NRKs korrespondenter tester direktestreaming på Facebook

Kategorier: Det sosiale nettet & Journalistikk


Mulighetene for livestreaming blir stadig flere. Apper som Meerkat, Periscope Bambuser muliggjør direktestreaming fra mobilen. Sigurd Falkenberg Mikkelsen har gjennomført tester for NRK på Facebooks nye funksjon for direktesendinger, som foreløpig kun er tilgjengelig for spesielt utvalgte profiler.

Han tror det kan bli et interessant supplement til de store nyhetssendingene fremover. Eksempelvis under store nyhetshendelser hvor det er enormt behov for info, særlig for de som ikke ser på TV eller ikke har anledning til det.

Jeg ser for meg at det kommer til å bli en viktig del av min journalistiske virksomhet.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, Midtøsten-korrespondent

– Samtidig må man finne en balanse, for man kan ikke kjede publikum med slike sendinger hver eneste dag. Nettopp derfor tror jeg på dette i kombinasjon med de store nyhetssakene, sier han på telefon til NRKbeta fra Kairo.

Han har selv forsøkt Facebook-streaming to ganger.

– Når jeg vanligvis går direkte på NRK preges det av vaner og mange formaliteter. Å strømme direkte er en ny situasjon og annen måte å operere på. Det er en tilvenningssak, men det er kult å se at folk er interessert, sier Falkenberg Mikkelsen.

Kollega og London-korrespondent Espen Aas debuterte denne uken på samme vis etter David Bowies bortgang. Han rapporterte direkte fra stedet hvor Ziggy Stardust ble født.

Espen Aas sendte direkte fra London til sin Facebook-side
Espen Aas sendte direkte fra london til sin Facebook-side

Nobel nachspiel

Like etter utdelingen av Nobels fredspris 2015 i desember satte Falkenberg Mikkelsen i gang sin første livesending fra mobilen.

– Tanken var altså å gi et tilbud til de på mobilen som ikke hadde mulighet til å se sendingen eller hadde spørsmål om situasjonen i Midtøsten, sier han.

Under sendingen var han i «streaming»-modus hele veien, og hadde kun fokus på dette.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen strømmer direkte på Facebook
Sigurd Falkenberg Mikkelsen strømmer direkte på Facebook

Sending nummer to koblet han seg på Dagsrevyen. Han aktiverte streamen til Facebook like før han gikk live på Dagsrevyen på NRK1. Slik kunne seerne se hans rapport til Dagsrevyen, og etterpå stille spørsmål direkte til ham.

Direkte på sosiale medier er annerledes

Falkenberg Mikkelsen sier det er noe ganske annet enn å gå live på Dagsrevyen.

– Det er ikke noen tidsbegrensning, og man har interaksjon med publikum på direkten, sier han.

Fra del to av Sigurd Falkenberg Mikkelsens Dagsrevy-sending
Fra del to av Sigurd Falkenberg Mikkelsens Dagsrevy-sending

Nettopp derfor synes han også formatet er interessant.

Det bryter ned noen barrierer som TV-mediet gir. Det er nærmest autoritært i måten man leverer informasjon på, men nå går man i kontakt med publikum på en helt annen måte.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, Midtøsten-korrespondent

Kjernen er at man bryter ned murene rundt mediet og kommer i direkte kontakt med den interesserte delen av publikum. Reporterne sitter ofte på mye mer info enn det man får plass til i hovedsendingene, og at han kan spe på litt mer info til de interesserte er bra, synes Falkenberg Mikkelsen.

– Det handler også om folkeopplysning og en fornuftig bruk av rollen vi har som utenriksreportere, sier han.

Forberedelse i Kairo før til opptak av Urix-sending
Forberedelse i Kairo før til opptak av Urix-sending

Bedre enn kommentarfelt

– Dette er mer interessant enn et kommentarfelt. De lever sitt eget liv og går gjerne helt andre veier. Her er man i direkte kontakt med publikum, og det gjør det til et spennende og utfordrende format. Vi kan snakke om ting på en måte jeg føler er interessant, for det er ved hjelp av spørsmålene fra publikum selve innholdet blir formet, sier Falkenberg Mikkelsen.

Formatet kan også være ganske krevende, for man må av og til stå alene å prate.

– Av og til oppstår det en fiktiv dialog. Man står alene og prater uten å ha en fysisk direktekontakt med de man snakker med. Når man snakker sånn, kan det oppstå noen awkward moments hvor en må lese kommentarer, tenke seg om eller justere kamera, sier han.

Oppsett

– Det begynte med et prosjekt som Eivind Waage tok initiativ før jul, i forkant av Nobelsendingen lurte han på om jeg var interessert i å prøve slik streaming. Vi har begge «offisielle» Facebooksider, som de har lansert støtte for streaming fra, sier Falkenberg Mikkelsen.

Han så en del eksempler på slike sendinger, hvor noe var interessant, og en del var ganske på siden av innholdet NRK jobber med.

Skuespiller Dwayne Johnson var en av de første som testet funksjonen. Foto: Facebook
Skuespiller Dwayne Johnson var en av de første som testet funksjonen. Foto: Facebook

– Felles for alle var at det var stort apparat. Stort sett to personer med dialog seg imellom, da har du litt mer tenketid enn når du står alene, sier Falkenberg Mikkelsen.

Da Nobelsendingen kom, tenkte han ”la oss prøve”, og satte opp en stream på Facebook.

– I appen og på nettet får man opp et kommentarfeltet ved siden av videoen. Der kan være vanskelig å holde oversikt over alle kommentarene som kommer inn.

For å holde oversikt la Waage inn spørsmålene i et delt dokument som Falkenberg Mikkelsen hadde åpent på en skjerm ved siden av.

Teknikken

– Midtveis under første sending plasserte jeg telefonen horisontalt på et bord. Da appen ikke tar hensyn til hvilken vei telefonen ligger, endte jeg opp med å filme feil vei i 10 minutter.

Heldigvis sendte en observant seer inn beskjed, så feilen kunne rettes. Falkenberg Mikkelsen sier det blir noen slike ufrivillig komiske barnesykdommer, når man tester nye format.

– Før jeg gikk live på Dagsrevyen satte jeg telefonen på et stativ rett ved siden av hovedkameraet jeg brukte til Dagsrevyen. Da filmet jeg både rapporten til Dagsrevyen, og vendte meg til mobilen etterpå. Tanken var å gi folk litt tid til å stille spørsmål. Til senere vurderer jeg også å få introdusert muntlig hva som foregår, ikke bare i beskrivelsen av videoen.

Slik er mobilen plassert under en direktesending Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK
Slik er mobilen plassert under en direktesending Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK

Han var urolig for båndbredden på forhånd. Linjen han brukte var fastnettet til leiligheten i Kairo, som er ganske dårlig. Typisk nedlasting ligger på 3,4 mbps og opplasting på 0,6.

– Livesendingen i Dagsrevyen går også via internett, men der bruker jeg i tillegg noen 3G-kort for å forsterke signalet. I Egypt varierer hastigheten veldig om det er mange som bruker nettet, men til dette formålet har streamingen fungert overraskende bra og vært veldig stabilt. Det krever altså ikke så mye for å fungere, og det gjør at man kan være tilgjengelig på sosiale medier på samme måte som man er på radio og TV, sier han.

Et annet teknisk problem som oppstod var at Canon-kameraet som filmer Dagsrevyen har en helt annen lysinstilling enn iPhonen. Sistnevnte taklet ikke lampene som var satt opp for Dagsrevy-liven så godt. Det gir likevel en form for realisme.

– At det er litt røffe kanter på det er nok formatets styrke også. Det er TV, men samtidig ikke, sier Falkenberg Mikkelsen.

Andre prøver seg

Han har sett BBC gå live på samme måte, men da i studio tête-à-tête. Al-Jazeera har vært mer aktive og tatt med appen ute i felten.

– Jeg ser for meg at man her kan eksperimentere med forskjellige settinger som supplement til de vanlige nyhetssendingene. Da kan man gi mer bakgrunn og vise litt mer av hvordan vi jobber, sier han.

Fra en av BBCs direktesendinger på Facebook
Fra en av BBCs direktesendinger på Facebook

Et av spørsmålene som kom opp under strømmen var «Hvor er det du står hen?». Det er kanskje ikke så interessant i seg selv, og ville neppe fått plass til noe særlig refleksjon i løpet av et innslag i Dagsrevyen, selv om Falkenberg Mikkelsen skjønner at folk er nysgjerrige.

– I et format som dette kan man se og forklare arbeidsforholdene, samtidig som man kan levere mye innhold, sier han.

Utviklingen videre blir å finne ut hvordan formatet fungerer best.

– Nå er det nytt å spennende, men vi må se hvordan publikum forholder seg til det, sier han.

Han har ikke fått tid til å ettergå statistikken nøye, men Tunisia-klippet gikk over all forventning. Det var mange som så, og fulgte sendingen lenge.

– Gjennomsnittet for de som fulgte var 7 minutter, på video er tallet vanligvis 1-2 minutter. Formatet tillater jo at man sprenger alt som fins av rammer, og det gjør at jeg absolutt vil prøve igjen. Det er fullt mulig å utvikle det og bruke det mer aktivt.

Her finner du en oversikt over NRKs korrespondenter på Facebook.

9 kommentarer

  1. Det virkelig store spørsmål som er godt på overtid å bli besvart er:

    Er dette greit?

    Og ja jeg vet det blir diskutert både internt og eksternt, men INGEN konklusjon er nådd. Ihvertfall ikke kommunisert eksplisitt. Implisitt er det jo kommunisert helt åpenbart.

    Joda, man skal få lov å teste etc. men om man har nådd konklusjonen at dette er en ugrei virksomhet, så er det liten vits i å bruke tid på jobb til å teste slike ting. Det får man i store trekk bruke fritiden til isåtilfelle.

    Å la en ekstern «partner»/tredjepart brande innhold lagd av NRK, hvor innholdet heller ikke er allment tilgjengelig (NRK er allmenkringkaster!), og hvor det kreves at jeg lar meg produktifisere av en tredjepart for å få tilgang til NRKs produksjoner blir ihvertfall for meg VELDIG rart.

    På tide å gå igjennom og eksplisitt kommunisere en «endelig» avgjørelse av slik bruk kanskje?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei, navn.

      Disse videoene ligger åpent tilgjengelig, så du trenger ikke Facebook-konto for å få tilgang til dem. Forskjellen er at om du har en konto vil det gjøre det lettere å få varsel om at det nå pågår en livesending, og at du kan stille spørsmål i sendingen.

      Korrespondentene er tilgjengelige på e-post og stort sett Twitter, så du har flere muligheter til å komme i kontakt med dem på.

      Dette er noe som testes, fordi vi ser en oppblomstring i tjenester som tilbyr dette. Per nå er det et overskuddsfenomen, hvor det lekes med formatet. Sendingene er ikke programsatt eller en del av vanlig nyhetsproduksjon. De tas på sparket og responsen har vært god.

      Skulle det vise seg at vi ønsker å gå videre med dette, kan det jo tenkes at det utvikles egne løsninger for streaming, men det er for tidlig å si noe om på det nåværende stadie.

      Hvem vi samarbeider med, og hvordan dette foregår, er en kontinuerlig avveiing som blir gjort av NRK.

    • yepp, i know… mer eller mindre…

      men det er lite av at Norkring (eller hvem det er?) og forsåvidt Telenor som sådann gir klart og tydelig inntrykk av at det er faktisk de som distibuerer signalene og leverer infrastruktur, som en del av det faktiske distribuerte innholdet.

      de få ganger Telenor har forsøkt seg med å få betalt for for eks. internett-innhold har jo mang en stemme blitt hevet.

      og om de nevnte distributører hadde skutt inn sine egne logoer og annet innhold inklusiv reklame el. i NRKs innhold ville det nok blitt ganske mye hyl og skrik.

      Norkring/Telenor blir heller ikke omtalt konsekvent i alle NRKs kanaler av typen «du kan finne mer informasjon om dette via Telenor og Norkrings infrastruktur».

      det er neppe slik at Norkring og Telenor også lever av at jeg er produktet, eller sørger for å holde orden på det meste jeg gjør hvis jeg skulle finne på å bruke NRK.

      det er her de store skillelinjene ligger…

      men for all del, det skal lekes, det skal undersøkes. forstå meg rett.

    • Jeg er svært takknemlig for at NRK ikke bruker millioner av kroner på utvikle en egen «white-label» løsning, men at de tar i bruk de plattformene der folk allerede er.

      At innholdsformidlers logo er synlig er like uproblematisk som at det står Sony eller Samsung på TV-apparatet eller Radionette eller Tivoli på radioen. Det blir litt søkt.

    • Jan Håkon Antonsen (svar til Dan)

      Skulle gjerne sett at man kunne nå dette mediet uten å være medlem av det amerikanske kommersielle nettstedet facebook.. Det er faktisk mange som er interessert i nyheter, og som ikke er på facebook, som igjen kommer av at de er interessert i nyheter. For meg er det vært millioner:) I dag er det blitt slik at man må være medlem av facebook for å utrykke sin mening om sin egen bank.. (dnb) og nå skal statkanalen NRK og ha oss inn der hvis man vil følge med. Synes det er rett og slett simpelt. Jeg vil ikke alt dette selv om jeg er lovlydig http://www.nrk.no/norge/slik-lar-du-deg-overvake-hver-dag-1.11892771

  2. Jeg pleide å følge veldig mye med på livestreaming på Periscope og Meerkat før, men så sendte de LIVE så ofte at det ikke var noe «spesielt» interessant på livestreamen.

    Det er bra at dere bare prøver å sende LIVE på de største sakene, og ikke gjør det for ofte.

    Må man nødt til å følge en korrespondent på Facebook for å se streamen, eller holder det bare å følge NRK nyheter for å få den opp i feeden?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Rasmus!

      Man er nødt til å følge den faktiske siden som sender for å få et varsel om at sendingen er i gang, men du kan se på selv om du ikke liker den. Det kan godt være at eksempelvis NRK Nyheter deler sendingen, og du kan også da se den i Facebook-feeden uten å være følger av korrespondent-siden som sender.

  3. Spennende!

    Den publikumsdialogen som oppstår med denne formen for sending minner litt om nettmøtebruken NRK hadde under 22. juli-rettssaken.

    I tillegg til at vi da hadde noen ekspertgjester var det ofte slik at journalistene i NRK svarte direkte til leserne og drev en form for service på det viset. Da så vi som journalister hvordan lesere tok godt imot en så tett kontakt, og at det faktisk kommer mange gode spørsmål og innspill.

    Se mer om nettmøtene under 22. juli-rettssaken her: https://nrkbeta.no/2012/06/04/nrks-lengste-nettmote/

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.