oss

Kategori: Robot

Roboten fra Boston Dynamics ser ut til å trives godt på vinterføre.

Teknologien har gjort sjumilssteg. Nå trives tobeinte roboter på vinterføre.

Amerikanske Boston Dynamics har lenge fascinert oss. Først og fremst for robotene de lager, men også videoene av hva de utsetter dem for. Når selv ikke vinterføre kan stoppe en robot, blir det straks vanskeligere å tenke seg hva som faktisk må til.

Roboten på vinterføre uten synlige problemer.
Roboten på vinterføre uten synlige problemer.

Det Google-eide firmaet utvikler noen av verdens mest avanserte roboter, som beveger seg på egen hånd. De ulike robotene kan eksempelvis klatre, frakte 200 kilo og løpe raskere enn Usain Bolt.

Tidligere modeller har brukt fire ben, men nå har de fått selskap av flere tobeinte, som minner om mennesker:

Ulike roboter fra Boston Dynamics
Ulike roboter fra Boston Dynamics

Det siste tilskuddet heter Atlas, og i en video de nylig har publisert viser de hvordan den blant annet unngår å falle på snøføre og etter å ha blitt dyttet overende.

Lei hersing?

Det får oss til å lure på om robotene snart vil ta igjen? Et menneske ville nok blitt raskt lei av å bli dyttet rundt med en ishockey-kølle i det vi var i ferd med å gjøre noe annet.

Vil robotene snart begynne å ta igjen?
Vil robotene snart begynne å ta igjen?

Det at tobeinte roboter holder seg på bena er noe som hittil har vært vanskelig. Denne videoen av ulike fallende roboter under et DARPA-arrangement vitner om det:

Robot faller i forsøket på å åpne en dør Foto: IEEE Spectrum
Robot faller i forsøket på å åpne en dør Foto: IEEE Spectrum

Kommer seg opp på egenhånd

Som om det ikke var nok å gå på egenhånd, klarer Atlas å reise seg selv etter å ha blitt dyttet overende.

Roboten løfter seg selv
Roboten løfter seg selv

Se hele videoen her:

Hva tenker du om framskrittene gjort her?

25 kommentarer

  1. Trond Michelsen

    Som syklist må jeg si jeg følger med på denne utviklingen med stor interesse. De siste årene har jeg dratt på lengre sykkelferier, og kan godt tenke meg å fortsette med dette. Men, jeg hater intenst å sykle med tung oppakking på sykkelen. Turene jeg har vært på, har derfor vært organiserte turer, der noen frakter bagasjen i bil.

    Anyway – jeg tenker meg at en av de mindre firbeinte modellene kan være en perfekt følgesvenn for sykkelturisten. Få på follow-me mode og elektrisk motor som lades med solceller under bruk, så er man mer eller mindre der. Også bør den ha lastekapasitet nok til minst to personers bagasje. Om den får til alt dette, og samtidig får en prislapp som er et stykke under en enebolig i Oslo sentrum, så skal jeg ha meg en 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Dette som du har beskrevet er praktisk og bra bruk. Men jeg er litt redd at folk skal tenke slik- hva hvis vi utstyrer disse med våpner….

    • Erlend Wiig (NRK) (svar til Trond Michelsen)

      Litt i samme båt selv, ser fordelen med at en sånn robot kan beskytte syklisten ved å løpe bak også. Passe på at biler og andre ikke sneier innom syklisten. Men det blir fort trafikkkaos hvis hver syklist skal ha med robot crewet sitt på tur.

      Tenkte umiddelbart på droner når jeg leste innlegget ditt. Hvorfor ikke ha en fraktedrone som drar med seg ryggsekken din til neste destinasjon.

    • Det burde egentlig holde med et hjulet pakkesel. Det å ha et hjulet pakkesel i «følg meg»-modus høres uansett ut som en veldig lur løsning på «hva om jeg handler noe litt stort når jeg er ute og sykler»-problemet. Som syklist kjenner du helt sikkert til dette. Løsningen blir å låne eller leie et pakkesel som blir meg deg hjem, og finner veien tilbake selv når du har lastet av varene dine. Problem løst!

      Edit: Jeg foreslår hjulet pakkesel fordi det involverer langt mindre komplisert mekanikk som vil bryte sammen når du trenger det som mest.

    • Rune Meier (svar til Ken H)

      Om de skal fungere bra i et bymiljø er nok en tobeining den beste løsning. I åpne landskap er nok en kentaur bra.

  2. Jeg var i Tokyo for 10 år siden og så Honda sin ASIMO-robot.
    youtube.com/watch?v=23jdsvwk95k

    Det var imponerende den gangen, men jeg ser at MIT har dratt det mye lenger nå. Gepard-roboten var veldig tøff.

    Min tanke om fremskrittene er at det nok ikke er lenge før vi ser kampdroider. Hvis teknologi kan brukes som et effektivt våpen, vil det bli tatt i bruk. Hvis droidene kontrolleres av operatører som UAV-droner i dag, er det ikke så skremmende. Men hvis roboter kan finne mål og ta avgjørelser om liv og død på egenhånd, beveger vi oss bort fra antropocen og inn i robotenes tidsalder.

    Foreløpig er praktiske roboter bare i bruk i kontrollerte miljøer, som masseproduksjon i industrien og gressklippere og støvsugere i hjemmet. Det blir spennende å se hvilken annen nytte menneskeheten vil få fra denne teknologien fremover.

    Svar på denne kommentaren

    • Reinert Indrehus (svar til Rune Meier)

      Rune Meier, det er ein halv sannleik: Pengar* har alltid vore den beste motivasjon for utvikling. Og diverre får forskarar lettast pengar berre i krigsindustrien. I fredelegare tider blir det vanleg å finne sivile føremål med oppfinningane, som til dømes med radaren, og derfor kan det verke som om det er krigen som er katalysator. Utveklaren av radaren trengte ikkje krigen som motivasjon, han trengte pengane og oppdraget. Høgteknologi er ikkje gratis.

    • Tore Skobba (svar til Rune Meier)

      Krig er ikke nødvendigvis noen motivasjonsfaktor for utvikling, ref Midt østen og Afrika, mye krig der men ikke så mye nyutvikling og innovasjon. 1 & 2 Verdenskrig bringte jo mye nytt, men veldig mye av det var vel egentlig kun produksjon, dvs. vitenskapen var alt gjort (jetmotor, atombombe, ballistiske rakketer med mer). Weimar repulikken er en veldig kreativ periode i vår historie, men den blir jo ikke husket for det.

    • Rune Meier (svar til Sjalabais)

      Tvilsomt, vi er like langt unna en god AI som vi alltid har vært.
      Vi kan lage AI’er som fungerer ekstremt bra innenfor gitte parametere, men å få en AI til å tenke selv er vi ikke i nærheten av å forstå hvordan vi skal begynne å lage engang.

    • Vel, dette er et ganske unøyaktig utsagn. Regner med at du sier «like langt unna en god AI som vi alltid har vært» for å sette det litt på spissen.
      Angående våre teorier rundt det å få en AI til å tenke selv har vi lenge hatt en ganske god idé om: Vi kan simulere vår egen hjerne.

      Når det er sagt er dette et mål vi stadig beveger oss nærmere. Vi lærer stadig mer og mer om vår egen hjerne, og det viser seg etterhvert at det kan tenkes at den ikke er like vanskelig å simulere som vi i utgangspunktet trodde. Ray Kurzweil har snakket om dette til en viss grad, og personlig ser jeg ikke bort ifra at det stemmer ganske godt. Om det viser seg at vi klarer å finne ut av prosessene som foregår i vår egen hjerne er det ikke et stort hopp å tenke seg at man kan implementere det samme i en datamaskin. Om det vil være praktisk gjennomførbart i nær fremtid er en annen sak. Det kan også tenkes at det er helt andre måter å skape intelligens på, og hvem vet, kanskje noen oppdager en av dem i morgen?

      Til slutt må det også nevnes at vi ikke helt vet hvor intelligente enkelte av de forskjellige AI-ene vi har laget til nå egentlig er, de lærer kun i det tempo vi lar dem gjøre det. Her er det riktignok fort snakk om slike spesialiserte AI-er som du nevner, så de vil ikke kunne nærme seg en komplett AI.

  3. Noen som vet om symbolene som ser ut som QR-koder på boksene og den første døren forteller roboten hvordan den skal håndtere dem (og 10 lbs på boksene), eller om den gjenkjenner dørtypen og finner ut av det «on-the-fly» etter å ha trent på ulike dører?

    Dvs. den ser en dør, gjenkjenner dørtypen og finner ut av hvordan den åpner den (litt som oss mennesker)?

    Hva har den som robotene i Atlas-konkurransene ikke hadde? bedre algoritmer, mer trening/tuning av nevrale nettverk eller noe revolusjonerende som Neural Turing Machine i Deep Mind lab-en?

    Lurer også litt på om vi ser det selv når hjulene til sterk AI virkelig begynner å rulle (tvilt sterkt på det lenge men ingen grunn til at det ikke kan skje).. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  4. Bodvar Skutvik

    Det er det menneskeliknende som er litt nifst, men de er ellers en vandrende computer med batteri som en navlestreng til sin «mor» – vår menneskeverden. Det er heller ikke dette som er motivet for advarselen fra Stephen Hawking (for eksempel) men frykten at bevissthet skal oppstå og at kunstig intelligens blir autonom sådan: Hei jeg er en computer, men nå tar jeg kontroll! Og denne frykt er ubegrunnet fordi selve grunnlaget for den – at bevissthet oppstår fra komplekse nerve forbindelser og at slike kan simuleres i elektroniske kretser. Er falsk. Jeg kunne gjerne begrunne det og om noen vil det så svarer jeg gjerne.

    Svar på denne kommentaren

  5. Glemte å si at det er vel mye rart man kan produsere og mye er bra og, men å krysse opplysningene og legge de over på andre individer er vel strengt talt ulovlig. Eller utstyre folk med utstyr for å piratkopiere.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Bodvar Skutvik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.