nrk.no

Nytt papirprodukt fra New York Times

Kategorier: Datavisualisering & Journalistikk

New York Times VR Foto: New York Times

Storavisen vil fortelle VR-historier ved hjelp av mobilen og en pappeske.

I går fikk alle som abonnerer på søndagsutgaven av New York Times på papir, en liten overraskelse.

Det var en liten pappeske designet av Google, som når den brettes ut og kombineres med en smarttelefon, blir en VR-brille som lar deg oppleve video på en helt ny måte.

Vi har sett tallrike eksempler den siste tiden på at nyhets- og medieorganisasjoner kaster seg på VR-bølgen, og nå lanserer New York Times sitt eget virtuelle univers. Pappesken er svært billig og enkel teknologi hvor man bruker smarttelefonen som både sensor og skjerm, noe som tilgjengeliggjør VR-innhold for langt flere enn tidligere.

Den profilerte journalisten og NYTimes-skribenten Nicholas Kristof sier dette om satsningen:

Virtuell virkelighet er ikke en gimmick. Det er en del av verktøykassen vi journalister kan bruke for å engasjere folk rundt viktige saker.

Nicholas Kristof på Twitter ifbm. lanseringen av NYTVR

Dra til Syria

Krigen i Syria er utgangspunktet for flere profilerte VR-prosjekter som kobles til journalistikk. ABC News tar deg med på en guidet tur i Damaskus.

Filmen «Clouds over Sidra» er også en slags mini-dokumentar skapt av FN, hvor vi får bli med inn i flyktningeleiren Za’atari i Jordan, og møter tolv år gamle Sidra som har flyktet fra Syria.

En av New York Times første dokumentarer heter «The displaced» og tar for seg skjebnene til tre barn på flukt fra krig.

Alle disse prosjektene – og mange fler – kan du nå oppleve på nært hold, ved hjelp av en pappeske til ca 80 kroner.

Har du testet VR-briller? Hva synes du om opplevelsen?

10 kommentarer

    • Camilla (svar til Jonas)

      Bør vel ikke bety noe så lenge man har rett styrke på kontaktlinsene/brillene kan jeg tenke meg. Da bør man jo ha normalt syn.

  1. Cato Østerhaug

    Man blir litt sliten i øynene av å bruke pappesken, men opplevelsen er overveldende, ihvertfall de første gangene. Å skli igjennom verdensrommet mens man kan snu seg og se til sidene, oppover og nedover som om man var der selv er ganske kult spør du meg. Lett å miste balansen, lett å se teit ut der man står å vrir seg og stønner i forbløffelse. 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.