nrk.no

Trekantdrama: Google slår tilbake mot Facebook og Apple

Kategorier: Internett, Nettjenester & Open Source

Trekantdrama blant teknologi-gigantene. Mediene sitter i midten

Verdens publisister står nå midt i et trekant-drama med de mektigste firmaene i Silicon Valley.

Facebook tilbyr utvalgte publisister «instant articles«, en teknologisk løsning som presenterer artikler lekrere og raskere.

Etter oppdateringen iOS9 tilbyr Apple utvalgte publisister en plass i «Apple News«, en teknologisk løsning som presenterer artikler lekrere og raskere.

I dag presenterte Google prosjektet «Accelerated Mobile Pages» (AMP), som ikke overraskende også skal presenterer artikler lekrere og raskere.

AMP-prosjektet er et initiativ som bruker åpent kildekode. Formålet er å gi publisister muligheten til å skape mobilinnhold én gang, som dermed laster umiddelbart alle andre steder.

Facebook som var først ute med løsningen, tilbyr publisister og mediehus å overgi stoffet sitt til dem, slik at de kan presentere artikler helt uten lastetid inne i appen. Manges bekymring er at mediehusene vil miste annonseinntekter (selv om Facebook nå i starten sier at de kan beholde annonseinntektene) og distribusjonsnettverket sitt.

Facebooks "Instant Articles"- funksjon
Facebooks «Instant Articles»- funksjon

I ytterste konsekvens har bekymringen vært at dette vil kunne sette det åpne og frie internett i fare, fordi stadig mer av innholdet blir stengt inne i apper og kun kommer til oss ved hjelp av algoritmer.

Essayet vi hadde på trykk skrevet av Hossein Derakshan «Det nettet vi må redde» tar opp dette, og det er anbefalt lesning.

Teknisk tilnærming

Der Facebook og Apple tilbyr artiklene inne i sine tjenester, er Googles prosjekt myntet på å løse de tekniske utfordringene som gjør at en side laster sakte på mobilen.

Apple News
Apple News

I følge Nieman Lab baserer prosjektet seg på HTML. HTML har sine styrker og svakheter, men prosjektet ønsker å kvitte seg med de som gjør at sider laster treigt.

Prosjektets tekniske leder, Malte Ubl, sier at de derfor har bestemt seg for å droppe støtten for JavaScript og script fra tredjeparter: grovt sett alt av reklame og ting som sporer bevegelsene dine rundt om på nettstedet.

Utfordringen for mediehusene er om de ønsker å sette av ressursene for å lage en separat versjon av saken med denne teknologien, hvor de ikke kan bruke sine eksisterende reklame- og måleverktøy. Google har med over 30 mediehus ved lansering, og Guardian sier følgende om prosjektet:

[Prosjektet] søker å skape en god brukeropplevelse, samtidig som det gir mer autonomi for utgivere som kan levere den gode opplevelsen og å utvikle effektiv reklame for det mobile nettet. At disse oppnås i tandem vil være avgjørende for å bygge et mer bærekraftig økosystem hvor god journalistikk kan blomstre. Vi vil gjerne se det lykkes.

Tony Danker, strategisjef i Guardian News & Media

At dette er teknologi basert på åpen kildekode er et godt tegn, og mer positivt for det frie og åpne nettet enn Facebook og Apples proprietære løsninger. Samtidig er det litt rart at Google går i bresjen for å utvikle noe som i praksis blokkerer reklame og sporing på nett – produkter de selv tjener mye penger på.

Kampen om det frie og åpne internettet (på mobilen) har såvidt begynt, og dette er et godt innspill fra Google.

Hva tror du om Googles AMP-prosjekt?

24 kommentarer

    • …det er også en fagterm du finner hos oss som snakker litt for mye om denne typen ting i arbeidstiden. I gamle dager kunne vi sagt «en avis» eller «en tv-stasjon» eller «en radiostasjon». Nå møtes plutselig alle medier overalt, og vi trenger en ny term som dekker det hele. Foreløpig har vi ikke kommet lengre enn publisist – som ganske riktig lyder litt vel direkteoversatt fra det engelske publisher.

      Kanskje kunne vi brukt «utgiver». Men det blir litt corny det også. Bedre ord mottas med takk.

    • Sitat fra artikkelen: «… samtidig som det gir mer autonomi for utgivere som kan levere …». Synes ikke det ser så corny ut 🙂

    • I følge Bokmålsordboka på nettet har vi dette ordet på norsk også og i mer norskstilet ordbruk er det faktisk ordet «skribent».

      Men jeg syntes bruken av ordet «publisist» i denne sammenhengen blir litt upresis, av to grunner

      1- en skribent er en betegnelse på en person, i motsetninge til et mediehus
      2- media er mer dekkende begrep, men jeg antar at f.eks. google ser for seg at frilansjournalister og privatpersoner kan publisere artikler med løsningen, i god internett-tradisjon og dermed blir «media» ekskluderende.

      Da kilden til artikkelen virker hentet fra engelske medier, er det sannsynlig at det er en bokstavelig oversettelse fra det engelske ordet «publicists», i så tilfelle finnes det mange alternativer tolkninger

      Et alternativ for «publisist» er den bokstavelige oversettelsen av det engelste ordet «publicist» som oftest betyr «pr-agent» (ref http://dictionary.reference.com/browse/publicist?s=t)

      Et annet alternativ er det litt mer særegne bruken av ordet som da blir «forelegger», men det kalles ofte «publisher» på engelsk, men «publicist» brukes av og til det og.

      Et tredje alternativ, som ikke kommer fra ordet «publisist», men som mer kommer fra meningen med bruken, er som nevnt «media»

    • Janne Panne (svar til Marius Arnesen)

      En publisist som det er snakk om her, er en person som filtrerer informasjon som slippes ut til media på vegne av organisasjoner, selskaper eller enkelt personer. På den måten kan man i noen tilfeller unngå ord som «trekant drama». Sikre kilder hevder å ha sett Sergey Brin og Zuckerberg i lystig lag for ikke så lenge siden….

    • Er det ikke bedre da å bruke et litt mer utvetydig ord, slik som ordet «skribent».

      Poenget mitt er at språket og ordbøker er laget for å ikke skape forvirring om betydningen når vi kommuniserer. Siden vi lever i en tid da dagligtalen vår er sterkt påvirket av amerikank, blir det lett å først og fremst tenke på den amerikanske bruken av ordet (som sett på tv eller lignende), ut i fra en bokstavelig oversettelse av ordet til norsk. Da blir det lett å blande det med det engelske ordet «publicist», som brukes annerledes enn ordet «publisist» er ment å brukes i Norge.

      «Publicist» i disse medie/hollywood-tider forbindes ofte med en pr-agent eller mediehus, ikke en skribent.

  1. Det er støtte for reklame i AMP-formatet, men med redusert frihet, på samme måte som det er med bilder og video i AMP.

    Detaljert teknisk info om prosjektet finner man på https://www.ampproject.org/ og på github-siden til prosjektet: https://github.com/ampproject/amphtml

    Interessant nok er ikke AMP så ulikt «kjerneformatet» som regjeringen.no lanserte i fjor i forbindelse med sine nye nettsider, og som vi på stortinget.no har planer om å ta i bruk ila. 2016. En nedstrippet HTML5-fil med spesifikke tilllatte elementer ment for lange, tekstlige dokumenter. Skjønt, formålet er noe annerledes for AMP.

    Svar på denne kommentaren

  2. Utrolig bra!

    Hvorfor drive og installere apper når en bare kan besøke mobile nettsider? Ja, ikke alle mobile nettsider er helt i støtet per i dag, men det er vel derfor Google lanserer AMP?

    Mobile apper er dessuten hovedsakelig Java-basert — et gammelt, overkomplisert og utdøende språk.

    Svar på denne kommentaren

    • Ola Nordbryhn (NRK) (svar til Mørk)

      Mobiltilpassede nettsider og apper har, eller kan ha hver sine bruksområder. Så langt jeg kan se er AMP best for når man gjør enkle ting, for eksempel skal lese artikler, mens apper virkelig kommer til sin rett der interaksjonene er mer kompliserte. Eksempler på dette kan være om data skal manipuleres, grensesnittet skal gjøre fancy ting, eller man har behov for sensorer eller CPU-kraft over tid.

      En del mobilapper er riktig nok skrevet i et språk som er en avart av Java, men ellers må jeg si meg uenig i den siste uttalelsen din. Både Objective-C, Swift, Android-java og C# er språk som kontinuerlig blir forbedret og utviklet, og som kjører på optimaliserte runtimes. Er det ett av dem som er døende er det vel Objective-C, men bytekoden som eksekveres er mer eller mindre identisk med tilsvarende kode skrevet i Swift.

    • Så langt jeg kan se er AMP best for når man gjør enkle ting, for eksempel skal lese artikler […]

      AMP ser ut til å bare være noe tull for å være helt ærlig. Det er ingen «åpen standard», og har heller ingenting med ytelse å gjøre. Ser mer ut som ødelagt HTML, noe Google påtvinger brukere så de kan pushe flere ads på de.

      Eksempler på dette kan være om data skal manipuleres, grensesnittet skal gjøre fancy ting, eller man har behov for sensorer eller CPU-kraft over tid.

      Mobile nettsider kan også gjøre dette. Web APIer, Local Storage, JavaScript osv. Med mobile nettsider bruker du dessuten åpne standarder, layout er langt lettere med CSS og du velger selv hvilke språk du bruker på serversiden. Pluss du kan lett pakke nettsiden inn i en mobil app via f.eks. PhoneGap.

      Det er en stor debatt dette med mobile nettsider vs. mobile apper, men majoriteten av de som argumenterer for mobile apper gjør dette fordi de må, ikke fordi de vil. F.eks. pga. arbeidsplassen.

      Både Objective-C, Swift, Android-java og C# er språk som kontinuerlig blir forbedret og utviklet, og som kjører på optimaliserte runtimes.

      Språk som er basert på Java er fortsatt Java. I tillegg kan ingen av de språkene sammenligne seg med Ruby når det kommer til enkelhet, eleganse og alle de tingene som gjør apputvikling gøy (dog Swift ikke ser så gale ut).

      Ruby on Rails vs Java – Commercial #1 of 9:
      https://youtube.com/watch?v=PQbuyKUaKFo

      En annen morsom sammenligning:
      http://programmingzen.com/images/rubybooks.gif

      Mørk

    • Ola Nordbryhn (NRK) (svar til Mørk)

      Hvorvidt det er en åpen standard eller ikke, samt hvorvidt denne standarden er god og nødvendig er en diskusjon jeg ikke kan begi meg utpå da jeg ikke enda har satt meg godt nok inn i standarden og hvordan den bør brukes. Det var derfor jeg skrev min antakelse om at det er best til enkle ting. Jeg er også fullstendig klar over at man KAN gjøre en hel del ting med mobile nettsider, men selv med all verdens optimalisering vil JS fortsatt kjøre i en browser, lengere fra jernet enn en native app.

      Java vs Ruby vs Swift vs JS? Jeg vil ikke argumentere hardt for noen av dem. Hvorfor ikke alle? Rett språk på rett plass? Ruby og Java er forøvrig omtrent like gamle, uten at dette trenger å bety så mye.

    • Christian Trengereid (svar til Ola Nordbryhn)

      Vil bare legge inn et godt ord for JavaScript – a.k.a. Internetts morsmål. JavaScript i forenket form (jQuery) er utrolig spennende og kan gjøre utrolig mye kult i tillegg til å puste liv i nettsider med interaktivitet. Må forresten ikke forvirres med Java – det er to helt forskjellige ting.

      Ruby og Swift kan jeg lite om, men vil gjerne lære mer.

      Java holder jeg meg langt unna.

    • Jørgen Østensen (svar til Mørk)

      Å kalle java utdøende er vel inkompetanse. Det har aldri vært produsert mer applikasjoner via java enn idag. Det er også det språket som vinner omtrent alle all round tester. Det er også det språket flest lærer seg og som flest anbefaler. En skal ha store evner i å plassere seg i ei boble for å kalle det døende.

      http://mashable.com/2014/01/21/learn-programming-languages/

    • Christian Trengereid (svar til Jørgen Østensen)

      Bare fordi at noe er populært betyr ikke nødvendigvis at det er bra. Se bare på Justin Bieber, Miley Cyrus, Taylor Swift, Nicki Minaj osv.

      Grunnen til at Java er så populært er fordi det kom fra en kommersiell aktør som hadde penger til å markedsføre det. Og, som konsekvens ble det tett innarbeidet i skolepensum verden over. Samme som med Linux, utrolig populært pga. markedsføring fra kommersielle aktører, men har lite å stille opp med sammenlignet med BSD-operativsystemene.


      Choose OpenBSD for your Unix needs. OpenBSD — the world’s simplest and most secure Unix-like OS. Creator of the world’s most used SSH implementation OpenSSH, the world’s most elegant firewall PF, the world’s most elegant mail server OpenSMTPD, the OpenSSL rewrite LibreSSL, and the NTP rewrite OpenNTPD. OpenBSD — the cleanest kernel, the cleanest userland and the cleanest configuration syntax.

    • bare veier inn her litt altså… for moro skyld…

      å linke til den artikkelen på mashable er jo bare til å le av.

      de lister opp 6 curly brace språk (kloner av C inklusiv C), 2 dynamiske språk, 1 rammeverk for fjortiser, og SQL (som jo er forskjellig all over avhengig av leverandør, så det man faktisk vil lære er relasjonsalgebra samt de spesifike implementasjonsdetaljer for å ikke snurpe basen sammen for hver enkelt db).

      Skulle du lissom vise til at Java er noe lurt så dra på med Tiobe eller noe tilsvarende vaffal:
      http://www.tiobe.com/index.php/content/paperinfo/tpci/index.html

      De første ti matcher jo nesten stygt det mashable mener på men …

      Jeg ville kanskje sagt «lær å programmere» og så kan man bruke det språk man vil, må, eller liker etterpå…

  3. Bra at det endelig kommer en bedre standard for nettsider som vises på mobile enheter så en slipper å laste ned en egen app bare for å få tilgang til enkelte sider.
    Jeg unngår bevist å laste ned apper som liksom skal gi meg en bedre opplevelse med reklamebanner nederst på skjermen.
    Da er det bedre å bruke den versjonen uten reklame!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.