nrk.no

AdBlock. Vanskelige greier.

Kategorier: Journalistikk, Kommentar & Media


Reklame er vanskelige greier. Den er ofte utrolig crappy. Men samtidig: Det er på grunn av den at massemedia dukket opp til å begynne med. Så det er problematisk å overse den. Og neste uke kommer det noen forandringer fra Apple som skrur til skruene et klikk.

Mer om det om etter dette:

Først litt om Den Norske Væremåten

Den argentinskfødte sosialantropologen Eduardo Archetti skrev engang at nordmenn ikke lar andre kjøpe kaffe til seg uten å betale tilbake med en gang. «Motytelsen kommer nesten momentant. Hvor lang tid det går mellom å gi og å få igjen er av sentral verdi, og kortsiktig bytte understrekes som positivt i Norge fordi dette oppfattes som den greieste måten å holde oversikt over hvor mye som flyter mellom mennesker.»

Jeg har det litt sånn med mediekonsumet mitt; jeg vil gjerne se (eller late som jeg ser) reklamen. Jeg vet jeg kan skjule den, men det vil jeg ikke.

Økosystemet

Vi har rigget oss slik i verden at vi betaler litt ekstra for produktene vi kjøper, som så går til å lage reklame for disse produktene. Som vi igjen eksponeres for, og som utgjør en del av det finansielle grunnlaget for media. Og selv om jeg selv nok ville designet kretsløpet annerledes om jeg skulle bygget verden fra scratch, er det til å leve med. Såvidt.

Manuell Adblock

Men jeg lurer på om det er en naturlov som sier at jo mindre sannsynlighet for at jeg har lyst på et konkret produkt, jo større sannsynlighet for at annonsen blinker som juletre, og omvendt – jo mer attraktivt produkt, jo mer sannsynlig at annonsen ikke er en fornærmelse mot publikums sanser. Det hender jeg må holde en hånd over deler av skjermen for å kunne lese en tekst som krever konsentrasjon. Og en sjelden gang trykker jeg på lenestol-ikonet i nettleseren min for å kunne klare å ta inn teksten. Da blir det helt tyst.

Men jeg prøver så godt jeg kan å la være. For jeg vet at måten dette fungerer på, er at jeg skal se reklamen, slik at folk skal kunne leve av å lage innhold. Så dermed biter jeg tenna sammen. Og jeg kommer aldri til å installere AdBlock.

Dessverre er det å måtte lide meg gjennom reklamen den eneste måten jeg tilbys å betale for innholdet på, og det er ikke en farbar vei for meg å kjøpe abonnement hos hver eneste nettavis der jeg leser én artikkel i måneden.

Smør på brødet

Reklamen er det finansielle fundamentet for en stor del av mediene vi har. Den bidrar vesentlig til å putte smør på skiven hjemme hos Frithjof Jacobsen og Anders Giæver. Hjemme hos Joacim Lund, og hjemme hos svært mange jeg ikke husker navnet på. Men de kommer fra ulike verdenshjørner, og gjør hver eneste dag rikere for meg.

Old People

Men altså reklameblokkering. Mens en stor del av NRKbetas faste lesere antagligvis har et eller annet forhold til AdBlock, er det nok mange i befolkningen som ikke vet hva det er.

I den norske Interbuss-undersøkelsen fra TNS Gallup (Q1 2015) sier noen-og-åtti prosent av de spurte sier de ikke har lastet ned reklameblokkering. Er det fordi de tenker på det som en del av «avtalen» mellom oss og media, fordi de ikke merker at reklamen er der, eller fordi de ikke vet Adblock finnes? Oftest er det kanskje det siste.

I en artikkel hos VICE her om dagen (som var tagget med Old People); Howard Stern Just Taught Everyone’s Parents About Ad-Blockers, får vi høre et ganske kostelig klipp med den amerikanske radioverten Howard Stern, idet en innringer forteller ham at det finnes teknologi man kan legge i nettleseren – som magisk fjerner reklame fra artikler og videoer.

Contact my IT person,
and tell him I want that!

Howard Stern om AdBlock

Et Tu, Brute

This is a cataclysmic potential event that’s going to affect the whole ad industry.

– Horace Dediu

Det kommer ikke til å bli lettere for reklamefinansierte medier i tiden som kommer. Frem til nå har iPhones lukkede operativsystem ikke tillatt nettleser-tillegg som muliggjør adblockere. I den nye versjonen av IOS, som lanseres onsdag om en uke, åpnes det for dette.

Analytikeren Horace Dediu kaller dette en atombombe.

Winter Is Coming

Jeg finner ikke igjen artikkelen jeg leste før sommeren som anslo at dette ville gi en inntektsnedgang på mobilt innhold-markedet på rundt 20%, så jeg kan ikke gå noe dypere i overslagene på dette. Men at større tilgjengelighet på adblockere vil ha en effekt på en allerede hardt prøvet mediebransje, bør man vel kunne anta.

Hvordan kunne man løst det bedre? Jeg vet ikke. Men mitt bidrag kommer ihvertfall fortsatt til å være at jeg ser gjennom fingrene med at finansieringen av kommersielle medier er fullstendig broken. Jeg kommer ikke til å installere noen AdBlock. Men heller fortsette å legge hånden over annonser som skriker høyere enn innholdet jeg prøver å ta inn. Jeg kommer neppe til å kjøpe noe av det som annonseres for. Men jeg aksepterer at dette er slik hoveddelen av media er organisert idag, og jeg er usikker på om alternativene på horisonten vil bli bedre for publikum.

En dusj-tanke

Jeg kom opp med en såkalt shower thought-idé her om dagen:

Kanskje det kunne gått an å gjøre slik som vi gjør med klimaet?
Isteden for å være flinkere selv, kjøper vi klimakvoter, sånn at noen andre kan være flinke på våre vegne.
Kanskje det hadde gått an å finne opp en offset-løsning for reklame. Adblockere kjøper se-på-reklame-kvoter i lavkostland. Og så sitter det folk der, sysselsatt med å se på reklame vi selv ikke orker se, så vi fortsatt kan holde liv i kommersielle medier og byråer.

Denne løsningen (som jeg slo fra meg før jeg engang hadde gått ut av dusjen) er
en dysfunksjonell reparasjon av
en dysfunksjonell ødelagthet av
en dysfunksjonell finansieringsløsning.

Jeg er litt usikker på om regnestykket dette gir da skal regnes som tre minus (og derved negativt) eller seks minus (og derved positivt). Men jeg er ganske sikker på at det er en dårlig idé.

Never Look A Gift Horse In The Mouth

Det som er vanskelig, er at alternativet som sprenger seg frem ikke er så krystallklart bedre. Folk er ikke spesielt opptatt av å betale for innhold – selv om de bruker det villig vekk. Så løsningene man prøver ut baserer seg gjerne på at noen andre tar regningen. Og de som da gjerne tar regningen for andre gjør det selvsagt fordi de tenker de kan dra fordeler av det.

Sosialantropologen Archetti, som jeg siterte innledningsvis, snakker i artikkelen sin videre om regionen han selv kom fra: I Latin-Amerika er vi ikke redd for sterk ubalanse i utveksling av varer og tjenester i sosiale relasjoner. Vi er ikke redd for å være til byrde for andre, og det blir man jo hvis en part er den andre klart overlegen i hva han kan yte av ting og tjenester. En slik innstilling forstereker tendensen til assymetri og langvarige forhold, for en person kommer lett i vedvarende avhengighet overfor en annen og herre/tjener-forhold oppstår lett. I et slikt forhold får selvsagt herren noe igjen, men mer av en annen karakter enn ting og tjenester.

Betalt innhold

En mediefinansieringsform som begynner å vokse frem, kalles Content Marketing, Innholdsmarkedsføring. Innhold som til forveksling ser ut som redaksjonelt innhold, men der noen har tatt regningen for å få ut budskapet. Noen medier har holdt på med dette en stund allerede, andre er nykommere til bordet – VG hoppet uti det for etpar uker siden med en forhåndsomtale av en film – betalt av filmens produsent.

Skjermskudd fra VG via Medier24.com
Skjermskudd fra VG via Medier24.com

Helt greit merket og alt sånt. Men kanskje skjer det noe med troverdigheten – som kanskje til og med smitter over til andre medier – her Aftenposten. Denne saken er ikke reklame, men det er tydeligvis ikke bare lett å skille for publikum:

Skjermskudd fra Aftenposten på Facebook
Skjermskudd fra Aftenposten på Facebook

VGs Anders Giæver skrev ifjor høst i Journalistikk på tilbud:

«Mobiloperatøren kan betale så mye de orker og gidder for annonsene i VG, det påvirker ikke og skal ikke påvirke journalistikken og det redaksjonelle innholdet. Å krysse slike grenser er en journalistisk dødssynd.»

Selv undrer jeg på om betalt innhold er noe primært vi i media lar oss forarge over. Jeg har hørt det sagt at follk som er vokst opp i vår tid er mer trent i å være kildekritisk og stille spørsmål ved om det de møter i media er god fisk. Og hvis ikke villigheten til å betale for innhold er der, MEN villigheten til å konsumere innhold er der, så fortjener vi kanskje heller ikke bedre…

Betalingsløsninger der du mikrobetaler for hver enkelt innholdsbit du leser vil antagelig påvirke hva folk velger å lese. Monday Note har noen interessante tanker om det i Life After Content Blocking.

Ideelt skulle jeg ønske noen fant opp og innførte et velfungerende «spotify for news» (som det gjerne kalles i bransjesirkler). For jeg har ingen problemer med å betale for innhold – jeg gjør det allerede for musikk og film – men det må være et system som fungerer, som er priset slik at de fleste har lyst til å abonnere, og som fanger opp alle medier – også de jeg leser svært sporadisk. Men alt det tilhører en annen – og litt lengre – artikkel.

51 kommentarer

  1. Hva med Blendle? Noen nederlendere her som faktisk har brukt det?

    Men norsk journalistikk har kanskje vært tabloid alt for lenge? Kanskje å selge integriteten sin er eneste håp?

    Ellers bruker jeg ghostery, ikke adblock. Men siden reklamen og skriptene ligger på en tredjepartsside blir bieffekten at annonsene blokkes.

    Svar på denne kommentaren

    • Akkurat det jeg også tenkte. Jeg ville gladelig brukt Blendle eller tilsvarende for å betale for mitt artikkelkonsum. Det ville også fått vekk clickbait.

  2. Finnes en del nettsteder som lar deg lese innhold gratis, mot år du ser/får reklame på sidene.
    Skrur du på AdBlock får du beskjed om at innholdet ikke kan leses, men er gratis med reklame.
    I tillegg tilbyr nettstedene abonnement som fjerner reklamen og gir tilgang til noe ekstra innhold.
    Dette er vel det nermeste man kommer «Spotify for news», men da er det viktig at abonnementets pris står i riktig forhold til produktets kvalitet. Ingen gidder f. eks. å betale 100 kr + for remikset innhold man finner andre plasser på nettet (gjerne gratis).
    Godt redaksjonelt innhold (minus reklame) tror jeg de fleste er villige til å betale realistiske priser for.

    Svar på denne kommentaren

  3. Vil gjerne ha en adBlock på spesifikke nyheter, litt slik som mange aviser faktisk gjorde på eget initiativ i tiden etter 22.juli? Isåfall ville jeg gjerne betalt for en blokkering av alle «superviktige» fotball nyheter fra samtlige medier der ute. Problemet ville vel da blitt at det er sørgelig lite igjen å lese på sportssidene.

    Svar på denne kommentaren

  4. Reklame er jo mye mindre i veien enn det var for ti år siden, så det går oftest greit å lese nettet uten adblock, men sporingen er mye mer omfattende.

    Jeg bruker https://www.eff.org/privacybadger som ikke laster inn skript hvis de har blitt sett fra flere domener. Altså, viss hvis du går inn på vg.no, så vil nettleseren din kanskje hente selve teksten fra cdg.vg.no og noen reklamekjeks fra ads.doubleclick.net. Første gang dette skjer, så blir alt vist som før. Så går du inn på dagbaldet.no, og nettleseren din henter tekst fra cdn.dagbaldet.no, og prøver å hente kjeks fra ads.doubleclick.net – men da sier privacy badger nei: vi har sett det tredjepartsdomenet før fra vg.no, dette ser ut som sporing på tvers av nettsider, neitakk.

    Da går en del (men ikke all) reklame bort. Den reklamen som forsvinner, forsvinner fordi reklamedistributøren oppførte seg umoralsk, og da har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ikke se den reklamen.

    Svar på denne kommentaren

    • fantastisk.

      hva tror du at du oppnår med denne privacybadger?

      bruker du chrome så går jo mer eller mindre all traffiken din via google anyway, så du har i beste tilfelle hjulpet google med å monopolisere sporing på tvers av nettsider.

      det er tildels samme i firefox, men ikke helt. så den er litt bedre sånn sett, men du bistår med monopolisering også her (annet selskap dog).

      så du har klart å redusere sporingen til sånn cirka ett selskap (ymse teknologier ved siden av kaker holdt utenfor).

      dessuten: de takler ikke alle former for fingerprinting med denne privacybagder så du blir spora av tredjeparter uansett.

      att EFF er med på å lure «forbrukere» på dette viset er jo en annen sak. kanskje mer interessant enn selve sporingsteknologien og blokkeringsforsøket. det er ihvertfall absolutt ironisk (muligens mer tragikomisk).

    • Sjalabais (svar til navn)

      Hva er det Firefox gjør? Har du lest Mozilla manifesten?

      Jeg bruker Ghostery, som gjør mye det samme. I tillegg sender alle nettlesere mine ut DnT-beskjed.

    • fafafa (svar til navn)

      Jeg visste ikke at Privacy Badger fungerte på Chrome, men er enig i at man bør holde seg unna Google Chrome om man bryr seg om personvern.

      Utenom det var det lite jeg forstod av kommentaren din. Du kunne kanskje forklart litt av bakgrunnen for påstandene?

    • Andreas (svar til fafafa)

      Jeg har ikke noe problem med sporing. Det kan vel heller virke positivt, at reklamen jeg ser har større relevans for meg.

      Det er irrelevant og visuelt støyende reklame som er slitsomt, samme hvilket domene den ligger på.

  5. Jeg ville være snill, tok bort Adblock.
    Da oppdaget jeg en funksjon hos flere, bl.a. Dagbladet som gjorde at jeg ikke kunne gå «Tilbake» på normalt vis (dvs. alt+pil eller hø.musklikk…)
    Så nå er Adblock tilbake for å kunne navigere normalt. Har en mistanke om at dette er tilpasninger til tablettene!

    Svar på denne kommentaren

    • du nevnte ikke at de tillater flash-annonser som har kjøretidsfeil og i verste tilfelle henger/knerter browseren (sammen med noe sinnsvake javascript som også gjør samme).

      responstiden på dagbladet har gått så ekstremt ned at om jeg i det hele tatt ville lese db, så var jeg nødt til å gjøre noe av typen disable flash og javascript, eller installere noe faktisk adblocking el.

      disabling av flash medførte da kun hengende javascript…

      og mindre lesing av DB.

      tror ikke det var det de ville oppnå, hverken avisa som sådan eller annonsørene, men når de ber om det så…

  6. Der er så mye elendig reklame at vi for lenge siden har gått over til TV opptak for reklamefri avspilling. Idiotien med komprimert lyd, som fører til at reklameinnslag på TV har «høyere» lyd enn det redaksjonelle er med på å øke avskyen for reklame fordi vi hele tiden må dempe reklamelyden! Alle midler tas i bruk for å bekjempe «tidstyven» Reklame! Imidlertid er reklame/informasjon såvel ønskelig som interessant i media hvor vi – leserene – selv kan velge om vi vil lese eller ei!
    En av/på knapp for reklame (som for postal reklame) er ønskelig og dersom AdBlocking blir mer tilgjengelig/effektiv vil vi elske det!

    Svar på denne kommentaren

    • Niklas Trippler (svar til Jonna)

      Jeg har heller valgt å droppe TV’en helt. Reklamer som er skjult vekk og ikke distraherer er OK; men flertallet av sider har reklamer som kommer i veien og man får en mye dårligere opplevelse med reklamene på. Jeg vil ha den beste opplevelsen jeg kan få ved bruk av nett, og velger derfor å ha adblock på mesteparten av tiden. Jeg har ikke dårlig samvittighet da jeg donerer til ofte brukte sider / viktige prosjekter mye mer enn hva de ville fått av reklame. Ironisk nok er det ofte disse sidene som ikke har forstyrrende reklame til å begynne med. Når hardware begynte å blokkere folk med adblockere var det helt greit da jeg ikke hadde noe behov for å besøke siden mer, og finner nyheter med høyere kvalitet andre steder

  7. Merkelig, AdBlock har jo eksistert i mange år…uten at det har tatt helt av! Dessuten kan man legge inn en åpning for enkel og grei tekstreklame. Flæsjende bilder og blinkende tekst, og generelt alt av animasjoner, synes jeg er helt greit å blende ut. Blir noen ganger sjokkert av hvordan nettavisenes sider egentlig ser ut. Så i stor grad har nok reklameagenturene seg selv å takke – jeg er ikke imot å klikke på en reklame som jeg synes er interessant eller hvor det ligger så-og-så-mange-kroner-spart i den andre enden. Men akkurat som man sier: «Vær tålmodig, snakk norsk, vent på tur» til en unge som hopper opp og ned leggen din hele dagen, kan man med samvittighet stenge ut masereklame. På små sider slår jeg bevisst av AdBlock og Ghostery.

    Svar på denne kommentaren

    • Ingen jeg vet om i farten. Men de åpnet jo heller ikke for det i papir-versjonen.

      For meg er det viktigere at mediene har et robust driftsgrunnlag enn å slippe reklame (selv om den gjerne kunne latt meg lese i fred oftere).

  8. Jeg synes ikke noe om at nettsider mener de kan forvente å tjene penger på forretningsmodellen sin, når hele forretningsmodellen går ut på den minimale innsatsen å legge til finansierte annonser.

    Jeg ønsker å selv bestemme hvilket innhold jeg vil bruke båndbredde, prosessortid, eller skjermplass på å laste inn og vise frem.

    I tillegg til at dette innholdet ofte går mot personvern på grunn av sporing, og også kan innebære potensielle sikkerhetsproblemer.

    Et problem er jo om aktører forsvinner fordi de ikke kan betale for serverplass, men hvilke aktører gjelder dette? Små blogger og lignende personlige nettsidesider med mindre traffikk og enkel tekst og bildeinnhold burde ikke ha for store kostnader ved driften sin uansett. Store nettsider ser ut til å klare seg helt fint. Er det ikke først å fremst nettaviser og andre sider av lignende størrelse dette gjelder?

    Svar på denne kommentaren

  9. Problemet med å bruke adblock, do-not-track osv. er at nettsiden ikke fungerer slik den er ment å fungere. Og da mener jeg ikke bare at reklamen mangler, og at designet/sideoppsettet kan vises på en annen måte, selv om det er veldig vesentlige og viktige ankepunkter (i tillegg til at sidene du elsker å lese, faktisk tjener penger på reklamen, og ikke hadde kunnet eksistere uten).

    Problemet er at mange sider som selger produkter, endrer prisen basert på hvor du har vært tidligere. Jeg oppdaget dette i forbindelse med kjøp av kontaktlinser, der man fikk en lavere pris på samme kontaktlinser på samme nettside dersom man gikk inn gjennom lenken til butikken på prisjakt.no etter å ha gjort en prissammenligning der, i stedet for lenken på google.no eller navigere seg fram på butikkens egne nettsider. Men hvis man gikk inn gjennom prisjakt.no, men med do-not-track/blokkerte cookies, fikk man den høye prisen.

    Så reklamehaterne og de «paranoide» må kjøpe dyrere produkter i nettbutikker fordi de blokkerer butikkenes mulighet til å gi deg slike tilbud.

    Svar på denne kommentaren

  10. Teori:
    Den masete og påtrengende utformingen av reklamen man bombarderes med er et større problem for mange enn det faktum at det befinner seg reklame på nettsidene man besøker. Tekstreklame a la Google AdWords er en mindre kamel å svelge enn flashbannere som blinker frenetisk og holder minnet ditt som gissel helt til du klikker. De konverterer bedre og irriterer mindre. Kanskje det holder at reklamebransjen tar inn over seg at folk ikke liker å bli ropt etter?

    Svar på denne kommentaren

  11. Jeg ville ikke brukt Adblock og tilsvarende dersom reklamene var mindre irriterende. Pop-ups ligger heldigvis stort sett i fortiden, men Flash-reklamer, video og bevegelse – for ikke å snakke om reklamer som dekker hele bakgrunner, legger seg foran siden eller starter automatisk med lyd er unødvendig påtrengende. For meg virker disse mot sin hensikt.

    Frem til reklamebransjen (og forretningsførere i media) forstår dette, vil jeg gjøre alt for å blokkere uønsket materiale.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg har blokkert over 110 000 reklamer på ett år. Nå kommer jeg til å revurdere hvilket sider jeg skal ha det på.
    Jeg kommer garantert til å ha min Adblock Plus aktivert på Youtube, VG, Nettavisen og google

    Svar på denne kommentaren

  13. Eg avstod lenge fra å bruke adblock, men over tid (hovedsakelig dei siste ca. 3-5 åra) har reklame blitt eit datasikkerhetsproblem meir enn eit irriasjonsmoment. Reklamenettverk/leverandører tar i liten til ingen grad ansvar for å sørge for at reklamen dei leverer faktisk ikkje inneholder skadelig kode, innsamling av data og sporing av brukere. Viss eg skulle ha aktivert reklame igjen, så måtte det heller vert igjennom å whiteliste nettverk som driver kvalitetskontroll heller enn å opne slusene for alle.

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg skreiv faktisk et lite blogg-innlegg om AdBlock i forrige uke, men med et litt annen vinkling.

    AdBlock blokkerer ikke alle annonser som standard. De tillater annonser som (blant annet) ikke er påtrengende og irriterende. Dermed slipper du å holde hånden forran de største blinkende annonsene, samtidig som roligere og snille annonser vises. De har ganske strenge krav til hvilke annonser som slipper gjennom nåløyet: Allowing acceptable ads in Adblock Plus

    Eyeo, som eier AdBlock, argumenterer for at de vil gjøre internett til en tryggere og bedre plass.

    Jeg bruker ikke noen form for AdBlock selv, men liker idéen om at annonsemarkedet forandres til det bedre av å tillate «snille» annonser.

    Svar på denne kommentaren

  15. Vidar S. Ramdal

    Hva med å lage annonser jeg faktisk vil se?

    Som er morsomme, opplysende, smarte, nyttige eller severdige på annen måte?

    Sånn sett synes jeg «content marketing» kan ha noe for seg – stoff som er laget av proffe skribenter, som kan lage noe lesverdig.

    Forutsetningen er selvfølgelig at det lett lar seg skille fra det redaksjonelle stoffet. Sånn som jeg har forstått det, så er det skribenter i nettavisene som også lager content marketing-annonsene, og det blir jo en rotete sammenblanding. Hvis annonsefirmaene, derimot, hadde ansatt proffe skribenter, og laget ordentlige saker som var tydelig merket, så kunne vi vunnet litt, alle sammen.

    Svar på denne kommentaren

  16. Annonser på en nettside sjenerer meg lite og jeg kunne uten problemer levd med disse. Problemet oppstår når jeg skal se en videosnutt på 20.sek og jeg får to reklamer på til sammen 40.sek i forkant og innholdet i videoen jeg til slutt får se ikke står i stil til hva overskriften lovet. Da er det noen som skyter seg selv i foten, for du selger ikke noe verdt 200kr for en tusenlapp.. da får du klager og i dette tilfellet ble det AdBlock som klagemetode.

    Svar på denne kommentaren

  17. Er det en menneskerett å drive en nettside/ nettavis? Dersom innholdet er bra nok, vil man godta reklame tenker jeg. Som forfatteren selv er innom, så leser jeg en artikkel i ny og ne på mange ulike sider. De aller fleste sidene klarer jeg meg helt utmerket uten, og som en positiv bieffekt hadde jeg kanskje kommet meg mer vekk fra denne skjermen. Jeg følger ingen skam med å bruke Adblock, og har dessverre lite medfølelse for «journalister» (det finnes så mange «journalister» som skriver/ kopierer så mye ræl) som mister inntektsgrunnlaget sitt. Alle bransjer møter motgang på ulikt vis, og alle må finne nye veier for å overleve. Alternativet blir å finne seg noe nytt å drive med.

    Svar på denne kommentaren

  18. Det som ikke blir nevnt her er at det ikke nødvendigvis er reklame i seg selv som er målet for bruke innholdsblokkering. Et større problem enn distraherende bilder er dårlige tracking scripts som blir kjørt sammen med reklamene, som har store konsekvenser både for data- og batteribruk. Et eksempel på hvor mye det har å si kan du se her.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg bruker adblock og ghostery, jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å slutte med dette i nærmeste fremtid.
    årsaken er simpel:
    1: virus, malware og lignende har blitt spredd via reklamenettverk før
    2: reklame med lyd
    3: det er faktisk mer reklame enn innhold disse dager
    4: det er veldig forstyrrende med inline reklame når du sitter og leser en tekst
    5: nevnte jeg reklame med lyd?
    6: clickbating

    sikkert fler ting jeg ikke kommer på, men det mest irriterende er reklame med lyd.

    Svar på denne kommentaren

  20. Skulle gjerne sluppet AdBlock.
    Men på f.eks. VGs forside er det så mange reklamer og bilder at hver gang jeg har lest en artikkel og blar tilbake til forsiden tar det lang tid før jeg kan lese neste artikkel. Siden hopper opp og ned lenge mens alle reklamene lastes inn. Filmsnuttene orker jeg ikke mer, må jo hver gang vente på to reklamefilmer. Med AdBlock blir det mye bedre, selv om jeg da hele tiden får påminnelse oom å skru den av.

    Svar på denne kommentaren

  21. Jeg bruker AdBlock, og slår det av på sider jeg liker. Mange sider fungerer ikke en gang uten at man blokkerer reklamene.

    TV sluttet jeg å se på for flere år siden pga reklamen og reatityidiotiet. Konseptet med at andre velger når jeg skal se ting er avlegs uansett. Nå for tida er det kun Netflix, Youtube og NRK.no som gjelder for meg. Jeg prøvde TV2 Sumo, men det var jaggu reklame der òg.

    Svar på denne kommentaren

  22. Det å ha en blindsone for reklame på nettsider er egentlig ikke bedre enn å benytte AdBlock. I det minste når du benytter det så gjør du nettleseren din tryggere mot ‘virus’ i det du stopper en del javascript angrep, og din nettleser vil være kjappere, samt at du spesielt på mobil ikke kaster bort båndbredde.
    Denne videoen fra defcon i år snakker om et av problemene her, som gjelder uansett tilbyder av annonsen.
    https://www.youtube.com/watch?v=9wx2TnaRSGs
    Hvorfor skal vi sluttbrukere få batteriene våre på mobil og bærbar oppspist av annonser vi i grunnen aldri vil komme til å trykke på uansett?
    Hvorfor skal vi måtte gå for en høyere datapakke på mobil, bare fordi 40% av all båndbredde er reklame vi ikke bryr oss om?

    Det er snakk om at vi kaster bort tiden å se på video på sosiale medier.
    Gjør det oss liksom er produktive at vi blir tvungen å se 45sek reklame for noe som varer i 1 min?
    Eller det værste jeg har vært bort i var 20 og 45 minutter reklame for et 5 min klipp på youtube!

    Media her er vel egentlig i samme situasjon som filmindustrien.
    De tvinger på oss et system som ikke er framtiden, og som ingen spesielt liker.
    Du har jo nå også fått denne fordi det blir mer og mer sprøe forsøk:
    https://twitter.com/ikkeklikk

    Noen som husker saken om buzzit?
    Her var det mediahus som virkelig skrek ‘ulv’ så høyt de bare klarte.
    Men det var ingen som nevnte om ‘freeboostingen’ som de selv holdt på me.
    De stjeler videoer de finner på nettet, laster det opp i egne mediaspillere, og putter på egen reklame. Ikke krediterer de kilden heller.
    Ofte klipper de bort vannmerker, eller hopper så langt inn i videoen slik at opphavet ikke blir entydig. Om de bryter CC-lisensiert innehold bryr de seg lite om.
    Ikke så sjelden er har de ‘rippet’ videoene fra populære youtube-kanaler, som er partnere med youtube.
    Her har opphavspersonen altså produsert innhold, og tjener sitt levebrød via dette. Så kommer disse mediaene å stjeler inneholdet, fratar personen inntekter, og putter på egen reklame, så de selv får inntekter.
    Kan ordet ‘vinningskriminalitet’ bli brukt her?
    Hvor vanskelig skal det være å benytte youtube-embedded?

    Sponset innhold er jeg egentlig for. Fordi det gir oss muligheten til å selv velge (så fremt det er lovlig merket) om vi ønsker å lese innholdet.
    Jeg har selv funnet fram til ting via slik form for reklame, som jeg aldri ville ha gjort med et blinkende juletre som setter cpu’en i den bærbare opp til 80%.
    Ha en ‘summary’ seksjon er viktig også her. fire a4 sider med sponset tekst for å komme fram til noe som kan oppsummeres på fem linjer er ikke bra.
    La meg kunne lese ‘reklame’ fort, og heller lese alt hvis det er av interesse.

    Mikrotransaksjoner vil nok ikke virke så lenge ‘klikkbait’ eksisterer!

    Svar på denne kommentaren

  23. Det var direkte smertefullt for meg å legge inn annonser på mine egne nettsider, men … servere spiser strøm og båndbredde; og jeg trenger mat.

    Jeg skulle ønske meg at nettleserne hadde innebygget støtte for mikrobetalinger. Trejdepartstjenester som ikke er tilbudt som et API fra sele nettleseren kommer aldri til å få nok eksponering til å «ta av».

    Svar på denne kommentaren

  24. Jeg undres en del over denne totalt hjernevaskede markedsfundamentalistiske kulturen Anders Hofseth her gir uttrykk for. En voksen mann som hjernevasker seg selv timesvis hver dag, og kaller det en sosial handling. Ellers ville jo verden gå under. Folk måtte spise bark.

    Kapitalistene har det jammen lett og de kan kalle det demokrati. Folk kjøper jo hva som helst. Folk tar jo reklamen til frokost sammen med propaganda forøvrig. Et nytt kupp? Ikke noe problem. En ny sofa? Selvklart. Bombe arabere? En bil? Mer overvåkning? Jada, ingen protest og deling er kjempeulovleg. Ikke del folkens. Ikke del.

    Adblokk er en beskyttelse mot hjernevask. Jeg tror jammen NRK skal sensureres også for dette er informasjons-forurensing. Fysj!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.