Nesten-nettnøytralitet i Europa

På tirsdag vedtok Europaparlamentet en rekke lover som skal sørge for at nettet forblir en åpen arena hvor alle aktører har like vilkår. Men det er noen skjær i sjøen.

Nettnøytralitet handler om at alle typer nettrafikk skal behandles likt. I praksis betyr det at en aktør ikke skal kunne kjøpe seg prioritet på nettet, noe som ville svekket hastigheten og påliteligheten til de aktørene som ikke har valgt å betale for prioritet.

Med dette prinsippet skal nettsiden til blomsterhandleren på hjørnet nå din nettleser like raskt som nettsiden til varehusgiganten Amazon.

Temaet har vært heftig diskutert de siste årene, spesielt i USA. En av de beste og mest lettforståelige forklaringene på temaet kommer fra komikeren John Oliver:

Også i EU har dette vært et tema, og på tirsdag vedtok Europaparlamentet en lovpakke som i stor grad skal beskytte nettnøytralitet i Europa.

Billigere mobilroaming

Lovpakken inneholder mange positive elementer, blant annet en regulering av roaming. Mobilbruk på tvers av EU kommer til å bli langt rimeligere, med en foreslått makspris på omtrent 50 øre per megabyte data, og tilsvarende lave kostnader for tekst- og talebruk. Prisene kan bli noe justert – en kommité skal fram til juni 2017 undersøke hvorvidt de foreslåtte prisene er holdbare.

Vi har tidligere skrevet om den vedtatte roamingavtalen på NRKbeta.

Men over til nettnøytralitet: På overflaten kan tirsdagens vedtak se ganske fint ut, men det er altså noen potensielle smutthull i lovgivningen som kan gjøre det vanskelig å sørge for at nettet forblir så nøytralt som vi ønsker.

Prioritet til noen – men hvem?

Lovpakken som ble vedtatt inneholder flere omstridte forslag, blant annet at noen tjenester skal kunne ha prioritet på nettet. Eksempel på slike tjenester er telekirurgi, selvkjørende biler og andre nødtjenester. Men problemet er at lovteksten ikke inneholder gode nok avgrensninger på hvilke tjenester som skal få prioritet – utover at generell nettbruk skal ikke påvirkes av høyprioritetstrafikk.

Noen kritikere er bekymret for at lovteksten er for vag, og at kommersielle aktører på sikt kan klare å betale for prioritert tilgang.

Pakken gjør det også mulig for nettilbydere å gi visse typer generell nettrafikk prioritet – for eksempel kan en nettilbyder gi Skype og lignende tale-over-IP-tjenester høyere prioritet enn tekst. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at kryptert trafikk får lav prioritet, siden nettilbyderen ikke har mulighet til å vite hvilken type trafikk som går over nettet.

Det siste potensielle smutthullet er at nettilbydere får anledning til å regulere netthastigheten til gitte tider av døgnet, som på kveldstid, når man vet at mange benytter seg av båndbreddekrevende streamingtjenester. Nettilbydere får altså anledning til å strupe trafikk til og fra tjenester for å sørge for at nettet ikke overbelastes.

I all hovedsak er lovpakken et steg framover for nettnøytralitet i Europa, i den forstand at alle medlemslandene (og EØS-partnere) har et felles regelverk å forholde seg til. Men det er viktig å holde et godt øye ved de potensielle smutthullene. Nettets viktigste grunnpillarer er åpenhet, frihet og udiskriminerende behandling av alle aktører. De må vi ikke rive ned.

Hva tenker du om den nye lovpakken?