nrk.no

Derfor var jeg noen tastetrykk unna å innklage VG og E24 til PFU

Kategorier: Forskning,Kommentar & NRK


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Jeg blir alltid i litt dårlig humør om noen går løs på NRK. Jeg må innrømme det. Men så lenge kritikerne har ting på stell, aksepterer jeg at det er mulig å mene ulike ting om lisensfinansiert allmennkringkasting. Men dubiøse metoder og slett håndverk, det finner jeg meg ikke i. Hør på dette:

Pressens etiske retningslinjer

Norske medier har felles etiske retningslinjer for journalister, den såkalte Vær Varsom-plakaten. Sammen med Redaktørplakaten skal Vær Varsom-plakatens 42 paragrafer sikre kvaliteten på arbeidet media gjør.

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Motto fra Vær Varsom-plakaten

Dersom media bryter med disse retningslinjene, kan enhver som ønsker det innklage en artikkel / et TV-program e.l. til PFU, Pressens Faglige Utvalg.

Når jeg tenker det er viktig å skrive saken du nå leser, gjør jeg det delvis på grunn av ledd 2 av Vær Varsom-plakatens ledd 1.4: «[…] Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Og det var samme paragraf som gjorde at jeg hadde en lengre moralsk debatt med meg selv om jeg skulle innklage saken vi snakker om til PFU.

Denne saken lå på forsiden av VG søndag for en uke siden:

VG-forsiden 11. oktober 2015 kl 21:23
VG-forsiden 11. oktober 2015 kl 21:23

Artikkelen det ble lenket til er her: Undersøkelse: Dette er verstingen i regningsbunken på E24.

Saken ble endret tirsdag kveld, et drøyt døgn etter at jeg først tok kontakt med redaksjonen, artikkelen slik den så ut fra søndag ettermiddag til tirsdag kveld ser du som pdf her: Ny undersøkelse: Lisensavgiften verstingen i regningsbunken – Ditt liv – E24 13 okt kl 2030 (endringen mandag 09:54 så ut til å være innlegging av intervjuet med Silje Sandmæl).

Etter litt graving i saken mener jeg den inneholder ett eller flere brudd på Vær Varsom-plakaten. Mer om det etter en gjennomgang av saken:

Hva er egentlig fundamentet?

Artikkelen lenket ikke til undersøkelsen den lener seg på, men med litt googling fant jeg den: SIFO-survey: Forbrukstrender Økonomi 2015 (p. 20-23). Det aktuelle kapittelet i rapporten var fire sider langt, og det som ble beskrevet virket logisk nok. Men jeg klarte ikke med min beste vilje å finne igjen artikkelens ganske bastante påstander i rapporten.

Slik jeg leste undersøkelsen var hovedkonklusjonen:

«Husholdningene rapporterer at det er mangel på oversikt/forglemmelse som er hovedårsaken eller den medvirkende årsaken til problemene.»

Det står ingenting som antyder at «NRK-lisensen er en versting».

Hva i allfredens er dette?

La oss ta for oss artikkelen

Hvordan innsalget av saken så ut på VG-forsiden ser du over.

Artikkelens overskrift og ingress på undersiden E24 er slik:

Overskrift: Undersøkelse: Dette er verstingen i regningsbunken Ingress: Av alle regningene som dumper ned i postkassen til Ola Nordmann er NRKs lisensavgift den minst velkomne.
Faksimile fra E24

Og første avsnitt ser slik ut:

Ferske tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) viser at mange nordmenn anser NRK-lisensavgiften som den største bidragsyteren til betalingsproblemer.  Hvert år punger rundt 2 millioner av oss ut med 2765 kroner for lisensavgiften for å kunne eie og bruke en farge-tv.
Faksimile fra E24

Ikke slik å forstå at flertallet ELSKER lisensfakturaen

For å klare opp dette med en gang: Jeg er ikke forbauset over at folk med betalingsproblemer prioriterer hva de betaler først. Eller at NRK-regningen kan havne lengre ned i bunken enn strømregningen. Jeg er ikke forbauset over at mange synes NRK-lisensen gjør vondt. Eller for den del at det sikkert er hundretusener som synes de ikke får tilstrekkelig valuta for lisensen, selv om 3 av 4 heldigvis sier de er fornøyd.

Og for å sette det i perspektiv; ja, 2 765,- i året er endel penger, men vi snakker om rundt 6 promille av median husholdningsinntekt i Norge, og jeg våger påstå at man får ganske mye for pengene.

Her er det veldig mye rart

Inntrykket som ble etterlatt da jeg sammenholdt artikkelen med rapporten holdt ikke standarden jeg er vant til fra VG – et medium jeg vanligvis har svært høy tillit til. Jeg bestemte meg for å sjekke presisisjonsnivået helt til bunns.

Min obduksjon av artikkelen starter med Sifo-undersøkelsen journalisten refererer til 5 ganger. Slik jeg forstår både intervjuobjektene og E24 tar intervjuene med begge forbrukerøkonomene jeg har snakket med utgangspunkt i undersøkelsen.

OK, over til mitt intervju med SIFO-forsker Torvald Tangeland, mannen bak undersøkelsens kapittel 3: Betalingsproblemer – hvordan disse løses og hvilke regninger som prioriteres:

SPØRSMÅL 1: Tittelen er «Undersøkelse: Dette er verstingen i regningsbunken». Er det dekning for denne beskrivelsen i undersøkelsen?

Torvald Tangeland (Sifo): Nei det er ikke dekning for denne beskrivelsen i undersøkelsen. Husholdningene med tilbakevendende betalingsproblemer rapporterer at det er en rekke forbruksområder som betalingsproblemene har vært knyttet til. På topp fem finner man NRK-lisensen, strøm, mobiltelefon, forbrukslån/avbetalingskjøp/kredittkortgjeld og årsavgift bil. Dette er regninger/utgifter som kommer med ujevne mellomrom og/eller som varierer i størrelse. Funnene tyder på at denne typen utgifter som kommer med ujevne mellomrom og/eller som varierer i størrelse i større grad øker sannsynlighet for å kunne gi husholdninger med en presset økonomi betalingsproblemer.

Man kan ikke konkludere med at NRK-lisensen er det største «problemet» for husholdningene. Bakgrunnen for det er at det er en relativt lav andel husholdninger som har tilbakevendende betalingsproblemer i 2014 (5,8%)og 2015 (6,8%). Spørsmålet knyttet til betalingsproblemområde ble i 2014 besvart av 94 respondenter og i 2015 ble det besvart av 88 respondenter. (Dette var husholdninger som hadde tilbakevendende betalingsproblemer.) Man kan ikke med tilfredsstillende statistisk sikkerhet hevde at den observerte utbredte rangeringen av betalingsproblemene blant husholdningene med tilbakevendende betalingsproblemer kan generaliseres til alle husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer. Det kan være tilfeldigheter knyttet til utvalget som gjør at NRK-lisensen havner på toppen av listen.

SPØRSMÅL 2: Ingressen sier: «Av alle regningene som dumper ned i postkassen til Ola Nordmann er NRKs lisensavgift den minst velkomne.» Er det dekning for dette i undersøkelsen?

Tangeland: Nei det er ikke dekning for denne påstanden. Vi har ikke spurt respondentene i disse to undersøkelsene om hvilke regninger de ønsker «velkommen». Vi har spurt respondentene (de med og uten tilbakevendende betalingsproblemer) hvilke regninger de ville ha prioritert å betale først og sist i en situasjon hvor de ikke hadde penger til å betale alle regningene og avdragene på lån innen fristen. Vi ba dem prioritere de to første regningene de ville ha betalt først og hvilke to de ville ha prioritert å betale sist. Svarene på disse spørsmålene sier noe om hvilke forbudsområder respondentene mener er viktigst for å «leve». Folk prioriterer utgifter til å bo (boliglån og strøm). Småbarnsfamilier prioriterer utgifter til barnehager. I denne sammenheng kommer NRK-lisensen høyt opp på den nedprioriterte listen for forbruksutgifter sammen med privat gjeld og mobiltelefon. Dette er utgifter som man kan «klare» seg uten. Man trenger ikke tv i en situasjon hvor man ikke har nok penger.

Poenget er at dette spørsmålet er knyttet til en krisesituasjon i en husholdning. Man har ikke nok penger. Svarene sier ingen ting om hvilke regninger man ønsker «velkommen» under en normalsituasjon hvor man har nok inntekter til å dekke alle utgiftene sine.

SPØRSMÅL 3: Artikkelen starter: «Ferske tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) viser at mange nordmenn anser NRK-lisensavgiften som den største bidragsyteren til betalingsproblemer.» Er det dekning for dette i undersøkelsen?

Tangeland: Nei, se svar over.

SPØRSMÅL 4: Avsnitt to i artikkelen åpner: «Ifølge undersøkelser fra Sifo sier 56 prosent at lisensavgiften er den eneste, eller en av , årsakene til at de har betalingsproblemer.
Dermed er den omdiskuterte lisensavgiften vanskeligere å håndtere enn forbrukslån og kredittkortgjeld, ifølge undersøkelsen.»

Er det slik at «sier 56 prosent» i denne setningen sannsynligvis betyr «56% av de 6,5% av husholdningene som hadde tilbakevendende betalingsproblemer?» Altså at setningen ville vært mer etterrettelig om den sa «Ifølge undersøkelser fra Sifo sier 3,64 prosent at lisensavgiften … osv ?»

Tangeland: Ja

SPØRSMÅL 5: Er de to konklusjonene (årsaken til betalingsproblemer) og (vanskeligere å håndtere enn) i overensstemmelse med undersøkelsen?

Tangeland: Nei, se svar på 1.

SPØRSMÅL 6: Til selve undersøkelsen: 19% oppgir (tabell 3-3) at de ville gitt betaling av NRK-lisensen lavest prioritet. Har du noen teori om hvorfor nest flest av de spurte gir denne regningen lavest prioritet?

Tangeland: Se svar på 2.

SPØRSMÅL 7: Har journalisten snakket med dere i arbeidet med artikkelen?

Tangeland: Nei

SPØRSMÅL 8: Alt i alt, i hvilken grad synes du artikkelen formidler forskningsfunnene dine på en etterrettelig måte?

Tangeland: I svært liten grad. Høy grad av unøyaktighet. Kommentarene og tolkningen av funnene er gjort av folk som ikke har innsyn i datagrunnlaget. De kommer med udokumenterte påstander og synser i vei.

Hele utvekslingen med Torvald Tangeland

Hva sier artikkelens eksperter?

Ifølge forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, kan det være flere grunner til at NRK-lisensen ikke tas på alvorlig på samme måte som strømregningen eller huslånet.  LES OGSÅ: Nå må du betale 79 kroner mer i NRK-lisens – Mange er ikke spesielt glade over å skulle betale lisensen. Det er en regning som ofte kommer litt overraskende på, ettersom den bare kommer to ganger i året. For mange er det en stor utgift å skulle plutselig ut med. På toppen av det er ikke alle enige i å skulle betale den fordi de ikke bruker NRK, sier Reitan til E24.
Faksimile fra E24

Jeg ville gjerne bore litt dypere i hvilke størrelser de snakket om her og ba forbrukerøkonom Elin Reitan være litt mer presis på hva begrep som «mange» og «ofte» betydde. Du kan lese hennes mer detaljerte svar i lenken under, men hun oppsummerer det godt selv:

Elin Reitan (Nordea): Generelt sett kan jeg si at i ettertid ser jeg at bruken av «mange» og «ofte» kan bli litt generaliserende her. Bakgrunnen for intervjuet var å finne årsaker til at NRK-lisensen er en regning som mange ikke betaler innen fristen, og svarene var generelle ut fra de erfaringer jeg har gjort meg og observert og ikke basert på empiriske studier, noe som også ble gjort klart i intervjuet.

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg gladelig betaler NRK-lisensen, og ser også mye på NRK. Men utgangspunktet for intervjuet var altså å finne årsaker til sen betaling.

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard, støtter Reitans teori om at regningen ofte anses som upopulær blant norske husstander.
Faksimile fra E24

På spørsmål om å kvantifisere «ofte» i sitatet over svarer Reitan:

– Jeg har heller ikke noen nøyaktige prosentandeler her. Mitt generelle inntrykk er at det er mange som irriterer seg over NRK-lisensen. Uttalelsen er basert på det jeg har observert i kommentarfelt, grupper, artikler og i samtaler med folk generelt sett.

På spørsmål om å gi noen grove ballpark-overslag (snakker vi om 1%, 50% eller 99% av befolkningen, liksom) over hvor mange som har slik privatøkonomi at de overraskes av regninger på 1400,- 2x i året, eller for hvor stor andel av befolkningen 1378 kr er «en stor utgift å plutselig skulle ut med» svarer forbrukerøkonomen:

– Jeg ønsker ikke å gi noen anslag, da dette ofte kan misforstås og misoppfattes.

Hva sier NRKs egne undersøkelser?

Det er kanskje ikke så veldig mange som er interessert i å kvantifisere hvor glade folk er i å betale NRK-lisensen, men for oss i NRK er det ganske viktig å vite det, så vi undersøker det grundig hvert år. Dermed kan vi her skyte inn at fordelingen mellom ulike grader av fornøydhet med NRK-lisensen var slik ved forrige måling:

Grafikk viser "I hvilken grad gir NRK deg valuta for lisensen": Meget stor	25 Ganske stor	48 Ganske liten	12 Meget liten	7 Har ikke TV / betaler ikke	5 Vet ikke / ubesvart	4

Hva sier Storebrands forbrukerøkonom?

SPØRSMÅL: Det står i artikkelen at du «støtter Reitans teori om at regningen ofte anses som upopulær blant norske husstander», kan du si litt om det?

Kristina Picard (Storebrand): Jeg ble ikke presentert for noen teori fra Reitan, men journalisten spurte om hvorfor jeg tror mange nedprioriterer akkurat lisensen. Dette var utgangspunkt for resten av intervjuet.

SPØRSMÅL: Hvordan forløp telefonintervjuet?

Picard: Journalisten refererte til en Sifo-rapport, som jeg allerede selv hadde lest. Fra denne rapporten snakket vi om to funn; at det er lisensen flest ville nedprioritert og at – som journalisten var opptatt av – det er den regningen som leder flest opp i betalingsanmerkninger.

SPØRSMÅL: Hvordan er det å være ekspertkilde?

Picard: Å være ekspertkilde er både spennende og utfordrende. I noen tilfeller opplever jeg at journalisten er ute etter et fasitsvar som ikke finnes, for eksempel hvor mye penger folk bør bruke på ferie. Men i de fleste tilfeller går det veldig fint.

SPØRSMÅL: I hvilken grad tenker du det som endte opp i saken er representativt for din innsikt?

Picard: Jeg mener det noenlunde stemmer overens med det jeg sa. I et indirekte sitat står det imidlertid at «til tross for at fakturaen kommer sjeldent, er det en utgift som kan ha store konsekvenser for økonomien til mange», mens jeg mente at det nettopp derfor er en utgift som det er lett å glemme i det månedlige budsjettet. Det blir imidlertid oppklart i det neste sitatet, synes jeg. Overfor journalisten var jeg opptatt av å være nøytral til tv-lisens som finansieringsform, noe jeg føler er ivaretatt.

Intervjuene med de to forbrukerøkonomene er lengre enn dette. Jeg har tatt med det jeg tenker er det mest sentrale her, resten av intervjuene kan du lese her og her.

Hva sier journalisten selv?

Jeg har også stilt journalisten noen spørsmål. Nyhetssjef Eric Brekstad Utheim i E24 svarer:

I vedlegg finner du besvart spørsmålene rettet angående saken http://e24.no/privat/ditt-liv/ny-undersoekelse-lisensavgiften-verstingen-i-regningsbunken/23538763, som ble publisert på E24 i helgen. Vi ser at noen av formuleringene du påpeker er upresise, og vil på den bakgrunn gjøre endringer i saken – og også formulere i teksten at saken er oppdatert etter at unøyaktigheter ble påpekt.   Mvh, Eric B. Utheim Nyhetssjef i E24.
Faksimile av epost

SPØRSMÅL: Tittelen er «Undersøkelse: Dette er verstingen i regningsbunken» [«dette» = NRK-lisensen]. Hvor finner du dekning for denne beskrivelsen i undersøkelsen?

Eric B. Utheim (E24): Undersøkelsen tar for seg nordmenn som har betalingsproblemer, og som forklart på side 22 i materialet, så pekes det hyppigst på nettopp lisensen av regningene det fokuseres på i utvalget. Kilder vi snakket med bygger opp under inntrykket,

SPØRSMÅL: Ingressen sier: «Av alle regningene som dumper ned i postkassen til Ola Nordmann er NRKs lisensavgift den minst velkomne.» Hvor finner du dekning for dette i undersøkelsen?

Utheim: Her er vi upresise. NRK-lisensen er blant de som rangeres nederst i tabell 3-3 i materialet, men vi kan ikke slå fast at den er den som skyves på lengst.

SPØRSMÅL: Artikkelen starter: «Ferske tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) viser at mange nordmenn anser NRK-lisensavgiften som den største bidragsyteren til betalingsproblemer.» Hvor finner du dekning for dette i undersøkelsen?

Utheim: Tabell 3-1.

SPØRSMÅL: Og ca hvor stor andel av befolkningen legger du i formuleringen «mange nordmenn» ?

Utheim: Mange nordmenn betyr at det er snakk om en større gruppe nordmenn.

SPØRSMÅL: Avsnitt to i artikkelen åpner: «Ifølge undersøkelser fra Sifo sier 56 prosent at lisensavgiften er den eneste, eller en av , årsakene til at de har betalingsproblemer. Dermed er den omdiskuterte lisensavgiften vanskeligere å håndtere enn forbrukslån og kredittkortgjeld, ifølge undersøkelsen.» Er det slik at «sier 56 prosent» i denne setningen betyr «56% av de 6,5% av husholdningene som hadde tilbakevendende betalingsproblemer?« (undersøkelsen s 20) Altså at setningen ville vært mer presis om den sa «Ifølge undersøkelser fra Sifo sier 3,6 prosent at lisensavgiften … osv ?

Utheim: Her burde det vært presisert at det gjelder 56 prosent av de spurte med betalingsproblemer i undersøkelsen. Vi ser at denne formuleringen åpner for tallene kan tolkes dit hen at det gjelder hele befolkningen.

SPØRSMÅL: Tenker du avsnittets to konklusjoner (årsaken til betalingsproblemer) og (vanskeligere å håndtere enn) er i overensstemmelse med undersøkelsen?

Utheim: Vi kan ikke se at poenget om at «56 prosent at lisensavgiften er den eneste, eller en av, årsakene til at de har betalingsproblemer» er ukorrekt referert, men som nevnt i svaret over, burde det blitt presisert at dette gjelder de med innrømmede betalingsproblemer.

SPØRSMÅL: Har du vært i kontakt med SIFO-forskeren i arbeidet med artikkelen?

Utheim: Nei, artikkelen er basert på rapporten som skriftlig kilde – samt uavhengige eksperters forståelse av materialet.

SPØRSMÅL: Alt i alt, i hvilken grad synes du artikkelen formidler forskningsfunnene på en etterrettelig måte?

Utheim: Med unntak av de påpekte unøyaktighetene, formidler artikkelen forbruksmønstrene tatt opp i rapporten.

Hele utvekslingen.

Dette er ikke bra nok for meg

Om du har kjempet deg gjennom hele denne gjennomgangen (beklager lengden) bør det være tydelig at jeg mener det er mer som er feil enn riktig i denne artikkelens fremstilling av NRK-lisensen.

Kanskje skinner det også gjennom at jeg mener kombinasjonen av ubegrunnede påstander fremsatt under dekke av å være forskningsbasert og ekspertbelagt fremstår spekulativt og sverter omdømmet til lisens som finansieringsform for allmennkringkasting og Norsk Rikskringkasting.

At NRKs Jon Espen Lohne slipper til som fjerdemann gjør svært lite forskjell, all den tid de øvrige spikrene allerede er slått såpass grundig inn og hans (faktabaserte) argumenter ikke tas inn i noen av de foregående resonnementene.

Det deprimerende er at en relativt rask gjennomlesning av forskningsrapporten artikkelen utgir seg for å være bygget på burde avdekket at premisset for VGs forsidevinkling, premisset for artikkelens overskrift, ingress og påstander – hele artikkelens grunnpremiss – mangler rot i virkeligheten.

Det hele blir for meg et oppkonstruert rammeverk for synsing på områder avgrenset og risset opp av journalisten.

So what?

Men det er vel ikke så uvanlig å se slurv og unøyaktigheter i forskningsbasert journalistikk? Kan jeg ikke bare la det ligge? Sette det på kontoen for at alle har feilskjær innimellom?

Jo. Hvis det hadde vært hvilketsomhelst annet tema ville jeg latt det fare.

Nulltoleranse

Men jeg er personlig dypt opptatt av konseptet allmennkringkasting. Det er en av de vesentligste samfunnsverdiene vi har i Norge. En fullstendig magisk ting fra en annen tid som aldri igjen vil gjenoppstå om noen sabber det til. Jeg vil ikke at NRK skal bli hakket til døde av ender. Jeg vil ikke at underlige agendaer, syke mødre eller slett journalistikk skal få villede publikum til å tro det eksisterer problemer som ikke er der. Forvrenge oppfatninger og flekke til allmennkringkastingens omdømme. Jeg vil ikke enellerannen dag i fremtiden måtte se enellerannen person stå i en debatt eller på Stortingets talerstol, legge ansiktet i alvorlige folder og si «Jeg leste det på VG: Forskning viser at NRK-lisensen bla bla syke og svake». Da er jeg ikke lenger tilgivende for menneskelige feil. Da krever jeg presisjon. Og nitid oppretting av skade.

Fra dette punkt og videre har jeg nulltoleranse for upresis journalistikk om lisensfinansiert allmennkringkasting. Jeg vil gjerne at NRK diskuteres, men aldri med annet enn ryddig og godt håndverk. Fra idag er hanskene av når det gjelder alt annet. Det samme gjelder selvsagt journalistikk om kommersielle medier – også den som utføres av NRK-kolleger. Men dette landet er for lite til å holde på sånn.

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Jeg har det aller meste av tiden ekstremt stor faglig respekt for VG, holder dem høyt som eksempel i diskusjoner og mener de stadig vekk gjør NRK rangen stridig som Norges fremste folkeopplyser. Nettopp derfor har jeg ingen skrupler med å forlange at de holder høyeste standard også når de dekker en bedrift endel kanskje ser på som en konkurrent, snarere enn en kollega.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet

Derfor var jeg idag – som privatperson og svoren tilhenger av lisensfinansiert allmennkringkasting – på vei for å innklage VG og E24 til PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens paragraf 4.4. Jeg vurderte også å slenge inn 4.1, 3.7 og 2.3 basert på det jeg hadde lest og hørt.

PFU-klageskjema
PFU-klageskjema

Men jeg snudde i døren etter å ha begynt å sette meg inn i klageskjemaet.

Årsaken er såpass banal som at jeg tenker det gir lite mening at norske medier skal drive og innrapportere hverandre. Vi har større problemer å hanskes med.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Du kan lese all min korrespondanse med de intervjuede ved å klikke på lenker gjennom teksten. Alle som er intervjuet har fått lese den ferdige artikkelen og hatt anledning til å be om endringer, justeringer og presiseringer.

VG, Journalisten som skrev E24-artikkelen og hennes nyhetssjef har også blitt gitt anledning til å komme med en såkalt samtidig imøtegåelse – svar på artikkelen som skal være en del av artikkelen. Jeg stiller samtidig et siste oppfølgingsspørsmål:

SPØRSMÅL: Har dere en bias mot NRK? Er det enklere å konkludere negativt om NRK enn andre bedrifter?

Nyhetssjef Eric Brekstad Utheim svarer:
– Bekrefter mottatt og lest mail. Vi har sagt det vi ønsker å si i første mail, hvor vi vedgår at det var unøyaktigheter i den omtalte artikkelen. På oppfølgingsspørsmålet «Har dere en bias mot NRK?» er svaret selvfølgelig nei.

Vaktsjef Robert Simsø i VG svarer:
– Jeg har ikke vært inne i denne saken, men fikk nå vite fra nyhetssjef Eric Utheim i E24 at han har gitt dere et tilsvar. Artikkelen er publisert på deres plattform, E24 har egen ansvarlig redaktør og vi lar dem håndtere denne saken. Tusen takk for profesjonell oppfølging.


77 kommentarer

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Anonym)

      Deg om det.

      Det er populært i enkelte segmenter å dra ned VG av årsaker jeg aldri helt har kommet til bunns i. Foreløpig teori er at det gjøres for å fremstå smart og dannet ved å ta avstand fra folkelighet og det alminnelig tilgjengelige.

      Dersom du har jobbet med å se på journalistikk og formidling i noen år, vil du sannsynligvis se at VG er dyktige, profesjonelle og gode på et bredt register av ting. For enkelte er det en torn i øyet at de også dekker kjendisliv & co bredt, eller at de vinkler stoff på en måte som gjør at flest mulig får lyst til å lese det. Jeg ser ikke på det som noe problem at innholdet man lager blir brukt; snarere tvert imot.

      Kikker du på hva VG leverer og går i dybden på det, vil du se at det som med svært få unntak er godt håndverk.

      Jeg har vært i denne bransjen i svært mange år, og har fulgt med på VG profesjonelt lenge. Så jeg tror du kan stryke «feilinformert». Om du får en varm indre følelse av å kalle meg «mindre intelligent», go ahead 😉

    • Dagbladets papirutgave hadde senest i går en kronikk om hvordan VG sauser sammen redaksjonelt og betalt innhold. Dette er grunn god nok til å kutte avisen helt ut.

      I tillegg har man begrepet «tabloid», som også er grunn god nok til å kutte avisen helt ut.

      Når vi også vet at VG har tatt til orde for en katastrofal politisk kurs som ser ut til å ha tatt Europa til randen av kaos og borgerkrig, så er det bare å kutte avisen ut.

      Men, det kan jo hende at tegneseriene er bra.

    • Hofseth, det er vel ingen grunn til å bestride at VG er «dyktige» og «profesjonelle» i en eller annen forstand. Så dyktig og profesjonelt de driver antivaksine-kampanjen sin, er det bare griseflaks hvis ikke en eller annen ung kvinne får livmorhalskreft og dør fordi foreldrene hennes hadde for høy tillit til VG – bare for å ta et av de mer alvorlige tilfellene.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Anony-mus)

      a) For meg er det nytt at VG står bak en antivaksine-kampanje. Om du kan dokumentere dette, er jeg sikker på at flere – både medier og andre – vil synes det er interessant. Mens jeg venter tillegger jeg det samme vekt jeg pleier å tillegge udokumenterte påstander fremsatt av anonyme personer i kommentarfelt.

      b) Uavhengig av om det er hold i påstanden din, er det å skulle trekke en slutning om helheten ved VG utifra en anekdotisk enkeltsak brudd på opptil flere regler for logisk tenkning.

    • Kilde: Kronikken «Troverdighet til salgs» av Preben Carlsen (Trigger AS), Dagbladet 16/10/15, side 32-33.

      Dette temaet har allerede blitt behørig omtalt i Klassekampen, så jeg trodde alle journalister visste om det.

      I dag skriker VGs forside om en test av middag-på-døren-bedrifter, inkludert tre firmalogoer jeg aldri har sett før. Jeg antar at dette er betalt produktplassering.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Anonym)

      At betalt innhold finnes vet jeg selvsagt.

      Men jeg finner ingenting i artikkelen du viser til (regner med det er denne) om at VG har en anti-vaksinekampanje? Det er det jeg sier er en – for meg – foreløpig udokumentert påstand,

    • Altså: Du er klar over at en tilfeldig VG-artikkel kan være skjult reklame, men har likevel høy tillit til avisen.

      Noe der stemmer ikke helt.

      En annen blandet inn temaet vaksiner. Sikkert greit å være moderat og saklig kritisk til det temaet også.

      Takk for god artikkel og fine innspill, forresten.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Anonym)

      I min erfaring er VG ryddige på merking av betalt innhold. De har høy bevissthet om at troverdigheten deres er et vesentlig aktivum. Så jeg er (som kritisk leser) relativt ubekymret.

      Jeg mener ikke det er 1 000 000 % uproblematisk med betalt innhold, men etellerannet sted må kommersielle medier få pengene sine fra;
      · folk er ikke veldig opptatt av å betale for nettinnhold
      · rubrikkannonse-/bolig-/stillingsmarkedet er i stor grad forsvunnet ut av avisene
      · papiravis er inne i en lang, rolig fade-out (og med det både abonnements- og innstikk-inntektene)
      · lønnsomheten på digitale annonser er vesentlig dårligere enn papir
      · globalisering av markedet bringer nye og ganske kvasse internasjonale aktører inn fra siden
      · publikumsbevegelser mot sosiale medier og modeller som Facebook Instant Articles gjør det vanskeligere å få folk inn til egen nettside for å se annonser / navigere videre

      Alt sammen er faktorer som fremtvinger utprøving av nye finansieringsløsninger og leting etter nye inntektsstrømmer. For det er langt fra gratis å drive journalistikk i små, grisgrendte høykostland.

      Noe som også (mener jeg, selv om jeg vet endel er uenige) gjør lisensfinansiert allmennkringkasting enda vesentligere når journalistikken er under press.

    • Ronny H. Hagen (svar til Anders Hofseth)

      Etter å ha skrevet denne artikkelen om juks og fanteri i VG, så er det litt merkelig at du blåser all cred du har bygget opp på å forsvare det selvsamme.
      Jeg gikk inn på vg.no, kanskje de har blitt bedre siden sist jeg var der, men nei.
      Det er eit vilt sammensurium av politisk laddede dette-skal-du-mene artikler, koster-penger artikler, du-vil-ikke-tro artikler, allerede-betalt-for-av-noen artikler, og bittelitt akkurat-nå-nyheter.
      Man blir ekstremt fristet til å sitere Sting; Det var bare «bullshit»

      Nå er det bare eit snapshot av vg.no på ein tilfeldig søndag, som kanskje ikkje veier så mye opp mot din årelange erfaring, men som jeg sa innledningsvis, så blåste du all credden din på å forsvare VG.
      Så kanskje du kan underbygge påstanden om at vg.no faktisk ikkje er nettsøppel, gjerne ved å gå igjennom artikkel for artikkel, sette opp litt statistikk, %-andel nyheter vs. clickbait, fotball vs. ukritisk og feilaktig synsing om fotball.
      Ta deg tid, eg er sikker på at alle sjefer i NRK vil elske ein slik artikkel, dra gjerne ein for blabla og aftenpoften også når du er i gang.
      Bare vær forsiktig så ikkje du choker på råtelukta fra Akersgata.

    • @Anders Hofseth @Sverre Midthjell – Kan dere dokumentere god journalistisk fra VG sin side? – Det har ikke jeg sett noen gang.

      Jeg er enig i at de er flinke til å selge «innhold» folk flest vil lese ( eller bedre sagt underhold av).

      For ordens skyld så er nivået på NRK, TV2, DN osv heller ikke noe å skryte av i internasjonal sammenheng. Både lesere og journalister flest er enige i at en oversvømmelse i en kjeller på stord er en viktig nyhetssak mens viktige internasjonale begivenheter ikke nevnes med et ord…

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til foxy)

      Det er massevis av god journalistikk fra VGs side.

      Litt fra toppen av hodet:
      Nettkrigerne: Jeg tror vi er kommet så langt i året at jeg kan kåre denne til min 2015-favoritt-dokumentarsak

      Nyhetsdøgnet: Løpende dialog med publikum om hva som skjer og oppdateringer

      Nedlasterne: Digital gravejournalistikk på barneporno-miljø

      De fleste kommentarer, jeg er selv særlig begeistret for Anders Giæver og Frithjof Jacobsen ; her er deres siste kommentarer: Venstresidens Trump og Erna og det ukjente hhv.

      Leser du utenriksnyheter hos VG, vil du se at de ofte er dyktige til å gi deg bokser der du får med deg det viktigste i saken.

      Men dette blir selvfølgelig et anekdotisk utvalg gjort litt innimellom alt annet. Hvis du faktisk er interessert i å finne ut mer om det, vil jeg anbefale deg å lese saker fra flere ulike medier med åpent sinn og gjøre notater på hva du synes er bra, hva du ikke synes er bra og hvorfor. Etter en periode kan du sette deg ned og se om bildet er som du trodde. Det kan hende du vil finne ut at du hadde en bias.

      PS: Når det gjelder lesere og journalister flest er enige i at en oversvømmelse i en kjeller på stord er en viktig nyhetssak mens viktige internasjonale begivenheter ikke… så er dette nytt for meg. Har du en lenke til en undersøkelse e.l.? 😉

  1. Jeg orker snart ikke se på ARK, Nytt på Nytt er blitt et hakkeprogram for å ta Frp. Ole Torp og nyhetene driver kun blodrød propaganda.
    Valgkampen var en ensidig hurrarop for AP.

    Nei legg ned hele ARK.

    Kutt også ut pressestøtten så vi slipper statsfinansiert propaganda for AP:

    Svar på denne kommentaren

    • Anonym (svar til Petter)

      Jeg synes radiokanalene er verst. Det går ikke an å høre på nyhetene, og det går stort sett ikke an å høre på musikken. Resultatet er at radioen aldri står på.

      «Samfunnsdebatten» i NRK består i stor grad av journalister som intervjuer enten glatte politikere eller andre journalister, og da er det jo bare å skru av. Har Harald «inga relevant utdanning» Stanghelle bikket et firesifret antall besøk i Dagsnytt Atten nå?

      Når det gjelder store, langsiktige saker som EØS, TISA, klimaendringer, demografi, Russland, selvråderett, odelsretten, Norges gode navn og rykte, innvandring og «integrering» er nordmenn tydeligvis elendig informert. Dette er så langt jeg kan forstå faktisk først og fremst NRKs skyld – kanalen(e) svikter vel dermed sin oppgave? Andre aktører er ikke bedre, men mange av dem (f.eks. Dagbla’ eller VG) forventes egentlig ikke å holde oss oppdaterte på slike i siste instans livsviktige temaer.

    • bjarne (svar til Anonym)

      Du er klar over at det finnes andre radiostasjoner i tillegg til NRK sine ??

      Kommentaren din bærer preg av at du er blitt en gammel mann som synes «alt var bedre før».

    • Det heter vel fremdeles NRK?? AP er ikke blodrødt, de er nyliberalistiske og for en egen iperialistisk elite som selvfølgelig kun skal bestå av arbeiderpartitopper….
      Men enig i at Nytt på Nytt har begynt å mobbe litt for mye… Mobbing og harselering med kjediser og politikere er ikke morsomt. det er greit at de er i offentlighetens søkelys, og at de kanskje har søkt seg dit selv, og at de til tider gjør mye dumt…. Men, da er det bedre å ta en saklig men morsom debatt om dette. det klarte Nytt på Nytt før. Nå har de tippet mer over til hets… Og det er trist. Men de er ikke de eneste… det er generrellt dårlig humor i Norge for tiden… det er det mange som syns. Karl Johan var ikke morsomt i utgangspunktet, og blir ikke morsommere av å bli gjentatt om og om igjen, bare med nye folk… Torsdag Kveld i Nydalen er heller ikke morsomt. Humoren er for intern og forutsigbar til å bli morsom. Men når det er sagt så troner fortsatt Nytt på Nytt langt over både Karl Johan og Nydalen! De eneste som har litt inteligent humor er Atle Antonsen, feks i Dag, og noen få andre. ellers er det tørt…. ( He, he skjønte du den?? TØRRTTTT , hæhæhæ!!! Hoho, hihi, fnis osv…. = dagens dårlige humor )

  2. Holger Lockertsen

    Bra artikkel! Om berre fleire flåsete og tabloide artiklar blei gjennomgått og tilsvart, hadde kanskje medianoreg sett sunnare ut, og nettrolla hadde fått mindre mat…
    Mvh svært nøgd lisensbetalar

    Svar på denne kommentaren

  3. Harald Edvardsen

    Det er jo forståelig at de reklamefinansiert mediene ønsker å kvitte seg med konkurenten NRK. At det i disse dager er en offensiv, skyldes etter min mening at NRK har for stor markedsandel også på de nye portalene.
    Jeg opplever VG sin omgåelse av sannheten som løgn, og synes det er trist at vi lar denne typen innformasjon til slutt skaper sannheter.
    Harald

    Svar på denne kommentaren

  4. Takk for en fantastisk grundig artikkel. Den kan bli et lærestykke i mediaundervisning på alle nivå for å vise hvor grundig man må gå til verks for å komme til bunns, noe den raske kommunikasjonen vi er blitt vant til ikke alltid tar hensyn til.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det er utrolig gøy å lese hva som skjer når journalister selv blir offer for unøyaktig journalistikk. Jeg tror du har et helt korrekt bilde av hvordan den norske mediaverden har blitt. Det er KUN to faktorer som gjør hva som kommer på trykk; hva som kan fenge, og hvilke saker som er betalt for. Denne saken hører garantert hjemme i den siste. Sjekk hvem som har å tjene på at det blir en «sannhet» at NRK-lisensen blir et problem. Sjekk også hvem som står på lønningslisten til first house eller lignende selskap.

    At pressen fungerer som en fjerde statsmakt er bare ønsketenkning. Fungerer mer som den andre markedsmakt.

    Håper statskanalen ihvertfall er villig til å dekke saker grundig selv om der inne handler om andre mediahus. Og virkeligheten er komplisert og da blir ofte sakene lange.

    Svar på denne kommentaren

  6. Øyvind Pedersen

    Fantastisk artikkel! Det burde kanskje heller gjøres et poeng av at I valget mellom × antall regninger som skal betales der totalsummen tilgjengelig for betaling gjør at noen regninger må nedprioriteres denne konkrete måneden vil det økonomisk være håpløst å nedprioritere lisensen da denne har størst gebyr.
    Det eneste scenarioet der det vil være fornuftig å nedprioritere lisensen er der du langsiktig er I en slik situasjon der du ikke kan betale og samtidig selger TVen/ gjør tiltak som gjør at lisensplikten bortfaller.

    Svar på denne kommentaren

  7. Mitt forslag til VG er å i stede for å rakke ned på NRK og det særdeles velkomne arbeidet NRK gjør, så kan VG prøve å skrive ting som har samfunnsinteresse. Den endeløse publiseringen av videoer funnet på Liveleak o.l. er ikke direkte høyverdig journalistikk.

    Er det en «skatt» jeg betaler med glede så er det NRK lisensen. Skulle ønske NRK fikk rammer til å ta sitt potensiale enda lenger i form av å fortsette med ut.no og integrere dette mot yr.no. Videreutvikle med spanntidsinformasjon fra landets kollektivselskap og fått lov og midler til å kombinere alt med Statens kartverk sine data.

    Det er ikke NRK sin oppgave i å holde liv i VG og andre mediehus. Det er NRK sin oppgave å gi oss kvalitetsjournalistikk i både bredde og dybde. Om VG og andre ikke klarer å konkurrere da så betyr det bare at VG og andre sin journalistikk ikke har livets rett.

    Svar på denne kommentaren

  8. Eirik Helland Urke

    Man kan jo fint argumentere for at NRK-lisensen er versting-regningen, men av helt andre årsaker enn de nevnte:

    * Purregebyret er på 206 kroner, mens 65 kroner er maks sats for andre bedrifter.
    * Dersom man ikke betaler etter purringer, går det rett til lønnstrekk med nye 860 kroner på toppen.
    * Man kan ikke veldig enkelt bare avbestille tjenesten.

    Dette kan man jo mene er greit, men det er altså langt strengere enn hva andre aktører i samfunnet forholder seg til.

    Gjennomgangen av saken som sådan synes jeg framstår som grundig og god. Media trenger tillit mer enn noen gang, og dessverre er det mange saker (også i NRK) som undergraver dette. Slike saker må fram.

    Svar på denne kommentaren

    • Lexidh Solstad (svar til Eirik Helland Urke)

      Hvis alle aktører skulle oppføre seg på samme måten som NRK får lov til ved sen/manglende betaling hadde ganske mange flere kommet opp i ulykka økonomisk sett. Nå vet ikke jeg hvorfor det er slik at NRK er i en særstilling her, men det er jo mulig å gå i seg selv og se på hvorfor folk blir så himla provosert over å få disse regningene. Dette med vanvittige gebyrer er en stor del av det!

    • Sverre Skodje (svar til digi_owl)

      Så løsningen på at NRK driver med en arkaisk pengeinnkreving er at folk som vil ha en skjerm til andre ting enn å se på fjernsyn skal bli avspist med en eller to modeller på èn butikk, som attpåtil er dyrere enn tilsvarende modeller MED tuner?

      Sånn i motsetning til fornuftens verden, der man krever inn lisens fra registrerte kunder som har tv-programkort fra riks-tv, canal digital osv? Nei huffa meg da, det hadde da ikke gått ann. Det hørtes jo nesten ut som det 21. århundre!

      Og før noen kommer med de sedvanlige tåpelige argumentene om nett-tv osv. Pålogging på nettsiden hadde man fått tilgang til etter man betalte. Så enkelt er det.

      Hvilken motivasjon NRK har for å tviholde på en betalingsmodell fra 1957 må småfuglene vite, for det forstår i hvert fall ikke jeg.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Sverre Skodje)

      Det er nytt for meg at NRK tviholder på TV-lisensmodellen? I saken vi snakker om her står det:

      «Det er derimot lite som tyder på at lisensavgiften vil bestå i all tid. Lohne sier at NRK jobber med å se på nye løsninger til hvordan man bør finansiere NRK i fremtiden.»

      Lohne er Jon Espen Lohne, direktør med ansvar for teknologi, finans og produksjon i NRK.

    • Jepp,
      i tillegg kommer regningen kun to ganger i året, det ville vært enklere for kundene å betale et lavere månedlig beløp. Det er tydelig at større regninger som kommer sjelden er vanskeligere å betale for folk som ikke har så god orden i økonomien.

  9. Øystein Bentzen

    Veldig bra, Hofseth! Jeg reagerte også på E24s artikkel, men er etterhvert blitt så vant med denne kunnskapsløse kritikken mot NRK-lisensen at det fikk passere.

    Det som er synd og ganske forbausende, er at kunnskapen om hvorfor vi og mange andre moderne demokratier holder fast ved lisensfinansiert allmennkringkasting. Mange synes å tro at dette er noe NRK har funnet på. Sannheten er jo at av alle regninger som norske husstander betaler, er det ingen som gir mer valuta for pengene, selv for de som foretrekker leketøyskanalene.

    Svar på denne kommentaren

  10. Storavisene, med VG som gallionsfigur, har blitt rene klikkfabrikker.

    Oppå dette kommer finansavisene som dytter en ekstremistisk «fritt marked» (frihet for storkapitalen til å utnytte hvermansen på det groveste) melding.

    Så når det ene henviser til det andre så kan du ikke forvente å få den objektive sannhet.

    Svar på denne kommentaren

    • Snorre Baadstø (svar til digi_owl)

      «Klikkfabrikker» er et veldig passende ord her. Jeg er helt enig!
      Også får man ofte beskjed om at «Artikkelen er oppdatert» uten at det synes å være noen endring i den!

    • Begynner å bli særlig lei overskriftene til finansavisene jeg, særlig E24 (igjen) og DN.

      Om Oslo Børs faller 0,5 % står det i tore typer «Bratt fall på Oslo børs». I praksis er det en liten endring som ligger helt innenfor normalen. Overskrfiten er formulert slik den er, dvs. maksimalt overdrevet, kun for å generere flest mulig klikk. Og da kommer sannferdighet i andre rekke.

      Dette var forsten en meget god kommentar som det var en nytelse å lese. Så takk til NRKbeta og
      Anders Hofseth! Lag gjerne flere av denne typen der dere ettergår artikler som bygger på for tynn suppe. Forhåpentligvis vil det virke oppdragende.

  11. Snorre Baadstø

    Jeg bruker kun nrk.no og da bare på datamaskin, iPad eller mobil.
    Uansett hvilken mediekanal man bruker så må man betale for det, og det man får ved å bruke andre media enn Nrk gir etter min mening en dårligere opplevelse. At andre media enn Nrk henger etter på nettet (som altså er det eneste jeg bruker) så skyldes kanskje det at de har brukt så lang tid på overgang fra papir til nettutgave. Dessuten:
    1) Det var i mange år fra papiravisenes side en romantisering hvor de fremhevet papirmedia fremfor nettmedia. De slet også med rigide avtaler med sine ansatte og var vel gjennom disse tvunget til å fortsette med papir selv om ledelsen ønsket noe annet. Da blir man hengende etter!
    2) Nrk har gjort en glimrende jobb i å tilpasse seg dagens mediaverden på nettet. Med mindre utenlandske media som storting, regjering mv. ikke har noen som helst kontroll over skal ta helt over i norsk medieverden så trenger vi Nrk med videre som den spydspissen de er. Så stå på, Nrk!

    Jeg betaler kanskje ikke mine regninger med glede, men jeg betaler når jeg har forbrukt noe, og jeg bruker Nrk veldig mye. De er mitt førstevalg på nettet. Skal man betale for en avis så må man i mange tilfeller betale nesten det samme for en dårligere vare og veldig ofte så må man da også betale for en papirutgave man ikke vil ha! Jeg håper Nrk kan fortsette med den gode jobben de gjør uten å bli vingeklippet av politikere som vil at det meste skal privatiseres. At Nrk blir omtalt i slike sure oppstøt som i den aktuelle artikkelen i VG/E24 får bare være. Heldigvis så har man folk som Anders Hofseth som kan sette skapet på plass!

    Svar på denne kommentaren

  12. Klarer du å gjøre noe for å forhindre at dårlige overskrifter blir et større problem enn de er i dag, i NRK også? Jeg slutta helt å lese Aftenpostens nettavis etter å ha blitt lei av sensasjonelle overskrifter som bare viste seg å være sitater fra tilfeldige folk. Målet var ikke lenger å formidle hva som skjer i verden, bare finne en uttalelse man kan putte tankestrek foran, sånn at man kan publisere hva som helst av sprøyt. Jeg ser det av og til på NRK også, men ikke så ofte at jeg har gitt – helt enda.

    Kanskje VG kunne funnet et tilfeldig person på gata til å lese opp overskriften. Da kunne de sitert ham. «– Dette er verstingen i regningsbunken» ser ut til å kunne vært en helt gyldig overskrift også i NRK – jeg skulle ønske det ikke var sånn.

    Svar på denne kommentaren

  13. Du bruker arbeidstiden din på å skrive snurte artikler fordi noen kritiserer din subsidierte oslo-arbeidsplass? Behagelige sådann. For oss eneboere som ikke sitter igjen med noe når bokostnader, mat, helse, bil forsikring, kommunale avgifter og strøm er betalt, så er 2800 kroner et enormt beløp.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Gunnar Rasle)

      Nei, jeg har brukt arbeidstid på å skrive om etterrettelighet i forskningsbasert journalistikk.

      Teller du gjennom i saken, vil jeg gjette at jeg bruker et ensifret antall prosent av teksten på å snakke om NRK. Det er en rammefortelling. Resten av tiden bruker jeg på å dokumentere at det kan forekomme at ting du møter i media gjennom dagen som ser tilforlatelig ut ikke tåler så mye skraping i murpussen.

      Mesteparten av journalistikken jeg møter gjennom en dag har jeg ikke bakgrunnskunnskapen til å påvise om holder vann eller ikke, men ettersom dette handlet om NRK (som jeg jan endel om) så jeg raskt at ting ikke var som de skulle.

      Tenker du det hadde vært en bedre løsning at jeg ikke hadde skrevet om at jeg oppdaget ganske grove uregelmessigheter i en artikkel?

      Jeg synes (som jeg skriver i artikkelen) at det er irriterende med urene angrep på NRK. Men jeg synes det er minst like viktig å gi et innblikk i hvordan noen av pølsene i vår daglige mediediett har blitt til.

    • Monika Berg (svar til Gunnar Rasle)

      Men så kan det vel ikke anses som en menneskerett å ha fjernsyn heller, da. TV er en luksusartikkel, og det går meget fint an å leve uten.

    • Alle har rett til å være informert i et samfunn. Det skal ikke opfattes som luxus å kunne holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet. Og det er heller ikke forsvarlig. Greit nok, du merker jo etterhvert som du går ut, eller som du hører bomber ( eller ikke ) om det er krig ute eller, bare 17 mai… Men, jeg syns det blir feil at 20-30% av befolkningen, inkludert minstepensionister og alvorlig syke mennesker som ikke kommer seg ut i lengre perioder, eller permanent, ikke skal kunne ha råd til å holde seg oppdatert i det hele tatt fordi TV og aviser regnes som luxusartikkler?? Skal vi ha et så stort klasseskille? En rikere elite som har råd til både TV, aviser, internett , fritidsaktiviteter og annen sosial omgang, og en fattig underklasse som kun skal ha det aller mest nødvendige, og kanskje ikke det engang om helseutgiftene blir for dyre…

      Unner du virkelig ikke folk å ha den minste glede i livet?? Pensjonister of folk i NAV systemet er folk som har jobbet og betalt skatt. Og de betaler fremdeles skatt! Bortsett fra de som faller utenfor systemet fordi de ikke har blitt utredet enda, og derfor ikke har en diagnose slik at de kan få annen hjelp fra NAV og må gå på sosialkontoret for å få råd til tak over hodet og minimalt av mat. Men også der vil du finne ut at de fleste har jobbet, og betalt skatt for å bidra til fellesskapet, blandt annet for å sikre seg og andre i tilfelle man er uheldig og blir utbrendt, eller får andre sykdommer, eller blir utsatt for ulykker mm. Men når man uheldigvis en dag trenger hjelp, så møter man en vegg av motvilje, mistenksomhet og et håpløst byråkrati, og en del folk som aldri skulle jobbet med mennesker, og andre som ikke forstår sin egen jobb, og som derfor gir deg feil informasjon, som igjen fører til utsettelse på å få hjelp i utgangspunktet, noe som resulterer i at regninger og privatøkonomien allerede har gått den veien høna sparker… Det samme gjelder hvis jobben din oppører… Så du blir sittende med en uoverkommelig gjeld som bare øker og øker pga. inkasso. Og en mer eller mindre permanent alt for lav inntekt til å noen gang komme deg ut av uføret, hvis ikke du på mirakuløst vis blir frisk, og får en veldig godt betalt jobb… Sansynligheten for å få dette, uavhengig av utdanningsnivå, minsker for hver dag du bidrar til å lage et større hull i CVen din…

      Dette gjelder de fattigste i samfunnet, også kommer lavtlønnte folk som han ovenfor her som også jobber og betaler skatt, men sitter med enten et stort boliglån, eller høye leieutgifter i forhold til intekten. Bil blir av mange også sett på som luxus, men i grisgrendte strøk er man ofte avhengig av å ha bil for å komme på jobb, og kanskje den jobben du har utdanning, kompetanse og erfaring i bare finnes i grisgrendte strøk. Eller kanskje du har tatt et valg om å bo i nærheten av aldrende og glemske foreldre? Uansett mener jeg det er smålig og arrogant å komme med en slik kommentar til en mann som er ærlig om sin økonomiske situasjon… Han burde heller ha applaus!! Det er ikke mange som tør å si hvordan de har det økonomisk, enten de er fattig eller rik…

      NRK har et stort marked i pensjonister, trygdede, og lavtlønnte, når det kommer til seertall. Og hvis man ønsker å kunne føre inteligente og interessante samtaler med disse så vil det være en fordel om de har råd til å beholde tven. Det er et sammfunnsannsvar… Og uansett så går deler av skattepengene til folk med dårligere råd også til NRK. Jeg mener at hvis man skal påberope seg å kalle seg en statskanal, så bør alle som vil ha råd til å se på den, ellers så er kanalen redusert til en middelklasse-og-rikere-elite-kanal… Og da kan det vel hende at programminholdet kanskje burde endres deretter?? Jeg håper ikke det! For jeg syns det er mye bra på NRK TV og nrk.no samt beta! Men jeg er sterk motstander av enda større skille mellom fattig og rik… Og med 5200 kr å leve for i måneden så er den halvårige TV-lisensen sånn den er i dag uoverkommelig dyr. Ja, det er virkelig snakk om Luxus, og kan sammenlignes med at en med 400 000 kr i intekt, med 1mill i boliglån, og med flere unge barn som han betaler bidrag for, drar på spa på Bali i tre uker til en pris på 85 000 kr minst…. Forskjellen er at han fortsatt har TV og aviser når han kommer hjem fra spaoppholdet, mens en trygdet må velge å sulte noen dager, og kutte ut enkelte medisiner for å ta seg råd til TV….

  14. nrk.no/norge/30.000-fremmedkrigere-antas-a-ha-sluttet-seg-til-is-1.12574250

    Hva med følgende sak som lå på NRK’s forside under tittelen «Det norske forsvaret 18.883 soldater, IS 30.000 fremmedkrigere» (tok det litt på husken da selve artikkeltittelen er annerledes enn tittelen som lå på forsiden).

    Husker jeg reagerte på en fremstilling der journalisten setter det norske forsvaret opp mot «fremmedkrigere» som en enhetlig gruppe/hær, for hva er det egentlig NRK forsøker å formidle ved en slik sammenligning? At Norge kan forvente seg en IS-invasjon av 30.000 soldater i nærmeste fremtid?

    For det første er dette uærlig fordi det hinter til en tenkt situasjon som er helt urealistisk, og for det andre er det spekulativt fordi den kunstige sammenligningen ikke har annet formål enn å skape frykt ved å dingle det populære IS-spøkelset foran nesa på leseren.

    Gå gjerne i dere selv hvis temaet er spekulative titler, Nrk.

    Svar på denne kommentaren

  15. vg er laget av en gjeng med tullinger. Har ikke vært inne på vg.no på mange år. Kommer ikke til å gjøre det i nærmeste fremtid heller.

    Jeg holder meg til gode og kvalitetsnyheter fra NRK, Dagbladet, Side3 og sol.no.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Rasmus)

      VG er laget av en gjeng med bra folk. Jeg kjenner langt fra alle, men har til gode å møte én eneste tulling derfra.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjell)

      Dersom du tenker det er en presis oppsummering har du enten hoppet over relativt mye av artikkelen eller jeg har skrevet svært dårlig.

      Intensjonen var at leseren skulle lære ett og annet om hvordan journalistikk av og til lages og bli en mer kritisk leser.

      Som jeg skriver i saken: Jeg vil gjerne at NRK diskuteres, men aldri med annet enn ryddig og godt håndverk.

    • Jeg er kritisk til dere i Nrk, syns det dere kommer med jevnt over er elendig. Dere er ekstremt venstresidevennlige, hater åpenlyst enhver i f.eks Frp for ikke å snakke om hvis man er innvandringsmotstander.
      Det du kom med i denne saken var ren propaganda hvor du er fly forbannet over at noen kan være mot eller synrs lisensen er høy.
      Og Nrk gjør feil, i bøtter og spann, men innrømmer det aldri og er totalt uten evner til å beklage selv groteske feil. Har ingen probldm med å si at jeg forakter Nrk

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjell)

      Det står deg selvsagt fritt å forakte NRK. Og jeg vet at det gjøres feil også her, selv om «bøtter og spann» kanskje er litt overdrevet.

      Jeg mener du bør være kritisk til NRK – akkurat slik du bør være kritisk mot alle øvrige medier (eller for den del folk du kjenner, folk du støter på gaten eller i kommentarfelt). Alle gjør feil innimellom, som regel uten overlegg, vil jeg tro. Heldigvis er nok mesteparten av det du blir servert i norske media god fisk. Det å pirke litt i murpussen på det man leser er likevel en god vane – ihvertfall så lenge man ikke sklir over i å se konspirasjoner overalt.

      Men jeg er fortsatt usikker på om du har lest / forstått saken du kommenterer under, for jeg kjenner meg ikke særlig godt igjen i din analyse av teksten eller mine intensjoner.

    • I alle politiske saker, spesielt de virkelige merkesakene for venstresiden, er Nrk den siste jeg ser på. For det er ingen jeg der er i nærheten av å ha mindre tiltro til. Og der handler det ikke om menneskelige feil, som alle gjør og som det må være litt tom, for men bevisst propaganda for venstresiden. For å få jobb i Nrk, og ha noe som helst med politikk å gjøre, må man være 100% uenig med og kritisk til alle borgerlig side kommer, og tilsvarende ukritisk til alt venstresiden kommer med. Er ikke uten grunn at venstresiden økte lisensen mye mer enn hva alle andre ble tilgodesett med. Det er betaling for utført arbeid

    • Anonym (svar til Kjell)

      Uenig. NRK har i mange, mange år nå pøst på med stoff om terror og muslimer, hver eneste bidige dag. Dette er, eller var, typisk høyrevridde saker. Jeg har selv måttet bite i meg en del ukomfortable sannheter på grunn av dette fokuset, noe jeg i dag er takknemlig for.

      Hvis du teller etter: Hvor mange terrorsaker har de i forhold til antall klimasaker, etter din beregning? Og hvor ofte skriver de om planøkonomi og om hvor ordnede forhold det var i Øst-Tyskland?

  16. Jeg er for at NRK skal fortsette å være statsfinansiert, men må si meg enig i at NRK lisensen er et problem. Jeg skjønner at de som jobber i NRK kan ta dette personlig. Men det handler ikke om at dere ikke gjør en god jobb, det handler om at lisensen er en usosial avgift, som rammer de som har minst å rutte med på en slik måte at de ikke har råd til å ha TV, og siden de ofte ikke har råd til å ha internett heller, så blir disse ekskludert fra å kunne følge med på nyheter og annet som skjer i samfunnet på lik linje med andre. I tillegg er det sånn at hvis du ikke betaler så blir du trukket i lønn, eller trygd, og her skiller NRK avgiften seg fra Strøm, telefon osv. Det er bare årsavgiften på bil som føyer seg inn i «rekken» sammen med TV-Lisensen om å trekke folk direkte. Folk som er så uheldige å ha havnet i NAV systemet har ikke råd til 2700 kr i året, og heller ikke 1300 eller hva det er i halvåret. De som sitter med minst å leve for har ca 5200 kr mnd som skal dekke mat, transport, klær, legebesøk, medisiner, telefon, og uforutsette utgifter. Det går egentlig ikke rundt uansett hvor flink du er, til å være forsiktig og sparsommelig. Det er alt for mange uforutsette utgifter, og hver og en av dem er som et isfjell som legger seg over økonomien. Skal du ut med 1300 kr så sitter du igjen med 3900 kr å leve for en hel måned. Det går ikke! Og dette er med på å ekskludere fattige folk ytterligere… De har i utgangspunktet ikke råd til fritidsaktiviteter, eller å besøke venner og familie som ikke bor i nabohuset, de har ikke råd til å spise eller drikke ute, og så skal de ikke ha råd til å se på TV heller?

    Dette er veldig usosialt! For folk som tjener 500 000 kr, eller over en million i året så er lisensen en dråpe i havet, og de burde ikke ha problemer med å betale den, så fremt de ikke sitter med lån opp til ørene og lever fulstendig over evne…

    Men TV lisensen fungerer som en usosial skatt som kun går utover de fattige. Det vil si ca 20 – 30% av befolkningen… Inkludert minstepensjonister. Men de er av en generasjon som heller sulter i hjel, enn å ikke betale for seg… Så de klager ikke. eller det vil si, jeg har en tante på 87 som er lei seg fordi det ikke sendes noe hun liker lenger. Hun interesserer seg ikke for talk shows. Hun vil ha gamle filmer og serier. Hun elsker Heartbeat, og Derrek, og lignende krim og mysterier. hun er åpen for nyere filmer også, men liker ikke skal vi danse, og talk shows. Hun syns det er urettferdig at hun og flere gamle må betale, når det ikke sendes mer som passer for dem. Særlig på dagtid. Hun mener at NRK må jo ha et arkiv av gamle serier og filmer som dere forlengst har fått alle rettighetene til, og som det derfor ikke burde koste noe ekstra å sende på dagtid feks. Men hun syns kveldene kan bli vel så lange, siden hun ikke kommer seg ut noe særlig på grunn av helsa, så send gjerne mer av sånt på kvelden også! Jeg er forsåvidt enig!! Selv om jeg er i 30 årene…

    Så min løsning er at NRK bevilges mer penger på statsbudsjettet, og at TV-lisensesn derfor kan fjernes. Eller i alle fall reduseres til to ganger 300 kr i året. Dette vil også merkes for de fattigste, men er overkommelig, og gir flere råd til å ha tv… Så vinn, vinn, altså. Større publikum, og fremdeles en grei inntekt. Med større publikum har man også mer å slå i bordet med for å kreve mer fra statsbudsjettet. Staten vil uansett få inn pengene i form av moms på økt frbruk av mat, klær og medisiner mm.

    Svar på denne kommentaren

    • Øystein Bentzen (svar til E. A.)

      Statsfinansierte medier passer best for Putin. Vi er til daglig vitne til regjeringas omprioriteringer, og ingen instans kan i 2015 føle seg trygg på å ikke bli nedlagt av Siv Jensen & Co. Hadde NRK vært en utgiftspost på Siv Jensens budsjett hadde halve staben forlengst vært registrert hos NAV. FrP hater den frie og kritiske pressen så til de grader at en av ministrene nylig produserte en godt kjent og famøs propagandavideo. NRK-lisensen er ikke en fullkommen løsning, men det finnes likevel ingen løsning som er bedre.

    • NRK er allerede statsfinansiert, de overlever ikke utelukkende av lisensen. Siv Jensen er ikke problemet. Det var ikke bedre under de rødgrønne. de la opp til disse handelsavtalene osv. som jeg regner med er det du anntyder her.Siv & Co fortsetter bare å lede Norge AS videre i samme spor som AP la opp til.
      Norge er et AS så lenge vi har satt middlene våre i et fond…, i stedet for gullbarer… Og det vil vi være uavhengig av politisk farge, helt til noen velger å selge alle aksjene og heller kjøpe gullbarer….

      Når dette er sagt så er i alle fall ikke Ap noen større fan av en fri og uavhengig presse. De kjøpte i sin 8 årsperiode opp store deler av pressen, og effekten var nærmest umiddelbar… Den 4. statsmakt er desverre død. Vi har fått den 2. næringlivssmakt i stedet for… Kjøp mer, tenk mindre…. Noen hevder sågar at vi går under om vi ikke fortsetter å øke forbruket betraktelig….
      Jeg kan ikke si meg enig! En fortsatt rovdrift på natur, folk og ressurser, samt forurensingen som følger med, er ikke bærekraftig, selv om enkelte firmaer har blitt vandt til å ha et visst overskudd i året… Vi kan ikke ta hensyn til dem, og de har uansett råd til å invistere i annet hvis de vil… Vi som forbrukere derimot… Og alle som bor på denne kula, inkludert rikingene, trenger ren mat og frisk luft og vann…
      Og det gjelder uavhengig om du tror på en glaobal oppvarming eller ikke. Forurensing og rovdrift er forurensing og rovdrift, det er ikke til å komme unna.

      Men, tilbake til tv-lisensen, så er det mange løsninger som er bedre. Vi trenger en fri og så uavhengig TV og nyhetskanal som mulg, selv om ingen klarer å være helt nøytrale… Jeg vil påstå at Berluskoni er et styggere eksempel på «statseid» TV enn Putin, men han var i det minste ærlig om det at han eide alle RAi- kanalene og bestemmte inholdet. NRK har i alle fall tilsynelatende fortsatt mer frihet til å være kreativ og til å belyse saker. Våre politikere har det litt for travelt til å bestemme programmplanen, og inholdet i nyhetene. De kan sikkert begrense det litt ved å forby enktelte tema?? Men likevel. Poenget er at vi som folk ikke har noe større inflytelse over NRK pr. i dag uansett. Så om vi skal ha en tvungen ekstra skatt i form av tv-lisens, eller om dette bakes inn i statsbudsjettet går nesten ut på ett, bortsett fra at den i dag er veldig usosial og rammer de som har minst, mens det erfares som lommerusk for de som har mye… Så vil vi kanskje få en mer rettferdig løsning hvis det bakes inn i statsbudsjettet?? Eller vi betaler en mindre sum på GET, ( øh, og alle de andre selskapene som tilbyr TV løsninger ) abonementet?? Men dagens 2800 kr ligger allerede langt over smertegrensen til de fattigste.

    • Øystein Bentzen (svar til E. A.)

      235 kr måneden tror jeg så godt som alle i det norske samfunnet klarer, iallefall de som har råd til å kjøpe seg en tv og abonnere på div kanalpakker hos kabelselskapene. Jeg betaler forøvrig 200 kr for å abonnere på den digitale versjonen av min lokalavis. NRKs tilbud er henimot enormt i sammenlikning.

    • Men poenget er jo at jeg må betale for et tilbud jeg overhodet ikke er interessert i. Ser aldri på propagandakanalen Nrk lenger, men må like fullt være med å betale for noe jeg anser som søppel. Jeg hater det

    • Øystein Bentzen (svar til Kjell)

      Jeg betaler for sykehus, og har gjort det i mange år. Jeg er der nesten aldri, men synes det er kjekt at det er der for andre.

      NRK-lisensen er ikke en avgift for å se på NRK, men et stortingsvedtatt spleiselag for at også Norge skal ha en fri og uavhengig allmennkringkaster. Det samme stortinget har også pålagt NRK tunge forpliktelser som ingen andre medier har. Takket være lisensen er det marked for flere norske kanaler som f.eks. TV2. Skulle NRK finansieres med reklame ville TV2 knekke ryggen før de fikk lagd så mye som én episode med Hotell Cesar.

  17. Halfdan Andestad

    Fei for egen dør! Klikket akkurat på en artikkel på NRK.no som sa «reklamen kan gjøre uopprettelig skade» artikkelen var kritisk til VG’s bruk av reklame på sine sider. Ingenting i selve artikkelen kunne forsvare overskriften. Slutt å krige på artikkelplass. Hvis noen lurer, så har jeg ingen interesse av å sette VG i et positivt lys.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Halfdan Andestad)

      Hvis du tenker på denne saken opplever jeg det som et direkte sitat fra Kjersti Løken Stavrum, leder av presseforbundet?

      Jeg mener det er stor forskjell på å sitere en fagperson som sier «etellerannet KAN…» innenfor eget fagfelt og en sak som sier «undersøkelse sier [påstand revet ut av luften]» og deretter bygger videre på dette falske fundamentet.

      Men om jeg misforstår hva du mener, utdyp gjerne. Jeg er (som nevnt i artikkelen) opptatt av at diskusjon foregår på ryddige premisser, enten det gjelder NRK eller andre medier.

  18. Ønsker ikke gå inn i hele lisensdebatten. Annet enn at dagens lisensordning kan se urettferdig ut fordi den fungerer som en slags koppskatt.

    Ville bare si at PFU neppe hadde svart på denne klagen, hvis forfatter faktisk hadde sendt den. Det er for mange ledd mellom klager og sak til at han kan hevde å være personlig berørt.

    Er en personlig berørt kan det derimot godt tenkes de ser på klagen til selv de mest ynkelige klagerne. PFU satte jo nylig av tid for å behandle en sketsj (uten snev av journalisme) i et underholdningsprogram, fordi en «samfunnsdebattant» og trimdronning følte seg ille berørt.

    Men denne saken ville de neppe rørt.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ove)

      Altså at de ikke behandler brudd på det etiske regelverket medmindre det er et identifiserbart «offer» (eller en som handler på vegne av vedk) som innmelder? Det visste jeg faktisk ikke!

    • Slik jeg forstår det er det visst bare generalsekretæren som kan ta opp prinsippielle spørsmål.

      presse.no/pfu/slik-klager-du-til-pfu/hvor-sender-du-klagen/

      Jeg sendte en prinsippiell klage på NRK for serien «På Bortebane», fordi jeg synes NRK brøt mot prinsippet om redaksjonell integritet. De gir gjennom 3 programmer en (og bare en) aktiv stortingspolitiker taletid som Norges stemme i utlandet.

      Jeg fikk ikke en gang svar på om de hadde mottatt klagen min. Havnet sikkert i søppelkassen like fort som de fikk den.

      Det er en grunn til at Skavlan måtte møte opp i Kringkastingsrådet og ikke PFU, for å si det sånn.

      Men det avhenger nok også litt på hvem som sender klagen. Jeg er som sagt fremdeles imponert over at Kvinnefronten fikk PFU til å behandle en klage på et humorinnslag som overhode ikke handlet om journalisme.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ove)

      Ja. Hvis ikke man kan få det til under referatsakbestemmelsen, da. Men da må man opplyse om dette, ser det ut som.

    • Jeg har kanskje skutt litt fra hofta her. Ble litt nysgjerrig på hvorfor jeg aldri fikk svar fra PFU. Så jeg sendte en forespørsel, og de påstår de aldri mottok noen klage fra meg. Noe som er usant, men kan jo hende de hadde en teknisk feil på sin side.

      Så nå har sekretariatet behandlet klagen. Resultatet blir jo det samme, de foreslo å forkaste klagen min.

      Men det viser seg at en kanskje kan klage selv om en ikke er personlig involvert i saken.

      Måtte visst korrigere meg selv her.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjell)

      Det er som Bentzen sier… du har fått rikelig plass til å uttrykke følelsene dine allerede, og har blitt bedt om å belegge påstander uten å gjøre det. Dine siste, slettede kommentarer har ikke bragt noen nye momenter eller bidratt i den intelligente meningsutvekslingen vi etterstreber på NRKbeta – de har ikke fylt på med annet enn ufokusert misnøye.

      Du er selvsagt i din fulle rett til å hate NRK, være misfornøyd med lisensen eller å tillegge andre motiver, men på et punkt må du lage deg din egen blogg for dette – NRKbetas kommentarfelt er ikke ditt hvite lerret.

      Du kan lese mer om kommentarprinsippene våre her: Om NRKbetas kommentarfelt

Legg igjen en kommentar til digi_owl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.