nrk.no

Sånn fikk vi vite om Paris-terroren

Kategorier: Forskning,Journalistikk,Media & NRK

Publikumsinnsikt av Anders Hofseth / NRKbeta CC-BY 2014

Takket være over 11 000 publikummere som har svart på vårt spørreskjema vet vi nå mye mer om hvordan dere som bruker nrk.no får nyhetene deres, og hva dere er på jakt etter når store, uventede hendelser rammer.

Når noe skjer plutselig

Fredag kveld for noen uker siden skjedde en brå og grusom hendelse i Paris. For å forstå mer om hvordan publikum får vite om den slags hendelser – og hvordan vi som mediebedrift best bidrar til å dekke behovene – stilte vi publikum noen spørsmål via forsiden på nrk.no.

Hvor får folk nyhetene sine?

Den første kimen til vår undring var da en 17-åring fortalte at hun først fikk vite om hendelsene i Paris gjennom Tumblr-bloggen til en musikkartist. Det førte til grubling om hvordan NRK kan utføre samfunnsoppdraget sitt i en finfragmentert medievirkelighet – hvordan kan vi tilby oversikt og nyanser inn i kontekster som dette?

Men også: Det er lett å henge seg opp i forbausende enkelteksempler. Hvor normalt er det faktisk for ulike grupper å få nyhetene gjennom ulike kanaler?

Onlinespill, andre spillere fortalte om hendelsen

(f 1990-1994) Mobil – I sengen – Mellom 08:15 og 09:15

Det vi ser, er at de fleste fikk vite om hendelsene i Paris gjennom det vi kaller et redaksjonelt nettsted – steder som nrk.no, vg.no osv.

Deretter kommer sosiale medier som nest største kilde, knepent foran TV. Men her farges nok resultatene våre av at undersøkelsen er gjort på nett og at gruppen som har svart er ung – sosiale medier står vesentlig sterkere som kanal for de yngre enn de eldre – og omvendt med TV.

11-13-15 Gjennom hva slags kanal hørte du først om hendelsen graf

For å kompensere for at det er langt flere som har svart i noen av aldersgruppene, viser grafen et gjennomsnitt av de ulike femårsgruppene over og under 50 år.

Enorm svarprosent

Vi vet jo at dere er et godt publikum. Og at dere ofte og gjerne bidrar når vi ber om hjelp, men her har dere overgått dere selv. Responsen på undersøkelsen har vært overveldende.

Svært mange av dere har tatt dere tid til å fortelle om hvordan dere først møtte nyhetene, dere har delt nyhetsvanene deres og endel har også kommet med personlige beretninger om både denne hendelsen og andre plutselige nyheter.

Takk

Tusen takk – vi skal bruke svarene til å forstå, lære og bli en enda bedre allmennkringkaster for dere.

Selv om det betyr at julelektyren for noen av oss blir annerledes enn planlagt – vi har fått inn fritekst-svar tilsvarende et par romaner.

Det går fort

Noe av det mest oppsiktsvekkende vi har sett, er hvor raskt dere får nyhetene i 2015.

11-13-15 Når hørte du om

Wikipedias tidslinje over Paris-angrepene viser at den første selvmordsbombingen skjedde på Stade de France kl 21:20 fredag kveld.

Den første restaurantskytingen var 21:25.

Bataclan-angrepet startet 21:40.

Norske medier skrev først gang om angrepene ca 22:12.

Vi har spurt om folk visste om det før 22:00, og så hvert kvarter utover den første tiden.

Kl 22:00 hadde 15% hørt om det – 12-13 minutter før norske medier skrev om det.

Innen 22:15 – noen minutter etter første gang norske medier skrev om saken – visste nær 30% av dere om angrepene.

En times tid etter at nyheten først nevnes i norske medier, visste 63% av de som har svart at det skjedde noe i Paris. Innen 02:15-tiden natt til lørdag var 78% orientert.

Aldersvariasjon i hvor fort man får vite

De eldre får nyheten noe raskere enn de yngre.

11-13-15 Fikk vite når

Ettersom hendelsene skjer en fredag kveld, kan det være sammenheng med om man er hjemme eller ute.

Hvor mange får vite om hendelsen før det er mulig?

Oppdatering: Dette avsnittet er lagt til i etterkant etter innspill fra Doremus Schafer.

Det kan jo være vanskelig å huske en uke senere akkurat når man hørte, og kanskje føles det også bedre å ha hørt nyhetene tidlig. Dermed er det også noen som oppgir at de har hørt om hendelsene før de – såvidt vi kan forstå – har vært nevnt i norske medier.

Av dem som først fikk høre om hendelsene via TV, hadde 12% hørt om dem før kl 22:00. Via radio, 4%. Vi har ikke spurt hvilke radio/TV-kanaler folk har hørt fra, så et lite forbehold her om at noen kan ha vært i utlandet og hørt om dette fra kanaler som eventuelt hadde dekning tidligere enn den norske.

Blant dem som først møtte nyheten på navngitte, norske nettsteder, hadde 11% hørt om saken før 22:00. Blant dem som først møtte nyheten på TV2 / Aftenposten / VG / Dagbladet varierte andelen fra 14-16%. NRK-publikummet var noe mer nøkternt; der utgjorde gruppen 7%.

De fleste var hjemme

Det er litt flere av de unge som er ute på byen / hos venner osv når de får nyheten, men uansett segment er gruppen som er hjemme eller i sengen størst.

11-13-15 Hvor fikk du først vite

I fritekstsvarene ser vi at noen av dere har vært mange ulike steder i verden; alt fra Japan til Gran Canaria, Korea, til sjøs – og i Paris.

En person i 20-30-årene fikk vite om hendelsene mellom 21:20 og 22:00 til fots i en gate i Paris. Vedkommende hørte først om hva som skjedde fra en dame som ropte til ham/henne fra et vindu.

Facebook Safety Check

Facebook Safety Check er en tjeneste som opprinnelig skaptes for naturkatastrofer, men som ble tatt i bruk ved hendelsene i Paris.

Første jeg hørte om det, var beskjed fra Facebook om at de kjente i Paris var safe

Fritekstsvarene viser at rundt 70 av dere (0,6%) først fikk vite om det gjennom denne tjenesten.

At det – tross høyt Facebook-nærvær ellers i undersøkelsen – er såpass få som først fikk vite om hendelsen via denne tjenesten, kan skyldes at den først ble aktivert på et tidspunkt hvor 70-80% i undersøkelsen allerede viste om det som skjedde.

Hvem har svart?

Den største gruppen svar kommer fra unge mennesker.

Ofte har ikke nyhetsorganisasjoner så lett for å komme i kontakt med yngre grupper, men her har unge folk gått mann av huse for å spille NRK bedre. Det er svært verdifullt for oss. Ungt publikum er ofte vanskelig å nå for media.

Denne innsikten i unges medievaner er gull, rett og slett. Samtidig skal vi være bevisste at denne aldersfordelingen kan farge svarene.

11-13-15 Alderssammensetning

Nyhetsinteresse og alder

Blant dem som har svart, ser vi at alle sier de er ganske interessert i nyheter, men det er også en sammenheng mellom alder og hvor interessert man er.

11-13-15 Nyhetsinteresse alder

Før vi går dypere: Hva kan vi forstå utifra disse svarene?

Det er viktig å være bevisst at hoveddelen av svarene i undersøkelsen kommer fra folk som er kommet inn fra forsiden på nrk.no. Det at gruppen som svarer har gjort slik og sånn er ikke representativt for landets befolkning som helhet.

Hvor kommer respondentene fra?

Vi har 11 709 svar (har slettet en håndfull tullesvar fra folk som får nyhetene sine fra kuer osv). Artikkelen som ledet folk inn i spørreskjemaet har 20 129 unike brukere, 83% av disse kommer fra forsiden på nrk.no. 12% kommer fra forsiden på NRKbeta eller rett tik artikkelen, 3% kommer fra Facebook, 1% fra Twitter, resten litt herfra og derfra.

Nå er ikke nrk.no et nisjenettsted som brukes av et merkelig utvalg av befolkningen – i løpet av en uke er rundt regnet 1/4 av befolkningen innom forsiden på nrk.no – men svarene vil selvsagt farges av at de som har svart er en gruppe mennesker som:

– bruker et tilbud på internett
– som bruker NRK
– svarene er samlet inn i samme del av uken som hendelsen skjedde
– og som selv har valgt å bidra

Alt dette kan forsterke ulike mønstre.

Mest åpenbart er det å tenke at både internett som plattform, redaksjonelle nettsteder og NRK som mediehus kan komme relativt sett sterkere ut.

Vi må være oppmerksomme på at mønstre hos folk som ikke bruker NRKs nettilbud kan skille seg fra det vi ser i disse tallene. I tillegg velger folk selv om de vil delta, noe som kan gi en overvekt av folk som er interessert i nyheter.

At man må velge å delta i undersøkelsen kan gi overrepresentasjon av folk som har en historie å fortelle om hendelsene i Paris eller folk som er opptatt av å bidra til fellesskapet.

Dette svekker ikke nødvendigvis undersøkelsen, men vi må være klare på hvilke deler av bildet vi får se gjennom svaret, og hva vi ikke kan vite noe om – blant annet hvilket publikum undersøkelsen sier noe om.

At vi ikke gjør tankefeilen Daniel Kahneman kaller WYSIATIWhat you see is all there is. For vi kan ikke se det som ikke er der.

Og det at det er mange som har svart gjør ikke undersøkelsen mer balansert – det gjør bare at vi får flere nyanser innenfor svarene.

Kollega Espen i NRK Analyse har sjekket TNS Internettpanel, som viser at rundt 800 000 har vært innom nrk.no-forsiden i helgen undersøkelsen lå ute.

Det betyr at 1/4 av dem som brukte nettstedene TNS måler i sin panelundersøkelse var innom nrk.no i perioden. I gruppen som var innom nrk.no-forsiden var aldersgruppen 20-39 over-representert.

Tilbake til svarene:

Hva er den vanligste nyhetsplattformen?

Vi har spurt folk om hva slags dings de først brukte da de hørte om hendelsene.

11-13-15 første dings

At mobilen står så sterkt er ikke noe stort sjokk når et ungt publikum på forsiden har kommet fra forsiden på nrk.no og svart. I den øvrige befolkningen står nok TV en god del sterkere.

Hvilke aldersgrupper bruker hvilke medier?

11-13-15 Gjennom hva slags kanal hørte du først om hendelsen tabell

Når vi bryter ned tallene på aldersgrupper, kan vi se detaljer som at nettmedier er en robust nyhetskilde på tvers av alder, mens TV og sosiale medier har ulik viktighet som nyhetskilde i ulike aldersgrupper.

Var dette en vanlig måte å få nyhetene på?

Ettersom hendelsen skjedde på kveldstid i en helg, der nyhetsmønsteret kan være litt tilfeldig, spurte vi også om folk hadde fått nyheten på en uvanlig måte.

Det viste seg at det for de fleste enten var vanlig å få nyheter på denne måten, eller at det generelt var tilfeldig hvordan de fikk nyheter:

11-13-15 Uvanlig kake

Av dem som sier de vanligvis får nyhetene på andre måter, er det stort sett de som har fått nyhetene rett fra andre som sier det er uvanlig.

Kjærasten ropte frå soverommet, ho var på Twitter

(f 1970-1974) Hjemme – Mellom 23:15 og 00:15

Og det er ikke så merkelig; det skjer heldigvis sjelden nyheter som er så alvorlige at man får dem på slike vis.

11-13-15 Uvanlig pr svar n

Hva ønsker folk å få vite når det skjer en hendelse

Vi har spurt hva folk ønsker å få vite med en gang, og hva de ønsker å få vite utover, når det er mulig å ha mer oversikt over hendelsen.

Her har vi fått inn 110 000 ord fritekst; tilsvarende to romaner med svar, så det vil ta tid å gå gjennom. Men her er to ordskyer som viser hvilke ord som forekommer hyppigst i de to feltene.

Hva var det viktigst for deg å få vite med en gang?

11-13-15 vite først cloud

Klassikerne Hvem, Hva, Hvor er store. Omfang av angrepene likeså.

Hva har skjedd.

De som har familie og venner i Paris ønsker å få vite mest mulig om deres er trygge. Og folk som er på reise eller skal reise dagen etter trenger vite hvordan de selv blir berørt.

Hva var det viktigst for deg å få vite i dagene etter?

11-13-15 vite etterhvert

Når ting er mer på plass er publikum klare for hvorfor og hvordan.

Vi har også spurt om det var ting som ikke passet inn i skjemaet. Her var det jammen 28 000 ord her også…

Tilbakemeldingene på undersøkelsen her spenner fra «Heia NRKbeta!» og «For en gangs skyld, et godt skjema.» til «Spørsmålene får ikke fram flyten mellom sosiale medier, nettsteder, radio og TV. Jeg bruker alle som kilder.»

I dette feltet er det også mange som forteller mer i detalj om hvordan de først fikk nyheten.

Jeg satt og så på Norskov da jeg ble oppringt om nyheten. Forsto ikke alvoret i begynnelsen, siden NRK ikke endret sitt program.

(f 1960-1964) Hjemme – Mellom 23:15 og 00:15

Forholdet mellom ulike medier

Vi har spurt i hvilket nettmedium folk først fikk vite om hendelsene.

For å se på styrkeforholdet norske nettmedier imellom, er verdien av svarene litt begrenset, ettersom vi jo har stilt spørsmålet på forsiden av nrk.no.

Det blir litt som å stå på Rema, intervjue folk om hvilken butikk de vanligvis går i og håpe man får velbalanserte svar. Men det er likevel nyttig for oss når vi går litt dypere i tallene; å se hvordan de som er hos oss svarer VS de som er andre steder.

For kuriositetens skyld har vi laget denne grafen som viser hvordan mediene fordelte seg:

11-13-15 Hvilket nettsted fikk du først vite

VG Nett er i virkeligheten vesentlig større – vi vil anta typ dobbelt så stor som NRK.no – som stedet folk først hørte nyheten.

Til sammenlikning ser trafikktallene på VGs og NRKs forsider slik ut for fredag og lørdag under hendelsen:

11-13-15 forsider dekning

De sosiale mediene fordelte seg slik:

11-13-15 Hvilket sosmed fikk du først vite

Ingen veldig store overraskelser der. Sammenstiller vi de redaksjonelle enkeltmediene og de sosiale mediene blir det slik:

11-13-15 Hvilket digmed fikk du først vite

Her må vi igjen huske at undersøkelsen skjer på nrk.no, så nrk.no er garantert overrepresentert.

Sosiale medier kan også komme ut høyt fordi undersøkelsen har en overvekt av ungt, nettorientert publikum.

Melding fra Mamma på snapchat

(f 1990-1994) Ute på byen / hos venner osv – Mellom 22:30 og 22:45

Hvem kommer med nyhetene i sosiale medier?

Den klart største nyhetskilden i sosiale medier er «fra en venn». Vennene står for omlag halvparten av nyhetsspredningen i SoMe.

11-13-15 Fra hva slags konto hørt først

Om det er at vennene selv har skrevet noe om Paris, eller om de har delt en sak fremgår ikke av svarene.

Fra vennene er det et stykke ned til nest største kilde; kontoer drevet av norske mediebedrifter – de står for rundt 12%.

Utenlandske mediebedrifter og kjente personer som folk følger er omlag like store på 7-8%.

De kjente personene er ca like viktige gjennom hele perioden, mens utenlandske mediebedrifter spiller størst rolle de første par timene. Tilsvarende med journalister folk følger.

Vi skal ha et lite forbehold her om at vi tidvis beveger oss ned i relativt lave tall, så usikkerhetsfaktoren gjør seg gjeldende når vi bryter ned ting.

Facebook Safety Check ble skrudd på relativt sent i informasjonsforløpet, og har derfor ikke virket som en stor breaking news-formidler i denne saken.

Det kan også nevnes at en liten håndfull oppdaget saken utpå lørdagen fordi venner endret profilbilde.

Nyhetsinteresse og plattform

Vi har lurt på om det er sammenheng mellom nyhetsinteresse og bruk av ulike typer nyhetsplattformer. Problemet om man vil finne ut av det, er at det også er variasjon i nyhetsinteresse mellom ulike aldersgrupper og variasjon i plattform-preferanser mellom aldersgrupper.

Derfor – for å være sikrere på at vi ser på det vi ønsker – har vi tatt et mindre utvalg med ca samme fordeling av nyhetsinteresse og grovt sett felles medievaner – gruppen mellom 21 og 40 år og sammenliknet ulike plattformer opp mot nyhetsinteresse i denne gruppen.

I utvalget har vi tatt bort dem som har svart at de pleier å få nyheter på andre måter, eller som har svart blankt på dette spørsmålet.

Vi ser da at redaksjonelle nettmedier (som vg.no eller nrk.no) er vanligste måte å ha fått nyheten på. Og de er enda vanligere for de ekstra nyhetsinteresserte.

11-13-15 Kilde etter nyhetsinteresse – 21-40 år

Sosiale medier ligger litt under halvparten av dette nivået, og er noe mindre vanlig kilde for de aller mest nyhetsinteresserte.

Pushvarsling er igjen noe de ekstra nyhetsinteresserte har fått litt oftere. Disse tallene må antagelig sees i sammenheng med app-tall (ettersom push kan komme fra nyhetsapper), og vi ser i friteksten at noen av disse pushvarslene er Facebook Safety Check.

TV ligger stabilt rundt 10% i hele gruppen.

Både Radio og Papiravis har svært lave tall, det ser ikke ut til å være noen signifikant variasjon med nyhetsinteresse.

Det å ha fått nyheten fra en venn er vanligere med lavere grad av nyhetsinteresse, som kan ha sammenheng med at man har fått den på et senere tidspunkt.

Vær oppmerksom på at de fleste svarer at de er interessert i nyheter, så tallgrunnlaget for 1-3 interessert i nyheter er svært tynt.

Det å si at man er 7-10 interessert i nyheter er vanligst i aldersgruppen, med 8 som klart hyppigste verdi.

Hvor vanlig er det å sitte med flere dingser på én gang?

Bedrifter som driver med TV (NRK, foreksempel) er ganske opptatt av såkalt multitasking – om folk sitter med flere dingser på én gang, typisk; mobil og TV samtidig. Derfor har vi spurt om dette.

Det er et par stykker i fritekstfeltet som kritiserer oss for å bruke ordet dingser. Vi er enige i at det høres litt merkelig ut, men tror at device (som er det vi kaller det oss imellom) ville høstet mer kritikk… 😉

Mer enn hver tredje som har svart, satt med to dingser da de først ble oppmerksomme på denne hendelsen.

De midterste aldersgruppene gjorde dette i størst grad:

11-13-15 Multitasking alder

Ser vi på hvilke plattformer de satt på, er TV multitaskingmedium nummer én.

11-13-15 Andel multitaskere plattform

Hvor gikk folk for å finne ut mer?

De fleste gikk til andre kilder etter at de først oppdaget nyheten, men antallet varierte med nyhetsinteressen.

11-13-15 andre kilder for å få vite mer nyhint

Ser vi hvor folk gikk, er redaksjonelle nettmedier en klar ener, med TV på 2. plass.

Etter slike hendingar venter eg litt med å lesa om det. Tek ofte litt tid før ein får info, særleg pålitleg info.

(f 1990-1994) mobil – Ute på byen / hos venner osv – mellom 00:15 og 01:15 lørdag 14.

11-13-15 andre kilder for å få vite mer plattform

Den største gruppen gikk til flere nettsteder. vg.no, nrk.no og kombinasjoner av disse med andre nettsteder var klart de største alternativene.

Det å gå til sosiale medier for å få vite mer er en mindre post. De tre største er Facebook, Twitter og Reddit. Vi snakker om noen få hundre personer her, så det er litt tynt grunnlag for å gå dypere i det.

Ellers er det forbausende at radio er såpass fraværende som nyhetsmedium. Nå skjedde dette på kveldstid, som ikke er prime-time for radio, men det var tydeligvis ikke noen stor «viktig melding – lytt på radio»-refleks som slo inn da folk først hadde fått vite om hendelsen.

Hvor lenge i etterkant av en hendelse følger folk ekstra med

De fleste gir uttrykk for at de fulgte mer med på nyhetsbildet i perioden etter hendelsen. Hvor mange som følger med, og hvor lenge de fortsetter med det varierer med nyhetsinteressen.

11-13-15 Sjekket du nyhetene oftere også i perioden etter hendelsen - nyhint

Ser vi på aldersfordelingen, er de yngste og eldste gruppene de som følger mest med utover i den påfølgende uken, mens gruppen 26-40 faller av tidligere.

11-13-15 Sjekket du nyhetene oftere også i perioden etter hendelsen - alder

Men det er også noen få som gir uttrykk for følelser à la:

Jeg bruker vanligvis flere medier for å sjekke nyhetene når noe stort skjer, men har fortiden ikke den muligheten.

Samtidig prøvde jeg å skjerme meg selv fordi det ble for mye triste saker som også påvirket hverdagen min.

Det er bra med informasjon, men noen ganger kan det bli litt for mye.

født 1990-1994

Hva står det i friteksten?

Vi har såvidt vært inne på det gjennom noen ordskyer, men det er et større korpus som krever grundig gjennomgang. Nedenfor er noen smakebiter, resten får vi ta en annen gang.

Synes noen medier er for opptatt av å gi subjektive rapporter på påvirkede menneskers følelser.

Det er åpenbart at folk har det ille i en slik situasjon, så dette bidrar lite til nyhetsbildet.

Framstår faktisk mer som et forsøk på å lage underholdning.

(f 1980-1984) Nettbrett – I sengen – Mellom 04:15 og 07:15 lørdag

Jeg klikker meg ALDRI inn på direktesendinger, videoer av typen «hør de 5000 skuddene», «se video fra angrepet», og reportasjer om nordmenn som tilfeldigvis var i nærheten. Dette er klikk-horeri, dårlig journalistikk og totalt uinteressant med tanke på å få oversikt over hva som har hendt og reelle fakta. 24-timers direktesendinger er også helt unødvendig.

Det blir bare masse pjatt, dumme reportasjer hvor en journalist forteller at «man vet ikke så veldig mye enda, men bak meg er stedet det skjedde/døren hvor presidenten snart vil komme ut/huset hvor kanskje, muligens en av terroristene kan ha oppholdt seg for mange dager siden».

Ønsker vite med en gang: At det hadde skjedd noe og de grove trekkene, IKKE spekulasjoner, rykter og «nå står vi på plassen der det skjedde, men vi vet ikke helt hva som har skjedd»-reportasjer.

Ønsker vite etterhvert: Fakta, igjen IKKE rykter/overdrivelser/spekulasjoner/intetsigende pjatt om hva en ikke vet. Og ikke alle touchy-feely reportasjer om de som overlevde, de som leter etter sine kjære, og (skrekk og gru) nordmann som tilfeldigvis var 300 m unna forteller hvordan det føltes og spekulerer i hvordan andre har det nå.

(f 1970-1974) Ble fortalt – Hjemme – Mellom 22:15 og 22:30

Det jeg savnet da jeg, noe senere enn alle andre, så nyheten, var en oppsummering.

Det var kun fordypende artikler og det er det for det meste når det har gått litt tid fra en stor nyhet har kommet.

(f 1985-1989)Pushvarsel fra VG-app på mobil – Hjemme – Mellom 09:15 og 10:15 lørdag

NRK er lite flinke til å formidle ubekreftet informasjon

(f 1955-1959) Radio i bilen på vei til hytta – Mellom 22:15 og 22:30

Denne sistnevnte her synes vi er spennende:

Den klassiske journalistiske muskelen sier at man ikke skal videreformidle ting som ikke er faktasjekket, men i en verden der stadig mer svirrer rundt i sosiale medier er det å ta tak i rykter – og snakke om dem – noe som blir stadig mer vesentlig.

Av og til i livet er det tilfeldig hvordan en får med seg ting […] så, når jeg så på kveldsnytt, var jeg forfjamsa over at en snakka om nyheten uten noe om og men.

Altså som om jeg allerede visste alt – og det gjorde jeg altså ikke – sjekk kveldsnytt lørdagskvelden dagen etter hendelsene.

(f 1975-1979) Konferansier på konserten henviste til hendelsene – Mellom 13:15 og 22:15 lørdag 14.

nrk.no/nyheter er perfekt i slike hendelser; oversiktlig, kronologisk, faktaorientert og ikke-tabloid.

Bruker normalt denne for clickbait-fri oversikt over nyhetsbilde, samt for å følge utvikling i enkeltsaker, og Twitter for å følge saker som skaper debatt.

(f 1975-1979) Muntlig, så oppsøkt info på mobil – I sengen – Mellom 08:15 og 09:15 lørdag

Det var så overveldende at jeg kun så på TV

(f 1970-1974) Hjemme – Mellom 23:15 og 00:15

Så da gjenstår bare

Avslutningsvis vil vi igjen takke alle dere som har bidratt. Vi håper vi kan bruke informasjonen vi har samlet inn til å forstå vanene og behovene deres bedre, så vi sakte men sikkert blir en bedre allmennkringkaster for dere.

Og til deg, Alf Tore, som kom med dette oppmuntrende tilropet på Facebook:

Kommentar A T Meling

Det er nok ikke så enkelt. Men vi gleder oss til å lese dypere likevel.

14 kommentarer

    • Jeg synes NRK gjorde det bra, for ellers så sier de det samme heile tida! Da kan de heller vente til 00:20 med nyheter, mens de får tak i riktig informasjon, en statskanal skal gi det beste de vet.
      Det kunne vært et nyhetsvarsel og les mer på tekst-TV og nrk.no. 🙂

    • Øystein H. Brekke (svar til Andreas Hesselberg)

      Veldig vanleg, men dårleg, kommentar at TV 2 Nyhetskanalen var så mykje betre enn NRK fordi dei sendte direkte med det same. Men TV 2 Nyhetskanalen er jo ein _nyheitskanal_, og det er _ikkje_ NRK 1. Eg synest det blir meiningslaust å samanlikna dei to, og eg synest ikkje det ville ha vore rett av NRK å rydda sendeplanen på NRK1 for å formidla ein masse uvisse, rykte og spekulasjonar. TV 2 hovudkanalen gjorde jo heller ikkje det.

      «Det kunne vært et nyhetsvarsel og les mer på tekst-TV og nrk.no.» Ja, einig.

      Elles, veldig bra tiltak!

  1. Alexandre Morin

    «hvordan kan vi tilby oversikt og nyanser inn i kontekster som dette?»

    Først og fremst, ved å ikke publisere ikke-verifiserte rykter. Dere gjør det så ofte !
    For eksempel var det rykter om at det var skyting midt i Paris. Le Monde i Frankrike publiserte i live-dekningen sin at det var et rykte om det, men at det var veldig usikkert. På NRK ble det meldt lenge som en verifisert sannhet. Bare et eksempel blant mange andre (ikke bare i Paris-terror dekningen). Dere burde ha bedre kvalitet og pålitelighet enn en tabloid.

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg synes faktisk det er på grensen å publisere videoer av folk bli meid ned ut bakdøra og flere ligge og vri seg og skrike på bakken etterpå. Jeg husker ikke om NRK gjorde det eller om det var andre, men det hadde jo blitt tilgjengelig gjennom andre kanaler uansett. Jeg tåler å se det, og klikker meg jo inn på eget initiativ, men det er ikke bra få sånt rett i fjeset på unge tenåringer.

    Svar på denne kommentaren

  3. Mobile device kan vel oversettes til «mobil enhet»? Skal du bruke norsk så er ordet dings og greit nok.

    Bra artikkel, liker spesielt at dere er veldig klar over grunnlaget for undersøkelsen, og ikke prøver å trekke mer ut av den enn det er grunnlag for.

    Svar på denne kommentaren

  4. «NRK er lite flinke til å formidle ubekreftet informasjon»
    Her vil jeg bare understreke at jeg er så til de grader uenig. Vil jeg ha rykter og ubekreftet informasjon har jeg mange kilder å gå til. Jeg vil at det jeg leser på seriøse redaksjonelle nettsteder, samt ser på nyhetssendinger skal være verifisert, i den grad det lar seg gjøre i en slik situasjon, av en profesjonell nyhetsformidler. Dere kan uansett ikke konkurrere om å være først, så fokuser heller på å være best!

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard Slettvold (svar til Nils Herde)

      Kunne ikke vært mer enig med deg, Nils! Jeg klarer fint å få med meg at noe har skjedd.

      Men når det kommer til statistikk, oversiktsbilde og informasjon vil jeg gjerne ha noe håndfast om aktørene i saken, ikke bare det jeg uansett allerede vet. Oppgulp fra f.eks. twitter og facebook har ingenting i seriøse nyhetskanaler å gjøre uten etterprøving.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Nils Herde)

      Mulig kommentaren jeg skrev under denne publikumsbetraktningen var utydelig…

      Jeg mente ikke at NRK ukritisk og ukommentert skal videreformidle ubekreftede rykter.

      Men den faktiske situasjonen idag er slik at mange oppsøker mer enn de grundige redaksjonelle mediene. De oppsøker også sosiale medier, søkemotorer og dubiøse kilder under store hendelser.

      Når publikum der støter på ting de ikke har sett i media, kan de vanskelig vite om riktig svar er:

      a) har ikke ryktet nådd mediene ennå
      b) eller er det usant
      c) eller foreløpig ubekreftet

      (pluss min favoritt; d) Er dette noe DE ikke vil vi skal vite)

      Da blir det viktigere at vi som har et folkeopplysningsansvar også tar tak i ubekreftet informasjon og rykter og behandler dette som best vi kan og så raskt vi kan – avkrefter det som kan avkreftes, sier «dette er et rykte som svirrer, vi vet ikke ennå om det er hold i det» etc.

      I gamledager hadde vi tiden helt frem til deadline til å finne ut av slike ting. Slik er det dessverre ikke lenger. Og heldigvis.

Legg igjen en kommentar til Hjelp oss å forstå mer om nyheter Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.