nrk.no

Slik ble Diktaturet til

Kategorier: NRK & NRKTV


TV-serien Diktaturet går i disse dager på NRK1 og NRK Nett-TV, og er en realityserie hvor åtte unge mennesker får føle på kroppen hvordan det er å leve i et diktatur.

– Diktaturet er et sosialt eksperiment hvor formålet er å få norsk ungdom til å sette pris på stemmeretten sin og bruke den, sier programsjef i NRK P3, Håkon Moslet.

– Målgruppen er unge mennesker som har et ubevisst forhold til demokratiet vårt. Med denne serien vil vi vise dem alternativet, fortsetter Moslet.

"Diktatoren" følger med fra produksjonslokalet.  Fra venstre, manusforfatter Vilde Kristina Klohs, prosjektleder Åslaug Sem-Jacobsen og programleder Leo Ajkic. (Foto: NRK)
«Diktatoren» følger med fra produksjonslokalet.
Fra venstre, manusforfatter Vilde Kristina Klohs, prosjektleder Åslaug Sem-Jacobsen og programleder Leo Ajkic. (Foto: NRK)

Hemmelig location

Opptakene ble gjort på en nedlagt skole i Bærum. Hit ble deltagerne ført med øreklokker og bind for øynene. Vinduene var spikret igjen, de visste ikke hvor de var, de så ikke dagslys og de ble fratatt personlige eiendeler. Den lange linjen var at de skulle strippes for identitet.

«Diktatoren» er redaksjonen, med redaktør og prosjektleder i spissen. Alle, fotografer, reportere og andre som ferdes rundt i Diktaturet, skulle gi inntrykk av å være Diktatorens folk og måtte bære hans uniform, svarte drakter og caps. Ordren var at de ikke skulle snakke med innbyggerne og helst ikke se på dem. De skulle se strenge ut og ikke smile eller le. Innbyggerne syntes at dette var skremmende.

Alle som skulle oppholde seg i Diktaturet, måtte ha uniform.  Fra venstre, lydkvinne Maren Marie Braastad, produksjonsassistent Ørjan Liland og fotograf Alex Reitan. (Foto: NRK)
Alle som skulle oppholde seg i Diktaturet, måtte ha uniform.
Fra venstre, lydkvinne Maren Marie Braastad, produksjonsassistent Ørjan Liland og fotograf Alex Reitan. (Foto: NRK)
"Strenge-Trond" (Trond Aukland) fikk tilnavnet sitt fordi han var den som formidlet Diktatorens beslutninger, blant annet om straff, til innbyggerne. (Foto: NRK)
«Strenge-Trond» (Trond Aukland) fikk tilnavnet sitt fordi han var den som formidlet Diktatorens beslutninger, blant annet om straff, til innbyggerne. (Foto: NRK)

Den gamle gymsalen på skolen ble innredet som kantine og oppholdsrom for dem som arbeidet med produksjonen. Her var det rigget med TV-skjermer slik at teamet kunne følge med på alt som skjedde inne i Diktaturet. Dagen var delt i to skift, og i tillegg var noen på vakt om natten.

Det ble veldig sosialt og mye moro. Alle ble hekta. Folk ville ikke dra, men hang rundt, selv når vakta var over. De fikk sine favoritter blant deltagerne og ville se hvordan det gikk.

– Det var en veldig rar jobb, sier prosjektleder for Diktaturet, Åslaug Sem-Jacobsen.

– Vi laget et diktaturprogram, men alle heiet på at deltagerne skulle greie å styrte Diktaturet og klare å lage det om til demokrati.

Crewet følger med på monitorene i pausene. (Foto: NRK)
Crewet følger med på monitorene i pausene. (Foto: NRK)

Hemmelig

Diktaturet er et svensk konsept, utviklet av produksjonssekskapet ART89 for SVT Utbildningsradioen. Avgjørelsen om å lage serien i NRK ble tatt like før jul i fjor. Diktaturet skulle på lufta før valget. Mye skulle på plass. Tiden var knapp.

– Med en så tøff framdriftssplan var det viktig at vi fikk ro rundt prosessen, sier prosjektleder, Åslaug Sem-Jacobsen.

– Sett utenfra er Diktaturet kontroversielt fordi det lages av NRK. Vi ønsket ikke støy rundt prosjektet i produksjonsfasen, så det var viktig at ikke pressen fikk nyss om hva vi holdt på med. Og det klarte vi. Med unntak av de involverte tror jeg faktisk det heller ikke var mange her i huset som visste noe.

Nybrottsarbeid

NRK har liten erfaring med å produsere reality. Til en del funksjoner, som planlegging, regi og casting, ble det hentet inn sjangerkompetanse utenfra, men ellers var det NRKs egne folk som sto for produksjonen. Moslet og Sem-Jacobsen roser og fremhever den gode holdningen prosjektet ble møtt med internt i Huset.

– Vi er jo bare P3 og vi har ikke så mye ressurser, så hvis ikke de andre avdelingene i huset hadde vært så velvillige og så rause, vet jeg ikke hvordan dette skulle gått, sier Sem-Jacobsen.

– Jeg tror de fleste syntes konseptet var spennende, litt drøyt kanskje, men med mening. De har valgt å se på dette som kunnskapsheving og har ytt maksimalt for å få dette til. Når man får hele NRK med seg på denne måten, er det utrolig gøy!

Overvåkingsbilder (Foto: NRK)
Overvåkingsbilder (Foto: NRK)

Overvåking

Diktaturet er en overvåkingsstat og alt som skjer i de offentlige rommene blir overvåket ved hjelp av fjernstyrte kameraer som registrerer alt som foregår.

For å gripe inn i handlingen, hadde «Diktatoren» en OB-buss og flere Let-team til disposisjon. I tillegg hadde deltagerne hvert sitt lille dagbokkamera. Tilsammen ble det 30 kameraer.

– Jeg tror det er få andre realitykonsepter hvor overvåkingen er så relevant, sier Håkon Moslet.

– Noe av poenget er å vise hvor ille det kan være i et diktatur, fortsetter han, men innrømmer at det er en balansegang.

– Hvor langt kan man trekke et slikt eksperiment? Hvor går grensen mellom å oppleve diktaturet på kroppen og samtidig ivareta de medvirkende i programserien?

Moslet mener de har klart denne balansegangen og er veldig fornøyd med resultatet.

-Dette er laget i NRKs ånd. Jeg tror flere av deltagerne har lært mye og vokst på dette. Målet vårt er at de unge som ser på serien vil lære det samme som dem og bruke stemmeretten sin.

Fikk du ikke med deg første episode?

Her kan du se både episode 1 og episode 2.

(Denne artikkelen ble første gang publisert på NRKs intranett Torget, 26.08.2015)

13 kommentarer

  1. Det burde kanskje også nevnes i artikkelen at «Diktatorn» ble produsert av SVT og vist i fjor. Dette er vel ikke NRKs eget konsept. Det skal alikevel sies at jeg er mer imponert over NRKs utførelse og av de Norske deltakernes reaksjon på diktaturet.

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Julius)

      Hei Julius.

      Det har du helt rett i. Den opprinnelige saken som var skrevet for intranettet til NRK hadde en faktaboks som forklarte dette. Den falt ut når vi publiserte saken på NRKbeta.

      Vi har derfor oppdatert saken slik at det kommer fram at dette er et SVT-konsept.

      Takk for innspill 🙂

  2. Halldis Ringvold

    Bra initiativ!
    Hvorfor ikke lage en annen serie om skjult psykisk tvang, noe som forekommer i Norge. Da vil flere innbyggere i Norge bli klar over hva som faktisk foregår i eget land. Det er et brudd på menneskerettighetene.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hvis NRK har ambisjoner om å trene oppvoksende generasjoner i politisk forståelse og gi ungdommen faktagrunnlag for selvstendig tenkning på området, hadde kanskje et bedre sted å begynne vært å tatt en kritisk og uredd gjennomgang av hvordan diktaturer og terrorstater oppstår og gis næring og beskyttelse av stormakters penger og våpen som et rent verktøy i disse stormakters kamp om kontroll over ressurser, markeder og befolkninger utenfor deres egne nasjonale grenser.
    Svært få av det som i dag stemples som diktaturer har oppstått i et vakum, og Norge, og i enda større grad selvfølgelig visse av våre allierte (les: spesielt USA), har gjennom sin imperialistiske politikk i mange tiår bidratt til så enorme lidelser og dødstall ved sin såkalte kamp for frihet og demokrati over alle grenser, at en «realityserie» der folk sitter og plukker binders i en uke som diktatorisk kontrast til vårt eget demokratiske paradis blir som en intellektuell fornærmelse å regne, uansett hvor unge seere man forsøker å treffe.

    Norge og vesten generelt innsetter, støtter og beskytter diktatorer hvor som helst på planeten akkurat når det måtte passe, og setter diktatormerkelappen på en hvilken som helst statsleder som ikke danser etter den imperialistiske pipen. Den merkelappen er dødskysset, og får man det, vet man at bombene kommer fra oven om en stund.
    I det norske demokratiet spør man imidlertid ikke hverken folket direkte, eller indirekte gjennom grundig behandling i Stortinget, om Norges utstrakte økonomiske og miltære bistand til disse skitne krigene som dreper og lemlester hundretusener og sender millioner på flukt. Vi bare gjør som vi får beskjed om, og NRK dekker det ved stort sett å viderebringe det ferdiglagde narrativet.
    En og annen kritisk dokumentar sendes riktignok innimellom all støyen, men dette følges dessverre aldri opp av kontinuerlig gravejournalistikk og virkelig utilslørt kritikk og ansvarliggjøring av våre egne politikere og deres unnfallenhet. De kritiske dokumentarene på sendeplanen beviser imidlertid at det ikke er mangel på kunnskap om disse forhold i NRKs redaksjoner, noe som gjør deres egen unnfallenhet desto mer påfallende.

    «Diktaturet» er ikke engang fornærmende dårlig skolefjernsyn, det er ren hjernevask og propaganda som virker fordummende snarere enn opplysende dersom virkeligheten er noen relevant målestokk.

    Dere sier jo også selv at noe av hovedmålet er å få ungdommen til å benytte seg av stemmeretten, og da det i norsk politikk med sporadiske unntak av aller ytterste høyre og venstre ikke lenger er forskjeller på noen av partiene hva angår de helt store spørsmålene (de er alle del av det store kartellpartiet som forvalter konsensusdiktaturet vårt), er det nærliggende å konkludere med at i tillegg til den generelle fordummingen og avledingen av oppmerksomheten fra løgnene om Norges rolle som humanitær stormakt uten blod på hendene, er «Diktaturet» enda et tiltak for å få opp den generelle valgdeltakelsen og derved bidra til den videre nødvendige legitimering av vårt parlamentariske demokrati, slik at det kan fortsette sin utrettelige kamp mot troll og for amerikansk/ israelsk imperialsime i Midt-Østen, på den arabiske halvøy og i Afrika.

    Svar på denne kommentaren

    • Anonym (svar til AF)

      Du legger til grunn et premiss her: Bare man fjerner diktatoren, så vil et blomstrende, herlig demokrati automatisk vokse frem.

      La oss sjekke dette premisset empirisk. Se på Irak. Se på Syria. Se på Libya. Se på Iran. Se på Gaza. Se på Ukraina. Se på Egypt. Diktatoren ble jagd ut, og alle de latterlige folkene på Twitter jublet. Nå er det verre enn noen fuckings sinne.

      Hvorfor? Det du trenger å forstå, gjerne med en gang, er at demokrati ikke er en naturtilstand. Det krever en befolkning som har lest ulike bøker, tenkt ulike tanker møtt ulike folk, og som evner å lytte til ulike sider av en sak, tvile, og vurdere for og imot. Det betyr at man aldri, under noen omstendigheter, aksepterer logikk av typen «Det er et BARN – SLUTT Å TENKE!!!». Om du kjenner til litt idéhistorie, vet du at rasjonalisme er en upopulær tankeretning i bestemte orientalske kulturer: Her er tvil, lytting og et mangfold av idéer selve hovedfienden; noe man absolutt må unngå, ellers kommer man til helvete. Sjekk selv. Hvordan, helt konkret, vil noen ønske å ha maktfordelingsprinsipp og andre korrektiv til makten med slike grunnleggende holdninger? Opplys meg gjerne.

      Om du har hjerne til å se kritisk på litt mindre opplagte eksempler: Se på Moldova. Se på Øst-Tyskland. La oss gjerne også ta med den største suksessen av alle, eksempelet som gjør at liberalere blir rørt til tårer av sin egen godhet, Sør-Afrika. Vi vet alle hva vi helst VIL skal skje der. Men hva skjer der i virkeligheten?

    • Jeg tror ikke du leste særlig nøye hva jeg skrev, og det er lite sammenheng og konsekvens i det du selv skriver.

      «Du legger til grunn et premiss her: Bare man fjerner diktatoren, så vil et blomstrende, herlig demokrati automatisk vokse frem.»

      Nei, jeg legger overhodet ikke det til grunn. Mye av poenget mitt var kritikk av vestlige og andre stormakters dobbeltmoral. Diktatorer støttes når det behager eliten, og hvis diktatoren sikrer store, utenlandske investorer fri tilgang til ressurser og markeder. Diktatorer avsettes, gjerne til fordel for rene pøbelregimer, og igjen gjerne av den religiøst anfektede sorten, dersom diktatoren ikke fungerer tilfredsstillende som marionett for de større krefter som hittil har støttet eller ignorert vedkommende.

      «Se på Irak. Se på Syria. Se på Libya. Se på Iran. Se på Gaza. Se på Ukraina.»

      Ja, dette er jo dessverre utmerkede eksempler på den imperialistiske innblandingens forverring av tilstanden, og nettopp hva jeg sikter til.

      Hvis du har behov for å markere at du har hørt om både idéhistorie og rasjonalisme tyder det på en viss usikkerhet angående egne argumenter, og er ikke egnet til å imponere. Jeg spiste idéhistorien og kritikk av/ forsvar for rasjonalismen til frokost for over 30 år siden, og jeg kan ikke si jeg husker at det sto noe sted at eventuelle manglende kulturelle forutsetninger for opprettelse av et såkalt demokratisk styresett etter norsk modell over natta representerer noen slags legitimering av imperialistisk bombing.

      Hvis du mener noen av de landene vi har vært inne på her trenger å komme seg gjennom en slags hittil ikke gjennomført opplysningstid før et styresett du kan leve med kan innføres, er det bare å tro det, men tror du ikke også det ville bli lettere dersom stormaktene slutter å intrigere og hele tiden stanse alle tilløp til stabilitet? Og har vi egentlig noe som helst der å gjøre i noe tilfelle, gjerne uten FN-mandat, til og med?

      Og var det noen som helst saklige argumenter i ditt innlegg mot min generelle kritikk av «Diktaturet» og NRKs slappe og unødvendig maktlojale dekning av årsakene til flyktningekatastrofene som velter bølger av nye flyktninger inn over europa? Katastrofer som i høyeste grad (som du selv jo påpeker) har mer enn nok å gjøre med «vestens kamp mot diktaturer»?

      Er du så forvirret som du fremstår, eller er du bare satt på jobben med å forsøke å trolle bort meningsinnholdet i et innlegg som skaper hodebry for NRKs moderatorer og journalister? Lykke til, i så fall. Dette kan jo bli riktig fornøyelig midt i alt det horrible ved hele sakskomplekset.

    • Anonym (svar til AF)

      Alle nordmenn vet, om de tenker seg godt om, at det norske militæret aldri, noensinne, skulle ha bombet Jugoslavia og Libya og okkupert Afghanistan.

      På samme måte vet alle, om de er ærlige med seg selv, at mange i andre land foretrekker en samfunnsordning som er helt fremmed for oss. Det er ikke en diktator, USA eller Frp som har bestemt det. Det er en «inconvenient truth», i likhet med ambassadebrenningen i Damaskus (ja, i Syria) som alle har glemt. Jeg regner med at du skylder den fullt og helt på «onde nordmenn» – folket som har gitt vekk en tredjedel av hovedstaden sin til stakkarer fra u-land.

    • Ingenting skyldes fullt og helt på «onde nordmenn», og vi er for øvrig åpenbart enige om mer enn du ser ut til å innse. Jeg har heller aldri sagt at alle ønsker å leve i et sk. demokrati etter norsk modell, av ulike årsaker, eller at ikke diktaturer kan oppstå helt greit uten stormaktshjelp.
      Jeg vil ikke gjenta meg selv flere ganger om dette, men mener det går an å ha to tanker i hodet på en gang.

      Min kritikk av NRKs påfallende prioriteringer i forsøket på å belære ungdommen om politikk (for det er vel det begreper som «diktatur» og «demokrati» dreier seg om?), står ukommentert, og har du ingen argumenter i den sammenheng, kan du like gjerne spare deg ytterligere eksempler på dumme kriger Norge har støttet eller deltatt i, for det er akkurat det jeg snakker om også. Puss brillene og les igjen.

  4. Jeg har noen spørsmål om serien:
    For det første, hvordan filmer dere deltakerne på nært hold med et tydeligvis bevegelig kamera? Er det en person som står der å filmer, fullt synlig for deltakerne, eller er det et roterende kamera som sitter på veggen? Jeg vet at dere har minst et roterende kamera i taket, siden det kameraet vises ganske ofte. Dette leder rett til det neste spørsmålet, hvordan har dere fått filmet det roterende kameraet i taket på nært hold? Blir det filmet av et annen skjult kamera?
    Og til slutt, hvordan har dere gjort det med det at deltakerne kommer med sine kommentarer ganske ofte. Jeg vet at de har et dagbokkamera, men kommentarene dems ser ikke ut til å være filmet med det kameraet, det ser mer ut som om de har blitt med inn i et studio eller noe sånt for å gi kommentarene. Eller er alt tatt opp i etterkant?

    Svar på denne kommentaren

    • Hans Petter Skolsegg (svar til Jacob)

      Hei Jacob.
      Opptakene til «Diktaturet» ble gjort med ca 36 forskjellige kameraer.
      Som du har sett, noen fjernstyrte som kan beveges (12 stk), noen fastmonterte tv-kameraer, noen små actionkameraer, et dagbokkamera hos hver deltaker, og 2 stk bemannede kameraer som gikk inn i situasjonene innimellom.
      Det er nok disse sistnevnte du spør om, og svaret er at 2 fotografer og evnt annet nødvendig personell er synlig for deltakerne. De var alle uniformerte i svarte kjeledresser og caps, og skulle ikke kommunisere med deltakerne.
      En reporter var innimellom med for å stille spørsmål de gangene vi hadde behov for at deltakerne fortalte hva som foregikk, eller hva de tenkte. Det var et bevisst valg å blande fjernstyrte kameraer med fotografer til stede, alt etter hva situasjonen krevde.
      (Bildet av det fjernstyrte kameraet som du nevner, er altså tatt av en av fotografene som gikk inne i huset, og ble gjort uten at deltakerne var til stede.)

  5. Savner en klokke som viser hvor lenge/hvor mange timer de er på rommet sitt i et strekk, hvor mange timer de f.eks. må jobbe hver dag (uten pause antar jeg) og hvor lenge de sitter på isolat. Snakker vi 2 t, 8 t, 12 t,…?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Jacob Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.