nrk.no

Slik vekket NRK publikums vrede på 1960-tallet

Kategori: NRK


Det er fascinerende å se hvordan folkelig irritasjon over NRK så ut pre-internett. En kollega har delt noen brev med NRKbeta som vi synes det er for gæli å ikke dele videre med dere, femti år etter at brevene ble sendt.

Njål i en høystakk

Kollega Njål Engesæth – kanskje mest kjent som Lisenskontrolløren fra TV – har i researchen til sine programmer kommet over de vidunderligste ting i NRKs ulike arkiver. En dag han romsterte rundt i papirarkivet, kom han over en samling brev sendt til daværende Kringkastingssjef Ustvedt.

Forbannet være du og ditt Fjernsynsteater!

Forbannet være du og ditt fjernsynsteater

På vegne av vanvittig mange:

At folk mener noe om sin rikskringkaster, har åpenbart pågått en stund. I våre dager er folk stort sett ganske blide (for tiden sier rundt 75% at de synes de får valuta for lisensen). Men det er selvsagt ikke slik at alle liker alt, og i perioder av NRKs historie har bølgene gått riktig høyt.

Fjernsynsteatret

I 1964 hadde NRK drevet med regulære TV-sendinger i fire år. Og nyskapningen Fjernsynsteatret (som ble drevet som et eget teater) vakte oppstuss. Kringkastingssjef Ustvedt hadde to år bak seg i stolen. Ved tiltredelsen hadde han tenkt seg at kunstneriske program (som fjernsynsteater) skulle stimulere publikum og gi dem impulser. Og at man derfor skulle legge bort mye av den tradisjonelle hensynsfullheten som preget NRK når det gjaldt disse programmene.

«Aktiv kamp mot en rekke fordommer og tabuforestillinger» var noe han ville virke for som kringkastingssjef, lovet han før tiltredelsen, forteller Hans Fredrik Dahl på side 353 i bind 2 av sin vidunderlige NRK-historie; Over til Oslo: NRK som monopol 1945-1981

Ufyselig

Forestillingen som virkelig fikk begeret til å flyte over, var Harold Pinters Elskeren, som fjernsynsteatret sendte i oktober 1964.

Hvor i all verden ligger verdien i å vise slike utsøkt forskrudde mennesker? Selv fant jeg stykket bare ufyselig og utrivelig.

Professor i religionsfilosofi og etikk Johan B Hygen

GIF fra Elskeren av Harold Pinter, NRK 1964

De Som Lider I Stillhet

Bygg opp-aksjonen samlet inn 129 000 underskrifter på et opprop som tok avstand fra forestillinger som dette. På den ene siden sto disse underskriverne, professor Hygen og fru Liss Holck – talerør for de syke og svake, «de som lider i stillhet», som Dahl skriver i boken.

I motsatt hjørne finner vi bl.a. Kringkastingssjef Ustvedt, forfatter og dramatiker Johan Borgen (som oversatte og dramatiserte flere ting for fjernsynsteatret), «det kulturelle venstre» anført av Dagbladet og tilhenger av samtidsdrama, hr Teatersjef Brinchmann. Sistnevnte ser jo nesten ut som han kunne passert som teatersjef på vei opp og frem også i vår tid:

Arild Brinchmann - Faksimile fra Over til Oslo : NRK som monopol 1945-1981 via bokhylla.no
Arild Brinchmann – Faksimile fra Over til Oslo : NRK som monopol 1945-1981 via bokhylla.no

Hva var så dette skrekkelige?

Nå undrer du sikkert – som oss – på hva som var så anstøtelig dengang. Heldigvis finnes det bevart i arkivet – her kan du selv se hva som skapte slike enorme bølger den gang; NRKbeta bringer deg Elskeren av Harold Pinter:

Elskeren av Harold Pinter, skjermskudd

Vi kan trygt garantere en god popcorn-opplevelse.

Men, tilbake til 1960-tallet:

Folkelig protest

Selvsagt er det også dem som vil bidra mer enn bare å skrive under på en liste. Under finner du et skjønnsomt utvalg utdrag av brev fra arkivet. Det er gått noen år, så vi skal ikke banne på at Elskeren er eneste foranledning for brevskriverne, men enten det ene eller det annet ligger bak; misnøyen fremstår som relativt autentisk:

Det er et under at de som var unge i 1965 (de er rundt 70 år nå) levde opp når betingelsene var slik:

Usikkerhet forvirring og sex

Innsendt bidrag fra en Aune Sand-forløper

Bidrag fra lytter

Dette er selvsagt også en mulig teori:

Alfabet-teorier

Han skal komme tilbake for å dømme levende og døde = 41 = 5 = E … fra A til Å. Fra Å til A i det norske er lik X … eller E fra Z i det italienske (blir) S. 1 del fransk … alfabet blir 5 på den siste eller Z en S. Z i det spanske … den 24 og siste.

Håper de tolererer dette Herr Ustvedt … til å forsvare mitt livssyn og idealisme…

En hyllest til Det Normale og råd om yrkesvalg

Når de er blitt skomaker

Vitenskapen tar feil. Feil feil feil.

Evolusjonslæren er bunn falsk

Kringkastingssjef Ustvedt, Skam Dem

Skam Dem

35 kommentarer

    • Jon Aarheim (svar til Anders Hofseth)

      Når du er inne på det med nettkommentarer og nettroll; Man bør ikke komme ikke utenom spalten «summetonen» i gamle ærverdige Bergens Arbeiderblad (nå Bergensavisen) på 90-tallet. Spalten bestod av leserinnlegg basert på kommentarer som var ringt inn til en telefonsvarer i redaksjonen. Innleggene stod på trykk dagen etterpå, stort sett anonymt. Kommentarenes kvalitet kan i stor grad sammenlignes med kommentarfeltet til dagens nettaviser, selv om de innleggene hadde gått gjennom redaksjonell vurdering.

    • digi_owl (svar til navn)

      En kan muligens undres om ikke det vi ser som troll i dag, var noe som ble liggende igjen på redaktørbordet når siden for leserinnlegg skulle fylles.

      Med andre ord, troll har eksistert til all tid. Men i dag får dem slippe til ufiltrert og uredigert.

    • Skal ta en prat med arkivet til uken!

      Det som var viktig for meg (selv om det er gått 50 år) var å få skrapt vekk ting som kunne identifisere avsendere. Endel av de andre brevene jeg fikk fra Njål var litt vanskeligere å beskjære til anonymitet. Men skal høre med en god kollega i dokumentarkivet om de har mer juice.

  1. Tydelig at NRK TV kom litt for brått på den norske folkesjela – selv om de allerede var i gang med farge-TV i USA da vi fikk våre første flimrende svart/hvitt bilder over skjermen.

    Kommentarene er i dag selvsagt fornøyelig lesning – og jeg er sikker på at det finnes uttallige flere i arkivet (hva gjør det om noen kjenner seg igjen, fram med dem, selv om offentlighetsloven ikke var trådt i kraft på den tiden) – vi ser fram til dem – god historieundervisning, spør du meg.

    Svar på denne kommentaren

  2. Dette var datidens fundamentalister – de og de alene hadde svarene på alle spørsmål. Men deres autoritet ble truet av de nye mediene. Enda så sent som i slutten av 1960-årene var selv radio en innretning som enkelte «rettroende» mente kunne sende folk rett i fortapelsen. Da min bestemor flyttet til en omsorgsbolig i en alder av 75 år, gav jeg henne et radioapparat, noe som boligen slett ikke var utstyrt med. Jeg kunne konstatere at hun hadde stor glede av radioen. Da hun noen år senere døde, møtte det ved begravelsen opp en representant for menigheten (læstadianerne) og som der og da sterkt klandret oss familien for å ha gitt henne dette syndens apparat, som nå kanskje stengte «hennes vei til himmelen.»

    Svar på denne kommentaren

    • La oss håpe hun ikke hadde mottatt potteplanter eller hadde gardiner heller. Isåfall ligger man ihvertfall dårligere an.
      Lars levi reddet sikkert mange fra drukkenskapen i tidligere tider, men hans disipler fant på mye rart i ettertid.

  3. Morsomt å lese superlativene .. Imidlertid kan jeg ikke huske at NRK ble kritisert for fjernsynsteateret , tvert om, var det populært. Verre var det å lese «Sangen om den røde Rubin » som ble lest høyt i smug. Slutten av sekstitallet var «flower power » bevegelsen i full gang og i så måte var nok fjernsynsteateret en motvekt til samfunnets innhuga tro på moral og syndefall. Fjernsynsteater var også populært i England ,særlig stykker av forfatteren Oscar Wilde skapte hissige diskusjoner .. Angående vitenskapelig bevist ,husker jeg skole og elever diskuterte emnet bredt ,; ekspertise kontra sunn fornuft . Konklusjonen ble ja takk, begge deler !

    Svar på denne kommentaren

    • T.H. (svar til Liv)

      «Imidlertid kan jeg ikke huske at NRK ble kritisert for fjernsynsteateret..»

      Da har du elendig hukommelse! Fjernsynsteateret var jo nærmst en parodi på seg selv – spesielt da det ble sendt finsk fjernsynsteater.

      Jeg så litt av ‘Elskeren’ som ble lag ut her, og kan bare konstatere at det er like elendig som det opplevdes på ’70-tallet. Det var mer interessant å se på pausefiskene.

    • ThorH (svar til Liv)

      På 70-tallet gikk alle møter i foreninger og lag på tirsdager, for da var det bare Fjernsynsteateret på TV. Det var sikkert ikke fulle finner med kniv som drakk vodka i bastua og bannet til hverandre hver uke, men vi folket oss ikke rundt TVen da.

  4. Brevene og postkortene som stadig strømmer inn til vaksineavdelingen på folkehelseinstituttet fra særdeles forstyrrede mennesker/vaksinemotstandere/religiøse galninger/konspirasjonsfanatikere får overstående til å blekne.

    «Crazy is what Crazy does…» Eller noe sånt…

    Svar på denne kommentaren

  5. Det blir spennende å se hva som blir ettertidens kommentarer på nåtidens tabuer. Før var de for strenge og den oppvoksende slekt klaget på en trangsynt foreldregenerasjon. Så slapp de seg løs i frihetens navn og barnevernsmyndighetene leter nå desperat etter folk som kan ta seg av ofrene, barn som er overlatt til seg selv og lider av omsorgssvikt.

    Det viser at verden ikke har blitt noe bedre alt i alt, bare annerledes. Det er opp til hver generasjon å finne balansen mellom grenser og frihet. Et godt hjerte og sundt bondevett gjør at den enkelte kan finne sin vei i mylderet av forestillinger om hva som er et godt liv.

    Lykke til!

    Svar på denne kommentaren

  6. Bra OK denne. Som min sindige farfar sa da han skrudde av lyden (radioen): Vi kan underholde oss selv vi. Noe å tenke på når 2 peroiner ikke kan sitte å snakke med hverandre på bybanen uten å bruke nettbrettet (med unntak av noen suss av og til). Ikke rart fødselsraten går ned.

    Svar på denne kommentaren

  7. Et beslektet prosjekt kunne være å lage en presentasjon av hva vi kunne vise dengang, men som er absolutt tabu nå. Bortsett fra at det ville være fullstendig tabu å vise det nå, så det går vel ikke…

    Det meste ville vel gå på det vi i dag har satt stempelet ‘barnepornografi’ på. På 1960- og 70-tallet var det ikke blitt skikkelig sommer før avisene hadde bragt bilder fra badestrender med nakne unger – hvor gamle de kunne være var litt avhengig av landsdel; de fleste steder var de under skolealder. For 5-6 år siden hadde NRK liggende ute noen historiske filmklipp under «Skole-TV», Filmavisens reportasje om hvordan folk slo seg løs fredsvåren 1945: De ungene som frydet seg fullstendig netto i fontenen på Arne Garborgs plass var definitivt i skolealder. Men dagens moral krever at det må fjernes fra arkivet; det er ikke lenger tilgjengelig.

    Mange andre aktiviteter som vi nå har «forkastet» kan det også være vanskelig å vise for moderne mennesker: Unger som ikke har det påkrevede sikkerhetsutstyr i leken, bruk av ord og betegnelser som vi i dag fordømmer, og mye annet.

    Problemet med å lage en serie om hva i arkivene vi ikke kan vise i dag er at vi ikke kan vise det i dag… Jeg kunne likevel ønske meg at en «gravende journalist» laget en reportasje-serie på det emnet. Så fikk vi heller akseptere at vi måtte sitte oppe til klokka 23:00 for å få se den!

    Svar på denne kommentaren

  8. Tale Lund Tøtdal

    Her burde det vært mulighet til å kommentere direkte mot nrk beta. Forøvrig akseptabelt at skrifttypen er like vrang, melodiene like fantastiske og at dere ikke ved (ny)-utgivelsen forsøkte å være «minutt på minutt»-kontemperære(). Forsøksvis. Enn så lenge ser jeg for meg noe med Calle Hellevang Larsen(). Men det er absolutt viktigst at vi her forsøker å forebygge, forsterke, forstrekke, etc.
    Men det er altfor gøy å se på! God helg 🙂

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg synes det er interessant å se på hva slags holdninger som florerte på 50- og 60-tallet i lys av hvordan muslimer av mange trakasseres i dag. Det har bare tatt 50 år, og grunnen er opplysning og skolegang. Jeg gjetter at flere og flere av våre nye landsmenn som har med seg barnetrua hit, vil ikke bevisst, men kanskje som ved en slags osmose, tilpasse seg sitt nye miljø og at mange vil bli «frafalnet». Jeg kjenner flere som kaller seg muslimer når de får spørsmål om religion, men likevel ikke tar religionen så høytidelig.

    Svar på denne kommentaren

  10. Bjarne Rosenkrone

    Ser at NRK har begynt å lete i sine Arkiver etter gamle brev. Jeg synes de burde ta med Søknaden Bjartmar Gjerde sendte NRK styret da han ble Kringkastingssjef. Jeg skal gjengi den ordrett her.
    Til Kringkasting styret
    Jeg søker stillingen som Kringkastingssjef

    Hilsen
    Bjartmar Gjerde

    Svar på denne kommentaren

  11. Under min tid i NRK har jeg lest en mengde slike brever. Og det er intet nytt i form og innhold idag, som for 50 år siden. Så er det også slik at jeg kjenner noen av disse sinte personlig, og det forbløffer meg at disse hyggelige menneskene kan prestere noe slikt i «prosa!. Det ulmer folkens, under de politisk korrekte frasene og dannede samtaler.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.