nrk.no

Bli med bak kulissene når NRK lager radio på TV

Kategorier: NRKbeta & NRKTV

Bakom P3morgen på TV Foto: Jon Ståle Carlsen/NRKbeta

Takket være diskré tekniske løsninger, kan P3morgens programledere nesten ubemerket lage TV samtidig som de er på lufta. Her kan du lese hvordan NRKs teknologi for å lage radio på TV har blitt skapt.

Denne saken starter med et historisk tilbakeblikk på hvordan NRK har utviklet «radio på TV», men hvis du vil hoppe rett til de tekniske detaljene rundt 2015-produksjonen av P3morgen på TV, klikker du her.

P3morgen startet i 2015 med faste TV-sendinger på radio, men «Radio på TV» er ikke nytt her i NRK. Jon Ståle Carlsen i NRKbeta er prosjektleder for oppstarten av P3morgen på TV, som vi skal få se mye av i denne saken. Han har vært sentral i utviklingen av NRKs teknologiske løsninger og kjenner slike produksjoner godt. Før han tar oss med bakom den tekniske riggen i P3morgen, gir han en guidet tur innom NRKs arkiv. Den starter i 1998.

Borders Separators.001

XLTV (1998)

XL på TV, ble en enda større suksess enn på radioprogrammet. TV-programmet var en ukentlig oppsummering på 24 minutter. Det ble skutt på to løse DV-kameraer, og klippet sammen på Avid. Dette er fra det aller første programmet som ble produsert:

Det store spørsmålet ble om TV-satsingen ble en hemsko for radioprogrammet. Klippet under er fra aller siste sending og sesongen etter var redaksjonen flyttet til TV, hvor de laget programmet TvTv, som ikke ble en like stor suksess.

Loop (2003)

Loop var et pilotprosjekt i P3 fra 2003 hvor man så på muligheten for å lage en web-TV kanal basert på eksisterende innhold fra radiomiljøet i P3.

– Der testet vi blant annet å lage automatiserte animasjonerer basert radioinnhold. Animasjon basert på lydtrykk i radiolyden ble gjort i Adobe After Effects, sier Carlsen.

Totalt ble 15 episoder av «Mannen med ljåen» generert på denne måten. Animasjonen av figurene ble styrt av lydtrykk og klippingen mellom dem ble utløst avhengig av hvem som snakket.

Basert på dette tankesettet laget vi i NRKBeta i ettertid den første prototypen på en stemmestyrt bildemiks. Den fungerte strålende, men skulle bli liggende en god stund i en skuff i påvente av et passende prosjekt, forteller Carlsen.

20 spørsmål (2006)

20 spørsmål har blitt sendt på radio fra 1947. Første avfilming av radiosendingene var i 2006 og programmet ble produsert i TV-studio fra 2009. Det går fortsatt på både radio og TV. Sistnevnte produseres med konvensjonell flerkamera og konseptet har gradvis gått mer og mer over på Tv’ens premisser med publikum, TV-mikrofoner, dekor og sminke.

20 Spørsmål på NRK1, her med Knut Borge
20 Spørsmål på NRK1, her med Knut Borge

PopQuiz hadde også en TV-versjon en periode – og motsatt, fra radio til TV, går lyden fra Dagsrevyen i samsending med NRK1 på radiokanalen NRK Alltid nyheter hver dag.

Dagsnytt Atten (2007)

Dagsnytt Atten har gått på radio fra 1992 og TV fra 2007. Formatet er 59 minutter direktesending, mandag til fredag. Opptaket går kun i et enkelt radiostudio med fjernstyrte kameraer. TV-transmisjonen påvirker dermed i liten grad innholdet. Programmet har opplevd stor suksess og når i overkant av 50.000 lyttere daglig. På TV er tallet rundt 210.000.

Det er altså fire ganger så mange som ser «radioprogrammet» Dagsnytt Atten på TV som på radio.

Radioresepsjonen på Hovefestivalen (2008)

Bjarte Tjøstheim fra Radioresepsjonen i anledning Hovefestivalen 2008
Bjarte Tjøstheim fra Radioresepsjonen i anledning Hovefestivalen 2008

– I 2008 skulle Radioresepsjonen ha liveshow fra Hovefestivalen. Vi eksperimenterte med produserte flerkamera med DV-kameraer og aviklet musikkvideoer via programmet Digas-video under musikken, sier Carlsen.

P3Morgen første gang (2008)

Høsten 2008 ble samme flerkamerarigg brukt i en pilot med «gamle P3Morgen». Idéen var å lage direktesendt frokost-TV for unge, i samsending med radioprogrammet.

Men: Prosjektet strandet fordi redaksjonen ønsket fult fokus på radio, noe som har vært en gjenganger i disse prosjektene. En av de mest sentrale utfordringene å løse har derfor vært å lage TV, uten at de som er involvert har noe særlig med det å gjøre.

Nitimen (2013)

I 2013 ble det satt i gang en flermedial satsning i underholdningsavdelingen. Utredninger av hva som skulle til for å kunne streame Nitimen, Herreavdelingen, Popquiz etc. på nett i samsending med radio ble gjennomført. NRK oppgraderte flerkamerariggen til HD, og blåste støv av den stemmestyrte bildemiksen.

Her testes systemet hos Nitimen i mai 2013. Et totalkamera var montert i studio sammen med et kamera på hver av mikrofonene på bordet. Bildemiksen klipper automatisk mellom disse.

Teknologien fungerte, men det ble bestemt at P3 skulle være testplattform for gjennomføring.

– Vi gjorde det for å se hvilket utstyr og studioer som var best egnet, for å vurdere om det var et publikumsbehov og på hvilke plattformer vi skulle publisere: TV, nett, mobil etc, sier Rune Lind, redaksjonssjef i NRK Underholdning.

– Dette ser vi resultatet av nå, med tanke på P3morgen, sier Lind.

Kveldsåpent fra Sommerbåten (2013)

MS Sjøkurs, tidligere hurtigruteskipet Ragnvald Jarl, seiler langs kysten med NRK om bord. Foto: Sindre Skrede
MS Sjøkurs, tidligere hurtigruteskipet Ragnvald Jarl, seiler langs kysten med NRK om bord. Foto: Sindre Skrede

Samme sommer var det avreise for NRKs sommerbåt første gang, og om bord skulle det være et radiostudio. Der skulle blant annet Kveldsåpent sende fra, og de ønsket å prøve ut strømming til nett. Systemet ble installert ombord, og var med i de 8 ukene turen varte.

P3-aksjonen 2014

Radioteknisk ansvarlig om bord i sommerbåten var Kristoffer Løkke-Sørensen. Han jobber til daglig jobber på NRKs kontor på Tyholt i Trondheim og tok med seg erfaringen med systemet tilbake dit. Da NRK skulle arrangere P3-aksjonen 2014, med 100 timer live streaming fra torget i Trondheim, ble systemet rigget opp igjen, forteller Carlsen.

Programlederne for P3-Aksjonen, var blant andre Ronny og Silje i P3morgen. Et halvt år tidligere hadde de laget en TV-pilotsending for P3morgen. Det endte også med for mye fokus på TV-produksjonen. Fotografer i studio og mye lys ble forstyrrende. Da fokuset på radio gikk ned, forsvant også mye av lysten til å prioritere TV. Piloten bærer også preg av mye visuell støy i bildene:

En ny start i nytt studio

P3morgen har daglig 250.000-300.000 lyttere og treffer bredt i aldersgruppen 18-30, en målgruppe NRK ikke når så mange andre steder. Derfor ble det besluttet å prøve ut en satsning på TV også. Målet var daglige sendinger på 29 minutter, mandag til fredag. Totalt i 196 sendinger i 2015.

Silje, Markus og Ronny i P3morgen. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Silje, Markus og Ronny i P3morgen. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

– Oppgaven var å eksperimentere og finne formen på formatet, sier Carlsen som altså er prosjektleder for oppstarten av programmet.

For å knekke koden, ble den viktigste oppgaven for de som skulle lage P3morgen på TV å la programlederne fokusere 100 % på å lage god radio.

Deretter skulle man lage så gode bilder som mulig, uten å påvirke radioprogrammet.

Det førte til følgende smørbrødliste:

  • Ubetjente kameraer
  • Ingen videomonitorer
  • Lite lys

Teknisk ble radiostudioet tilpasset visuelt. For å slippe å justere eksempelvis blender, ble det satt inn rullgardiner, fast lavenergilys og softboxer. Alt for å holde bakgrunnen mørk og programlederne lyse.

Det ble ryddet i skjermer og stativer, slik at de som er i studioet får se ansiktene til hverandre godt. Studioplanen ser slik ut, med TV-produksjon separat fra radiostudio:

Plan for studio og regi
Plan for studio og regi

Kameraene

GoPro-kameraene som vi har benyttet i lignende produksjoner tidligere (Nitimen, P3morgen og P3aksjonen) ble byttet ut med 7stk Marshall CV500-MB-2. Det er egentlig overvåkingskameraer, men de har gode muligheter for justering, forteller Carlsen.

Marshall CV500-M2-kameraet.
Marshall CV500-M2-kameraet.

Det kjører 1080i50 via HD-SDI, har utskiftbar optikk og fjernstyres via RS-485. Oppsettet i studio er fem «personkameraer» festet på mikrofonarm, et totalkamera, samt et løst illustrasjonskamera på bordet.

Meny med instillinger fra Marshall-kameraet
Meny med instillinger fra Marshall-kameraet

Som du ser – eller kanskje ikke ser – på bildet er kameraene svært diskré i studio:

Kamera montert på mikrofonarm
Kamera montert på mikrofonarm

Kamerafestene kom til verden i NRKbetas egen 3D-printer.

Kamerafeste til P3morgen på TV. Modell: Jon Ståle Carlsen
Kamerafeste til P3morgen på TV. Modell: Jon Ståle Carlsen

– Jeg ønsket å filme programlederne når de laget radio, uten at de skulle trenge å forholde seg til kameraene, sier Carlsen.

Nærbilde av kamerafeste Foto: Jon Ståle Carlsen/NRKbeta
Nærbilde av kamerafeste Foto: Jon Ståle Carlsen/NRKbeta

– Siden radiofolk alltid snakker i mikrofonen, gjør løsningen med å feste små kameraer på mikrofonstativet at programlederne alltid er i bildet, helt uten bruk av fotografer, sier han.

For å få til dette kombinerte Carlsen en mini magic arm til en hundrelapp fra Kina. Disse delte han i to – og hadde dermed to kamerafester når han kombinerte dem med 3D-printede innfestinger på mikrofonstativene i studio.

Kameraene på stativene er så små. Helt seriøst – jeg merker ikke at det lages TV engang. Også den dempede belysningen, i motsetning til kraftig TV-lys bidrar til det.

Ronny Brede Aase, programleder i P3morgen

Mikseren

Mikseren som brukes er en ATEM 2 M/E Production Studio 4K. Den har nok innganger til å takle annen bruk av studio, som for eksempel musikkproduksjon med flere løse kamera, grafikkgenerator og VB (Videobånd = ferdige videoinnslag som spilles av under sending). Den har 20 frambuffered inputs, 2 DVE og brukes sammen med et ATEM 1 M/E Broadcast Panel.

Stort utvalg av koblingspunkter på mikseren
Stort utvalg av koblingspunkter på mikseren

image (2)

Les også: Lær mer om avansert flerkameraproduksjon

Atemp3mrg

Øvrige inn-kilder en Apple TV satt opp med Air Server for å speile innhold fra iPhone (innkomne meldinger fra Snapchat, Instagram etc), et Canon XF205 for øvrig opptak i studio og et Canon C300 for opptak ute.

Hvis det skjer ting i studio utenom bordet og rekkevidden til de ubemannede kameraene, brukes XF205-kameraet. Under låtene brukes C300 for å gi en mer filmatisk look. Dermed blir det mer dokumentarisk enn når «rødlyset» er på og opptaket går fra mikrofonene og kameraene på stativet. Dogmet er at det som går on air (fra Marshall-kameraene og XF205) er interlaced, og det som spilles inn off air (C 300) er progressivt.

Eksterne kilder
Eksterne kilder

Opptak og redigering

All lyd kommer fra radiomikseren i studio K85. Opptak av studiostikk gjøres i Softron Media Move Recorder 3 som kjører på en Mac Mini tilkoblet Isilon X-node share. Opptaksformatet er Apple ProRes422.

Backup-opptak gjøres av hele radiosendingene, og går direkte til NRKs MCR i tilfelle noe av det lokale utstyret i studio skulle svikte. Programbankopptak (Programbanken er NRKs sentrale redigerings og langrings-enhet) gjøres via linje til MCR mellom 06.00 og 09.00 på alle ukedager

Redigering av TV-sending og klipp til nett gjøres på fire iMac’er med Adobe Premiere tilkoblet Isilon X-node share og NRKs Programbank.

En regikontroll bestående av et team på fem lager TV-sendingen og sitter ved siden av studioet, og stjeler derfor minimalt med oppmerksomhet fra programlederne.

– De som lager TV-programmet er en egen gjeng som vi knapt trenger å forholde oss til under innspilling, sier Ronny Brede Aase i P3 til NRKbeta.

Mer nøyaktig ser deres arbeidsfordeling slik ut:

  • Produsent 1 og videojournalist 1 ansvar og fordeling i forbindelse med dagens sending.
  • P2 og VJ2 jobber med annet innhold til P3 og påfyll til bumperbank og lignende.
Bakom P3morgen på TV Foto: Jon Ståle Carlsen/NRKbeta
Bakom P3morgen på TV Foto: Jon Ståle Carlsen/NRKbeta

Resultatet blir seende slik ut:

Livesending

Programmet sendes vanligvis som oppsummeringssendinger i opptak, men 23. mai gikk en spesialsening live på NRK3 i forbindelse med Melodi Grand Prix. Den 4 timer lange direktesendingen hadde nærmere 400.000 seere og fikk inn rundt 4000 tweets.

Her er Ronny programleder, lydmann og VB-operatør samtidig!

Teknisk krevde livesendingen også litt ekstra utstyr.

Lynx server
Lynx server

Lynx-serveren har en fiberlinje inn og ut fra MCR. Den tar NRK1-signalet inn, det foredles hos P3morgen, og det «ferdige» produktet sendes ut på NRK3.

Riedel-boksen
Riedel-boksen

En boks for internkommuniksjon fra Riedel gir kommunikasjon til:

  • HK, FR, MCR
  • Radioprodusent
  • Radioprogramleder
  • Fotografer i studio

Samt lytting til

  • Studio prefader
  • Studio miks
  • P3
  • Mp3
  • P13
  • iMac

Spesialtilpasninger

– Så langt er dette en ganske konvensjonell rigg, sier Carlsen. – Men vi har lagt til en del funksjonalitet via egenprodusert bokser og script for å forenkle av produksjonen så mye som mulig.

Opptakskontroller og AutoCam
Opptakskontroller og AutoCam
  • AutoCam: TV-redaksjonene bruker ikke denne til daglig, men den står klar i studio til å brukes. Boksen klipper automatisk mellom personene rundt bordet i studio basert på hvem som snakker. Klipper til total om flere snakker samtidig, og tilbake til forrige kamera om en person snakker lenge.
  • Opptakskontroller Starter og stopper Softorn Movie Recorder via GPI fra rødlyset i studio, eller manuelt.

Autocam-boksen er bygget rundt en liten datamaskin, Arduinio og ser ferdig montert ut slik:

AutoCam boks med Arduinio
AutoCam boks med Arduinio

Følgende klipp fra Christine er helt automatisk styrt, man har bare trykket på knappen på AutoCam-boksen:

Arbeidsflyt

klipp Filflyt: Videre fins det et script som flytter opptak fra Softorn Movie Recorder til Isilon serveren, og navngir dem basert på tittelen på mellomstikket fra Digas (avikklingssystem for radio). Et nytt script på iMac ved producerplass flytter filen til dagens mappe på server, og importerer den i Premiere.

klipp2Grafikkgenerator: Nettside med enkle skjema for å legge data til supere, konkurranse og rulletext, som igjen starter Adobe After Effects og rendrer ny grafikk som legges på Isilon-serveren.

Nettsiden ser slik ut:

Nettside for generering av grafikk.
Nettside for generering av grafikk.

Og resultatet blir som dette:

Øvrig innhold

De to som ikke jobber med dagen sending produserer annet stoff, blandt annet mye musikk. Det ser ut sin denne videoen – og er filmet med Canon C300:

Slik lager vi altså TV med utgangspunkt i radio her i NRK. I P3morgens tilfelle er produksjonen gjort så diskret som mulig, så programlederne skal få fokusere på innholdet.

Hva tenker du om løsningenene vi har valgt?

14 kommentarer

  1. Ziggy Stardust

    MEGET interessant artikkel! Flott at dere fikk med historien!

    Elsker tekniske detaljer!

    Synes P3Morgen på tv har blitt et veldig bra produkt. Holder høy standard rent produksjonsmessig og synes også bildekvalitet er bra. Håper dette fortsetter mange år!

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Daniel

      Er det klippingen mellom kameraene du mener?
      i P3Morgen klippes det manuelt av en producer, men studioet er også utrustet med en egenprodusert AutoCam, som du blant annet ser i funksjon i klippet med Christine oppe i saken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.