Som liten guttunge gledet jeg meg veldig til framtiden. I alle science-fiction-filmer og framtidsscenarier ble jeg forespeilet en framtid hvor maten vær skulle være pulverbasert, og smake minst like godt som «vanlig» mat.
Jeg har lenge vært av den oppfatning at framtiden her har feilet. Aldri før har maset om økologisk og kortreist vært større. Ikke syntetisk, langreist og pulverbasert som jeg hadde håpet.
Et søk og en bestilling på Internettet viser at vi kanskje ikke er så langt unna denne fantastiske matframtiden likevel.
I dag slår vi et slag for den virkelig langreiste og syntetiske maten.
Velkommen til NRKbetas «Internettkjøkkenet» hvor vi skal lage hamburger med pommes frites og cola.
(TL;DR: Video av prøvesmakingen.)
Bestilling og levering
Å bestille framtidsmat viste seg å være skremmende enkelt.
Et «Legg i handlekurv» hos Amazon.com, og du er i gang.
Etter et par uker dumper herligheten ned i postkassen, og du er minutter unna å kunne nyte et fullverdig langreist-måltid.
Pakken som ankom oss inneholdt et aldri så lite sirkus med ingredienser. Alt pent forpakket i poser som formelig skrek etter å bli omdannet til mat.
1. Vi starter med pommes frittes
Vi hadde bitte litt problemer med å faktisk finne ut hva som var hva av de ulike posene med pulver, da absolutt all tekst på forsendelsen var på japansk. Det var selvsagt ikke noe Google Translate ikke kunne fikse. I samme slengen fant vi ut av vi stod ovenfor et måltid som ville tilføre oss 95 kalorier. Alltid kjekt å vite. I tillegg var selvsagt også Internettet fullt av gode forklaringer som viste oss hvordan vi skulle gjøre dette og folk som hadde tatt sjansen før oss.
Når vi etter litt om og men fant ut hva som var hva av de ulike posene, var det bare å sette i gang kokkeleringen. Først ut var pommes frites.
Selve burgeren
Det å lage selve burgeren følger selvsagt samme modell. Et par poser pulver, litt vann, og man sitter igjen med et utmerket stykke kjøtt og to deler brød.
Hva er vel en god burger uten ost og ketchup. Begge deler kommer selvsagt fra Japan i pulverform, og blandes, hold på hatten, med litt vann.
Drikke
Pakken med måltidet fra Japan hadde selvsagt ikke utelatt drikken. I en liten rosa pose finner vi noe som minner mistenkelig om bruspulver. Det er vel unødvendig å nevne at dette også skal blandes med vann.
Et fullverdig langreist og syntetisk måltid.
Etter et lite kvarter med tilberedelse er vi ferdig. Det er kanskje litt i overkant av hva man kan forvente av et fast-food måltid, men her må det huskes at dette er langreist syntetisk mat. Ikke noe kortreist og økologisk tullball.
Tidligere redaktør for NRKbeta, Eirik Solheim, er en rev til å spotte matservering, og snublet tilfeldigvis forbi lokalene våre i det maten var ferdig. Som den matnerden han også er, kunne vi vel ikke bedt om bedre testpanel for framtidsmaten vår.
Slik gikk det da vi smakte på produksjonen.
Det skal også sies at langreist, syntetisk framtidsmat genererer litt emballasje.. eller søppel om du vil.
Dessert
Pakken inneholdt skuffende nok ikke dessert, men vi fikk tips om tjenesten Candyjapan.com, en slags godteri-bokklubb fra Japan.
Her kan man abonnere på godteripakker fra Japan, hvor hver eneste pakke er en forundringspakke, med godteri du garantert ikke har sett før.
PS: Amazon selger pakken vi bestilte som «DIY candy kit». Tro oss når vi sier det: Denne «maten» har like lite med «candy» å gjøre som brokkoli, så ikke basér lørdagsgodteposen på denne her.
Som forfatteren har jeg også undret meg over framtidens minimalistiske tilfang av pulver-mat i forhold til hva vi ble forespeilet i ungdomstiden, så dette var en øyeåpner. Takk for at dere tar sjansen på å prøve nye ting og således ofrer dere for fremskrittet :-).
Etter å ha lest starten av artikkelen med en blanding av vantro nysgjerrighet, undring, og et aldri så lite snev av avsky etterhvert som tilberedningen skred frem, ble jeg sittende og humre gjennom hele prøvesmakingen, og for den del i lang tid etterpå.
Jeg føler meg også trygg på at det vil være tillløp til humring hver gang jeg kommer på denne sekvensen, og det skal dere også ha takk for 🙂
Da gjenstår det vel bare at disse pulver-posene skal i 3D-printeren? 🙂
Mvh
Per Gunnar Hansø
Ærlig talt – 3D-printer blir altfor kortreist!
Neste gang dytter vi pulveret i denne: cnet.com/products/xyzprinting-food-printer/
Det ser ut som dere fikk nøyaktig det dere bestillte, et lekesett for små barn. :’D
Da jeg var smågutt – jeg tror ikke vi hadde startet på 70-tallet enda – kom det en amerikansk familie til vår lille by og bodde der noen år, og ble venner med min familie. Da min storesøster fikk som julegave fra dem et amerikansk sett «instant» kake – bare rør ut i vann og stek i ovnen – lærte meg meg at «instant» betydde noe i rentning av «et ubestemmelig pulver».
Hun fulgte oppskriften, og det ble «kake», i den lille aluminiumsforma, ti cm tversover (det var sikkert fire tommmer…) og en cm høyde. Kanskje det var fordi stykkene var knøttsmå at jeg enda husker det som fullstendig uten smak. Ihvertfall ikke noe som hadde noe med skikkelig kake å gjøre!
I de mange år siden den gang har jeg stadig gjenopplev det samme: Hurtigmat er greit én gang, kanskje andre gang, tredje gang begynner du å se deg om etter noe annet. Noen ganger blir hurtigmaten dårligere med tiden: Jeg kjøpte mange år «kyllingbrett», klare til å sette rett i ovnen fra dypfrossen tilstand. Etter noen år ble det mer og mer «kraft» – fra et 750g kyllingbrett kunne jeg helle av 2 dl væske! Så jeg ga opp det merket, skiftet til et annet med mindre vann innsprøytet for å nå angitt vekt, men det virker som om robotene som kutter opp slaktet har blitt mer og mer bevisstløse: Kjøttet er fullpakket med små beinsplinter, etter at båndsaga har kuttet vilkårklig i det dypfrosne slaktet uten hensyn til fuglens anatomil. Så nå ligger det et par hele høner i fryseren min: Jeg vil selv dele dem opp etter opptining, og har lovt meg selv å aldri mer kjøpe hurtig-kyllingbrett. Ihvertfall inntil en produsent kan garantere «Partert for hånd av kyndig slakter før frysing». Den garantien får jeg neppe.
Første gang du lager ting sjæl tar det masse tid og bekymring, enten det gjelder å preparere en kylling for steking, bake et brød eller lage en pizza. Andre gang går det betydelig lettere. Tredje gang går det helt greit, og etter det lurer du på hva i all verden som er vitsen med hurtigmat. Det hender du må vente litt lenger (f.eks. for å få skikkelig nystekt brød rett ut av ovnen), men det er praktisk talt alltid verd det!
Om en skal snakke pulver-mat så er vel Soylent det som gjelder for tiden.
soylent.com/product/powder/
Hva blir det neste? At alle hjem kan få kjøpt denne mulighet av f.eks 3D maskin. Slik at man kan få en individuell uke meny, som betyr mindre bekymringer, på hva du eter eller ikke. Kanskje får vi snart den optimal sammensatte måltid? Slik at fedme blir utryddet? Ikke meg i mot. Så lenge denne metode kan gi en bedre helse til folk flest. Kanskje utrydde mat-forskjeller globalt.
Underholdende om et forsåvidt meningsløst produkt.
Artikkelen skjemmes litt av to åpenbare feil mot slutten: «gotteri» og «basser»
Det første skrives godteri. Det andre vil de fleste skrive baser, men med apostrof får du den riktige intonasjonen, nemlig basér.
Men det er kun pirk.
Takk!
Fiksa! 🙂
NRK Beta blir mer og mer en mimrestund for hva vi trodde fremtiden skulle bli. Som kjent ble fremtiden jævlig i stedet. Og kjedelig. Og religiøs. Og overvåket. Og uten mysterier. Med sure damer i tights og biler uten farger og fotballkamper uten stemning og musikk uten pung og innvandrere fra alle verdens aller kjedeligste land overalt. Alle de festlige karene er satt på nervetabletter, og alle kunstnerne lager bare irrelevant drit.
Det positive er at det er lett å forbedre noe dårlig. Men muligens ikke med pulvermat og emojis… 🍔
Og vi gamlekara ser på en artikkel som denne som en over-modernistisk artikkel om hva framtida har blitt til…
Det gjelder i og for seg en hel masse på NRK Beta: Det handler om hva vi i dag har gjort det til.
På en måte skjønner jeg din referanse til «hva vil trodde framtiden skulle bli», men det ser du bare hvis du selv for mange år siden hadde SF-orienterte framtidsdrømmer. For de som vokser opp i dag er virkeligheten en nøktern realitet, det er slik den er!, ikke et mislykket forsøk på å realisere deres foreldres romantiske visjoner.
Jeg tilhører selv foreldre-generasjonen, og skulle vel være skuffet over at ikke våre visjoner er realisert. Men jeg vet at også mine foreldre var slik: De var svært frustrert over at deres visjoner og idealer var langt mindre vesentlige for oss enn for dem. I dag kan jeg lese bøker, se filmer osv. og si til meg selv «Dette ville far ha satt pris på» – men det er ikke mitt.
Derfor aksepterer jeg også at de som i dag er unge har sitt, noe som ikke er mitt. Det spiller ingen rolle om det vi har i dag oppfyller eller ikke oppfyller mine guttedrømmer; det er slik det er, og dagens unge får ta det videre. Det er greit for meg at NRK Beta formilder hva som i dag kan kjøpes over nettet, og vurderer det – det er en del av virkeligheten. Om vi gamlinger drømte om noe bedre er ikke noe de unge vet noe som helst om, uansett!
Høres nesten ut som du har gitt opp.
Hovedpoenget mitt er at fremtiden er ukjent, og at hva som helst fett kan skje. Ungdommene fikser ikke ditt liv – det må du gjøre selv.