Et farvel til Flash og veien dit

Kategorier: NRK, Video & Webutvikling


2016 blir året for Flash-fri videoavspilling hos NRK. Den korte historien er at NRK er i gang med å kvitte seg med bruk av Flash og andre omveier for avspilling av video på nett-tjenestene våre – en gang for alle. Om det var kun den informasjonen du lette etter, trenger du ikke lese videre – det kommer. Men om du er interessert i hvorfor det ikke er gjort i en håndvending, bør du henge med i noen avsnitt til.

Den lange historien

Den lange historien er at IP-basert streaming og videoavspilling – enten det er i native apps, på web eller andre plattformer – fremdeles innebærer endel herk og småirritasjon for publikum – selv i 2015. Av og til spoler det tregt. Eller det hakker. Eller du bruker en tjeneste som av en eller annen grunn ikke støtter videoavspilling på akkurat din dings. Av og til blir du også bedt om å installere et eller annet for å komme videre, enten det er Flash, Silverlight eller en app. Det er særlig det siste vi nå har begynt arbeidet med å forbedre: Å tilby en enhetlig løsning for videoavspilling på NRKs nett-tjenester, som ikke krever innstallering av tredjeparts-programvare som Flash, egne apper eller annet fuzz for å fungere.

Videoavspilling i NRK

NRKs distribusjon av video skal dekke svært varierte bruksområder: vi har alt fra korte nyhetsklipp på 30 sekunder til et arkiv av 75 000 TV-programmer og 150 000 radioprogrammer. Vi streamer TV-kanaler, pressekonferanser, fuglekasser og sommerbåter direkte med mulighet for å spole en måned tilbake. Dette skal ikke bare spille på web, men på set-top-bokser, Smart-TV og native-apper. Avspillingen skal også støtte teksting (som byr på problemstillinger som er verdt en egen artikkel for seg). Gitt denne innholdsbredden og villnisset av plattformer, formater og transportmetoder har det vært nødvendig med noen avgrensninger av valg av basisteknologier. For NRKs del innebærer alle teknologivalg rundt enkoding, distribusjon og transportteknologi for video vanskelige avveininger mellom brukeropplevelse, kostnader og praktikalitet – men med et pragmatisk hovedmål om å gi best mulig løsning til et bredest mulig publikum. Og det er midlest talt en kronglete øvelse, som vi skal se.

Hvordan havnet vi her?

Nye internett-teknologier blir til i et interessefellesskap som er splittet mellom motstridende økonomiske interesser, ulike teknologiske moteretninger og ideologiske tankesett. Standardiseringen av videoavspilling på web havnet midt oppe disse motsetningene. I 2007 foreslo Opera med Håkon Wium Lie i spissen at videoavspilling – i likhet med bilder og bildeformater – burde få førsteklasses støtte i nettleserne, uten bruk av eksterne teknologier som Flash. Et premiss for dette forslaget var at bransjen ble enige om en felles standard for alle mekanismene bak videoavspilling. Slik skulle det ikke gå. Som vi har skrevet om tidligere, er årsakene til problemene rundt videoavspilling på internett sammensatte: For å kunne lagre, distribuere og spille av video av høy kvalitet på en kostnadseffektiv måte, må videoinnholdet kodes om før det når mottakeren. Denne kodingen gjøres på et format som skal begrense bruken av båndbredde, med minst mulig forringelse av kvaliteten. Ulike standardiseringer av slik koding kalles en kodek. Gjennom internett-historien har det blitt utviklet svært mange slike kodeker, og ulike aktører i bransjen har utkjempet langvarige kriger om å oppnå status for nettopp sin kodek som industri-standard. Disse stridighetene har til dels dreid seg om reelle teknologiske uenigheter (hvilken kodek er «best»), men mest om patentering, lisenskostnader og kontroll over video-markedet. En av Operas forutsetninger for allmenn videostøtte i nettleserne var en bred enighet i bransjen om en video-kodek som ikke hadde patent-heftelser. I årene etter 2007 var det imidlertid H.264-formatet som ble dominerende, særlig i egenskap av Apples støtte for formatet på iOS. Aktører som Mozilla har inntil nylig ikke villet implementere støtte for H.264, som har gjort det problematisk å levere en bred HTML-basert videoløsning uten dobbeltdistribusjon – eller bruk av Flash.

H.264, H.265, WebM, HLS, HDS og MSE: Standardisering er vanskelig
H.264, H.265, WebM, HLS, HDS og MSE: Standardisering er vanskelig. Kilde: xkcd

Patent-spøkelset

Bak H.264-kodeken står MPEG LA, som består av en rekke bedrifter med patenteierskap i teknologiene som danner grunnlaget for formatet. Google har i de siste årene har gjort forsøk på å detronisere H.264 med sitt WebM-format – med vekslende hell. WebM ble lansert som et format uten patentheftelser og uklare krav om lisenskostnader, og Google truet med å fjerne støtten for H.264 i sin Chrome-nettleser (uten at det ble noe av). MPEG LA har på sin side hevdet at WebM inneholder teknologier de selv eier patent på, og truet med søksmål mot Google og andre som baserer seg på WebM-kodeken.

Verre før det blir bedre

Og slik har dagene gått. Den ene plattformen har stilt seg bak for det ene formatet, den andre for en annen, en tredje begge deler: de som har tapt er brukerne, som ender opp som video-kodek-skilsmissebarn uten mulighet for å trykke på play. (For ordens skyld: NRK bruker H.264 som basis-kodek for vår egen videodistribusjon. Og H.264 endte i stor grad opp med å vinne format-krigen, selv om nye konflikter er på vei i forbindelse med 4K-distribusjon). Som om ikke det var nok med alt styret rundt kodek-krigene, har årene etter 2007 vært preget av en voldsom vekst i mobilbruk. Det har hatt store konsekvenser for Flash, som har vært en viktig basisteknologi for videoavspilling, uavhengig av kodek. Flash sin svanesang på mobil har bla. skyldtes manglende leverandørstøtte, dårligere batterilevetid og sikkerhetsproblemer. I dag finnes det liten eller ingen støtte for Flash på mobile plattformer. Inn kommer HTML5 med sitt <video>-element som en beleilig erstatning for Flash, basert på Opera sitt initiativ fra 2007. Utover kodek-støtte er videoavspilling på mobil også avhengig av en dynamisk tilpasning av båndbredden som passer for variasjoner av Edge-, 3G- og 4G-nett av ymse kvalitet. Løsningen på dette er adaptiv streaming, der valg av videokvalitet skjer dynamisk på mobilenheten, alt ettersom hvor god båndbredde man måtte ha.

Slik gjør vi det nå

Litt på samme måte som med kodek-formatene, krever adaptiv streaming en standarisering av måten videodataene kuttes opp, bufres og transporteres på. HTTP Live Streaming (HLS) er et slikt format, og var Apple sitt svar på dette problemet da iOS 3 ble lansert i 2009. Microsoft har hatt en tilsvarende løsning i Smooth Streaming enda lengre, mens Adobe står bak HTTP Dynamic Streaming (HDS). Nå som vi hører nye trebokstavers forkortelser for formater og teknologi, kan vi bare ane konturene av nye problemer med fragmentering av plattformer og herk rundt brukeropplevelsen på videoavspilling – og det fikk vi: På samme måte som med H.264-kodeken har HLS etterhvert blitt en uunngåelig industristandard (som henger nøye sammen med utbredelsen av iOS). Android har etterhvert fått støtte for HLS, men med en rekke forbehold og leverandør-spesifikke bugs i de ulike implementasjonene. På desktop-siden er det kun Safari på Mac og Internet Explorer på Windows 10 som støtter HLS-basert avspilling direkte. For NRK sin del har denne fragmenteringen gjort at desktop-nettlesere bruker Flash-avspiller med HDS-format. iOS-enheter som iPhone og iPad serveres HTML5-avspiller med HLS-format. Gitt komplikasjonene med HLS på Android-plattformene har vi basert oss på avspilling i vår egen native-app (med brukerstyrt mulighet for å velge web-basert HTML5-avspiller dersom man ønsker det).

IV: Et nytt håp

To nyutviklinger fra de siste årene gjør det nå mulig å se for seg en betrakelig enklere fremtid for avspilling av video på web. Den ene er MPEG-DASH, som er en industristandardisering av adaptiv streaming, med bred støtte blant de store aktørene (selv om det også her lurer lisens- og patentproblemer på horisonten). MPEG-DASH har nå nettleserstøtte i de siste versjonene av Chrome og Android, Internet Explorer, Windows Phone og Safari på Mac OSX. Et tilbakevendende problem med løsninger for HTML5-basert adaptiv streaming er at vi er prisgitt implementasjonen i nettleseren eller operativsystemet man spiller av på. For eksempel er kvalitetsvalg og bufferstørrelse o.l. opp til nettleseren å bestemme, noe som gjør det vanskelig å levere robust avspilling med dynamisk kvalitetsbytte på tvers av ulike plattformer med en og samme løsning. Dette er en av hovedårsakene til NRKs valg av Flash som primærplattform på desktop. Den andre nyvinningen tar sikte på å løse disse problemene. Media Source Extensions er et forholdsvis nytt JavaScript-API i nettleserne som gir klienten tilgang til mekanismene bak bl.a. nedlasting av segmenter, båndbreddetesting og bufring. Industriforumet bak MPEG-DASH har utviklet et rammeverk basert på dette API-et, som har til hensikt å standardisere hvordan adaptiv streaming oppfører seg på tvers av plattformer. Et tilsvarende (og svært lovende) prosjekt er hls.js, som er en JavaScript-implementasjon av HLS-streaming med bred nettleser-støtte.

Veien videre

Målet for NRKs avspillerprosjekt er kort og godt å tilby video som spiller av når du trykker play – enten det er en timeslang dokumentar i nett-TV eller et klipp på NRK.no som varer i et minutt. Det skal fungere i den nettleseren du velger å bruke på den dingsen du velger å bruke; med best mulig streamingkvalitet, og helst uten å gå omveier om Flash-installering (så langt det er mulig å få til). Det vil innebære en omlegging av distribusjonsteknologi som ikke er gjort i en håndvending. Vi jobber også med å konsolidere ulike kodebaser for avspillingslogikk og metadata-API-er, slik at vi kan levere en felles plattform som vil fungere for hele NRK. Da ser vi på ulike løsninger og veier til målet, enten det er komplette tredjeparts-løsninger eller om vi skal basere oss andre abstraksjonslag. Lanseringen av en ny avspiller kommer ikke til å skje med et brak, men fases inn stegvis. Den nåværende planen er å få ut en enkel referanse-spiller for testing og tilbakemeldinger fra publikum, før det vil bli mulig å velge den nye avspilleren som standard – før det til slutt rulles ut til alle. Det kommer til å bli bra!

54 kommentarer

  1. Det er på svært høy tid! Men så lenge dere ikke rører DRM med ildtang, holder dere lengst mulig unna patent-lenkede formater, og endelig lar meg se på nett-tv og høre på -radio på mobil uten å måtte installere appen som bare er å få tak i via Google, så skal jeg ikke klage (dvs, jo jeg skal nok klage, f.eks. på at appen ikke er tilgjengelig for oss som bryr oss nok om personvernet til å holde Google litt på avstand, men ikke på at det har tatt lang tid å komme dette vel fra Flash. :))

    Svar på denne kommentaren

  2. Veldig bra! Og som Dan sier, veldig komisk – men mest trist – at allmennkringkasteren TV2 fortsatt driver på med Silverlight og har så dårlig kvalitet på sine strømmer. For de tar jo penger for det.

    Svar på denne kommentaren

  3. Det at TV2 fortsatt benytter Silverlight er nok kun pga DRM.

    For min egen del så kan jeg nesten ikke benytte meg av nrk sine videoer.
    Alle 1 min klipp krever flash, og kun ting på tv.nrk.no og nrksuper.nrk.no kan jeg via innstillingene skaffe meg en link jeg kan bruke i f.eks. VLC.
    Det å spille noe av direkte i nettleseren er noe jeg ikke klarer.
    (Benytter meg av Debian med Firefox og Vivaldi.)

    Silverlight har ingen støtte i mitt OS heller :p

    Når det kommer til adaptiv streaming så er jeg ikke noen sto fan, og har heller aldri vært det.
    Segmentene er ofte for små, og jeg har null kontrol over hvilken kvalitet jeg får.
    Dette leder til at du veldig ofte kan droppe fra 1080p til 240p, fordi den ‘intelligent’ ikke tror at du har nok cpu, eller båndbredde til å håndtere 1080p.
    Hvis jeg velger ‘høy’ kvalitet, altså 720p og 1080p, så vet jeg at jeg kan håndtere dette.
    Det er ikke ønskelig at avspilleren skal gjette seg til kvalitet uten at jeg kan overstyre den.

    Altså du kan sitte på en 50mbit linje, med en ny skylake i7 desktop, kablet forbindelse til modem, men du kan fortsatt oppleve at under en fotballkamp så vil kvaliteten falle til 240p titt og ofte, spessielt når det er målsjanser!
    Det å spole litt tilbake er ofte ingen hjelp, fordi den bruker litt tid før den kommer opp i kvalitet.
    Så du må spole noen minutter før målsjansen, og selv da er du ikke garantert å ikke få oppleve eventyrlige 240p igjen ;P

    Bedre er det ikke på små klipp. Som er kanskje 1 min lange.
    La oss si det er fra fallene nylig i alpint.
    Klippet er kanskje 1 min, men rett etter fallet ønsker du å se punktet hvor det gikk galt igjen, fordi du ikke helt fikk med deg hva som skjedde.
    Du klikker så like før fallet. Og der sitter du å venter, 1 min, 2 min, 3 min, og der starter den, men hopper til rett etter fallet. Du prøver igjen, men samme greia. Og hvis du får rett tid, så får du eventyrlige 240p igjen, og klarer ikke å se noen ting.
    Ofte er det mye raskere å trykke F5, og starte på nytt igjen =P

    Hvis sluttbruker igjen får mulighet til å ha større kontrol så kanskje jeg kan endre mitt syn på adaptiv streaming, men slik det er nå, sett fra sluttbrukerens ståsted er det ikke veldig overbevisende.

    Svar på denne kommentaren

    • Adaptiv streaming er det vanskelig å komme utenom, men brukerstyrt valg av kvaliteten på streamingen er noe vi vurderer å legge til rette for. Det er realistisk å få til nå som mye av logikken for bufring o.l. skjer på klienten. (Uten å love for mye… 🙂 )

      Korte klipp er også noe vi ser på bedre løsninger for; enten mha. progressive download eller mer fornuftige kvalitetsvalg.

    • Du skrev at dere kom ut med en testversjon som dere ville ha feedback på fra brukeren. Hvordan har dere tenkt til å måle kvalitet og brukeropplevelse fra det største volumet av brukere som stoppet å lese etter første avsnitt i artikkelen din?

    • Godt spørsmål. Den første testen kommer ikke til å avdekke feil eller mangler for et bredt publikum, det får vi først målt når det rulles ut til flere. Men vi får f.eks. brynet oss på brukerne i dette kommentarfeltet (som jeg kjenner som grundige og kresne testere 😉 ).

    • YouTube og Vimeo har hatt kvalitetsvalg i sine avspillere i så mange år nå at det neppe vil komme som noe sjokk på brukerne om det skulle dukke opp i NRK sine videoavspillere også.

      At avspilleren er «intelligent» og velger kvalitet for meg er helt greit, men hvis jeg har lyst til å sitte og vente i noen minutter for at videoen skal få bufret seg litt og deretter se videoen i høy kvalitet, synes jeg dette er et valg jeg må få lov til å ta selv.

  4. Henrik Helmers

    Noe av utfordringen med kodeker som H.264 er at dersom de skal inkluderes i et produkt må det betales en lisens (til MPEG LA) for dette. Denne kostnaden er ikke ubetydelig om man har mange brukere, men ikke så stor inntjening per bruker. Det var situasjonen når jeg jobbet i Opera og er det nå i Vivaldi.

    Åpne formater muliggjør innovasjon, og jeg håper NRK etterstreber å bruke dem der de kan.

    Svar på denne kommentaren

  5. Et spørsmål angående lisensiering av diverse kodeker. Enten det gjelder MPEG-DASH eller H.264/265 så er vel faren at eierne av lisensene kan bestemme seg for å ta betalt for bruken. Hvordan er det da med alt arkivert materiale hos dere, ligger dette på 264 og kan det tenkes er scenario hvor man måtte ha betalt for å få lov til å konvertere dette til et annet format igjen?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Peder,
      Du stiller et godt og relevant spørsmål. Lisensordningen for de forskjellige kodekene er ganske kompliserte og til tider litt flytende. Ofte krangler aktørene om hvordan betalingen for bruken skal være og fordelingen i lang tid etter at kodeken er lansert. Det fører ofte til litt hodebry.
      Jeg kan bidra med noen generelle betraktning på hvordan dette ofte slår ut. Noen standarder utløser lisensbetaling ved koding (som du nevner), noen på selve utspillingen (feks pr strøm). Når det gjelder hevc så (med forbehold) er det signalisert lisens på sluttbruker utstyret og chipene som brukes til encoding/decoding. Ofte skiller en mellom kommersiell bruk og ikke kommersiell bruk ved at ikke-kommersiell virksomhet slipper å betale.
      mvh
      Bjarne Andre Myklebust
      NRK

  6. Eg reknar med at å ta i bruk MPEG-DASH tydar at de må gjere endringar på distribusjons-sida òg? I så fall vil eg svært gjerne anmode om at de nyttar høvet til å samstundes gjere det mogleg å laste straumen over IPv6. Eg gjeng ut ifrå at de vil fortsetje samarbeidet med Akamai for distribusjon – ta ein prat med dei!

    I skrivande stund føretrekk allereie knappe 8% av norske internett-brukarar å nytte IPv6 framfor IPv4, og denne andelen er er venta å auke signifikant framover.

    Ellers, som brukar av Firefox på Linux (utan Flash Player – som berre hakkar og maksar ut CPU uansett, den er totalt ubrukeleg) må eg seie eg ser fram til dette. I dag brukar eg mpv i kombinasjon med preferansen «Link til avspilling med HLS». Det fungerar greit nok, men litt krøkkete er det jo.

    Svar på denne kommentaren

  7. Når først TV-spilleren blir omarbeidet håper jeg det også blir mulighet for å gå gjennom mekanismen for teksting.

    Det er kjempeflott at man i dag kan slå på teksting også av norsk tale, slik at hørselshemmede kan ha større utbytte. Dessuten, hvis du arkiverer programmet er ofte tekstfila svært verdifull for å kunne søke opp programmet i arkivet ditt; replikkene avslører mer om innholdet enn f.eks. programbeskrivelsen.

    MEN: Dagens system er totalt enten/eller. Vil du ha teksting av det som sies på swahili, må du finne deg i at de 95% av replikkene som sies på heilnorsk også er tekstet. For de aller fleste av oss der det fullstendig unødvendig og bare til irritasjon. Hvis det er en og annen replikk på et språk du ikke forstår kan du naturligvis stoppe, spole litt tilbake, slå på tekstingen og spille av de replikkene på nytt. Men det er skikkelig irriterende.

    Til mange innkjøpte dokumentar-program er kommentarstemmen oversatt og blir lest på norsk, men hver gang en fagmann, et intervjuobjekt eller annen medvirkende sier noe, hører vi original-replikken på et annet språk, og vekslingen mellom norsk kommentar og utenlandske replikker er så tett at det er umulig å slå av og på tekstingen hver gang det skifter.

    Jeg ønsker meg et system for teksting der jeg kan krysse av for om jeg vil ha teksting av alt (f.eks. for hørselshemmede), eller bare det som er på et fremmed språk. Eller mer generelt: Jeg vil kunne slå av/på teksting av replikker som sies på norsk, replikker som sies på engelsk, på tysk, på fransk, på spansk, på svensk, på dansk, … Selvsagt med en «alle andre språk» til sist, for de språk som er mer eller mindre ukjente her i landet og «alle» må ha teksting av.

    Det betyr at tekstfila må ha en form for talespråk-tagging av hver replikk, slik at visnings-programmet kan presentere eller hoppe over vising av denne replikken.

    Hvis NRK først utvikler et slikt system, burde det også ha muligheten for å språk-tagge den oversatte teksten, og handtere parallelle språk, slik at seeren kan velge om programmet skal tekstes på norsk, urdu, engelsk, kinesisk… Systemet bør også kunne vise to oversettelser i parallell, slik man ofte ser på kinoer i Asia. Der hender det at man viser både tre og fire oversettelser så det knapt er noe igjen av skjermen til å vise bildet. Om NRK lager et system som kan vise flere oversettelser bør det være mulig å styre både hvor stor teksten skal være (den er i dag større enn hva som er nødvendig for personer med normalt syn!) og hvor de ulike språkene plasseres på skjermen.

    Naturligvis har ikke NRK pr i dag ressurser til å oversette tekstene til mange ulike språk, men det kan komme i framtida, og da bør systemet være forberedt på det. For innkjøpt materiale (spillefilmer, dokumentar, serier) finnes ofte programmet med tekst på andre språk i andre land, og det vil trolig være langt billigere for NRK å kjøpe inn en allerede produsert oversettelse fra et annet land enn selv å stå for oversettingen. For filmer som er utgitt på DVD finner jo vi amatører ofte teksting på et stort antall språk på nettet, men jeg har en mistanke om at ikke alt er like opphavsrettsmessig avklart – det må jo NRK ha på stell om de skal tilby flere språk.

    Svar på denne kommentaren

    • Erlend Wiig (NRK) (svar til j b)

      Hei,
      jeg jobber en del med teksting i systemer litt ned i kjeden for tv.nrk.no.
      Vi mottar tekster fra vårt tekstekontor og opererer i all hovedsak med 2 tekstespor.
      Det er:
      1. Utenlandske språk tekstet til Norsk og
      2. Norsk språk tekstet til Norsk.
      Vi har altså muligheten for bare å gi deg det utenlandske som et eget spor i dag.
      Men.,
      Pga dagens avspiller så tar vi de 2 språkfilene og knyter de sammen til en fil, slik at det blir valget mellom å ikke ha på tekst eller så mye tekst vi kan gi deg i dag.
      Dette er ikke en løsning vi er fornøyd med og vi jobber med å gi flere valg til sluttbruker. Det er definitivt en viktig oppgave i jobben med ny avspiller.

    • Hei, siden du jobber med teksting: Dere får vel den originale tekst-filen for å bruke til å oversette til norsk i tilfeller der dere sender utenlandske programmer? Det burde ikke da koste så mye å gi muligheten for å slå på tekst på det språket i tillegg til norsk, skulle jeg tro?

      Det vil være ekstremt praktisk for dem som prøver å lære seg det språket (si barn som lærer engelsk på skolen og trenger eller ønsker mer trening) og veldig fint for oss som foretrekker engelsk teksting på engelske programmer.

      Takk!

    • Gisle Enåsen (svar til Børge / forteller)

      Tvangsforing av tekst er ufattelig kjedelig. Skjønner det er en problematikk som kanskje var nødvendig før Engelsk ble et krav ifra den norske skole og internet. De aller aller fleste kan pr i dag Engelsk av vår garde og et alternativ for å skru av teksting hadde vært et etterkjært alternativ da mye av selve film/TV går tapt i tid til nettopp det å sitte å lese teksting slik at man går glipp av skuespillerprestasjoner, mimikk og ansiktsutrykk som teller en enorm del for måten mennesker kommuniserer på 🙂

    • ???

      Hvor er det problem med å slå av tekstingen?

      Klikk på det lille «skjerm med tekstline» nesten helt til høyre på kontroll-linja. Det eneste du ikke får fjernet er hvis teksten var innfotografert på filmruta før filmen ble digitalisert, men det skjer kun på «historiske» filmer, og selv der bare på én av tusen filmer.

      Ellers høres det nesten ut som at du tror verden har to språk: Norsk og engelsk. Pluss at all engelsk er lettforståelig «skole-engelsk». Den første DVDen jeg kjøpte som ikke lar en standard DVD-spiller slå av tekstingen var «Oh brother, where art thou?», og en kamerat kommenterte at «Det ville jo ikke vært aktuelt å slå av uansett, på den filmen. (Med en PC-avspiller kan du selvsagt slå av tekstingen.) En annen sak er at nordmenn ofte overvurderer sine engelsk-evner, hvor mye de får med seg nyanser, dobbeltbetydninger og selv den primære betydningen av en del ord. Det hender jeg spør andre som ser filmen sammen med meg «Hva betyr xxx i denne sammenhengen?» og jeg får ofte stotrende, usikre svar. Eller jeg får en forklaring på den mest vanlige betydningen, men som overhodet ikke passer inn i denne bruken. (Som regel vet jeg svaret selv; hensikten med å spørre er bare for å få vite hvor mye ungdommen egentlig får med seg av det mer ‘raffinerte’ innholdet, og skuffende ofte går vesentlige språklige poenger dem hus forbi.)

      Hvis du beveger deg litt ut fra Hollywood, eller plukker opp f.eks. dokumentarprogrammer som er produsert av andre enn Discovery, vil du oppdage at det finnes mange andre språk i verden. Også i TV-verdenen! Mye interessant stoff som den engelsken du lærte på skolen ikke kan hjelpe deg med å forstål

    • Gisle Enåsen (svar til j b)

      Du missforstår meg og hva jeg prøver å få frem.
      Hvis man selv mener man behersker språket, engelsk, fransk, tysk, japansk osv som mediaet viser så hvorfor skal man da ikke kunne ha et alternativ til å skru av subtitles?

      At du personlig mener det kan være nødvendig er helt ok og ja, enkelte ting trenger teksting som f.eks en del britisk laget media hvor min forståelse er noe nedsatt men jeg foretrekker fortsatt at det i det minste er et alternativ for å skru av subtitles, så kan hver og en bestemme selv om de har et behov for å skru av tekst eller ikke 🙂

    • «hvorfor skal man da ikke kunne ha et alternativ til å skru av subtitles?»

      Sorry, jeg forstår ikke. Du KAN skru av tekstingen. Er det det du vil ha? Da har du det!

      Når du skriver at du vil ha «et alternativ til å skru av», betyr det at du vil ha en ANNEN mekanisme enn å skru av tekstingen? Hva slags mekanisme er det egentlig du ønsker deg da?

      Hvis du leser mitt første innlegg, ser du at jeg ber om en mekanisme der du ikke bare kan slå av all teksting, slik du kan i dag, men at du bør kunne slå av teksting for de språk du behersker, men beholde tekstingen for de språk du ikke behersker.

      Og jeg ber om en mekanisme som kan presentere teksting på det språk du foretrekker, om det så er å tekste norske programmer på urdu. (Det eneste problemet er at NRK ikke har råd til å produsere et urdu tekst-spor for norske programmer – men mekanismen burde være forberedt på å handtere det, uansett!)

      Hvis du ikke klarer å få slått av «uønsket» teksting (selv ikke etter at jeg har vist til hvilket ikon du skal klikke på for å få det til), da bør du få noen andre til å vise deg hvordan det gjøres.

    • Jeg har opplevd på DVDer at tekstsporet med engelsk for hørselshemmede inneholder totale misforståelser av hva som blir sagt. Tydeligvis er ikke tekstingen tatt fra manus, men fra lytting på lydsporet (og uten tilgang til manus for å avsløre misforståelser).

      Ser absolutt nytten av engelsk teksting på engelskspråklige programmer, både fordi det ofte dukker opp ord og uttrykk vi ikke kjenner, og det er lettere å forstå/lære dem om vi også ser skriftbildet, og for å lære stavingen av ord vi bare kjenner muntlig.

      Det kan også være verdifullt å slå på norsk teksting selv når det er «unødvendig» (fordi du kan engelsk), for å se oversetterens tolking av engelske ord. Det hender den er ganske annerledes enn din egen, og på den måten utvider du din forståelse av engelsken.

      En bønn til NRK: Ikke gå i den fella som DVD-folkene gikk i, da de bestemte at tekstsporet ikke skal være tegnkoder, men et bilde av teksten! Sant nok: På en DVD kan tekstsporet inneholde «hvasomhelst» av former, ikke bare bokstaver/tegn, men så mister du fullstendig muligheten for å f.eks. søke i teksten, skalere den (i prinsipp kan tekst-bildet skaleres, men jeg har aldri sett noen spiller som tilbyr det), endre på tekstfarge/bakgrunn for å gjøre teksten med lesbar for svaksynte, etc. etc. Behold teksten som tekst, ikke som bilde!

    • Erlend Wiig (NRK) (svar til j b)

      Tekst er tekst og slik skal vi nok behandle den videre. Vi har noen programmer hvor teksten er «brent inn» i bildet, men det er ikke noe vi egentlig ønsker.

    • Erlend Wiig (NRK) (svar til Børge / forteller)

      *rettet

      Hei, jeg har hørt litt med innkjøp og vi mottar ikke undertekster fra eksterne, vi mottar manus og lager alle undertekster selv. Det vurderes fortløpende om vi skal tilby andre språk.

    • Hei, takk for at du har undersøkt saken!

      Men det virker jo veldig sært at dere må oversette manus og så tidskode den selv (jeg regner med at det er det som er hovedforskjellen på å få undertekster og manus). Jeg mener, de dere kjøper av må jo nødvendigvis (for det meste) ha de engelske tekst-filene liggende selv, men så må dere gjøre dobbeltarbeid med å tidskode egen oversettelse, istedenfor å bare kunne gjenbruke koden fra den engelske tekstinga.

      Jeg ville anbefalt dere å prøve å få en ny deal ved innkjøp for å slippe dette dobbeltarbeidet. Det kan da ikke koste dem dere kjøper fra noe mer å gi dere tekst-filen enn å gi dere manus, siden jeg regner med de har tekst-filene til eget formål likevel.

    • Å få tekstefiler er ikke det samme som å få manus, da tekstingen ofte er kuttet ned sammenlignet med den originale dialogen (av plasshensyn). Jeg regner med at oversetterne vil ha originalmanus slik at de har best mulig basis for oversettelsen.

    • Erlend Wiig (NRK) (svar til a-jay)

      a-jay er nok på sporet av noe her. Manus er hjelp i jobben en oversetter gjør. Det at vi ikke får engelske undertekster er nok litt historisk, det har nok ikke vært så mye interesse for det. Det er jo også noe med at NRK skal fremme norsk språk. Samtidig blir befolkningen bedre og bedre i engelsk og visse ting blir jo definitivt «lost in translation». Jeg tror vi får se utvikling her fra vår side mot en ny hverdag hvor man i større grad kan velge ulike lydspor og undertekster selv.

    • Godt over halvdelen av mine kollegaer er utlendinger; det er sjelden jeg snakker norsk på jobben. Vi har engelsk som arbeidsspråk. Ofte har både ektefeller og (større) barn vesentlig dårlige engelskkunnskaper enn de som jobber hos oss. Selv etter mange år i landet kan de ha ganske liten kontakt med norsk samfunnsliv, og dårlig beherskelse av norsk språk – det gjelder vel spesielt for ikke-vestlige ektefeller som ofte tilbringer svært mye tid i hjemmet, ikke ute i det norske samfunnet. Deres mulighet for å ha utbytte av norsk TV er ganske begrenset, og de ser sjelden på norsk TV.

      Dersom det var mulig for dem å se norsk TV, og få noe utbytte av det, ville de både bli langt mer vant med «klangen av norsk», og gjennom norske programmer ville de bli bedre kjent med norsk væremåte, norske idealer og tanker. Selv om de leser dialogen på sitt eget språk, ville det likevel være et sterkt element i å gjøre dem kjent med norsk kultur, et sterkt virkemiddel for å styrke integreringen i det norske samfunnet.

      Å tilby norske programmer med teksting på f.eks. engelsk, spansk, hindi, urdu og arabisk ville ikke direkte «fremme norsk språk». Indirekte vil det ha en betydelig effekt i den retningen, fordi det vil hjelpe innvandrere til å fungere langt bedre i det norske samfunnet, og raskere lære seg å snakke norsk. I noen situasjoner kan man fremme norsk språk ved å støtte andre språk, og jeg tror dette er et godt eksempel!

    • Hei, jeg er hørselshemmet og veldig glad for at alt som legges ut på web-TV er tekstet. Men jeg støtter også ønsket om teksting på originalspråket. Når jeg ser på engelsktalende programmer foretrekker jeg tekst på engelsk, fordi jeg forstår engelsk ganske godt og det er ofte nyanser (ordspill o.l.) som forsvinner i oversettelsen fra engelsk til norsk.

      (Men er det feks. et fransktalende program er det et fett for meg om det tekstes på norsk eller engelsk, jeg må uansett ha det oversatt til et annet språk for å forstå dialogen.)

  8. Ketil Klepsvik

    Verdt å merke seg at Edge støtter HLS og fungerer strålende på NRK sine videoer. Jeg opplever mye bedre kvalitet på video fra NRK på Edge framfor Chrome. Edge er også nettleser for Windows 10 på telefoner, og jeg satt f.eks å koste meg med andre omgang av slalomen fra Schladming i ypperlig kvalitet på telefonen i går 😉

    K.

    Svar på denne kommentaren

  9. Kan vel ikke si at HEVC er en utbredt standard riktig enda, men støtte begynner likevel å bli relativt vanlig å finne rundt omkring. På sikt forventer vel alle at den tar over alt som h264 står for i dag.
    Teknisk sett skulle det å benytte seg av denne encodingen by på signifikante fordeler for NRK.
    Hva tenker dere rundt dette?

    Svar på denne kommentaren

  10. Synes Flash burde få litt kred for å faktisk ha hjulpet oss til å se video på nett i over 10 år.

    Det som er synd er at Apple ikke har vært med på å definere en fri standard. iOS er årsaken til at H264-problemet har vedvart i alle år. Hadde Google og Apple samarbeidet om en kodek fri for patentproblematikk kunne vi hatt skikkelig HTMLvideo for mange år siden.

    Svar på denne kommentaren

  11. HTTP Live Streaming (HLS) og Firefox (desktop) oppdaterte nettopp sin mangeårige sak med dette:

    «We don’t currently plan to implement native support for HLS in Firefox. Safari and Edge implement HLS on desktop platforms, but neither Chrome nor IE do. Firefox supports MSE, which allows third-party libraries like Dailymotion’s HLS.js to support HLS:

    https://github.com/dailymotion/hls.js»

    Referanse: https://bugzilla.mozilla.org/show_bug.cgi?id=577084

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas Wiik (svar til Espen)

      Funker kun i Safari hos meg. Funker ikke i Firefox, Chrome eller Opera. YouTubes html5-spiller fungerer fint i alle.

  12. Thomas Geirhovd

    Nå er 2016 på hell, og NRK har ikke kommet særlig mye lengre med å erstatte flash. Det er ikke mulig å se videosnutter eller lytte til radio om man bruker Firefox uten flash.
    Men jeg regner med at 2017 blir det store året?

    Svar på denne kommentaren

    • Vegard Storstad (NRK) (svar til Thomas Geirhovd)

      2016 er definitivt på hell, og vi lanserte ny avspiller på tv.nrk.no forrige uke.

      Vi jobber nå med å erstatte Flash på nrk.no, radio.nrk.no, skam.p3.no og alle andre steder hvor vi spiller lyd og bilde.

    • Vegard Storstad (NRK) (svar til Magnus Guntvedt Brevik)

      Vi vet at det er blitt værre, og jobber med å erstatte Flash på nrk.no, radio.nrk.no, skam.p3.no og alle andre steder hvor vi spiller lyd og bilde.

  13. Marius Nilsen

    Status er at per 19. april 2017 er det nesten umulig å se video-snutter på nrk på en oppdatert Windows 10 pc. Skam, for eksempel (p3.no/skam). Fungerer ikke med Edge, Opera eller Chrome. Fungerer, men hakker, om jeg leter frem Internet Explorer.

    Det hjelper ikke noe å sette innstillinger for avspilling på NRK.

    Det kan ikke bortforklares med at ting tar tid – vi betaler lisens, og dette er ikke godt nok. NRK sin betalte anbefaling per april 2017 er altså at man heller installerer et gigantisk, åpent sikkerhetshull på maskinen sin. Supert.

    Svar på denne kommentaren

  14. Christian Bjørvik

    Siste uka har plutselig flash-versjonen sluttet å virke, ialle fall på min gamle iMac som kjører 10.7.5. Hadde vært greit om NRK kunne dokumentere litt bedre hva som er krav, annet enn «nyeste nettleser». En annen ting er at i mitt tilfelle så virker det ikke heller å gå tilbake til forrige program (i html-versjonen), får bare feilmelding om at «Du har pauset forlenge», så det kan være at live-bufferet ikke fungerer? Litt krise ettersom dette er «(barne)TV-en» vår, og det ville vært greit med litt mer dokumentasjon på kravene til utstyr som trengs for å streame TV. (Nett-tv funker forøvrig flott på annet utstyr av nyere dato).

    Svar på denne kommentaren

  15. Jeg var nettopp i telefonisk kontakt med NRK, og fikk vite at NRK-avspilleren per i dag ikke har noen innebygd metode for å begrense båndbredden. Den vil tilstrebe best mulig kvalitet under tilgjengelig båndbredde.

    Dette kan bli kostbart om man surfer via 3G/4G-nettet. Vi snakker raskt om et par Gigabyte per time.

    Om du bruker Chrome for fins det en kurant måte å løse dette ved å strupe båndbredden i
    avspillervinduet.

    Du kan gjøre det ved å åpne opp ‘Utvikleralternativer’ fra menyen (eller ved å trykke Ctrl (Command for Mac) + Shift + I, eller bare F12).

    Deretter klikker du menyvalget ‘Network’ og på linjen under ser du til høyre
    ‘No throttling’. Dette endrer til ønsket maksimal båndbredde.

    Alternativet «Good 2G (450 kb/s)» vil forbruke omtrent 200 Megabyte per time. per. «Regular 3G (750 kb/s)» omtrent 340 MB/time. Det gir akseptabel kvalitet, uten å koste skjorta.

    Her er en video som viser dette for Mac:
    https://www.youtube.com/watch?v=ku1v8hkZHcg

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.